HR-2010-2172-A - Rt-2010-1562
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2010-12-17 |
| Publisert: | HR-2010-02172-A - Rt-2010-1562 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder straffutmåling for innførsel av 728, 8 gram kokain hvor domfelte har opptrådt som kurØr. |
| Saksgang: | HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kjetil Omholt) |
| Forfatter: | Normann, Matheson, Coward |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 162, straffeloven § 34, straffeprosessloven § 332, straffeloven § 59, straffeloven § 60 |
NORGES HØYESTERETT
Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i
HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom,
A (advokat Anders Brosveet)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kjetil Omholt)
G I V N I N G :
(1) Dommer Skoghøy: Saken gjelder straffutmåling for innførsel av 728, 8 gram kokain hvor
domfelte har opptrådt som kurØr.
(2) A, født 3. april 1985, ble ved Vestfold politid istrikts siktelse 7. mars 2010, som ble tiltrådt
av Vestfold og Telemark statsadvokatembeter 11. mars 2010, siktet for overtredelse av
straffeloven § 162 første og andre ledd – grov nark otikaforbrytelse. Etter siktelsen skulle
hun 4. november 2009 ca. kl. 20.45 på Sandefjord lufthavn Torp ha innført fra Tsjekkia til
Norge 929,6 gram kokain. A er ---- statsborger og har bostedsadresse i X.
(3) På grunnlag av uforbeholden tilståelse avsa Sandefjord tingrett 7. mai 2010 dom med
denne domsslutning:
”1. A, født 03.04.1985, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 162 første og
annet ledd til fengsel i 2 – to – år og 4 – fire – måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen kommer 187 – ethundreogåttisyv – dager for
utholdt varetekt. 2
2. I medhold av straffeloven § 34 inndras 2 900 – totusennihundre – norske
kroner og 390 – trehundreognitti – Euro.”
(4) Domfelte anket til Agder lagmannsrett over straffutmålingen.
(5) Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble det beslaglagte kvantum kokain
kontrollveid. Det viste seg da at det utgjorde 728,8 gram, og ikke 929,6 gram som angitt i
siktelsen og lagt til grunn av tingretten.
(6) Lagmannsretten, som i medhold av straffeprosessloven § 332 første ledd var satt med tre
fagdommere og fire meddommere, avsa 12. august 2010 under dissens (6 mot 1) dom
med denne domsslutning:
”Det gjøres slik endring i tingrettens dom at straf fen settes til fengsel i 2 – to – år.
Til fradrag i straffen kommer 284 – tohundreogåttifire – dager for utholdt varetekt.”
(7) Mindretallet – Øn av fagdommerne – stemte for a t straffen ble satt til fengsel i ett år og
ni måneder.
(8) Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av tingrettens og
lagmannsrettens dommer.
(9) Domfelte har anket til Høyesterett over straffu tmålingen. Forsvareren har blant annet
anført at det generelle straffenivå for rene narkot ikakurerer bør justeres ned, og at
lagmannsretten har lagt for liten vekt på domfeltes uforbeholdne tilståelse og lang
saksbehandlingstid. Lagmannsretten har heller ikke lagt tilstrekkelig vekt på at domfelte,
som er arbeidsløs sosionom fra X, er blitt utnyttet av bakmenn for narkotikaomsetning.
En del av det stoffet som ble innført, hadde domfel te svelget, og ved dette pådro hun seg
en stor helserisiko. Også dette må det etter forsvarerens syn legges vekt på ved
straffutmålingen. Dessuten må det tillegges vekt at domfelte på grunn av feil ved veiingen
ble siktet og domfelt i tingretten for innførsel av 200,8 gram for meget. Selv om denne
feilen ble rettet opp før behandlingen i lagmannsre tten, har den påført domfelte en ekstra
psykisk belastning, som det må tas hensyn til ved straffutmålingen. Endelig må det etter
forsvarerens oppfatning få betydning at domfelte siden hun er utlending, ikke vil få
permisjon fra fengselet for å reise hjem.
(10) Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(11) A er dømt for 4. november 2009 å ha innført 72 8,8 gram kokain fra Tsjekkia til Norge.
Stoffet ble overlevert til henne på et hotellrom i Amsterdam i Nederland. Hun påtok seg å
innføre det til Norge for 1 500 euro. Innførselen b le gjennomført på den måten at en større
ampulle ble skjult i underlivet, mens 49 ampuller ble svelget. Etter å ha skjult stoffet i
kroppen, reiste domfelte til Praha i Tsjekkia og tok fly derfra til Sandefjord Lufthavn
Torp. Kort tid etter ankomst til Norge ble hun stoppet av en tollkontrollør. Den ampullen
som hun ved innførselen hadde oppbevart i underlive t, hadde hun i mellomtiden tatt ut og
lagt i vesken. Denne ampullen ble funnet ved tollkontrollen. Domfelte erkjente
umiddelbart at hun i tillegg til den ampullen som ble funnet i vesken, hadde svelget et
stort antall ampuller og var villig til å ”avlevere” disse. Dette ble også gjort. 3
(12) Den kokainen domfelte innførte, hadde en gjenn omsnittlig renhetsgrad på 41 %. Domfelte
bruker ikke selv narkotika, og motivet for innførse len var å tjene penger.
(13) Det finnes lite høyesterettspraksis om innførs el av den mengde kokain som vi står overfor
i denne saken. Borgarting lagmannsrett har i flere avgjørelser lagt til grunn at
straffenivået for innførsel av ett kg kokain som ku rØr som utgangspunkt er rundt tre års
fengsel, se for eksempel dom 22. mai 2008 (LB-2008-57091), dom 12. september 2008
(LB-2008-89860) og dom 17. november 2009 (LB-2009-140229). Dette er jeg enig i.
(14) Som tidligere nevnt er A dømt for å ha innført 728,8 gram. Straffen for innførsel av en
slik mengde kokain bør som utgangspunkt ligge på fe ngsel i to år og sju–åtte måneder.
(15) Ved innførsel av narkotika spiller kurØrer ensentral rolle. Selv om en kurØr vanligvis
straffes noe mildere enn den som er hovedmann, er det viktig å opprettholde et høyt
straffenivå. Det må ved straffutmålingen i en viss utstrekning tas hensyn til hvilken rolle
kurØren har spilt, jf. Rt. 2010 side 287 avsnitt 13og Høyesteretts dom 27. oktober 2010
(HR-2010-1825-A) avsnitt 21. Det er imidlertid ikke noe som skiller As oppdrag fra en
vanlig kurØrrolle.
(16) Den dissenterende dommer i lagmannsretten har uttalt at det ”fra toneangivende hold
hevdes at det generelle straffenivået for rene narkotikakurerer er for høyt og bør
reduseres”. Til dette bemerkes at straffenivået for de ulike forbrytelser fastsettes av
domstolene innenfor de vedtatte strafferammer og i samsvar med de retningslinjer
lovgiverne måtte ha gitt. Under forberedelsen av straffeloven av 2005 gikk
Straffelovkommisjonen inn for en vesentlig reduksjon i straffenivået for
narkotikaforbrytelser, men dette fikk ikke lovgivernes tilslutning. I Ot.prp. nr. 22 (2008–
2009) om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon –
sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning), side 98 uttaler
Justisdepartementet at det ”ikke [er] ønskelig med en generell nedjustering verken av de
øvre strafferammene eller straffutmålingspraksis”. Samtidig erklærte departementet seg
”enig i den varsomme nedjusteringen som over tid har funnet sted i straffenivået, særlig
hva gjelder saker som omhandler narkotikaovertredelse knyttet til eget bruk”. Men samlet
foreslo departementet at ”den straffutmålingspraksis som nå etter hvert har festnet seg,
videreføres, likevel slik at annen straff enn ubeti nget fengsel i større grad bør anvendes i
saker om videresalg av en liten mengde narkotika for å finansiere eget rusmisbruk”, se
proposisjonen side 99. Også Stortinget tok avstand fra Straffelovkommisjonens forslag.
Etter å ha påpekt at ”narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem”, som ikke bare
”påvirker den enkelte bruker”, men også ”familie og venner, samfunnsøkonomien og den
generelle tryggheten i samfunnet”, sluttet Stortingets justiskomitØ seg enstemmig til
”Regjeringens forslag om å opprettholde dagens straffutmålingspraksis”, se Innst.
O. nr. 73 (2008–2009), side 19.
(17) Forsvareren har som grunnlag for straffereduksjon blant annet anført at domfelte er blitt
utnyttet av bakmenn for narkotikaomsetning. Jeg kan imidlertid ikke se at det finnes
holdepunkter i bevisene for at domfelte er blitt utnyttet. Hun har i tingretten forklart at
bakgrunnen for at hun påtok seg kurØroppdraget, varat en mann som hun hadde kommet i
snakk med på en klubb om levevilkårene i X, hadde foreslått stoffsmugling. Senere påtok
hun seg kurØroppdraget uten at hun ble tvunget elle r presset til det. Det at domfelte var i
en vanskelig økonomisk situasjon, kan ikke tillegge s vekt, jf. Rt. 2000 side 929. 4
(18) Jeg kan heller ikke se at den helserisiko som er forbundet med å svelge ampuller med
narkotika, kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Smugling av narkotika ved svelging
fremstår som en utspekulert smuglingsmåte, og oppdagelsesrisikoen er liten.
Handlemåten viser også et sterkt og vedvarende forsett. Denne smuglingsmåten kan
derfor til tross for helserisikoen ikke straffes mildere enn andre former for smugling.
(19) Da domfelte ble tatt i tollkontrollen, avgav hun en uforbeholden tilståelse, og dette har
lettet iretteføringen. Ved straffutmålingen må det derfor gis ”tilståelsesrabatt”,
jf. straffeloven § 59 andre ledd. Tilståelsen har imidlertid ikke hatt noen bevismessig
betydning, og dette medfører at det ikke er grunnla g for en ”tilståelsesrabatt” på 30 %
som forsvareren har hevdet. Tilståelsesrabatten bør etter min mening ikke settes høyere
enn til rundt 20 %.
(20) Ved straffutmålingen må det også tillegges en viss vekt i formildende retning at domfelte
på grunn av feil ved veiingen ble siktet og i tingretten dømt for et større kvantum kokain
enn det hun hadde innført. Selv om feilen ble rette t opp i lagmannsretten, har den påført
henne en ekstra psykisk belastning.
(21) Derimot kan jeg ikke se at det ved straffutmålingen skal tas hensyn til at hun som
utlending ikke vil få permisjon fra fengselet for å reise hjem. Jeg kan heller ikke se at
saksbehandlingstiden skulle gi grunnlag for noen straffereduksjon.
(22) Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at den straff på to års fengsel som
lagmannsrettens flertall har utmålt, er en riktig reaksjon.
(23) Domfelte har frem til i dag sittet 411 dager i varetektsfengsel. Varetektstiden går til
fradrag i den utmålte straff, jf. straffeloven § 60.
(24) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes. Til fradrag i straffen går 411 – firehundreogelleve – dager for
varetektsfengsel.
(25) Dommer Øie: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(26) Dommer Normann: Likeså.
(27) Dommer Matheson: Likeså.
(28) Dommer Coward: Likeså. 5
(29) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Anken forkastes. Til fradrag i straffen går 411 – firehundreogelleve – dager for
varetektsfengsel.
Riktig utskrift bekreftes: