HR-2008-2161-A
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2008-12-17 |
| Publisert: | HR-2008-02161-A - Rt-2008-1723 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt. |
| Saksgang: | HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse |
| Parter: | Trygve Tamburstuen (advokat Søren L. Lous – til prøve) mot Børge Granli Management AS (advokat Tore Thallaug – til prøve) |
| Forfatter: | Øie, Bruzelius, Utgård, Bårdsen, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | forsinkelsesrenteloven § 3, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-13, tvisteloven § 30-9, tvisteloven § 29-5, domstolloven § 140, domstolloven § 148, domstolloven § 154 |
NORGES HØYESTERETT
Den 17. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i
HR-2008-02161-A, (sak nr. 2008/964), sivil sak, anke over kjennelse,
Trygve Tamburstuen (advokat Søren L. Lous – til prøve)
mot
Børge Granli Management AS (advokat Tore Thallaug – til prøve)
S T E M M E G I V N I N G :
(1) Dommer Øie: Saken gjelder begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefrist og
reiser også spørsmål om rettens veiledningsplikt.
(2) Oslo tingrett avsa 14. februar 2008 dom med slik domsslutning:
”I hovedsøksmålet:
1. Trygve Tamburstuen født 23.06.46 dømmes til å betale Børge Granli
Management AS kroner 2 306 559,- –
tomillionertrehundredeogsekstusenfemhundredeogfemtini – med tillegg av
forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall 05.09.2004 til
betaling skjer.
2. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS
kroner 424.600,- – firehundredeogtjuefiretusensekshundrede – med tillegg av
[forsinkelsesrente etter] forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter
forkynning til betaling skjer.
3. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS
saksomkostninger med kroner 326 066,- –
trehundredeogtjuesekstusenogsekstiseks – med tillegg av forsinkelsesrente
etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 14 dager etter forkynning til betaling
skjer.
I motsøksmålet:
1. Børge Granli Management AS frifinnes.”
(3) Dommen ble 21. februar 2008 forkynt for Trygve Tamburstuen, som da var
selvprosederende.
(4) I telefaks til Oslo tingrett 9. mars 2008 søkte Tamburstuen om å få forlenget ankefristen
til 7. april 2008, under henvisning til at han sonet straffedom og ikke fikk forberedt anke
før under permisjon 20. mars. I telefaks 12. mars 2 008 ble det opplyst at tingretten hadde
forlenget fristen for innsendelse av anke til 7. april 2008.
(5) Tamburstuen anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Det er noe usikkert når
anken ble avgitt. Den er datert 1. april 2008, men kom først inn til tingretten 8. april. Mest
sannsynlig er anken postlagt 7. april. Den er under enhver omstendighet satt frem for sent,
da tingretten – som jeg kommer tilbake til – ikke kunne forlenge ankefristen etter at dom
var avsagt. Jeg går derfor ikke nærmere inn på spør smålet om når anken må anses avgitt.
I anken ble det opplyst at advokatene Søren L. Lous og Joachim Bang hadde bistått ved
utarbeidelsen av ankeerklæringen, men at de ikke var engasjert som Tamburstuens
prosessfullmektiger.
(6) Børge Granli Management AS innga anketilsvar 22 . april 2008. Det ble anført at
tingretten ikke hadde adgang til å innvilge utsatt ankefrist, at anken dermed var for sent
fremsatt, og at fristen for å begjære oppfriskning var gått ut. Ankemotparten la ned
prinsipal påstand om avvisning av anken.
(7) I oversendelsesbrev 28. april 2008 fra tingretten til lagmannsretten ble det vist til at
tingretten hadde innvilget Tamburstuen fristutsettelse, og at han ikke kunne lastes for å ha
oversittet ankefristen.
(8) I prosesskriv 8. mai 2008 begjærte Tamburstuen oppfriskning for oversittelse av
ankefristen, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Ankemotparten viste i prosesskriv 14. mai
2008 til at begjæringen var fremsatt for sent, jf. tvisteloven § 16-13 annet og tredje ledd.
(9) Lagmannsretten avsa 19. mai 2008 kjennelse med slik slutning:
”1. Begjæring om oppfriskning avvises.
2. Anken avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trygve Tamburstuen 6000 –
sekstusen – kroner til Børge Granli Management AS i nnen 2 – to – uker etter
forkynnelsen av denne kjennelsen.”
(10) Lagmannsretten fant at både anken og begjæringen om oppfriskning var satt frem for
sent. Etter å ha konkludert med at begjæringen om oppfriskning måtte avvises, tilføyde
retten følgende:
”For ordens skyld bemerkes også at det ikke er adgang til å begjære oppfriskning for
fristoversittelse i oppfriskningssaken.”
(11) Trygve Tamburstuen anket 22. mai 2008 lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse ved vurderingen av om fristen for å
begjære oppfriskning var oversittet. Påstanden i anken er at den ankende part gis
oppfriskning.
(12) Høyesteretts ankeutvalg besluttet 25. juli 200 8 at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av
Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstol loven § 5 første ledd andre
punktum, og at behandlingen skal følge de regler i tvisteloven §§ 30-10 og 30-11 som
gjelder for anke over dommer, jf. tvisteloven § 30-9 fjerde ledd.
(13) Den ankende part – Trygve Tamburstuen – har i det vesentlige anført:
(14) En avvisningskjennelse kan angripes ved begjæring om oppfriskning, jf. § 16-11 første
ledd. Denne adgangen må bestå selv om retten i avvisningsavgjørelsen har avvist en
tidligere begjæring om oppfriskning fordi fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet,
jf. NOU 2001: 32 side 920 og side 924 og Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 252. En annen
løsning ville også skape en sterk disharmoni mellom tredje og fjerde ledd fordi en part i
tilfelle ofte vil se seg tvunget til å vente med å begjære oppfriskning til det foreligger en
avvisningskjennelse, og det vil samsvare dårlig med hensynene bak tvisteloven.
(15) Lagmannsretten burde ha veiledet om adgangen til på ny å begjære oppfriskning etter at
avvisningskjennelsen forelå. Saken kom skjevt ut fra starten av fordi tingretten feilaktig la
til grunn at ankefristen kunne forlenges. Slik tingretten håndterte saken, hadde
Tamburstuen ingen grunn til å tro at anken var satt frem for sent, og dermed heller ingen
foranledning til å begjære oppfriskning mot oversittelse av ankefristen innen fristen i
tredje ledd. Lagmannsretten hadde da en særlig plikt til å informere om den nye
oppfriskningsmuligheten som oppsto ved avvisningskjennelsen.
(16) Trygve Tamburstuen har lagt ned slik endelig påstand:
”Prinsipalt: Den ankende part gis oppfriskning.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
I begge tilfeller: Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med
tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(17) Ankemotparten – Børge Granli Management AS – har i det vesentlige anført:
(18) Det følger av § 16-11 første ledd at en avvisn ingskjennelse kan angripes ved
oppfriskning. Denne adgangen må imidlertid være avskåret i et tilfelle som det
foreliggende hvor det ved kjennelsen er gitt avslag på begjæring om oppfriskning fordi
fristen i § 16-13 tredje ledd er oversittet. Når både ankefristen og fristen til å begjære
oppfriskning i tredje ledd er oversittet, foreligger det en dobbelt forsømmelse som ikke
kan avhjelpes. En utløpt rettsmiddelfrist kan ikke gjenopplives. Med en slik ordning ville
fristregelen i tredje ledd fått liten selvstendig betydning.
(19) Også reelle hensyn taler imot en slik ordning. Blant annet pekes det på at den
forsømmende part har mulighet til å avbryte fristen etter tredje ledd ved å begjære
oppfriskning, og at hensynet til den andre part tilsier at en avvisningskjennelse eller
fraværsdom ikke kan gjenopplive en utløpt oppfriskn ingsfrist.
(20) Siden adgangen til å begjære oppfriskning var avskåret da lagmannsretten avsa
avvisningskjennelsen, var det heller ikke naturlig for retten å opplyse nærmere om reglene
om oppfriskning.
(21) Dersom Høyesterett skulle komme til at det inn trådte en ny adgang til å begjære
oppfriskning da avvisningskjennelsen forelå, erkjennes det at lagmannsretten burde ha
veiledet om adgangen. Det bestrides imidlertid at det er nærliggende at den manglende
veiledningen kan ha hatt betydning, jf. § 29-21 før ste ledd.
(22) Børge Granli Management AS har nedlagt slik på stand:
”1. Anken forkastes.
2. Trygve Tamburstuen dømmes til å betale Børge Gr anli Management AS’
saksomkostninger for Høyesterett.”
(23) Mitt syn på saken
(24) Etter tvisteloven § 29-5 første ledd er friste n for å anke Øn måned. Bortsett fra i det
tilfellet som omhandles i bestemmelsens fjerde ledd – som ikke er aktuelt i den
foreliggende sak – har retten ikke adgang til å forlenge ankefristen, jf. domstolloven
§ 151 andre ledd andre punktum. Ankefristen løper i midlertid ikke i rettsferien,
jf. domstolloven § 140 andre ledd og Høyesteretts a nkeutvalgs kjennelse 30. september
2008 (HR-2008-1669-U).
(25) Dommen ble forkynt for Tamburstuen 21. februar 2008. Ankefristen stanset å løpe i
perioden 15. mars til 24. mars fordi det da var rettsferie i forbindelse med påsken.
Ankefristen løp dermed ut 31. mars 2008, ikke 21. m ars, slik tingretten la til grunn.
Anken, som ble fremsatt i april, trolig 7. april 2008, ble uansett fremsatt for sent. Dette er
ikke bestridt.
(26) Spørsmålet er om det var adgang til å gi oppfr iskning mot oversittelse av ankefristen. Det
følger av § 16-13 at oppfriskning enten kan begjære s før retten har avsagt kjennelse om
avvisning etter § 16-9, eventuelt fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot
avgjørelsen etter § 16-11. Fristen for å begjære op pfriskning er Øn måned, jf. § 16-13
andre ledd. Foreligger det ikke avgjørelse etter §§ 16-9 eller 16-10, løper fristen fra
forsømmelsen. Forsømmelsen ble i den foreliggende s ak begått ved ankefristens utløp, og
fristen for å begjære oppfriskning etter tredje ledd løp dermed ut 30. april,
jf. domstolloven § 148 andre ledd. Lagmannsretten gjorde følgelig ingen feil da den ikke
tok begjæringen om oppfriskning fremsatt 8. mai 2008 til følge.
(27) Spørsmålet er imidlertid om lagmannsrettens av visningskjennelse utløste en ny adgang til
å begjære oppfriskning.
(28) Paragraf 16-11 første og andre ledd lyder:
”(1) En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om
oppfriskning.
(2) Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen
i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles
etter reglene for anke over kjennelser.”
(29) Paragraf 16-13 lyder:
”(1) Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kje nnelse om avvisning etter
§ 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen
etter § 16-11.
(2) Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.
(3) Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 elle r § 16-10, løper fristen fra
forsømmelsen.
(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er
forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter
reglene i dette kapittel.”
(30) Det er ikke noe ved ordlyden i disse bestemmelser eller ved sammenhengen mellom
bestemmelsene som etter mitt syn tyder på at det forhold at en begjæring om oppfriskning
er satt frem for sent, forhindrer at det på ny settes frem begjæring om oppfriskning når
avvisningskjennelse foreligger.
(31) De generelle merknader til reglene om oppfriskning er inntatt i Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)
side 248 følgende under punkt 20.6.3 Forsømmelser o g fraværsdom. I punkt 20.6.3.3
Høringsinstansenes syn, er deler av Borgarting lagm annsretts uttalelse gjengitt.
Departementet skriver:
”Borgarting lagmannsrett mener at reglene om oppfriskningsfristens utgangspunkt,
NOU § 22-9 annet og tredje ledd, er vanskelig tilgjengelige og til dels uklare: For det
første vil det virke åpenbart urimelig at fristen s kal løpe fra forsømmelsen ble begått og
ikke fra feilen ble oppdaget – det pekes her spesielt på oversitting av ankefristen. Hvis
fristoversittingen først oppdages en måned etter an kefristens utløp, er det ikke lenger
adgang til oppfriskning. Videre gir lagmannsretten uttrykk for at det er vanskelig å få
fatt i sammenhengen mellom at oversitting av en ankefrist i utgangspunktet vil utløse en
absolutt frist på en måned for å begjære oppfriskning, mens for sen innsending av anke
(men uten samtidig begjæring om oppfriskning), utlø ser en avvisningskjennelse, som så
kan begjæres oppfrisket etter annet ledd.”
(32) Departementet kommenterte uttalelsen slik:
”Departementet slutter seg også til utvalgets drøft else og forslag når det gjelder
tilpasninger mellom reglene om oppfriskning og gjenåpning. Endringen av
utgangspunktet for fristberegningen i forhold til det som følger av domstolloven § 154,
er utslag av denne tilpasningen. Departementet er ikke enig med Borgarting
lagmannsrett i at det vil gi urimelige utslag at fristen for oppfriskning skal beregnes fra
forsømmelsen ble begått og ikke fra parten er blitt oppmerksom på feilen. Ved
oversitting av oppfriskningsfristen i disse tilfellene vil det bli truffet en
fraværsavgjørelse som vil utløse en ny frist for oppfriskning. Den vil løpe fra forkynning
av avgjørelsen.”
(33) Jeg peker særlig på at departementet her uttaler at en fraværsavgjørelse vil utløse en ny
frist for oppfriskning, og på at denne nye fristen forutsettes å reparere mulig urimelighet
ved at fristen etter tredje ledd løper fra forsømmelsen. Uttalelsen må etter mitt syn forstås
slik at begjæring om oppfriskning kan fremsettes på nytt etter at avvisningsavgjørelse er
avsagt.
(34) Den nye begjæringen om oppfriskning må fremsettes innen én måned fra
avvisningsavgjørelsen ble forkynt. Det følger av § 16-14 første ledd første punktum at
begjæringen skal avgjøres av den domstol som saken vil høre under om begjæringen tas
til følge, i den foreliggende sak av lagmannsretten .
(35) Tamburstuen har ikke begjært oppfriskning av lagmannsrettens avvisningskjennelse, men
har anket avvisningen av den første begjæringen om oppfriskning.
(36) Etter § 16-11 første, jf. andre ledd kan en av visningskjennelse bare ankes med påstand om
oppfriskning når den instans som avsa avvisningskjennelsen, samtidig har forkastet en
begjæring om oppfriskning. Lagmannsretten har i vår sak ikke realitetsbehandlet
oppfriskningsbegjæringen. Dermed foreligger det heller ikke noen adgang til å anke
avvisningskjennelsen til Høyesterett med begjæring om oppfriskning, slik Tamburstuen
har gjort. Anken må etter dette avvises fra Høyeste rett.
(37) Tamburstuens påstand i ”ankeerklæringen” viser klart at hans ønske var at lagmannsretten
skulle gi oppfriskning. Bakgrunnen for at han ikke uttrykkelig angrep lagmannsrettens
avvisningskjennelse ved å begjære oppfriskning for lagmannsretten, men i stedet anket
lagmannsrettens avvisning av den første begjæringen til Høyesterett må være at han har
trodd at det ikke var adgang til å fremme noen ny begjæring om oppfriskning for
lagmannsretten.
(38) Domstolene har plikt til å gi partene slik veiledning om regler for saksbehandlingen som
er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken, jf. § 11-5 første ledd. Retten
skal søke å forebygge feil og skal gi den veilednin g som er nødvendig for at feil kan rettes
opp. Særlig skal det tas hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for
veiledning, jf. § 11-5 sjette ledd. Den domstol som mottar anke, skal gi den ankende part
adgang til å avhjelpe feil ved anken etter §§ 16-5 og 16-6, jf. § 29-10 første ledd.
(39) I stedet for å veilede har både tingretten og lagmannsretten bidratt til at Tamburstuen har
fått en uriktig forståelse av sine prosessuelle rettigheter. Tingretten antok feilaktig at den
kunne forlenge ankefristen. Tamburstuen hadde dermed all grunn til å tro at han hadde
anket i tide, og hadde ingen foranledning til å begjære oppfriskning innen fristen i § 16-13
tredje ledd. Dette var lagmannsretten kjent med. Den hadde da et særlig ansvar for å gi
Tamburstuen den veiledning han trengte for ikke å lide rettstap. Retten burde derfor, da
avvisningskjennelsen ble avsagt, ha opplyst om den nye adgangen til å begjære
oppfriskning som dermed ble utløst. Det gjorde den ikke. Tvert imot uttalte
lagmannsretten at det ikke var adgang til å begjære oppfriskning for fristoverskridelsen i
oppfriskningssaken. Uttalelsen har trolig relatert seg til fristoverskridelsen etter tredje
ledd, og var dermed ikke uriktig. Når lagmannsretten samtidig avsa avvisningskjennelse,
var imidlertid uttalelsen etter mitt syn egnet til å villede.
(40) På denne bakgrunn er det etter mitt syn – til tross for ordlyden – naturlig reelt sett å
oppfatte Tamburstuens anke som en begjæring til lagmannsretten etter § 16-11 første ledd
om oppfriskning. Begjæringen er satt frem bare tre dager etter avsigelsen av
lagmannsrettens avvisningskjennelse. Når saken nå avvises fra Høyesterett, må
lagmannsretten dermed realitetsbehandle den rettidige begjæringen om oppfriskning.
(41) Saken må anses som dels vunnet dels tapt, og jeg finner ikke grunnlag for å tilkjenne noen
av partene sakskostnader for Høyesterett.
(42) Jeg stemmer for denne
K J E N N E L S E :
1. Anken avvises fra Høyesterett.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke.
(43) Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(44) Dommar Utgård: Det same.
(45) Dommer Bårdsen: Likeså.
(46) Dommer Stang Lund: Likeså.
(47) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
K J E N N E L S E :
1. Anken avvises fra Høyesterett.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke.
Riktig utskrift bekreftes: