HR-2010-1855-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2010-11-02 |
| Publisert: | HR-2010-01855-A - Rt-2010-1328 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder hvorvidt en sentral revisormedarbeider ved mangelfull revisjon av et regnskap som inneholder feil, kan straffes for medvirkning til brudd på regnskapsloven. |
| Saksgang: | HR-2010-01855-A, (sak nr. 2010/971), straffesak, anke over dom |
| Parter: | I. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bård Thorsen) mot A (advokat Else Bugge Fougner) II. A (advokat Else Bugge Fougner) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bård Thorsen) |
| Forfatter: | Matheson, Endresen, Falkanger, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | revisorloven § 5-1, regnskapsloven § 4-1, revisorloven § 9-3, straffeloven § 52, regnskapsloven § 8-5, revisorloven § 5-2, allmennaksjeloven § 7-4, revisorloven § 5-6, revisorlovens § 5-6, straffeprosessloven § 345, revisorloven § 5-3, regnskapsloven § 4-6, regnskapsloven § 5-2, regnskapsloven § 5-3, straffeloven § 62 |
NORGES HØYESTERETT
Den 2. november 2010 avsa Høyesterett dom i
HR-2010-01855-A, (sak nr. 2010/971), straffesak, anke over dom,
I.
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bård Thorsen)
mot
A (advokat Else Bugge Fougner)
II.
A (advokat Else Bugge Fougner)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bård Thorsen)
G I V N I N G :
(1) Dommer Matheson: Saken gjelder hvorvidt en sentral revisormedarbeider ved mangelfull
revisjon av et regnskap som inneholder feil, kan straffes for medvirkning til brudd på
regnskapsloven.
(2) A ble statsautorisert revisor i 1975. Han var opprinnelig partner i et revisjonsselskap som
i 1989 ble fusjonert med det firma som senere ble B ANS, Oslo. I forbindelse med ny
fusjon og omstrukturering i 1991 falt A ut som partner og fikk stilling som senior
manager, administrativt underlagt statsautorisert revisor C. 2
(3) A hadde vært revisor for D AS (senere ASA) fra stiftelsen i 1982. Fra 1989 ble B valgt
som selskapets revisor med A som utpekt ansvarlig revisor. Da As stilling endret seg i
1991, overtok C rollen som utpekt ansvarlig revisor. A fikk oppgave som senior manager
i teamet som utførte revisjonsoppdraget for D og me dundertegnet revisjonsberetningene
for selskapet.
(4) Det ble åpnet konkurs i D 27. februar 2003. Udekket krav i boet beløp seg til omkring
200 millioner kroner. I tillegg kom tap for investorene på rundt 50 millioner kroner.
Medlemmer av selskapets ledelse ble satt under tiltale for bedragerier overfor selskapets
bankforbindelse og garantister, samt for brudd på regnskapsloven. B har vedtatt et
forelegg for brudd på revisorloven.
(5) A ble som sentral medarbeider i revisjonstemaet rundt D, ved korrigert tiltalebeslutning 1.
februar 2009 av Økokrim satt under tiltale ved Oslo tingrett.
(6) Tiltalens post I gjaldt grovt uaktsom overtredelse av revisorloven § 5-1 første ledd, § 5-2
første ledd, § 5-3 første ledd, samt grove og/eller gjentatte brudd på § 5-2 annet ledd,
jf. § 9-3. Grunnlaget er i tiltalebeslutningen angitt slik:
”B AS var valgt revisor i selskapet D ASA. Til utfø relse av revisjonsoppdraget var blant
annet utpekt C som ansvarlig partner og A som senior manager. I denne egenskap avga
han ren revisjonsberetning for regnskapsårene 2000 og 2001, til tross for at det blant
annet ikke var foretatt tilstrekkelig og/eller hensiktsmessig revisjon av vesentlige poster
i årsregnskapet, og enkle revisjonshandlinger var tilgjengelige, og/eller det ble ikke
utarbeidet arbeidspapirer eller annen dokumentasjon som viser at revisjonen var
tilstrekkelig eller hensiktsmessig.
Blant annet gjaldt dette følgende poster i regnskap et:
- Driftsinntekter i resultatregnskapet
- Eiendelsposter i balansen.”
(7) Tiltalens post II gjaldt grovt uaktsom medvirkning til vesentlig overtredelse av
regnskapsloven § 4-1, § 4-6, § 5-2 og § 5-3, jf. § 8-5 første ledd annet straffalternativ.
Grunnlaget er i tiltalebeslutningen angitt på følge nde måte:
”I egenskap som nevnt under post I, for regnskapsårene 2000 og 2001, avga han ren
revisjonsberetning, til tross for at revisjonen blant annet inneholdt mangler som nevnt i
post I. Konsekvensene av den mangelfulle revisjonen var at årsregnskapene for 2000 og
2001, som var utarbeidet og avlagt av D ASA, blant annet inneholdt følgende feil:
- Uriktig inntektsføring av kontrakter, som pr. 31. desember 2000 utgjorde
minst netto kr 22 000 000.
- Uriktig inntektsføring av kontrakter, som pr. 31. desember 2001 utgjorde
minst netto kr 55 000 000.
- Det var aktivert og/eller opprettholdt aktivering av beløp under
eiendelspostene i balansen som skulle vært kostnadsført (avskrevet og/eller
nedskrevet), herunder medvirket han høsten 2001 til å innføre en plan for
avskrivning av aktiverte rettigheter, som tillot opprettholdelse av aktiveringer
ut over det tidsrom D ASA hadde salgsrettigheter.
Dette medførte at årsregnskapene viste et vesentlig bedre resultat enn realitetene og en
overvurdert balanse. 3
Overtredelsen er begått under særlig skjerpende omstendigheter blant annet fordi de
uriktige regnskapene ble brukt overfor långivere og investorer.”
(8) Oslo tingrett avsa 3. april 2009 dom med slik domsslutning:
”1. A, født 23.07.1942, dømmes for overtredelse av revisorloven § 9-3, jf § 5-1
første ledd, § 5-2 første ledd, § 5-3 første ledd s amt § 5-2 annet ledd til en
straff av fengsel i 60 – seksti – dager. Av den fastsatte fengselsstraffen gjøres
21 – tjueen – dager ubetinget. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen
utsettes etter reglene i straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A frifinnes for tiltalens post II.
3. Saksomkostninger til det offentlige idømmes i kke.”
(9) A innga fullstendig anke til Borgarting lagmannsrett, som 11. mai 2010 avsa dom med
slik domsslutning:
”1. A, født 23.07.1942, dømmes for overtredelse av revisorloven § 9-3, jf § 5-1
første ledd, § 5-2 første og andre ledd og § 5-3 fø rste ledd, til en straff av
fengsel i 45 – førtifem – dager, men slik at fullby rdelsen av straffen utsettes i
medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år. I tillegg dømmes A
i medhold av straffeloven § 52 nr 3 til en ubetinget bot stor 200 000 –
tohundretusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager.
2. A frifinnes for tiltalens post II.”
(10) Påtalemyndigheten har anket dommen til Høyeste rett. Anken gjelder rettsanvendelsen
under tiltalens post II og straffutmålingen. A har motanket over straffutmålingen hva
gjelder botens størrelse.
(11) Jeg nevner at tilsvarende tiltale ble 14. april 2009 tatt ut mot C som ansvarlig revisor for
selskapet. C ble ved Oslo tingretts dom 4. juni 2009 dømt for uaktsom overtredelse av
revisorloven, men frifunnet for overtredelse av regnskapsloven. Økokrim har anket over
frifinnelsen for så vidt gjelder regnskapsloven og straffutmålingen. C og B er også dømt
til å betale en betydelig erstatning til Nordea Bank.
(12) Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke over frifinnelsen under tiltalens post II må
føre frem. Jeg er imidlertid samtidig kommet til at det må gjøres endringer i den utmålte
straff, slik at As motanke over straffutmålingen i noen grad tas til følge.
(13) Regulerer revisorloven uttømmende hva revisor kan s traffes for?
(14) Forsvareren har anført at A som revisor må fri finnes for medvirkning til brudd på
regnskapsloven idet det har vært lovgivers mening at revisor for sine revisjonshandlinger
bare skal kunne straffes etter revisorlovens straffebestemmelser. Det hevdes at revisors
straffansvar er uttømmende regulert i revisorloven.
(15) Jeg er ikke enig i dette.
(16) Det har formodningen mot seg at man i tilfeller av idealkonkurrens uten særskilte
holdepunkter i loven skal kunne utelukke anvendelsen av straffebestemmelser i annen
lovgivning. En slik begrensning ville i det minste kreve klare holdepunkter i lovens
forarbeider. 4
(17) De forarbeidsuttalelser det er vist til, er fortrinnsvis avgitt i tilknytning til arbeidet med å
samle ulike bestemmelser om revisors straffeansvar i revisorloven. Uttalelsene berører
ikke spørsmålet om revisorlovens straffebestemmelse r uttømmende regulerer revisors
straffansvar. For lovgiver synes problemstillingen heller å ha vært om revisorlovens
straffebestemmelser skulle stå tilbake for straffebud med en høyere strafferamme; et
spørsmål departementet besvarte benektende, jf. Ot. prp. nr. 75 (1997–1998) side 117.
(18) Medvirkningsspørsmålet under regnskapsloven § 8-5
(19) Regnskapsloven § 8-5 første ledd lyder:
”Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i
medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig
skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på
samme måte.”
(20) Før jeg går nærmere inn på medvirkningsspørsmå let, skal jeg redegjøre noe for revisors
oppgaver ved revisjon av årsregnskap. Det er gitt særskilte regler om dette i revisorloven
kapittel 5.
(21) Jeg vil først og fremst fremheve at revisor et ter § 5-1 om revisjonens innhold blant annet
skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter.
Videre skal vedkommende se etter at den revisjonspliktige har ordnet
formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Det er
utrykkelig sagt i siste ledd at revisor gjennom revisjonen skal bidra til å forebygge og
avdekke misligheter og feil.
(22) Etter revisorloven § 5-2 har revisor plikt til å vurdere risikoen for at det kan foreligge
feilinformasjon i årsregnskapet som følge av mislig heter og feil. Misligheter og feil som
kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, skal p åpekes.
(23) I forarbeidene til revisorloven § 5-2, jf. Ot.prp. nr. 75 (1997–1998), uttales det om
revisjonens formål på side 34:
”Departementet støtter utvalgets syn på at revisjon en bør ha som formål å bidra til å
forebygge misligheter og feil. Departementet anser det som viktig at det kommer klart
frem i loven at revisor har en selvstendig oppgave i forhold til å bidra til å forebygge
ulike former for økonomisk kriminalitet. I RS 240 e r det lagt til grunn at « misligheter »
bl.a. kan omfatte manipulasjon, endring av regnskapsdata eller andre dokumenter,
underslag av eiendeler, ufullstendig eller unnlatt registrering av transaksjoner, feilaktig
bruk av regnskapsprinsipper mv.”
(24) En beskrivelse av revisors oppgaver ved revisjon slik disse er definert i revisorloven § 5-1
og § 5-2, er inntatt i NOU 2008: 12 Revisjonsplikten for små foretak punkt 4.5.8.
Beskrivelsen er av generell interesse for bedømmels en av om revisor ved sine
revisjonshandlinger kan sies å medvirke til regnskapslovbrudd. I utredningen heter det:
”Revisor må systematisk vurdere risikoene for at det kan oppstå vesentlige feil i
regnskapet. Der det avdekkes risiko av betydning, må revisor gjennomføre
revisjonshandlinger for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Gjennom
revisjonshandlingene må revisor innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. 5
Revisor gjennomgår klientens system for produksjon, registrering og dokumentasjon av
den informasjonen som er relevant for årsregnskapet. Med bakgrunn i
risikovurderingen og eventuelle resultater fra testing av kontroller, planlegger og
utfører revisor substanskontroller. Disse består bl ant annet i undersøkelse av
dokumentasjon som kan underbygge regnskapsinformasjonen og analyser. Det
gjennomføres alltid substanskontroller av vesentlig e transaksjonsklasser, kontosaldoer
og tilleggsopplysninger.
Revisor må planlegge og gjennomføre revisjonen med profesjonelt skeptisk holdning og
anta at årsregnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon. Revisor må vurdere hva
som anses som vesentlige feil. Dersom revisor oppdager feil, vil de uansett størrelse bli
rapportert til foretaket. Revisor skal påse at vesentlige feil blir rettet. I motsatt fall får
det konsekvenser for revisjonsberetningen.
…..
Revisors løpende kommunikasjon skjer med den regnsk apspliktiges daglige ledelse. En
rekke forhold blir tatt opp av revisor i nummererte brev. Disse adresseres til styret med
kopi til administrerende direktør. ”
(25) Revisjonsarbeidet munner ut i en revisjonsberetning, jf. § 5-6. For aksjeselskaper gjelder
særskilt at revisjonsberetningen avgis til selskapets generalforsamling, se
allmennaksjeloven § 7-4. Det følger av nevnte lov § 5-6 annet ledd at
generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet og årsberetningen fremlagt av styret.
(26) Etter § 5-6 tredje ledd flg. skal revisjonsberetningen inneholde en klar angivelse av om
årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med det
regelverket for finansiell rapportering som er anvendt, og om årsregnskapet er utarbeidet
og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger
om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt, skal revisor ta forbehold, og
eventuelt gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Finner revisor at regnskapet
ikke bør fastsettes slik det foreligger, skal dette angis særskilt.
(27) Paragraf 5-6 bestemmer at revisor avgir revisjonsberetningen på grunnlag av det
årsregnskapet styret har utarbeidet. Beretningen vil derfor i tid formelt bli avgitt etter at
styret har fastsatt årsregnskapet. I forbindelse med styrets utarbeidelse av årsregnskapet
foregår det imidlertid en kontinuerlig kommunikasjon mellom revisor og selskapets
ledelse. Det er i alle fall i selskaper av noe stør relse en kjensgjerning at et styre normalt
ikke undertegner årsregnskapet før revisor har gitt til kjenne at en allerede utarbeidet
revisjonsberetning vil bli undertegnet straks styremedlemmenes underskrifter foreligger.
(28) Gjennomgangen jeg nå har foretatt viser at revisors arbeid med revisjon av årsregnskap,
starter lenge før styret har fastsatt årsregnskapet , og også lenge før årsregnskapet er ferdig
utarbeidet. Et revisjonsoppdrag er i så måte et løp ende arbeid gjennom regnskapsåret med
blant annet kontroll og eventuell korreksjon av posteringer som kan slå direkte eller
indirekte inn i årsregnskapet. Revisjonsarbeidet skal på dette vis på best mulig måte
berede grunnen for at revisor skal kunne uttale seg om de forhold som den lovbestemte
revisjonsberetningen skal inneholde. Det er altså ikke slik at et revisjonsoppdrag består i
eller begrenser seg til en etterkontroll av det årsregnskapet klienten presenterer. Overfor
en større revisjonsklient vil en slik arbeidsform v erken være hensiktsmessig eller
betryggende. Det fremgår da også av tingrettens dom at fortløpende revisjonshandlinger –
om enn mangelfulle – har vært foretatt i forhold til D, blant annet gjennom
interimsrevisjon på høstparten. Den redegjørelse ti ngretten har gitt for As disposisjoner – 6
eller mangel på sådanne – ”i sluttfasen under årsoppgjøret”, viser dessuten at det ved
utarbeidelsen av selve årsoppgjøret foregikk en int eraksjon mellom revisor og
revisjonsklient – noe som altså er en normal arbeidsform.
(29) Jeg går på dette grunnlaget over til å vurdere lagmannsrettens rettsanvendelse for så vidt
gjelder tiltalens post II – medvirkning til brudd på regnskapsloven. Det er her av
betydning å peke på at tiltalebeslutningens post II beskriver den straffbare handling under
regnskapsloven som at A i egenskap av revisor har avgitt en ”ren revisjonsberetning, til
tross for at revisjonen blant annet inneholdt mangler som nevnt i post I”. I grunnlaget for
tiltalen er det avslutningsvis angitt at dette medførte ”at årsregnskapene viste et vesentlig
bedre resultat enn realitetene og en overvurdert balanse”. Jeg forstår dette slik at det etter
påtalemyndighetens oppfatning er revisors aktive avgivelse av en ren revisjonsberetning,
sett i sammenheng med at det ikke er foretatt en forsvarlig revisjon som gir grunnlag for
noen slik beretning, som representerer den straffbare medvirkning til bruddet på
regnskapsloven. Tiltalens post II bygger altså ikke direkte på at A helt eller delvis har
unnlatt å foreta aktsomme revisjonshandlinger med den følge at regnskapet ble uriktig,
men snarere på at fastsettelsen av et regnskap som var uriktig, var en konsekvens av at
han avga en ren revisjonsberetning på bakgrunn av et revisjonsarbeid som var så
mangelfullt at det ikke var grunnlag for å avgi noen slik erklæring.
(30) Den rettskraftige domfellelsen av A under tiltalens post I viser hva det mangelfulle
revisjonsarbeidet har bestått i. En nærmere beskrivelse av revisjonens karakter – eller
mangel på sådan – er inntatt i tingrettens dom. Jeg har forstått partene slik at tingrettens
beskrivelse av dette var uomstridt for lagmannsretten.
(31) Tingretten har blant annet funnet det bevist at det ikke var grunnlag for regnskapsføringen
av en rekke provisjonsinntekter. Regnskapsføringen var derfor feil og egnet til å villede.
Retten fant det bevist at A var helt sentral i utfø relsen av revisjonen. Det var hevet over
enhver tvil at han for de aktuelle postene burde og kunne ha reagert med ikke å godkjenne
posteringene for regnskapsårene 2000 og 2001.
(32) En tilsvarende vurdering er gjort for så vidt gjelder As godkjenning av aktivering av
kostnadsposter for vesentlige beløp.
(33) Videre har tingretten bemerket følgende i tilk nytning til hva den kaller ”den nær totale
svikt i revisjonsarbeidet”:
”Retten legger til grunn at A gjennom en årrekke, i nær samhandling med klienten, har
vært med på å utvikle virksomhetens regnskapsprinsipper. Disse har åpenbart, i
utgangspunktet, ligget opp mot yttergrensen av hva som var forsvarlig og lovlig
regnskapsførsel. I saken mot -----/----- har lagman nsretten betegnet dette som aggressiv
regnskapsføring. Når klienten ved de forhold som ti ltalen omfatter har beveget seg over
denne yttergrensen, kan dette ikke sees å ha bakgrunn i en på forhånd uttenkt strategi.
Det har dreiet seg om dag til dag beslutninger hos klienten, slik at man skulle kunne vise
gode resultater i en stadig mer presset markedssituasjon. Når revisor dernest ikke var i
stand til å underkjenne en bokføring som i mange ti lfeller representerte den rene
ønsketenkning, blir de feilaktige tall som umiddelb art slår inn i regnskapet lett
dramatisk store. Det var nettopp det som skjedde.”
(34) Ytterligere er det i dommen slått fast at A flere ganger, under interimsrevisjonen på
høstparten eller tidlig under årsoppgjøret, stilte betimelige kritiske spørsmål og vurderte 7
adekvate risikoforhold, men at det i sluttfasen under årsoppgjøret fremstod som et
mønster at han ikke evnet å utfordre konkrete poste ringer.
(35) Revisor har etter revisorloven § 5-6 blant annet plikt til å angi særskilt om han finner at
regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger. Slik bestemmelsen er formulert, er den
viktigste siden av plikten etter min oppfatning at revisors anmerkning kan hindre at
selskapet overhodet fastsetter et misvisende regnskap.
(36) Når revisor avgir ren revisjonsberetning til tross for mangelfull eller unnlatt revisjon,
finner jeg det ikke tvilsomt at vedkommende aktivt bidrar til at revisjonsklienten fastsetter
et uriktig årsregnskap. Karakteren av aktivt bidrag har sammenheng med at der foretaket
har regnskapsplikt som i foreliggende sak, vil avgivelsen av revisjonsberetningen reelt
sett være bestemmende for regnskapsfastsettelsen. Etter min oppfatning kvalifiserer
derfor en ren revisjonsberetning på tross av mangelfulle eller unnlatte
revisjonshandlinger, som en medvirkningshandling under regnskapsloven § 8-5.
Beretningen gjør det mulig å fastsette det uriktige regnskapet som selskapets årsregnskap.
(37) Etter mitt syn spiller det for den strafferettslige bedømmelsen ingen rolle at revisor etter
revisorlovens § 5-6 formelt sett ikke avgir – det vil i praksis si underskriver –
revisjonsberetningen før selskapets styre har fasts att regnskapet ved sine underskrifter.
Revisors villighet til å avgi revisjonsberetning er – slik jeg har redegjort for tidligere –
tilkjennegitt før den tid, enten uttrykkelig eller ved at det ikke er reist innsigelser. Denne
tilkjennegivelsen er for alle praktiske formål en forutsetning for at styret i et aksjeselskap
skal være villig til å fastsette regnskapet som det foreligger.
(38) Jeg kan med dette ikke se at lagmannsretten har bygget på riktig rettsanvendelse når den
har frifunnet A for tiltalens post II med den begrunnelse at revisor fortrinnsvis foretar
etterkontroll av det materialet klienten fremlegger og dermed ikke medvirker til at feil
kommer inn i regnskapet.
(39) Kan revisorlovens og regnskapslovens straffebestemmelser anvendes i idealkonkurrens?
(40) For at revisor skal kunne straffes for sine revisjonshandlinger både etter revisorloven og
regnskapsloven, kreves at straffebestemmelsene i de to lovene kan anvendes i
idealkonkurrens. Etter den tradisjonelle lære beror dette normalt på hvorvidt de aktuelle
bestemmelsene må anses å dekke ulike sider ved den straffbare handling, jf. eksempelvis
Rt. 1971 side 882. Et viktig element i denne bedømm elsen vil være om straffebudene
konsumerer hverandre, jf. eksempelvis Rt. 2000 side 40.
(41) De straffesanksjonerte handlingsnormene i regnskapsloven skal sikre at selskapet avgir et
korrekt regnskap. Disse handlingsnormene er ikke dekket av revisorlovens normer, som
har til formål å sikre kvaliteten på revisors arbeid. Det kan for vurderingen av om
bestemmelsene kan anvendes i konkurrens ikke spille noen rolle at regnskapsloven og
revisorloven har det samme overordnede formålet, nemlig å sikre regnskapsbrukerne
korrekt regnskapsinformasjon. De to lovene ivaretar ulike sider for å kunne nå dette
målet. A kan derfor dømmes etter tiltalens post I o g post II i idealkonkurrens.
(42) Opphevelse eller ny dom etter straffeprosessloven § 345 annet ledd? 8
(43) Påtalemyndigheten har i medhold av straffeprosessloven § 345 annet ledd annet punktum
krevd ny dom etter følgende påstand:
”1. A, f. 23.07.42, dømmes for overtredelse av
revisorloven av 15. januar 1999 nr. 2 § 9-3, jf. revisorloven § 5-1 første ledd,
jf. revisorloven § 5-2 første ledd, jf. revisorlove n § 5-2 annet ledd,
jf. revisorloven § 5-3 første ledd
regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 § 8-5, først e ledd, annet straffalternativ,
jf. regnskapsloven § 4-1, første ledd nr. 2-4, jf. regnskapsloven § 4-6,
jf. regnskapsloven § 5-2, jf. regnskapsloven § 5-3
alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd
til en straff av fengsel i 90 – nitti– dager, hvorav 60 – seksti –dager gjøres
betinget i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. Motanken forkastes.”
(44) Straffeprosessloven § 345 annet ledd setter som vilkår at ”de nødvendige forutsetninger er
til stede” for å avsi ny dom. I dette ligger blant annet at lagmannsrettens dom, sammen
med bevisførselen for Høyesterett, må gi grunnlag f or en fullt forsvarlig straffutmåling,
jf. Rt. 1997 side 437. Jeg finner det klart at vilkårene for ny dom er oppfylt i foreliggende
sak. Det er de samme bevisligheter som A er dømt fo r under tiltalens post I som er
relevante for domfellelse etter post II og dermed for den samlede straffutmålingen under
anvendelsen av straffeloven § 62 første ledd. Forsv areren har dessuten ikke motsatt seg
kravet, og A var etter innkalling til stede under ankeforhandlingen.
(45) I påtalemyndighetens påstand om ny dom er det også tatt inn at A skal dømmes for
overtredelse av revisorloven § 5-2 annet ledd om god revisjonsskikk. Påstanden er i
samsvar med tiltalens post I, som A allerede er rettskraftig dømt for. Overtredelse av § 5-
2 annet ledd er imidlertid ikke straffbart, jf. revisorloven § 9-3 første ledd. Det har ut fra
sakens karakter ikke betydning for straffutmålingen at domfellelsen for dette forholdet
ikke kan opprettholdes.
(46) Straffutmålingen
(47) Strafferammen for revisorlovbruddene er bøter eller fengsel i inntil 1 år, og for
regnskapslovbruddene bøter eller fengsel i inntil 6 år.
(48) De forhold A dømmes for er av alvorlig karakte r. Omsetningslivet og finansmarkedene er
avhengig av at selskapenes økonomiske stilling er r iktig beskrevet i regnskapene, og av at
revisors beretninger bygger på et revisjonsarbeid som oppfyller lovens krav. Svikt i
revisors kontrollarbeid får ikke bare betydelige konsekvenser for kreditorer,
kredittinstitusjoner og investorer og derigjennom det generelle økonomiske liv, men fører
også til at tilliten til lovbestemte kontrollsystemer svekkes på en svært skadelig måte.
(49) Allmennpreventive hensyn må veie tungt ved straffutmålingen. Overtredelsene ville
derfor under normale omstendigheter ha medført ubet inget fengselsstraff.
(50) Om de enkelte straffutmålingsmomentene i foreliggende sak vises til lagmannsrettens
dom, som jeg fullt ut deler. 9
(51) Saken er imidlertid blitt svært gammel. Det er nå mer enn åtte år siden A avga den siste
revisjonsberetningen som er omfattet av tiltalen, og mer enn fire år siden han fikk formell
status som siktet. Sakens fremdrift er blitt forsinket i ca. ett år uten at det kan tilbakeføres
til forhold på As side. Slik stillstand er på grensen til å være et brudd på EMK art. 6 nr. 1.
(52) Det må i mer komplekse økonomiske straffesaker aksepteres at det går lengre tid enn i
mange andre typer straffesaker. Like fullt må det totale tidsforløpet frem til rettskraftig
dom vektlegges; slik også i foreliggende sak. Det må dessuten ses hen til at A har måttet
innlevere sin revisorgodkjenning og således vært tvunget til å avslutte sitt virke som
revisor.
(53) Jeg er kommet til at fengselsstraffen på grunn av tidsmomentet i sin helhet bør gjøres
betinget, men at straffen settes til fengsel i 90 dager. Jeg er i likhet med lagmannsretten
også kommet til at en betinget fengselsstraff bør k ombineres med en ubetinget bot som
må være så vidt høy at den representerer en følbar reaksjon. Jeg mener imidlertid den bot
lagmannsretten her har utmålt er for stor, og at den passende kan settes til 30 000 kroner.
(54) Jeg stemmer for denne
D O M :
A, født 23. juli 1942, dømmes for overtredelse av r evisorloven av 15. januar 1999 nr. 2 §
9-3, jf. revisorloven § 5-1 første ledd, jf. reviso rloven § 5-2 første ledd, jf. revisorloven §
5-3 første ledd, og for overtredelse av regnskapslo ven av 17. juli 1998 nr. 56 § 8-5 første
ledd, annet straffalternativ, jf. regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 2-4, jf. regnskapsloven
§ 4-6, jf. regnskapsloven § 5-2, jf. regnskapsloven § 5-3, alt sammenholdt med
straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fen gsel i 90 – nitti – dager som i sin helhet
gjøres betinget i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. I tillegg
dømmes A i medhold av straffeloven § 52 nr. 3 til e n ubetinget bot stor 30 000 –
trettitusen – kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
(55) Dommar Utgård: Eg er i det hovudsaklege og i resultatet einig
med førstvoterande.
(56) Dommer Endresen: Likeså.
(57) Dommer Falkanger: Likeså.
(58) Dommer Bruzelius: Likeså.
(59) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
A, født 23. juli 1942, dømmes for overtredelse av r evisorloven av 15. januar 1999 nr. 2 §
9-3, jf. revisorloven § 5-1 første ledd, jf. reviso rloven § 5-2 første ledd, jf. revisorloven §
5-3 første ledd, og for overtredelse av regnskapslo ven av 17. juli 1998 nr. 56 § 8-5 første 10
ledd, annet straffalternativ, jf. regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 2-4, jf. regnskapsloven
§ 4-6, jf. regnskapsloven § 5-2, jf. regnskapsloven § 5-3, alt sammenholdt med
straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fen gsel i 90 – nitti – dager som i sin helhet
gjøres betinget i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. I tillegg
dømmes A i medhold av straffeloven § 52 nr. 3 til e n ubetinget bot stor 30 000 –
trettitusen – kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
Riktig utskrift bekreftes: