Hopp til innhold

HR-2010-1522-A

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2010-09-15
Publisert: HR-2010-01522-A - Rt-2010-1047
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder gyldigheten av Patentstyrets vedtak om å oppheve registreringen av et foretaksnavn. Det sentrale spø rsmålet er hva som skal til for at prioriteten for et foretaksnavn skal beholdes der en virksomhet overdras fra et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap.
Saksgang: HR-2010-01522-A, (sak nr. 2010/362), sivil sak, anke over dom
Parter: Canvas AS (advokat Ole Tokvam – til prøve) mot Staten v/Nærings- og (Regjeringsadvokaten handelsdepartementet v/advokat Gunnar O. Hæreid)
Forfatter: Falkanger, Stabel
Lovhenvisninger: foretaksnavneloven § 2-2, etaksnavneloven § 3-6, snavneloven § 2-6, foretaksnavneloven § 2-6, foretaksnavneloven § 4-1, foretaksnavneloven § 4-2, foretaksnavneloven § 1-1, foretaksnavneloven § 3-1, skatteloven § 11-20, tvisteloven § 20-2


                                   NORGES HØYESTERETT



        Den 15. september 2010 avsa Høyesterett dom i

        HR-2010-01522-A, (sak nr. 2010/362), sivil sak, anke over dom,


        Canvas AS                                 (advokat Ole Tokvam – til prøve)

        mot

        Staten v/Nærings- og                      (Regjeringsadvokaten
        handelsdepartementet                      v/advokat Gunnar O. Hæreid)










                                         
         G I V N I N G :




(1)     Dommer Falkanger: Saken gjelder gyldigheten av Patentstyrets vedtak om å oppheve
        registreringen av et foretaksnavn. Det sentrale spø rsmålet er hva som skal til for at
        prioriteten for et foretaksnavn skal beholdes der en virksomhet overdras fra et
        enkeltpersonforetak til et aksjeselskap.


(2)     Ekteparet Inger og Karl Dyrø startet på slutten av 1980-tallet en agenturvirksomhet
        innenfor møbler, interiør og byggtekniske produkter . Den 1. oktober 1989 ble
        enkeltpersonforetaket CANVAS DYRØ registrert med Inger Dyrø som innehaver. Det
        fulgte av foretaksnavneloven § 2-2 – den gang som nå – at foretaksnavn for
        enkeltpersonforetak måtte inneholde innehaverens etternavn.

(3)     Stiftelsen Barnehageforbundet ble etablert i 1991, men endret navn til Stiftelsen

        KANVAS i 2005. Den 14. september 2005 innleverte stiftelsen søknad om å få KANVAS
        registrert som varemerke. Søknaden ble etterkommet 7. september 2006. Registreringen
        gjaldt blant annet klasse 42, som omfattet ”arkitekturtjenester herunder interiørarkitektur;
        interiørkonsulentvirksomhet; industridesign; møbel og interiørdesign”.                                                        2


(4)      Inger Dyrø stiftet 8. januar 2007 aksjeselskape t Canvas AS. Av stiftelsesdokumentet

         fremgår det at ”aksjetegning skjer gjennom skattefri omdannelse av enkeltpersonforetaket
         Canvas Dyrø”. I hovedtrekk skulle formålet være det samme som for
         enkeltpersonforetaket. Foretaksnavneloven § 2-2 bestemte – den gang som nå – at
         foretaksnavn for aksjeselskap skulle inneholde ordet aksjeselskap eller forkortelsen AS.

         Navneendringen skjedde her ved at etternavnet DYRØ ble erstattet med AS. CANVAS
         DYRØ ble altså endret til CANVAS AS. Søknaden om re gistrering av foretaksnavnet ble
         innlevert 22. mars 2007, og registrering i Foretaksregisteret skjedde 12. april 2007.


(5)      Den 18. mai 2007 rettet Stiftelsen KANVAS krav til Patentstyret om administrativ
         overprøving av registreringen av CANVAS AS, jf. for etaksnavneloven § 3-6.
         Patentstyrets Første avdeling fattet 21. desember 2 007 vedtak om å oppheve
         registreringen. Avgjørelsen ble forankret i foretak snavneloven § 2-6 første ledd nr. 4, som

         bestemmer at et foretaksnavn ikke må være egnet til å forveksles med blant annet andre
         varekjennetegn. Etter klage fra CANVAS AS stadfestet Patentstyrets Annen avdeling
         vedtaket 12. september 2008. I stadfestingsvedtaket het det:

                ”Foranlediget av registreringshaverens anførsler kn yttet til enkeltmannsforetaksnavnet
                CANVAS DYRØ og det sekundære forretningskjennetegnet CANVAS, skal 2. avdeling
                bemerke at rett til foretaksnavnet CANVAS DYRØ ikke kan gi noen rett til registrering
                av CANVAS AS.”


(6)      Canvas AS tok ut søksmål mot staten v/Nærings- og handelsdepartementet med påstand
         om at vedtaket fra Patentstyrets Annen avdeling skulle oppheves.


(7)      Oslo tingrett avsa 7. april 2009 dom med slik domsslutning:

                ”1.      Avgjørelse av 12. september 2008 fra Patentstyr ets annen avdeling oppheves.

                 2.      Staten tilpliktes innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale
                         Canvas AS saksomkostninger med kr. 48.800,- –
                         kronerførtiåttetusenåttehundre00/100, med tillegg a v lovens forsinkelsesrente
                         fra forfall til betaling skjer.”


(8)      Tingretten fant – under tvil – at siden virksomheten ble overført fra enkeltpersonforetaket
         til aksjeselskapet, hadde foretaksnavnet CANVAS AS prioritet fra den opprinnelige
         registreringen av CANVAS DYRØ.


(9)      Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 5. januar 2010 avsa dom med slik
         domsslutning:

                ”1.      Staten v/Nærings- og handelsdepartementet frifinnes.

                 2.      I sakskostnader betaler Canvas AS til staten v/Nærings- og
                         handelsdepartementet 82 626 – åttitotusensekshundreogtjueseks – kroner
                         innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.”


(10)     Lagmannsretten fant at foretaksnavnet CANVAS AS bare hadde prioritet fra det ble
         registrert 12. april 2007.

(11)     Canvas AS har anket lagmannsrettens dom. Anken gjelder lovanvendelsen. Saken står i

         samme stilling for Høyesterett som for de tidligere rettsinstanser.                                                       3


(12)     Den ankende part – Canvas AS – har i hovedtrekk gjort gjeldende:


(13)     Lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at foretaksnavnet CANVAS AS ikke
         har ”vern med eldre rett” enn varemerket KANVAS, jf. foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4.
         Det følger av foretaksnavneloven § 4-1 at et foreta ksnavn kan overdras sammen med den
         virksomhet som foretaket driver eller den vesentligste del av denne. Bestemmelsen
         forutsetter at erververen beholder prioriteten for foretaksnavnet. Virksomheten til Canvas

         Dyrø ble overdratt til Canvas AS, og sistnevntes fo retaksnavn har derfor den prioritet som
         ble etablert ved registreringen av CANVAS DYRØ i 1989. Det er uten betydning at
         etternavnet DYRØ ble fjernet ved overdragelsen til aksjeselskapet. Det dreiet seg bare om
         endring av suffiks i samsvar med den nye ansvarsformen. Endringen står ikke annerledes

         enn endringer av andre lovpålagte suffikser, for eksempel AS, ASA, KS eller ANS.

(14)     Dette syn har støtte i lovens forarbeider og r eelle hensyn. Det har også støtte i
         foretaksnavneloven § 4-2, som forutsetter at foretaksnavnet til et enkeltpersonforetak
         beholder prioritet selv om etternavnet tas bort.


(15)     I denne sammenheng er det uten betydning at Canvas AS ikke har tatt skritt for å få kjent
         varemerket KANVAS ugyldig. Det er heller ikke grunnlag for å tro at saken hadde stått
         annerledes om man hadde valgt navnet CANVAS DYRØ AS.


(16)     Canvas AS har lagt ned slik påstand:

               ”1.      Tingrettens dom av 7. april 2009 stadfestes.

                 2.     Staten v/Nærings- og handelsdepartementet dømmes til å erstatte alle sakens
                        omkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høye sterett til Canvas AS
                        innen to uker fra dommens forkynnelse.”

(17)     Ankemotparten – staten v/Nærings- og handelsdepartementet – har i hovedtrekk gjort
         gjeldende:


(18)     Lagmannsrettens dom er riktig. Det er ingen hjemmel i foretaksnavneloven for å ”ta med
         seg” prioritet når et foretaksnavn blir endret slik som her. Paragraf 4-1 må forstås slik at
         prioriteten bare beholdes ved mindre endringer som er nødvendige for å unngå at
         foretaksnavn blir villedende, for eksempel ved å tilføye eller ta bort suffikser som AS,
         ANS eller DA i tråd med endret ansvarsform. Prioriteten beholdes derimot ikke dersom

         man – som her – sløyfer etternavnet. Slike endringe r innebærer at foretaksnavnets
         særpreg forandres, og de må derfor behandles etter foretaksnavneloven kapittel 2 om
         nyregistreringer.

(19)     Den ankende part har ikke noe reelt behov for å bygge på prioriteten til CANVAS

         DYRØ. Canvas AS kunne ha krevd varemerket KANVAS kjent ugyldig ved
         administrativ overprøving eller søksmål. Alternativ t kunne man ha valgt å registrere
         navnet CANVAS DYRØ AS.


(20)     Staten v/Nærings- og handelsdepartementet har lagt ned slik påstand:

               ”1.      Anken vert forkasta.

                2.      Staten ved Nærings- og handelsdepartementet vert tilkjent sakskostnader.”                                                      4


(21)     Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.


(22)     Jeg bemerker først at Høyesterett kan prøve al le sider av Patentstyrets vedtak, jf. Rt. 1995
         side 1908.

(23)     Spørsmålet i saken er om registreringen av for etaksnavnet CANVAS AS må oppheves
         fordi det krenker varemerket KANVAS. Foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 lyder slik:


               ”Såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver, må et
               foretaksnavn ikke:
               …
               være egnet til å forveksles med et varekjennetegn som etter varemerkeloven har vern
               med eldre rett, eller med foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn som har
               vern etter loven her;”

(24)     Partene er enige om at foretaksnavnet CANVAS AS er egnet til å forveksles med
         varemerket KANVAS, noe jeg slutter meg til. Problemet er således begrenset til om

         varemerket KANVAS har ”vern med eldre rett” enn foretaksnavnet CANVAS AS.

(25)     Jeg bemerker at Canvas AS ikke har anført for Høyesterett at CANVAS var innarbeidet
         som sekundært forretningskjennetegn før søknad om v aremerket KANVAS ble innlevert,
         jf. foretaksnavneloven § 1-1 tredje ledd. Jeg går derfor ikke nærmere inn på de spørsmål

         en slik anførsel ville ha reist. Det har heller ikke vært reist gyldighetssak mot
         registreringen av varemerket KANVAS. Registreringen må da i vår sak legges til grunn
         som gyldig uten overprøving, jf. Rt. 1979 side 1117 og Rt. 2008 side 1268.

(26)     Rett til foretaksnavn vinnes fra den dag ”foretaksnavnet tas i bruk her i riket, eller fra den

         dag registreringsmelding kommer inn til Foretaksregisteret”, jf. foretaksnavneloven § 3-1.
         I vår sak er partenes anførsler knyttet til registr eringene, og jeg holder meg derfor til
         disse.


(27)     Søknad om registrering av foretaksnavnet CANVA S AS ble inngitt 22. mars 2007, altså
         etter at KANVAS var registrert. Isolert sett skulle det tyde på at KANVAS hadde eldst
         rett. Spørsmålet er imidlertid om den ankende part kan gis medhold i at CANVAS AS
         beholdt den prioritet som CANVAS DYRØ fikk ved registreringen i 1989.


(28)     Den ankende part har vist til foretaksnavneloven § 4-1 første ledd, som lyder slik:

               ”Et foretaksnavn kan overdras sammen med den virksomhet som foretaket driver eller
               med den vesentligste del av denne.”

(29)     I stiftelsesdokumentet for CANVAS AS heter det – som nevnt – at ”aksjetegning skjer
         gjennom skattefri omdannelse av enkeltpersonforetaket Canvas Dyrø”. Til tross for denne

         uttrykksmåten er partene enige om at det reelt sett skjedde en overdragelse av
         virksomheten. Jeg er enig i dette, jf. skatteloven § 11-20 første ledd bokstav a og
         FirmalovkomitØens innstilling av 1969 side 58, høyre spalte.


(30)     Det er videre klart at § 4-1 første ledd forut setter at erververe av foretaksnavn beholder
         den opprinnelige prioriteten. På side 88 i Ot.prp. nr. 50 (1984–1985) Om A) Lov om
         registrering av foretak B) Lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn C) Lov
         om prokura, heter det om dette:                                                          5


                ”Overdragelse av den private rett til et beskyttet foretaksnavn, må innebære at
                erververen inntrer i overdragerens rettigheter til navnet og slik at dets beskyttelse er i

                behold etter overdragelse.”

(31)      Spørsmålet er imidlertid om prioriteten for CA NVAS AS var i behold etter at etternavnet
          DYRØ ble tatt bort. Paragraf 4-1 sier ikke noe direkte om dette, og jeg kan heller ikke se

          at andre lovbestemmelser løser problemet.

(32)      Forarbeidene gir imidlertid støtte for at prio riteten ikke var i behold. Dette gjelder både
          FirmalovkomitØens innstilling fra 1969 og den nevnte Ot.prp. nr. 50 (1984–1985). Før jeg

          går inn på disse, nevner jeg at Canvas AS har fremholdt at FirmalovkomitØens innstilling
          ikke kan tillegges den vekt forarbeider vanligvis har, fordi det gikk omtrent 15 år fra
          innstillingen forelå til proposisjon ble fremmet. For egen del finner jeg det verken

          nødvendig å gå inn på hvorfor det gikk så langt tid eller hvilken betydning dette skal få
          for rettskildevekten. Forholdet er nemlig – som jeg straks skal redegjøre for – at både
          FirmalovkomitØens innstilling og odelstingsproposisjonen gir støtte for statens syn. Det er
          da uten betydning hvilken vekt innstillingen isolert skulle ha vært tillagt i saken.


(33)      FirmalovkomitØen la til grunn at sløyfing av etternavn i et enkeltpersonforetak innebærer
          at man står overfor et nytt firma, som den gang var betegnelsen på foretaksnavn. På side
          58–59 i innstillingen heter det:


                ”Ofte vil firmaet være av blandet karakter, for eksempel ’Parfymeriet RenØe, Sara
                Syvertsen’. Hvis overdrageren heter Sara Syvertsen, gjelder presumpsjonen ikke, og det
                må avtale til for at mottageren skal ha rett til å bruke firmaet ’Parfymeriet RenØe’.
                Dette er for øvrig et nytt firma i forhold til ’Par fymeriet RenØe, Sara Syvertsen’, og det
                er godt mulig at firmaet ’Parfymeriet RenØe’ (alen) kolliderer med et tredje uten at
                firmaet ’Parfymeriet RenØe, Sara Syvertsen’ gjør det.”


(34)      Jeg viser også til innstillingen side 60, der komitØen har merknader til
          konkurssituasjonen:

                ”Nå inneholder de personlige firmaer ofte både slektsnavn og en realbetegnelse, det er
                tidligere nevnt eksemplet ’Parfymeriet RenØe, SaraSyvertsen’, og utkastet foreslår at i
                slike tilfelle går realbetegnelsen, ’Parfymeriet RenØe’, inn i boet. Som fremholdt under

                § 14 blir den gjenværende del å anse som et nytt firma, og det er godt mulig at denne del
                av firmaet blir ulovlig fordi den kolliderer med et annet firma med bedre prioritet.”

(35)      Før foretaksnavneloven av 1985 var det ikke ad gang til å overdra foretaksnavn, jf. lov om
          Handelsregistre, Firma og Prokura av 17. mai 1890 § 13. Bakgrunnen var – som det heter

          i Ot.prp. nr. 50 (1984–1985) på side 88 – at ”navnet måtte være sant for å tjene som
          opplysningskilde for de som drev kjøpmannshandel”. I forbindelse med at man i § 4-1 i
          ny lov åpnet for slike overdragelser, påpekte departementet at sannhetskravet fortsatt

          skulle ha gjennomslagskraft. På side 99 i proposisjonen heter det:

                ”Av sannhetskravet følger at firmaet etter overdrag elsen ikke må virke villedende. Om
                det blir besluttet å drive næringsvirksomhet under en organisasjonsform som ikke
                kommer til uttrykk i firmaet eller som er i strid med et prefiks eller suffiks som allerede
                er inntatt i firmaet, må firmaet gis et tillegg eller endres. Om eksempelvis et navn og en
                virksomhet overdras til en enkeltperson, må eventuelle prefiks/suffiks i firmaet som
                angir et selskapsforhold fjernes og firmaet gis et tillegg som opplyser om den nåværende
                innehaver.”                                                       6


(36)     Uttalelsen forutsetter at prioriteten for et foretaksnavn ikke endres dersom det skjer en
         overdragelse til et enkeltpersonforetak, selv om etternavnet til innehaveren føyes til og
         andre prefikser eller suffikser tas bort.


(37)     Den ankende part har anført at det samme må gj elde for den motsatte situasjonen, altså
         der etternavnet tas bort og andre prefikser eller suffikser legges til – slik som i vår sak.
         Jeg finner det imidlertid vanskelig å trekke dette ut av det siterte. En slik forståelse ville
         ha betydd en markant utvidelse av vernet for foretaksnavn. Den situasjonen forarbeidene
         omtaler, vil sjelden medføre at det nye foretaksnav n kommer i konflikt med andre

         firmanavn eller varemerker. Dersom tilsvarende skal gjelde for den motsatte situasjonen,
         vil konflikt derimot oftere kunne forekomme.

(38)     Jeg peker også på at det ved overdragelse til enkeltpersonforetak foreligger en lovpålagt
         plikt til å ta inn etternavn i foretaksnavnet. Hvis ikke denne plikten overholdes, blir
         foretaksnavnet villedende og lovstridig. Ved overdragelse fra et enkeltpersonforetak til et

         aksjeselskap er situasjonen en annen. Det foreligger da bare en plikt til å føye til ordet
         aksjeselskap eller suffikset AS, ikke til å fjerne etternavnet eller andre deler av
         foretaksnavnet. Selskapet kunne derfor i vår sak ha tatt navnet CANVAS DYRØ AS, og
         jeg antar at prioriteten som et utgangspunkt da ville ha vært i behold.


(39)     Mitt syn underbygges av den umiddelbare fortsettelse av det som tidligere er gjengitt fra
         proposisjonen. Det heter der:

               ”Overtagelse av et firma forutsetter imidlertid at navnet ikke vesentlig endres på andre
               punkter enn det som her er nevnt.”

(40)     Canvas AS har gjort gjeldende at § 4-2 – som gjelder konkurs – forutsetter at
         foretaksnavn for enkeltpersonforetak beholder vernet selv om etternavnet tas bort. Jeg er
         ikke enig i dette. Etter min mening må § 4-2 ses som et utslag av det nevnte

         sannhetsprinsippet. Man kan ikke forstå bestemmelsen slik at konkursboet eller eventuelle
         overtakere av virksomheten nødvendigvis overtar den prioritet konkursdebitor hadde for
         det opprinnelige foretaksnavnet, dersom foretaksnavnet endres.

(41)     Anken har etter dette ikke ført frem. Staten v /Nærings- og handelsdepartementet har

         krevd erstatning for sakskostnader for Høyesterett med til sammen 76 800 kroner, som alt
         er salær. Påstanden tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.

(42)     Jeg stemmer for denne

                                                   D O M :


         1.      Anken forkastes.

         2.      I sakskostnader for Høyesterett betaler Canvas A S til staten v/Nærings- og
                 handelsdepartementet 76 800 – syttisekstusenåttehundre – kroner innen 2 – to –
                 uker fra forkynnelsen av denne dom.



(43)     Dommer Bårdsen:                               Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                       førstvoterende.                                                   7


(44)     Dommar Utgård:                            Det same.

(45)     Dommer Stabel:                            Likeså.


(46)     Dommer   Gjølstad:                        Likeså.



(47)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

                                               D O M :


         1.     Anken forkastes.


         2.     I sakskostnader for Høyesterett betaler Canvas A S til staten v/Nærings- og
                handelsdepartementet 76 800 – syttisekstusenåttehundre – kroner innen 2 – to –
                uker fra forkynnelsen av denne dom.





         Riktig utskrift bekreftes: