HR-2009-733-U - Rt-2009-420

Instans:	Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse
Dato:	2009-03-31
Publisert:	HR-2009-733-U - Rt-2009-420
Stikkord:	Sivilprosess, Sakskostnader
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om lagmannsrettens premisser for nedsettelse av sakskostnader var tilstrekkelig.
Saksgang:	Lister tingrett - Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-2009-00733-U (sak nr. 2009/434), sivil sak, anke over kjennelse
Parter:	A, B, C (advokat Egil Willumsen v/advokatfullmektig Astrid Hestnes Shoghl) mot Staten v/Skatt Sør (advokat Arne Aasgaard)
Forfatter:	Gussgard, Skoghøy, Øie
Lovhenvisninger:	Tvisteloven (2005) §20-2, §20-5

(1) Saken gjelder anke over sakskostnadsavgjørelse i dom.

(2) Saken gjaldt tvist om skattlegging ved salg av gnr. a bnr. b i Sirdal kommune. Eiendommen var eid med en halvpart av familien D, en halvdel som ble kalt X, og en halvpart av familien H. A, B, E, C og F eide til sammen 1/3 av X, mens G eide 2/3. I 2005 ble 1/3 av X solgt til G for 3 920 000 kroner.

(3) Lister ligningsnemnd fattet 6. desember 2006 vedtak, der den skattepliktige gevinsten ved salget ble satt til samlet 3 836 666 kroner. Etter klage fattet overligningsnemnda 14. juni 2007 vedtak, der den skattepliktige gevinsten ble satt til 3 647 000 kroner.

(4) Skattyterne, med unntak av F, anla søksmål mot staten ved Skattekontoret Sør med påstand om at overligningsnemndas vedtak var ugyldig og måtte oppheves.

(5) Lister tingrett avsa 10. juni 2008 dom med slik slutning:

"1. Staten v/Skattekontoret Sør frifinnes.

2. I saksomkostninger betaler A, B, E og C - en for alle og alle for en - til Staten v/Skattekontoret Sør 58 875 - femtiåttetusenåttehundreogsyttifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer."

(6) A, B og C anket dommen til Agder lagmannsrett, som avsa dom 26. januar 2009 med slik slutning:

"1. Lister overligningsnemnds vedtak av 14. juni 2007 vedrørende ligningen for inntektsåret 2005 for A, B og C oppheves.

2. I saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett betaler Staten v/Skattekontoret Sør til A, B og C kr 150 000 - etthundreogfemtitusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

(7) Under henvisning til tvisteloven § 20-5 hadde lagmannsretten satt ned beløpet som var krevd i sakskostnader.

(8) A, B og C har anket dommen for så vidt gjelder sakskostnadsavgjørelsen. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er i korthet anført:

(9) Lagmannsretten har prøvd nødvendigheten av salærkrav, men det er uklart om det bare er kravet for lagmannsretten som er vurdert. Lagmannsretten har ikke vurdert nødvendigheten av de øvrige kostnadene ved saken. Disse har alle vært nødvendige for en forsvarlig behandling. Manglene ved kostnadsavgjørelsen gjelder både vurderingen av disse, og hva som i tilfelle gjenstår å dekke som nødvendig salær. Oppstilling av konsekvenser av kostnadsavgjørelsen viser at det ikke er foretatt en vurdering etter lovens retningslinjer. Når man i de 150 000 kroner som lagmannsretten har tilkjent i samlede sakskostnader, trekker fra nødvendige kostnader ut over salær, gjenstår det bare et beløp til dekning av salær for 52 timer á 1 500 kroner, hvorav 15 timer er medgått i retten. Sett hen til sakens karakter, er det beløpet lagmannsretten har fastsatt, for lavt.

(10) Dersom det legges til grunn at lagmannsretten har foretatt en prøving av de totale kostnadene, foreligger en saksbehandlingsfeil ved det at de ankende parter ikke har hatt anledning til å uttale seg om noe annet enn salærkravet for lagmannsretten, som var det statens prosessfullmektig protesterte på.

(11) Det er lagt ned slik påstand:

"1. Slutningens pkt. 2 i Agder lagmannsrettsdom i sak 08-138435 ASD-ALAG oppheves.

2. Staten v/Skattekontoret Sør betaler saksomskotninger for tingrett og lagmannsrett oppad begrenset til NOK 297 773 inkludert gebyrer og mva, til A, B og C.

3. Staten v/Skattekontoret betaler saksomkostninger for anke til Høyesterett for A, B og C."

(12) Staten v/ Skatt Sør har i korthet anført:

(13) Ankedomstolen må ha anledning til å foreta en totalvurdering av kostnadsspørsmålet under ett for begge instanser. Det må følge av proporsjonalitetsbegrensningsprinsippet, som det er vist til i forarbeidene. Det er ikke tvil om at det er salæret for lagmannsretten som er beskåret, og ikke øvrige poster i den aktuelle sakskostnadsoppgaven. Det er ikke begått noen feil i saksbehandlingen.

(14) Det er lagt ned slik påstand:

"1. Agder lagmannsretts dom av 26.01.2009 stadfestes.

2. Staten v/Skatt sør tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med NOK 4.000 inklusive merverdiavgift."

(15) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av sakskostnadsspørsmålet i en dom. Utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd til å gjelde lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisvurderingen som utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen. Skjønnsmessige sider ved avgjørelsen kan ikke prøves etter § 20-9, men etter praksis, som er forutsatt videreført i tvisteloven, kan utvalget sette en skjønnsmessig avgjørelse til side dersom den fremstår som vilkårlig, klart utforsvarlig eller grovt urimelig. Det vises til Schei mfl. Tvisteloven, Kommentarutgave, bind II side 964. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling.

(16) Anken til lagmannsretten førte frem, og retten har tilkjent de ankende parter dekning av fulle sakskostnader for begge instanser, jf. tvisteloven § 20-2. Utvalget bemerker at tingretten korrekt avgjorde kostnadsspørsmålet etter tvistemålsloven, og lagmannsretten skulle da ha anvendt denne lovens regler ved avgjørelsen av kostnadsspørsmålet for tingretten. Utvalget kan imidlertid ikke se at feilen kan ha hatt betydning for resultatet, og det er ikke nødvendig å oppheve kostnadsavgjørelsen på grunn av denne feilen.

(17) Lagmannsretten har fastsatt salæret for tingretten og lagmannsretten med et samlet beløp. Dette er ikke korrekt. Lagmannsretten skulle ha vurdert kostnadene for tingretten og for lagmannsretten hver for seg. At beløpene fremstår separat, har betydning blant annet for vurderingen av spørsmål om anke.

(18) Utvalget forstår anken slik at det gjøres gjeldende at lagmannsrettens premisser viser at det ikke er foretatt en fullstendig og korrekt vurdering av hva som har vært nødvendige kostnader, og at det tilkjente beløp dermed er blitt vesentlig for lavt.

(19) I avgjørelsen viser lagmannsretten til kostnadsoppgave for lagmannsretten på samlet 155 043 kroner, herav salær 131 600 kroner uten merverdiavgift. Salærkravet for tingretten ble angitt til 65 000 kroner uten avgift. Det ble tilføyd at rettens gebyrer kom i tillegg. Dernest vises det til innsigelser mot salæroppgaven for lagmannsretten. Videre skriver lagmannsretten:

"Det er bare partens nødvendige kostnader ved saken som kan kreves dekket av motparten, jf. tvisteloven § 20-5. Vilkåret om nødvendighet danner en ytre ramme for erstatningsansvarets utstrekning. Lagmannsretten finner at kostnader av en slik størrelsesorden ikke har vært nødvendig, og salæroppgaven fremstår ikke som rimelig for å ivareta de ankende parters interesse på en forsvarlig måte. Saksomkostningene for begge instanser samlet settes skjønnsmessig til kr 150 000, inkludert mva. og gebyrer."

(20) Under noen tvil antar utvalget at det er salæroppgaven for lagmannsretten som ikke er funnet rimelig og nødvendig.

(21) Kostnadsoppgaven for tingretten var fremlagt for lagmannsretten. I tillegg til salærkravet kom merverdiavgift, rettsgebyr og dekning av andre utgifter med 3 600 kroner. Gebyret er for utvalget oppgitt til 4 300 kroner. Samlet beløp kostnadskravet seg da til 89 150 kroner.

(22) For lagmannsretten var salæret oppgitt til 131 600 kroner med tillegg av merverdiavgift. Andre utgifter beløp seg til 23 443 kroner pluss ankegebyr, senere oppgitt til 20 640 kroner.

(23) Under forutsetning av at kostnadsoppgaven for tingretten ble godkjent, gjenstår 60 850 kroner av beløpet på 150 000 kroner, som er tilkjent. Det skulle da dekke kostnader og salær for lagmannsretten.

(24) Ankeutvalget finner at lagmannsrettens kostnadsavgjørelse må bli å oppheve på grunn av feil i saksbehandlingen. Premissene er ikke tilstrekkelige til overprøving av om vurderingen har vært i samsvar med loven, jf. tvisteloven § 20-5 om dekning av alle nødvendige kostnader. Uklarheten knytter seg særlig til om lagmannsretten har hatt en riktig oppfatning av hvilke kostnader som er krevd i tillegg til salærkrav.

(25) De ankende parter har krevd sakskostnader for ankeutvalget med 5 625 kroner, hvorav 1 125 kroner er merverdiavgift, med tillegg av gebyr 5 160 kroner. Kravet tas til følge.

(26) Avgjørelsen er enstemmig.

SLUTNING:

1. Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, oppheves.

2. I saksomkostninger for ankeutvalget betaler staten v/Skattekontoret Sør til A, B og C 10 785 - titusensjuhundreogåttifem - kroner innen 2 - to - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.