HR-2010-2205-A - Rt-2010-1595

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	2010-12-22
Publisert:	HR-2010-02205-A - Rt-2010-1595
Stikkord:	Strafferett, Voldtekt, Straffutmåling, Forvaring
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling ved voldtekter til samleie, og enkelte andre forhold. Det var særlig spørsmål om forvaring, jf. straffeloven § 39 c. A var i to instanser funnet skyldig blant annet i voldtekt av to unge kvinner, i form av en serie ubeskyttede vaginale samleier med sædavgang, og oralsex. Innslaget av trusler, vold og hensynsløs utnyttelse var fremtredende, især for en av de fornærmede – hvor det også fant sted straffbar frihetsberøvelse i forbindelse med voldtekten. Overgrepene pågikk over flere timer. Tingretten og lagmannsretten var kommet til at det burde idømmes forvaring, med en lengstetid på sju år og seks måneder og en minstetid på fem år. Domfeltes anke til Høyesterett førte ikke frem.
Saksgang:	Oslo tingrett - Borgarting lagmannsretts - Høyesterett HR-2010-02205-A (sak nr. 2010/1560), straffesak, anke over dom
Parter:	A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Berit Johannessen)
Forfatter:	Bårdsen, Bruzelius, Øie, Webster, Schei
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §39, §62, §162, §192, §223, §227, §228, Legemiddelloven (1992) §31

(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder straffutmåling ved voldtekter til samleie og enkelte

andre forhold. Det er særlig spørsmål om forvaring.

(2) Ved Oslo statsadvokatembeters beslutning 12. oktober 2009 ble A satt under tiltale ved
Oslo tingrett for følgende forhold:

”I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf anne t ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den
seksuelle omgang var samleie.

Grunnlag:

a)

Onsdag 25. mars 2009 fra ca kl 19.30 til ca kl 21.45 i ---- ----- vei -- i X, presset
han B ned i sengen og befølte brystene hennes. Da B begynte å skrike og gråte,
presset han begge hendene over ansiktet hennes slik at hun fikk pustebesvær,
hvilket medførte at B på grunn av frykt for ytterli gere voldsutøvelse, oppgav
all motstand. Han tok deretter av henne klærne, slikket henne på brystene, 2

førte en eller flere fingre og sin penis inn i henn es skjede, og gjennomførte
flere vaginale samleier til sædavgang.

b)

Søndag 19. april 2009 fra ca. kl. 05.00 til ca. kl. 14.00 i ---- ----- vei -- i X, førte
han sin penis inn i skjeden til C, og gjorde samleiebevegelser, til tross for at C

på grunn av påvirkning av rusmidler sov. C våknet under samleiet, forsøkte å
dytte ham vekk, klorte ham på brystet, begynte å gråte, sa nei gjentatte
ganger og bad om å få dra fra stedet. Han nektet henne å forlate stedet, tvang
henne til å røyke hasjisj, slo henne i ansiktet med hånden, slo henne på
kroppen med et kosteskaft, presset en pute mot ansiktet hennes slik at hun
fikk pustebesvær, rettet en kniv mot henne og uttalte blant annet at det beste

ville være å drepe henne. På grunn av frykt for sitt liv, oppgav C videre
motstand. Deretter førte han sin penis inn i hennes munn og skjede, og
gjennomførte flere vaginale samleier til sædavgang.

II Straffeloven § 223 første ledd for ulovlig å ha berøvet en annen friheten

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I b), nektet han C å forlate leiligheten ved å
utøve trusler og/eller vold som beskrevet i post I b).

III Straffeloven § 227 første straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre
høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike o mstendigheter at trusselen
var skikket til å fremkalle alvorlig frykt

Grunnlag:

Fredag 24. oktober 2008 ca. kl. 09.30 på GRY familiesenter i -----veien -- i X
holdt han sin knyttede hånd foran D, og uttalte at han skulle ’slå inn alle

tennene hennes’ eller lignende.

IV Straffeloven § 228 første ledd jf § 232

for under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en

annens person. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende
omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har
skjedd uprovosert.

Grunnlag:

a)

Lørdag 27. desember 2008 ca. kl. 03.00 i ----- ---- - gate 1 i X slo han E en gang
i ansiktet med knyttet hånd.

b)

Søndag 25. januar 2009 ca. kl. 03.40, i området --- -gata -- og ----gata i X, slo
han F en gang i ansiktet med knyttet hånd, deretter satte han kneet i skrittet
til F. F pådro seg en hevelse i overleppen og et blåmerke.

c)

Søndag 25. januar 2009 ca. kl. 03.40 ved restaurant en ---- i ----gata i X, slo han
G en gang i ansiktet med knyttet hånd. 3

V Straffeloven § 162 første ledd

for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, eller medvirket til dette

Grunnlag:

Til tid og på sted nevnt i post I b) oppbevarte og gav han hasjisj til C.

VI Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I b), brukte han hasjisj og/eller andre
narkotiske stoffer.”

(3) Ved tingrettens dom 8. februar 2010 ble A funnet skyldig på alle punkter. Han ble dømt
til forvaring etter straffeloven § 39 c, med en tidsramme på sju år og seks måneder og en
minstetid på fem år. Domfelte anket over bevisbedøm melsen under skyldspørsmålet for

postene I og II. Ved Borgarting lagmannsretts dom 30. august 2010 ble han på nytt funnet
skyldig på disse punktene, og idømt forvaring i trå d med tingrettens dom. Han ble også
ilagt erstatningsansvar overfor de fornærmede under tiltalens post I. I begge instansene
var det dissens, ved at mindretallet ikke fant grunnlag for forvaring.

(4) A har anket over straffutmålingen. Han har særlig gjort gjeldende at det ikke er grunnlag
for forvaring.

(5) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem.

(6) Ved reaksjonsfastsettelsen er det forholdene i tiltalens post I som står i sentrum. Jeg ser
først på post I a.

(7) A kom i kontakt med B, som var 17 år gammel og bodde i fosterhjem utenfor ¯lesund,
via en pratelinje på Internett. Hun dro på eget initiativ til X, og møtte A i leiligheteten
hans ved sjutiden om kvelden 25. mars 2009. Om det som da skjedde sier lagmannsretten:

”Når det gjelder det nærmere begivenhetsforløp har fornærmede forklart at tiltalte
straks hun kom inn i leiligheten satte på en pornofilm, men at hun ba om at den ble slått
av - hvilket ble etterkommet. Etter kort tid, på et tidspunkt da han sto tett bak henne,
merket hun hans penis mot kroppen sin. Hun sa da at hun ikke var kommet for å ha sex
og at hun hadde en kjæreste. Likevel presset han henne ned i sengen. Hun begynte å
skrike, han ba henne holde munn og holdt armer og hender over ansiktet hennes slik at
det var vanskelig å puste. Da hun sluttet å skrike, slapp han dette taket. Hun har
forklart at hun ga opp ytterligere motstand, av frykt for sitt liv. Mens hun gråt tok han
av henne bukse og undertøy, og hadde vaginalt samle ie med henne. Tiltalte fikk
sædavgang. Han brukte ikke kondom.

Fornærmede har videre forklart at tiltalte deretter røykte hasj, før han gjennomførte et
nytt vaginalt samleie, også nå med sædavgang. Dette gjentok seg i alt fire ganger. På et
eller annet tidspunkt ønsket han også at hun skulle suge hans penis, og han plasserte
denne i munnen hennes. Etter at hun ba om å få slippe, ble dette avbrutt. Til slutt fikk
hun gå, og tiltalte viste henne hvor nærmeste T-banestasjon var. Dagen etter ble
forholdet anmeldt til politiet, og politiet kjørte henne til voldtektsmottaket på
legevakten. 4

Lagmannsretten legger fornærmedes forklaring om hendelsesforløpet til grunn.”

(8) Forholdet i post I b fant sted omkring tre uker senere. C møtte A tilfeldig i X sentrum
natten til søndag 19. april 2009, og hun ble med ha m hjem. C, som var 19 år, hadde vært
på byen sammen med venninner. Hun var kraftig påvirket av ulike rusmidler.

Lagmannsretten sier følgende om det straffbare forhold i denne tiltaleposten:

”Når det gjelder det nærmere begivenhetsforløp i le iligheten har fornærmede forklart,
jf foran, at hun en gang utpå morgensiden våknet i tiltaltes seng med tiltalte over seg.
Hun var da naken nedentil, og tiltalte forsøkte å h a sex med henne. Hun har forklart at
hun ble vettskremt, dyttet ham vekk og klorte ham i brystet. Han ble da sint, og slo
henne i ansiktet med flat hånd. Han slo henne også flere steder på kroppen med et
kosteskaft. Videre presset han en pute og en jakkekrage over ansiktet hennes, for å få
henne til å være stille. Det var da vanskelig å puste. Hun har forklart at hun på dette
tidspunkt ga opp ytterligere motstand, av redsel for å bli drept. Tiltalte hadde deretter
vaginalt samleie med henne, med sædavgang. Han brukte ikke kondom.

Fornærmede har videre forklart at tiltalte i alt gjennomførte fire vaginale samleier med

henne, alle med sædavgang. Mellom samleiene røykte han hasj, og sa at også hun skulle
gjøre det – hvilket hun følte seg tvunget til å gjø re. Hun røykte imidlertid bare en
beskjeden mengde.

På et tidspunkt under oppholdet i leiligheten hadde tiltalte en liten kniv fremme, og
truet med å skjære av henne tungen og stikke ut øyn ene hennes.

På et tidspunkt måtte hun også suge hans penis, dog uten at han fikk sædavgang. Han
ønsket også analsex. Etter at fornærmede ba for seg , unnlot han imidlertid å
gjennomføre dette. Til slutt fikk hun gå, og hun dr o da til voldtektsmottaket på
legevakten.

Lagmannsretten legger fornærmedes forklaring om hendelsesforløpet til grunn.”

(9) Voldtektene skjedde overfor to unge kvinner som domfelte kom i kontakt med nokså

tilfeldig. For begge er det tale om gjentatte overgrep, i form av en serie ubeskyttede
vaginale samleier med sædavgang, og oralsex. Innslaget av trusler, vold og hensynsløs
utnyttelse er fremtredende, især overfor C – hvor det også fant sted straffbar
frihetsberøvelse i forbindelse med voldtekten, jf. tiltalens post II. Overgrepene pågikk

over lang tid. Det er betegnende at lagmannsretten fant grunn til å utmåle
oppreisningserstatning utover den veiledende norm. C er også tilkjent erstatning for ett års
tapt skolegang, på grunn av de psykiske ettervirkningene av voldtekten.

(10) De straffbare forhold i vår sak fant sted før vedtakelsen av straffeloven 2005. Det kan da
ikke legges selvstendig vekt på de lovgiversignalene om heving av straffenivået for
seksuallovbrudd som kom i den forbindelse, jf. Høye steretts storkammerdom i Rt. 2009

side 1412 avsnitt 33. Uttalelsene i Prp. L nr. 97 (2009–2010) om hevet straff som følge av
endringer i straffeloven 1902 ved lov 25. juni 2010 nr. 46 – som trådte i kraft straks – må
komme i samme stilling. Men det har i Høyesteretts praksis de seneste ti årene, uavhengig
av de lovendringene jeg nettopp nevnte, skjedd en gradvis skjerping av straffen for

alvorlige seksuallovbrudd. Det er forutsatt at denne utviklingen bør fortsette, jf. Rt. 2009
side 1412 avsnitt 34, Rt. 2010 side 85 avsnitt 13, Rt. 2010 side 124 avsnitt 15 og Rt. 2010
side 523.

(11) Som utgangspunkt for straffenivået i vår sak viser jeg til Rt. 2004 side 252 og Rt. 2006
side 828. I begge saker ble straffen for voldtekt i form av gjentatte samleier – med 5

betydelige innslag av vold, trusler og også frihetsberøvelse – satt til fengsel i fire år.
Sakene gjaldt nok noe grovere voldtekter enn i vårt tilfelle. Når det tas hensyn til dette og
til glidningen i straffenivået etter disse dommene, antar jeg at straffen for voldtekten i
tiltalens post I a isolert sett ville ligge i underkant av fire års fengsel, og i underkant av

fem år for voldtekten i post I b. En samlet straff på fengsel i sju år for begge voldtektene
er da passende, jf. prinsippet i straffeloven § 62 første ledd.

(12) A dømmes også for frihetsberøvelse av C i forb indelse med voldtekten, for trusler, tre
legemsfornærmelser under særdeles skjerpende omstendigheter, og for oppbevaring,
overdragelse og bruk av narkotika. Jeg er enig med lagmannsretten i at disse forholdene
tilsier et påslag i straffen på et halvt år.

(13) Jeg går da over til spørsmålet om forvaring, j f. straffeloven § 39 c.

(14) Forvaring er en særlig forholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere, med

samfunnsbeskyttelsen for øye. Det fremgår av loven at forvaring bare kan benyttes ved
alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller andre
forbrytelser som krenker andres liv, helse eller frihet eller utsetter slike rettsgoder for fare.

Det er et vilkår at det på domstidspunktet foreligger en kvalifisert og reell fare for at
vedkommende vil forgå seg på ny. Og det kreves at slik fare også ville foreligge ved
løslatelse etter endt soning av hele den alternative fengselsstraffen – at samfunnsvernet
ikke et tilstrekkelig ivaretatt ved en tidsbestemt frihetsstraff. For så vidt gjelder de ulike

sider av vilkårene for forvaring, bygger jeg på det som er uttalt i tidligere praksis fra
Høyesterett, blant annet i Rt. 2007 side 187, Rt. 2 007 side 1056 og Rt. 2010 side 676.

(15) De tidligere retter har funnet at vilkårene for forvaring er oppfylt, og at en slik reaksjon
alt i alt er riktig. Lagmannsretten – flertallet på fem dommere – begrunner dette slik:

”Etter flertallets oppfatning foreligger det pr. i dag en kvalifisert fare for at tiltalte vil
begå nye voldtekter. Flertallet peker her på at ingen av de to voldtektshendelsene tiltalte
domfelles for dreier seg om ett enkelt overgrep, men at begge hendelsene gjelder en
rekke enkeltovergrep. Flertallet peker videre på at de to hendelsene skjedde med bare
ca. tre ukers mellomrom, og at den andre hendelsen (C) fant sted til tross for at tiltalte
etter den første hendelsen (B) var blitt pågrepet a v politiet - og satt tre dager i

politiarrest. Den kraftige advarselen som lå i pågripelsen og etterfølgende arrest var
således ikke tilstrekkelig til å hindre at han kort etter forgrep seg på nytt. Etter
flertallets oppfatning vitner disse omstendigheter om at tiltalte har svært få sperrer i
forhold til å tvinge gjennom sine seksuelle ønsker.

Tiltalte er av de rettspsykiatrisk sakkyndige diagnostisert til å ha en dyssosial
personlighetsforstyrrelse, med mangel på forståelse for andres følelser og andres
perspektiv. De sakkyndige har videre fremholdt at han ligger i grenseland for også å ha
en paranoid personlighetsforstyrrelse, med overføls omhet for avvisning og nederlag,
samt at han dessuten ligger i et grenseland mot psykopati. Når det direkte gjelder
risikoen for nye seksuelle overgrep har de sakkyndige uttalt at denne må anses som
moderat pluss til høy hvis tiltalte fortsetter å le ve på samme måte som før - dvs. et
relativt ustrukturert liv med ikke ubetydelig bruk av rusmidler, særlig hasj. De
sakkyndige har videre uttalt at ved et strukturert liv, uten bruk av rusmidler, er
gjentakelsesfaren klart lavere.

Lagmannsrettens flertall finner at tiltaltes personlighet i betydelig grad styrker
konklusjonen om kvalifisert fare for gjentakelse. Ved siden av de direkte diagnoser
m.v., jf foran, peker flertallet på at tiltalte – også under ankeforhandlingen – har gitt
uttrykk for en svært nedlatende holdning til kvinner, herunder til de fornærmede i 6

nærværende sak. Han har også markante oppfatninger om at han selv er svært seksuelt
attraktiv, og at kvinner generelt ønsker å ha sex med ham.

Flertallet finner videre at en tidsbestemt straff ikke er tilstrekkelig til å verne
samfunnet, slik at også grunnvilkåret for forvaring er oppfylt. Dette er et spørsmål om
det fortsatt kan antas foreligge en kvalifisert gjentakelsesfare etter at den alternative
fengselsstraffen er sonet fullt ut. En alternativ fengselsstraff på syv og et halvt år vil
(med varetektsfradrag) være fullt sonet høsten 2016 , når tiltalte er 31 år.

Etter flertallets oppfatning kan gjentakelsesfaren ikke antas å være vesentlig mindre i
2016 enn i dag. Riktig nok – som fremholdt av de sakkyndige, jf foran – henger
gjentakelsesfaren til en viss grad sammen med tiltaltes rusmisbruk, der bruk av hasj
har vært det sentrale. Tiltalte har opplyst at han de siste 7-8 måneder ikke har brukt
hasj i fengselet, og at han ikke vil gjenoppta hasjbruken når han igjen kommer på frifot.
Isolert sett er dette selvsagt positivt, men flertallet er skeptisk til i hvilken grad det kan
legges til grunn at dette faktisk vil skje. Med siktedes personlighet, jf foran, antar
flertallet at det er en betydelig risiko for at tiltalte etter en løslatelse vil fortsette å leve et
nokså ustrukturert liv – som igjen medfører risiko for fortsatt bruk av hasj m.v. Etter

flertallets syn er det videre slik at det er grenser for hvor viktig spørsmålet om eventuell
fremtidig bruk av hasj m.v. er for vurderingen av gjentakelsesfaren. Flertallet peker her
på at de diagnoser m.v. de sakkyndige har redegjort for, er uavhengige av hans
rusmisbruk. Flertallet peker videre på at det må legges til grunn at tiltalte ikke var
særlig påvirket på det tidspunkt overgrepene mot B ble innledet.

Flertallet ser det således slik at gjentakelsesfaren ikke kan antas å være vesentlig
mindre etter en eventuell soning av fengselsstraff enn det den er i dag, og at hensynet til
samfunnsvernet derfor tilsier at tiltalte undergis forvaring.”

(16) Det er sparsomt med opplysninger om As utvikling etter lagmannsrettens dom. Men det
er ikke tegn til endring i positiv retning.

(17) Ut fra Høyesteretts dom i Rt. 2007 side 791, s ærlig uttalelsene i avsnitt 33, kunne det vært

nærliggende for lagmannsretten å gå inn på betydningen av domfeltes alder og det forhold
at han ikke er dømt for lignende forbrytelser tidli gere – slik lagmannsrettens mindretall
har gjort. Flertallet bygger sin prognose på en samlet bedømmelse av de handlinger A nå

dømmes for, hans betydelige personlighetsavvik, han s holdning til kvinner, det festnete
rusmiddelmisbruket og fraværet av nettverk. Jeg er enig med lagmannsretten i at disse
forholdene i vår sak gir et avklart grunnlag for å konstatere at hensynet til samfunnsvernet
ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved en tidsbestemt straff. Når dØt er situasjonen, får ikke As

alder, eller fraværet av tidligere dommer for lignende forhold, nevneverdig vekt, jf. til
sammenligning Rt. 2010 side 676 avsnitt 21.

(18) Forvaringsdommen bør etter mitt syn derfor bli stående, og jeg er enig med

lagmannsrettens flertall i en tidsramme på sju år og seks måneder og en minstetid på fem
år, jf. straffeloven § 39 e første og andre ledd. D et er opplyst at varetektsfradraget i dag
utgjør 621 dager.

(19) Jeg stemmer for denne

D O M:

1. Anken forkastes.

2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fra draget i tidsrammen og
minstetiden settes til 621 – sekshundreogtjueen – dager. 7

(20) Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med

førstvoterende.

(21) Dommer Øie: Likeså.

(22) Dommer Webster: Likeså.

(23) Justitiarius Schei: Likeså.

(24) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

1. Anken forkastes.

2. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fra draget i tidsrammen og
minstetiden settes til 621 – sekshundreogtjueen – dager.

Riktig utskrift bekreftes: