HR-2009-1767-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2009-09-08 |
| Publisert: | HR-2009-01767-A - Rt-2009-1079 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om det foreligger unnskylde lig rettsvillfarelse ved landing av helikopter i landskapsvernområde, og om NRK har medvirket og eventuelt skal ilegges foretaksstraff i den forbindelse. |
| Saksgang: | HR-2009-01767-A, (sak nr. 2009/825), straffesak, anke over dom |
| Parter: | I. Norsk rikskringkasting AS (advokat Jon Wessel-Aas – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Walter Wangberg) II. A (advokat Vidar Strømme) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Walter Wangberg) |
| Forfatter: | Matningsdal, Stabel, Webster, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | naturvernloven § 24, landskapsvernområde § 3, verneforskriften § 3, straffeloven § 57, straffeloven § 48 |
NORGES HØYESTERETT
Den 8. september 2009 avsa Høyesterett dom i
HR-2009-01767-A, (sak nr. 2009/825), straffesak, anke over dom,
I.
Norsk rikskringkasting AS (advokat Jon Wessel-Aas – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Walter Wangberg)
II.
A (advokat Vidar Strømme)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Walter Wangberg)
G I V N I N G :
(1) Dommer Tønder: Saken gjelder spørsmål om det foreligger unnskylde lig rettsvillfarelse
ved landing av helikopter i landskapsvernområde, og om NRK har medvirket og eventuelt
skal ilegges foretaksstraff i den forbindelse.
(2) Politimesteren i Hordaland utferdiget 17. juni 2008 forelegg mot Norsk Rikskringkasting
AS (NRK) for overtredelse av naturvernloven § 24 fø rste ledd, jf. § 5, jf. forskrift om
vern av Hattebergsdalen landskapsvernområde § 3 nr. 5.1. Grunnlaget er i forelegget
beskrevet slik:
”Tirsdag 30. oktober 2007 i Kvinnherad leide NRK et helikopter under en reportasje i
Kvinnherad og lot helikopteret fly og lande i Muradalen i Hattebergsdalen
landskapsvernområde. Flygingen skjedde i et område med forbud mot slik ferdsel og
det var heller ikke søkt Fylkesmannen i Hordaland om tillatelse.” 2
(3) Samme dag ble det utferdiget et forelegg mot fø reren av helikopteret, A, med noenlunde
samme handlingsbeskrivelse.
(4) Sunnhordland tingrett avsa 29. oktober 2008 dom med slik domsslutning:
”Norsk Rikskringkasting AS frifinnes for krav om straff og sakskostnader.
Staten tilpliktes å betale Norsk Rikskringkasting AS sakskostnader med kroner
25 000,-, tjuefemtusen, innen 14, fjorten, dager etter at dommen er forkynt.
A, født 28.09.1967, frifinnes for krav om straff og sakskostnader.”
(5) Dommen er avsagt under dissens, idet fagdommeren stemte for at både NRK og A skulle
domfelles.
(6) Etter anke fra påtalemyndigheten, avsa Gulating lagmannsrett den 25. mars 2009 dom
med slik domsslutning:
”1. A, f. 28.09.1967 dømmes for overtredelse av naturvernloven
§ 24, 1. ledd, jf. § 5, jf. Forskrift om vern av Hattebergsdalen
landskapsvernområde, Kvinnherad kommune, Hordaland, § 3 nr. 5.1. til en
bot stor 7 500 – sjutusenfemhundre – kroner, eller om boten ikke betales eller
inndrives til fengsel i 15 – femten – dager.
Norsk Rikskringskasting AS 973110810 dømmes for ove rtredelse av
naturvernloven § 24, 1. ledd, jfr. § 5, jfr. Forskrift om vern av
Hattebergsdalen landskapsvernområde, Kvinnherad kommune, Hordaland,
§ 3 nr. 5.1. til en bot stor 15 000 – femtentusen – kroner.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.”
(7) Også lagmannsrettens dom er avsagt under dissens, idet to av meddommerne stemte for at
A skulle frifinnes og Øn for at NRK skulle frifinne s.
(8) A og NRK har anket lagmannsrettens dom til Høye sterett. Ankene gjelder
rettsanvendelsen.
(9) Jeg er kommet til at domfellelsen av A må oppheves, og at NRK må frifinnes.
(10) I forbindelse med en reportasje den 30. oktober 2007 bestilte NRK Hordaland
helikoptertransport av A, som er ansatt som pilot i selskapet X AS. Bestillingen ble
foretatt av den journalisten som var ansvarlig for reportasjen, og ble gjort i samråd med
den del av redaksjonen som deltok på morgenmøtet de nne dagen.
(11) Formålet med helikoptertransporten var å ta seg inn i Muradalen i Hattebergsdalen, der
journalisten skulle overvære en befaring i en hovedforhandling. Etter å ha gjort avtale
med A, tok journalisten kontakt med grunneieren av området der de planla å lande,
Kvinnherad Energi, og fikk tillatelse til å lande på et nærmere angitt sted i nærheten av
kraftverket til Kvinnherad Energi – angitt som ”industriområde”. Deretter fløy A
journalisten inn i Muradalen, der de landet på det stedet de var blitt anvist. 3
(12) Området der helikopteret landet er omfattet av Hattebergsdalen landskapsvernområde.
Dette ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon 29. april 2005. Det gjelder et
alminnelig forbud mot motorferdsel i landskapsvernområdet. Dette følger av
verneforskriften § 3 nr. 5.1, som lyder:
”Motorferdsel er forbode på land utanom vegane, vatn og i lufta under 300 meter.”
(13) Overtredelse av forbudet er straffesanksjonert, jf naturvernloven § 24 første ledd, som
lyder:
”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudsbestemmelser gitt i medhold av
denne lov, eller § 15, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel i inntil
1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.”
(14) Verneforskriften gir adgang til å dispensere fra forbudet mot motorferdsel. Det er på det
rene at verken A eller journalisten var i kontakt med Fylkesmannen i Hordaland for å
innhente tillatelse til landingen.
(15) Jeg ser først på anken fra A.
(16) Det er ingen uenighet om at A objektivt sett har overtrådt forbudet i verneforskriften. Ved
å lande i verneområdet har han nødvendigvis måttet bryte forbudet mot motorferdsel i
luften under 300 meter.
(17) Spørsmålet er om de subjektive vilkår for stra ff er til stede. Det er lagt til grunn av
lagmannsretten at A ikke kjente til opprettelsen av Hattebergsdalen landskapsvernområde,
og at han således var ukjent med at landingsplassen i Muradalen lå innenfor et
verneområde. Han påstår seg frifunnet på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse, jf.
straffeloven § 57.
(18) Om det foreligger unnskyldelig rettsvillfarelse beror på en helhetsvurdering. As posisjon
som profesjonell flyger står sentralt i vurderingen. Som ansvarlig pilot påligger det ham et
ansvar for å sikre at flyging og landing skjer på lovlig måte. I denne forbindelse vil det
være en rekke lover og regler som er bestemmende for hva han kan og skal foreta seg.
Det sier seg selv at det må stilles strenge krav til en pilots aktsomhet med hensyn til
kjennskap til de regler som gjelder for vedkommendes virksomhet. Ikke minst gjelder
dette for begrensninger i landingsadgangen som har hjemmel i naturvernloven. Det er i
rettspraksis flere ganger påpekt at plikten til å undersøke om en handling eller virksomhet
er lovlig, i særlig grad gjør seg gjeldende for lov givning til vern om miljøet.
(19) I dette tilfellet var verneforskriften kunngjort på vanlig måte gjennom Norsk Lovtidend
og lokalaviser. I tillegg følger det av verneforskr iften § 1 tredje ledd at kartet og
forskriften er å få tak i hos Kvinnherad kommune, Fylkesmannen i Hordaland,
Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepar tementet.
(20) Lagmannsretten har lagt til grunn at A forut for flygingen undersøkte i ”Aeronautical
Information Publication” (AIP) og ”Notice to Airmen” (NOTAM). AIP er et
informasjonssystem for norske piloter, som gir praktisk informasjon om flyging i Norge,
blant annet om områder som er vernet etter naturvernloven. AIP er utarbeidet av Avinor,
som også har ansvaret for ajourføring. Rettelser ku nngjøres månedlig til på forhånd 4
fastsatte tidspunkt. NOTAM gir informasjon om forhold som endres midlertidig, eller
som er av varig karakter, men som ennå ikke er utgitt som rettelse til AIP.
(21) Hattebergsdalen landskapsvernområde var på dette tidspunkt verken inntatt i AIP eller i
NOTAM. Det samme gjaldt for kart utgitt av Avinor (”ICAO-kart”).
(22) Det er lagt til grunn av de tidligere retter at framgangsmåten til A er vanlig ved
forberedelse til flyging. A anfører at når han har fulgt en framgangsmåte som er vanlig for
piloter, må det være tilstrekkelig til at hans uvitenhet om landskapsvernets eksistens er
unnskyldelig. Han hevder at det vil bli en uholdbar situasjon for den enkelte pilot om det
kreves at denne i tillegg til å konsultere de sentrale informasjonsbaser må gjøre egne
undersøkelser av hvilke reguleringer som foreligger . Det er vist til Rt. 1996 side 156
Mikrofly-dommen.
(23) Lagmannsretten har under henvisning til det særlige ansvar A har som pilot til å sette seg
inn i de regler som gjelder for virksomheten, kommet til at A ikke har gjort tilstrekkelige
undersøkelser til at rettsvillfarelsen kan føre til frifinnelse. Lagmannsretten siterer i denne
forbindelse tingrettens mindretall når dette uttaler at ”(f)or den som driver
helikoptertransport vil det etter mindretallets syn gjelde et spesielt ansvar for å sette seg
inn i hvorvidt planlagte flygninger og landinger er omfattet av verneområder. Piloten har
tilkjennegitt at han var klar over at Folgefonna som ligger rett ved Hattebergsdalen var et
vernet område og det ville da være naturlig å undersøke hvorvidt det gjelder lignende
begrensninger på nærliggende områder”.
(24) Jeg har funnet spørsmålet vanskelig. Praktiske hensyn kan tilsi at en pilot må kunne holde
seg til en sentral informasjonsbase der all relevant informasjon er å finne. På den annen
side: Skal dette være tilstrekkelig for frifinnelse på grunn av rettsvillfarelse, må det stilles
krav til informasjonsbasens troverdighet – både med hensyn til innholdets korrekthet og
dets fullstendighet. Hvordan situasjonen er i så måte for AIP og NOTAM og hvordan
basene presenteres for brukerne er lite opplyst i lagmannsrettens premisser. Det går for
eksempel ikke fram hvordan opplysninger om nye verneområder tilflyter den instans som
utarbeider disse, og heller ikke hvor raskt nye opplysninger bringes videre til brukerne.
For Høyesterett er det vist til en undersøkelse som ble gjort i regi av
Forsvarsdepartementet, som kan tyde på at det på dette området er et generelt problem
knyttet til manglende ajourføring, jf. NOU 2001: 15 Forsvarets områder for lavflyging.
Det er her pekt på ”at det har vært en rekke tilfeller hvor det har forekommet brudd på
bestemmelser etter naturvernloven, hvor overtredere har forholdt seg korrekt til
luftfartsloven, men like fullt har blitt straffeforfulgt. Det påpekes derfor at måten
informasjon gis til flygende personell om restriksjoner må bli bedre”.
(25) Lagmannsretten har også vektlagt visse konkrete omstendigheter. Det heter om dette:
”Etter bevisførselen i lagmannsretten bemerkes ytte rligere at det kartmaterialet A
hadde for hånden ved den aktuelle flyving, var fra 2002, og således fra før opprettelsen
av Folgefonna nasjonalpark og det aktuelle landskapsvernområdet, og således ikke
inneholdt informasjon om disse områder. Da A var kjent med at det gjaldt restriksjoner
i tilgrensende områder som ikke var angitt på kartet, burde han etter flertallets
vurdering ha sørget for oppdatering av kartmaterial et for så vidt gjaldt disse forhold
for å unngå overtredelser av vernebestemmelsene. Etter den dokumentasjon som er
fremlagt for lagmannsretten, legges til grunn at slikt oppdatert kartmateriale fra 2006
var tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt fra det kartverk som i alminnelighet forsyner
luftfarten med kartmateriale.” 5
(26) Det kartmaterialet det her vises til, er det militære kartet M517AIR. Jeg finner det
imidlertid uklart hvilken betydning det kan tillegges at A ikke hadde 2006-utgaven av
dette kartet for hånden, når det er opplyst at han før flygingen konsulterte AIP og
NOTAM. Det er ingen opplysninger i saken om i hvilken grad det militære kartet benyttes
ved sivil luftfart. Jeg viser dessuten til at det i Avinors publikasjon ”Aeronautical Chart
Amendment Document 1:500 000”, nummer 10, datert 12. april 2007, synes forutsatt at
AIP og NOTAM under enhver omstendighet skal tjene som de primære
informasjonskilder. Det heter om dette på side 2:
”Corrections to aeronautical information are included in Aeronautical Chart
Amendment 1 :500 000 but for current complete information, chart users should consult
the latest Flight Information Publications and current NOTAM.”
(27) De manglende opplysninger vedrørende troverdig heten av AIP og NOTAM, rutiner ved
oppdatering av disse, spesielt hva angår nye verneområder, presentasjonen av basene
overfor brukerne og bruken av kartet M517AIR i sivil luftfart, tilsier etter min mening at
lagmannsrettens dom for så vidt gjelder A bør opphe ves, slik at disse spørsmål kan bli
nærmere belyst før det tas stilling til om As retts villfarelse er unnskyldelig.
(28) Jeg ser så på anken fra NRK.
(29) NRK er domfelt etter straffeloven § 48 a i form av foretaksstraff. Grunnvilkåret for å
ilegge foretaksstraff er at noen som har handlet på vegne av foretaket, har overtrådt et
straffebud. I dette tilfellet er det opptredenen til journalisten og andre NRK-medarbeidere
som deltok i beslutningen om bruk av helikopter, som står i fokus. Det må derfor først
avgjøres om vilkårene for å straffe noen av disse v il være til stede.
(30) Straffebestemmelsen i naturvernloven rammer også medvirkning. Det første spørsmålet
blir derfor om NRK-medarbeidernes deltakelse i hendelsesforløpet faller inn under det
strafferettslige medvirkningsbegrepet. Lagmannsretten har besvart dette bekreftende og
har særlig lagt vekt på ”at det var disse som sto for bestilling av transporten, som ble
utført kun for virksomhetens formål, og at overtred elsen således ikke ville ha funnet sted
uten disses initiativ”. Jeg er enig i at disse forhold klart innebærer at det objektivt sett
foreligger medvirkning til overtredelsen av vernebestemmelsene for
landskapsvernområdet, jf. også uttalelsene i Rt. 1983 side 812 og Rt. 2000 side 1455. Jeg
viser til at når landingen fant sted inne i verneområdet, var det en konsekvens av at selve
befaringen som journalisten skulle dekke, fant sted her. Det var dessuten journalisten som
hadde kontakten med grunneieren for avtale om landingsplass.
(31) Det må dernest avgjøres om de subjektive vilkå r for straff er til stede, nærmere bestemt
om overtredelsen er straffri på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse.
(32) Etter å ha påpekt det alminnelige krav som må stilles til enhver som ferdes eller tar sikte
på å ferdes i et område, om å holde seg orientert om offentligrettslige bestemmelser som
begrenser allmennhetens bruk, uttaler lagmannsrettens flertall:
”For denne saks vedkommende kommer i tillegg at transporten gjaldt dekning av
befaring av hovedforhandling i tingretten vedrørend e gjeldende verneforskrifter i
området. Det legges således til grunn at NRKs medarbeidere av den grunn var kjent
med at det gjaldt begrensninger på stedet, som kunne ha betydning også for
allmennhetens bruk. Under denne omstendighet finner flertallet at det var særskilt 6
grunn til å foreta nærmere undersøkelser med hensyn til om det gjaldt forskrifter som
var til hinder for slik ferdsel som det ble tatt sikte på.”
(33) NRK har mot dette anført at det er piloten som har ansvaret for at flygning og landing
ikke skjer i strid med offentligrettslige bestemmelser. Det hevdes således at en
oppdragsgiver må kunne stole på at en profesjonell flyger har gjort de nødvendige
undersøkelser i de tilgjengelige kilder, uten selv å måtte foreta slike undersøkelser eller
kontrollere at dette er gjort av piloten.
(34) Jeg er enig i at som et alminnelig utgangspunkt har dette synspunktet mye for seg. Jeg har
imidlertid vanskelig for å se at dette kan få gjennomslag i et tilfelle som dette, hvor NRKs
medarbeidere satt inne med kunnskap om at landing skulle skje i et område hvor tvisten
hadde tilknytning til verneforskrifter. I et slikt tilfelle er det nærliggende å anta at det kan
gjelde særskilte begrensninger i ferdselsadgangen. Etter min mening hadde NRKs
medarbeidere derfor en selvstendig oppfordring til å forsikre seg om at flygingen og
landingen var lovlig. Det måtte i det minste ha vært nærliggende å forsikre seg om at også
piloten var kjent med at området var underlagt verneforskrifter, og at denne var
oppmerksom på at ferdselsbegrensninger kunne være aktuelle.
(35) Jeg er derfor enig med lagmannsrettens flertall i at NRKs medarbeidere her ikke har
opptrådt med den nødvendige aktsomhet, og derfor ik ke kan anses å ha vært i
unnskyldelig villfarelse med hensyn til landingens lovlighet.
(36) Jeg er etter dette kommet til at grunnvilkåret for ileggelse av foretaksstraff etter
straffeloven § 48 a – at et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et
foretak – er oppfylt.
(37) Om foretaksstraff skal ilegges, avhenger av en skjønnsmessig vurdering, jf. straffeloven
§ 48 b, som også regner opp de momenter som det særlig skal tas hensyn til. I vår sak kan
det være grunn til å legge vekt på at nyhetsredaksjonen i mange tilfelle må treffe raske
beslutninger om valg av hva som skal dekkes av nyheter, og på hvilken måte dette skal
skje. Etter min mening bør det i slike tilfelle vær e et visst slingringsmonn for
feilvurderinger før det kan være aktuelt å ilegge f oretaksstraff for eieren. Til dette
kommer at selv om NRK-medarbeidernes kunnskap om at det gjaldt verneforskrifter i
området tilsier at rettsvillfarelsen ikke er unnskyldelig, kan forholdet ikke anses som
særlig graverende når vi er på et område hvor primæransvaret ligger hos flygeren. Jeg er
derfor kommet til at det i dette tilfellet ikke foreligger en slik grad av skyld at
foretaksstraff for NRK vil være formålstjenlig. NRK må etter dette frifinnes.
(38) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves for så vidt gjelder
domfellelsen av A.
2. Norsk rikskringkasting AS frifinnes. 7
(39) Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(40) Dommer Stabel: Likeså.
(41) Dommer Webster: Likeså.
(42) Dommer Tjomsland: Likeså.
(43) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves for så vidt gjelder
domfellelsen av A.
2. Norsk rikskringkasting AS frifinnes.
Riktig utskrift bekreftes: