HR-2009-2180-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2009-11-19 |
| Publisert: | HR-2009-02180-A - Rt-2009-1461 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom vedrø rende overtredelse av instruks om føring av fangstdagbok. Spørsmålet er om den overtrådte instruksen er kunngjort på en slik måte at den kan påberopes overfor den tiltalte, jf. forvaltningsloven § 39. |
| Saksgang: | HR-2009-02180-A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom |
| Parter: | I. A (advokat Kenneth Mikkelsen – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Grønlien) II. Xs Rederi ANS (advokat Kenneth Mikkelsen – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Grønlien) |
| Forfatter: | Indreberg, Matheson, Webster |
| Lovhenvisninger: | forvaltningsloven § 39, saltvannsfiskeloven § 53, fangstfartøy § 1, fangstfartøy § 3, saltvannsfiskeloven § 54, straffeprosessloven § 268, forskriften § 3, forvaltningsloven § 2, ningsloven § 38, lovtidend § 3, forvaltningsloven § 38 |
NORGES HØYESTERETT
Den 19. november 2009 avsa Høyesterett dom i
HR-2009-02180-A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom,
I.
A (advokat Kenneth Mikkelsen – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Grønlien)
II.
Xs Rederi ANS (advokat Kenneth Mikkelsen – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Grønlien)
G I V N I N G :
(1) Dommer Indreberg: Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom vedrø rende
overtredelse av instruks om føring av fangstdagbok. Spørsmålet er om den overtrådte
instruksen er kunngjort på en slik måte at den kan påberopes overfor den tiltalte,
jf. forvaltningsloven § 39.
(2) Nordmøre og Romsdal politidistrikt utferdiget 2 1. mars 2007 forelegg mot A og
inndragningsforelegg mot Xs Rederi ANS v/A og B. Siktelsene var identiske, og gjaldt
overtredelse av:
”Saltvannsfiskeloven § 53 første ledd første straffa lternativ jf. § 9 jf forskrift av 26. juli
1993 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy § 1 1 jf § 2 nr 1
for som ansvarlig på fartøy over 21 meter største l engde ved fiske og fangst å ha unnlatt
å føre fangstdagbok 2
jfr. forskrift av 26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy § 3 d) og f)
hvoretter den enkelte side i fangstdagboken blant annet skal inneholde opplysninger om
tidspunkt og sted for avgang og ankomst havn, ankomst felt og levering, fangst for hvert
enkelt hal/kast, dagens fangst, turfangst hittil, alt angitt i kilo rund vekt eller hektoliter
og spesifisert på art
jf. instruks av 3. juni 2002 om føring av fangstdag bok
hvoretter alle opplysninger i fangstdagbok, med unntak av påføring av
sluttseddelnummer, skal være ført før fartøyet komm er i havn
Grunnlag:
Mandag 16. oktober 2006 som skipper ombord på fartø yet Y N-1-B hadde han unnlatt å
føre fortløpende fangstdagbok, idet fangstdagboken ikke var sluttført ved ankomst ved
fiskemottaket Z AS i ˘ i Ø kommune. Fangstdagboken manglet opplysninger om
ankomst havn, landingssted, dagens eller denne sidens fangst og fangst ombord.”
(3) Vedtakelse av foreleggene ville ført til henhol dsvis bot på 10 000 kroner, subsidiært
fengsel i 20 dager, og inndragning etter saltvannsfiskeloven § 54 av 100 000 kroner.
Foreleggene ble imidlertid ikke vedtatt, og trådte da i stedet for tiltalebeslutning,
jf. straffeprosessloven § 268.
(4) Romsdal tingrett avsa 1. oktober 2008 dom med slik domsslutning:
”1. A, født 1. januar 1964, frifinnes.
2. Xs Rederi ANS, organisasjonsnummer ---, frifinnes.”
(5) Tingretten la til grunn at instruksen om føring av fangsdagbok, som det var vist til i
forelegget, var avløst av en ny instruks som gjaldt fra 1. mars 2005. Denne var imidlertid
ikke kunngjort i oktober 2006, og tingretten fant da at den ikke kunne utgjøre hjemmel for
straff, jf. forvaltningsloven § 39.
(6) Påtalemyndigheten anket til Frostating lagmannsrett, som 8. juni 2009 avsa dom med slik
domsslutning:
”Tingrettens dom med hovedforhandling oppheves.”
(7) Dommen ble avsagt under dissens. Lagmannsrettens flertall la til grunn at instruksen bare
ble endret 1. mars 2005, ikke opphevet og erstattet av en ny instruks. Påbudet om
sluttføring av fangstdagbok forut for ankomst til h avn var ikke berørt av endringen, og
kunne dermed gjøres gjeldende. Mindretallet så sake n som tingretten.
(8) A og Xs Rederi ANS har anket til Høyesterett. A nken gjelder lovanvendelsen.
(9) Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(10) Det er ikke omtvistet at A 16. oktober 2006 ved ankomst havn ikke hadde sluttført
utfyllingen av fangstdagboken slik som beskrevet i foreleggene. Det er heller ikke
omtvistet at dette er i strid med Fiskeridirektoratets instruks om føring av fangstdagbok.
Spørsmålet i saken er om instruksen på tidspunktet for As forsømmelse, dvs. 16. oktober
2006, var kunngjort på en slik måte at den kunne påberopes overfor ham og selskapet,
jf. forvaltningsloven § 39, dvs. om det var hjemmel for straff og inndragning. 3
(11) Plikten til å føre fangstdagbok følger av fors krift 26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske-
og fangstfartøy, gitt med hjemmel i saltvannsfiskel oven § 9 – nå avløst av havressurslova
§ 36. Forskriften § 3 siste ledd gir Fiskeridirektoratet kompetanse til å fastsette utfyllende
bestemmelser for føring av fangstdagbok, som kan ta s inn i form av instruks foran i
fangstdagboken. Til tross for betegnelsen instruks er det ikke tvilsomt at disse
bestemmelsene – som pålegger eier eller bruker av fiskefartøyene plikter – er forskrifter,
jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c. Og bestemmelsen i oppgavepliktforskriften
§ 3 om at instruksen kan inntas i fangstdagboken, fritar ikke Fiskeridirektoratet fra å
kunngjøre instruksen i Norsk Lovtidend slik forvalt ningsloven § 38 første ledd bokstav c
krever.
(12) Instruksen ble første gang kunngjort i Norsk L ovtidend 27/1996. Kunngjøringen gjaldt
instruks 23. mai 1996. En korrigert versjon av denne ble siden sendt ut av
fiskeridirektøren ved melding J-3-1997. Den 3. juni 2002 sendte fiskeridirektøren ut
melding J-113-2002, og opplyste at J-3-1997 utgikk. Melding J-113-2002 inneholdt
instruksen slik den lød etter at den var endret på enkelte punkter som ikke angår den
plikten vår sak gjelder. Det ble ikke kunngjort noe i Norsk Lovtidend. Den 1. mars 2005
ble instruksen igjen endret på et punkt som ikke berører plikten vår sak gjelder, men det
ble ikke sendt melding om dette før tre år senere, se melding J-59-2008 datert 25. mars
2008. Instruksen slik den lød etter endringen i 200 5, ble først kunngjort i Norsk
Lovtidend 3/2008. Den ble da kunngjort i sin helhet, og angitt å være vedtatt 1. mars
2005. I den trykte versjonen av Norsk Lovtidend 3/2008 står det ikke noe om
ikrafttredelsestidspunktet. I den elektroniske versjonen står det at den trådte i kraft 1. mars
2005.
(13) A gjør gjeldende at instruksen ble vedtatt i s in helhet i 2005, og at 2002-instruksen
samtidig opphørte. Dette fremgår etter hans syn av melding J-59-2008 fra
fiskeridirektøren, som opplyser å erstatte J-113-20 02, og av kunngjøringen av instruksen i
Norsk Lovtidend i 2008, hvor det opplyses at den ble vedtatt 1. mars 2005. I 2006 var det
følgelig instruksen som var vedtatt i 2005 som gjal dt. Siden den ikke ble kunngjort før i
2008, følger det av forvaltningsloven § 39 – som fa stsetter at en forskrift ikke kan
påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i § 38 – at det ikke er
hjemmel for å straffedømme eller inndra for brudd p å en plikt fastsatt i instruksen.
(14) Aktor gjør gjeldende at Fiskeridirektoratet ri ktignok har gjort dårlig håndverk, men at
dette ikke har de konsekvensene som A hevder. Instruksen ble endret i 2005, ikke vedtatt
på nytt, og den manglende kunngjøringen av denne en dringen har ikke betydning for
plikten vår sak gjelder. Subsidiært har aktor gjort gjeldende at dersom instruksen skal
anses vedtatt i 2005, trådte den ikke i kraft før Øn måned etter kunngjøring i Norsk
Lovtidend, jf. lov om Norsk Lovtidend § 3. Dette gjelder hele instruksen, også
opphevelsen av den instruksen som gjaldt tidligere.
(15) Jeg nevner at spørsmålet i saken ikke ville op pstått dersom Fiskeridirektoratet hadde fulgt
reglene om kunngjøring i forvaltningsloven § 38 og retningslinjene i heftet ”Lovteknikk
og lovforberedelse” utarbeidet av Justisdepartementets lovavdeling. Da ville direktoratet
både i 2002 og 2005 vedtatt forskrift om endring i instruksen fastsatt ved forskrift 23. mai
1996, og sendt endringsforskriftene til kunngjøring i Norsk Lovtidend den dagen de ble
vedtatt. Jeg er imidlertid enig med aktor i at den fremgangsmåten Fiskeridirektoratet har
fulgt, slik denne saken ligger an, ikke kan ha de konsekvensene A hevder. 4
(16) A har til støtte for sitt syn om at det er ved tatt en ny forskrift, ikke en endringsforskrift,
vist til melding J-59-2008 og kunngjøringen i Norsk Lovtidend fra 2008. Siden meldingen
og kunngjøringen først kom lenge etter forsømmelsen vår sak gjelder, har den forvirring
disse måtte ha skapt, ikke hatt betydning på det tidspunktet denne fant sted. Jeg ser heller
ikke meldingen og kunngjøringen som bevis for at de t i 2005 ble vedtatt en ny instruks. I
melding J-59-2008 sies det uttrykkelig at det er gjort en endring i instruksen. Meldingen
inneholder en konsolidert utgave av hele instruksen, som innledes med ordene ”Endret
instruks for føring av fangstdagbok lyder etter det te:”. Det at meldingen oppgir å erstatte
meldingen om instruksen fra 2002, betyr dermed ikke annet enn at instruksen etter 1.
mars 2005 har den ordlyden som er inntatt i J-meldingen fra 2008. Det er derfor grunn til
å tro at det skyldes en misforståelse at kunngjørin gen i Norsk Lovtidend 3/2008 gir
inntrykk av at hele instruksen ble vedtatt i 2005.
(17) Som tingretten og lagmannsrettens mindretall har understreket, må man stille strenge krav
til hjemmelsgrunnlaget når det er spørsmål om straf f og inndragning. Jeg kan imidlertid
ikke se at dette prinsippet utfordres i denne saken. I fangstdagboken ombord på det
fartøyet A var skipper for, var 2002-versjonen av i nstruksen inntatt. Denne versjonen av
instruksen var følgelig utvilsomt gjort kjent for A , og manglende kunngjøring i Norsk
Lovtidend er ikke til hinder for å påberope den overfor ham, jf. forvaltningsloven § 39.
Endringen av instruksen i 2005 besto i en tilføyels e om at fangstdagboken skal
oppbevares i styrehuset (broen) og til enhver tid være tilgjengelig for kontroll. Endringen
gjaldt altså kun ett punkt, og angikk ikke plikten til å sluttføre føringen av fangstdagbok
før ankomst havn. Som det vil ha fremgått, ser jeg dette som en endringsforskrift, og
manglende kunngjøring av endringen leder ikke til a t resten av forskriften kan anses
opphevet. Det er på dette grunnlag hjemmel for straff og inndragning.
(18) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes.
(19) Dommer Matheson: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(20) Dommer Webster: Likeså.
(21) Dommer Øie: Likeså.
(22) Dommer Gjølstad: Likeså. 5
(23) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: