HR-2011-1015-A - Rt-2011-734
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-05-19 |
| Publisert: | HR-2011-01015-A - Rt-2011-734 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder straffutmåling ved blant annet voldtekt til samleie. Ettersom de straffbare handlinger fant sted i slutten av juli 2010, skal straffen fastsettes på grunnlag av straffeloven 1902 etter lovendringen 25. juni 2010 nr. 46, som trådte i kraft samme dag. |
| Saksgang: | HR-2011-01015-A, (sak nr. 2011/354), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Steinar Thomassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Birgitte Budal Løvlund) |
| Forfatter: | Stabel |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 192, legemiddelloven § 31, straffeloven § 28, affeloven § 192, straffeloven § 227, straffeloven § 62, straffeloven § 61, straffeloven § 59 |
NORGES HØYESTERETT
Den 19. mai 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-01015-A, (sak nr. 2011/354), straffesak, anke over dom,
A (advokat Steinar Thomassen)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Birgitte Budal Løvlund)
G I V N I N G :
(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder straffutmåling ved blant annet voldtekt til samleie.
Ettersom de straffbare handlinger fant sted i slutten av juli 2010, skal straffen fastsettes på
grunnlag av straffeloven 1902 etter lovendringen 25. juni 2010 nr. 46, som trådte i kraft
samme dag.
(2) Ved Sør-Østerdal tingretts dom 2. desember 2010 ble A funnet skyldig i overtredelse av
straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, ved voldtekt til samleie
med sin tidligere samboer B. Han ble videre domfelt etter § 227 første straffalternativ for
å ha truet en annen tidligere samboer, C. Dommen omfattet dessuten jevnlig bruk av
amfetamin/metamfetamin, jf. legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd. De
straffbare handlingene var begått i gjennomføringst iden for en tidligere dom på
samfunnsstraff for vold mot C, og det ble utmålt fellesstraff etter straffeloven § 28 b
tredje ledd. For straffekravets del lyder domsslutningen slik:
”A, født 22.04.1984, dømmes for overtredelse av str affeloven § 192 første ledd bokstav a,
jf andre ledd bokstav a, straffeloven § 227 første straffalternativ og legemiddelloven 2
§ 31 andre ledd, jf § 24 første ledd, alt sammenhol dt med straffeloven § 62 første ledd og
63 andre ledd, til en straff av fengsel i 5 – fem – år, som fellesstraff med resterende del
av straffen i Sør-Østerdal tingretts dom av 25.01.2 010, jf straffeloven § 28 b.
Til fradrag i straffen kommer 129 – etthundreogtjueni – dager for utholdt varetekt.”
(3) Ved Eidsivating lagmannsretts dom 4. februar 2011 ble As anke over staffutmålingen
forkastet.
(4) Høyesteretts ankeutvalg ga 30. mars 2011 samtyk ke til at As anke over straffutmålingen
ble fremmet til behandling i Høyesterett. Anken er behandlet i sammenheng med sak
2011/415, som voteres senere i dag.
(5) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem.
(6) Det er nødvendig å først si noe om det alminnel ige straffenivået ved overtredelse av
straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a.
(7) Ved lov 25. juni 2010 nr. 46 ble minstestraffen for voldtekt til samleie hevet fra to til
tre års fengsel. Endringen hang sammen med en mer omfattende revisjon av straffeloven
1902, hvor siktemålet var ”å få høyere normalstraff nivåer” for en del alvorlige
forbrytelser, herunder seksuallovbrudd, jf. Prp. 97 L (2009–2010) side 5. Høyesterett i
storkammer hadde i Rt. 2009 side 1412 og Rt. 2009 side 1423 kommet til at tilsvarende
uttalelser om økt normalstraffnivå i motivene til s traffeloven 2005 ikke kunne ha noen
selvstendig vekt ved straffutmålingen for handlinger foretatt før vedtakelsen av loven. For
straffbare handlinger begått etter vedtakelsen, men før ikrafttredelsen – i den såkalte
”mellomperioden” – måtte skjerpingen skje gradvis. Jeg viser særlig til Rt. 2009
side 1412 avsnitt 33 og 40.
(8) Siktemålet med endringen av straffeloven 1902 i 2010 var å forsere innføringen
av et forhøyet straffenivå sammenlignet med en slik gradvis skjerping, i påvente av at
2005-loven trer i kraft. Jeg viser til Prp. 97 L (2009–2010) side 5, hvor det heter:
”Straffeloven 2005 vil ikke kunne settes i kraft fø r det er foretatt vesentlige
oppgraderinger av politiets datasystemer. Arbeidet er omfattende og vil ta tid. Dette er
bakgrunnen for at ikraftsettingen vil bli fastsatt i et eget lovvedtak.
Storkammeravgjørelsene bidrar til å realisere målse tningen om strengere straff for
vold- og seksuallovbrudd. Etter storkammeravgjørels ene ligger det an til en gradvis
heving av normalstraffnivåene frem mot ikraftsetting av straffeloven 2005. Regjeringen
mener imidlertid at det ved denne tilnærmingen vil ta for lang tid å få straffene for
drap, mishandling i nære relasjoner, annen grov vold og seksuallovbrudd opp på ønsket
nivå. For å bringe straffenivåene for de aktuelle lovbruddene opp på ønskede nivåer så
raskt som mulig, foreslår departementet at straffeloven 1902 endres og at endringene
trer i kraft straks, slik at høyere normalstraffniv åer kan etableres nå.”
(9) Disse motivuttalelsene kunne ikke få selvstendig vekt ved straffutmålingen for handlinger
foretatt før vedtakelsen i juni 2010, jf. Rt. 2010 side 1595 avsnitt 10 med henvisning til
storkammeravgjørelsene. Men lovendringen i 2010 med førte at den gradvise skjerpingen
som var skissert i storkammerdommen i Rt. 2009 side 1412 avsnitt 40 måtte skje raskere
enn forutsatt da storkammersakene ble behandlet av Høyesterett, jf. Rt. 2010 side 1324
avsnitt 14, Rt. 2010 side 1340 avsnitt 14 og HR-2011-296-A avsnitt 42. 3
(10) For straffbare handlinger begått etter lovendringen 25. juni 2010 får de nye
strafferammene anvendelse. For så vidt gjelder de normalstraffnivåer som lovgiver har
angitt i forbindelse med lovendringen, viser jeg igjen til storkammerdommen i Rt. 2009
side 1412 avsnitt 22 hvor førstvoterende, i tilknyt ning til straffeloven 2005, sier:
”Ved å gå frem på denne måten har lovgiverne gått langt i å gi til dels detaljerte
retningslinjer for straffutmålingen i lovforarbeidene. Det er ingen tvil om at når
straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå
slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette
og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak.”
(11) Dette må etter mitt syn gjelde tilsvarende for lovgivers utvetydige forutsetninger i 2010 i
forbindelse med endringene av straffeloven 1902: For straffbare handlinger som er begått
etter at endringsloven trådte i kraft, skal domstolene altså fullt ut bygge på de forhøyede
nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. Dette rokker ikke ved domstolenes
plikt til å fastsette en forsvarlig straff i det enkelte tilfellet, basert på et bredt spekter av
hensyn. Jeg viser til Prp. 97 L (2009–2010) side 6, hvor det tvert imot fremheves at
domstolene – også etter endringen i juni 2010 – skal ”fastsette den straff i den enkelte sak
som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante
straffutmålingsmomenter”. Og angivelsen av et normalstraffnivå i motivene reduserer
ikke domstolenes ansvar for å nyansere, justere og utvikle straffenivået over tid,
jf. side 19 i proposisjonen.
(12) Jeg tar som utgangspunkt at normalstraffnivået for overtredelse av straffeloven § 192
første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, nå vil ligge omkring fire års fengsel,
jf. Prp. 97 L (2009–2010) side 19. Her vises det blant annet til Rt. 2008 side 890 som
illustrasjon på en sakstype hvor straffen normalt ikke bør ligge lavere enn dette. Saken
gjaldt voldtekt til ett ubeskyttet og fullbyrdet vaginalt samleie med en alkoholpåvirket
pike, som ble lurt inn i domfeltes lugar under foregivende av at vesken hun lette etter
kunne være der. Hun ble dyttet, skubbet og holdt fast og ”var i sjokk og ble fryktelig
redd”.
(13) Ved skjerpende omstendigheter vil normalstraffenivået være en del høyere. På side 19 i
proposisjonen nevnes Rt. 2003 side 740 som eksempel på en sak hvor straffen – etter
lovendringen – ikke bør være ”mildere enn fengsel i 5 år”. Saken gjaldt voldtekt til
ubeskyttede orale og vaginale samleier over en periode på Øn og en halv time av en pike
på 14 år og 11 måneder. Jeg viser også til Rt. 2010 side 81, som nok var enda noe mer
alvorlig. På side 19 i proposisjonen nevnes Rt. 2006 side 828 som eksempel på en sak
hvor straffen ikke bør være lavere enn seks års fen gsel (da ikke medregnet ett års påslag
for gjentakelse, jf. straffeloven § 61 tredje ledd). Den gjaldt en meget brutal og krenkende
voldtekt, med klare islett av vold, frihetsberøvels e og mishandling som pågikk over en
periode på tre timer. Fornærmede ble påtvunget forskjellige seksuelle krenkelser, blant
annet vaginale samleier og orale samleier med sædavgang i munnen. Saksforholdet i
Rt. 2010 side 1595 kan etter mitt syn også gi en viss illustrasjon av dette nivået for så vidt
gjelder voldtekten av en 17 år gammel pike (post I a): Hun ble tvunget til flere
ubeskyttede vaginale samleier og ett oralt. Overgrepene varte i timer, og innslaget av
trusler, vold og utnyttelse var fremtredende. Voldtekten av den andre fornærmede, en
19 år gammel pike (post I b), ville etter mitt syn kvalifisere til fengsel i mer enn sju år,
bedømt ut fra straffenivået etter lovendringen i 20 10. Også her var det tale om flere
ubeskyttede vaginale samleier og ett oralt. Innslaget av trusler, vold og frihetsberøvelse
var meget markert. 4
(14) Jeg går da over til voldtekten i vår sak. Den ble begått overfor As tidligere samboer, B.
De har en liten datter sammen, som bor hos B. A var på gjerningstiden uten fast bopel, og
B lot ham fra tid til annen overnatte på sofaen hos henne. Dette var også tilfellet natten til
27. juli 2010. Om hendelsesforløpet heter det i tin grettens dom:
”Fornærmede våknet kl 02.10 av at tiltalte stod inne på soverommet hennes … Han la
seg ved siden av fornærmede og ville at de skulle kose seg sammen, noe fornærmede
ikke ville og sa til han. Tiltalte ble sintere og sintere av at fornærmede ikke ville og det
utviklet seg nærmest til en brytekamp. Tiltalte er mye sterkere enn fornærmede og han
holdt henne fast, tok av henne trusa og førte sin p enis inn i hennes vagina. Fornærmede
protesterte både ved å forsøke å komme seg løs og v ed å si nei, men ga etter hvert opp
kampen for ikke å vekke datteren som sov inne på et annet soverom. Tiltalte
gjennomførte deretter samleie med fornærmede.
Etter at tiltalte avsluttet samleiet, gikk fornærmede ned i stua. Tiltalte kom etter og
holdt en kniv i hånda. Han satte seg i en stol, holdt kniven foran seg og skiftet mellom å
være fortvilet og gråte og ved å være truende ved å gi detaljerte beskrivelser over hva
han skulle gjøre med fornærmede og C [fornærmede i post II]. Han ga uttrykk for at
han mente de var skyld i at han hadde fått det så vanskelig og at de derfor fortjente
straff. Han beskrev av de skulle vansires i ansiktet og at han skulle skaffe noen som
kunne banke dem opp jevnlig. Dette pågikk i ca en time inntil datteren våknet.
Fornærmede gikk da opp for å roe henne og gikk deretter å la seg.
Tiltalte kom etter fornærmede å la seg ved siden av henne. Han hadde med seg kniven
og sa til fornærmede: ’sug kuken min eller stikker jeg den jævla kniven i fitta di’.
Fornærmede begynte å gråte og tiltalte gjentok det han hadde sagt. Han dro av henne
klærne, spredte bena hennes og holdt kniven mot hennes vagina, mens han sa: ’tror du
ikke at jeg kommer til å gjøre det?’. Fornærmede la deretter hodet sitt på magen til
tiltalte og han førte sin penis inn i hennes munn. Han holdt fortsatt kniven og tvang
fornærmede til å suge han inntil han fikk utløsning i hennes munn og ansikt. Etter dette
satte han seg i et hjørne og begynte å gråte.
Fornærmede gikk deretter ned i stua og tok seg en røyk. Tiltalte kom etter henne og var
igjen sint. Han fortsatte med å gi beskrivelser av hva slags straff han mente hun
fortjente. Han satte seg i en stol og kjælte med kniven, rispet seg selv litt på magen og
pekte innimellom hissig mot fornærmede med kniven. Tiltalte og fornærmede satt i stua
frem til det ble morgen, i alle fall til ca kl 07.00. Tiltalte duppet innimellom litt av, men
hver gang fornærmede forsøkte å røre seg, våknet ha n til og rettet kniven mot henne.
Han hadde tidligere på natta tatt mobiltelefonen hennes slik at hun ikke hadde noen
mulighet for å melde fra til noen.
Etter hvert sovnet tiltalte og fornærmede fikk tak i mobilen sin og sendt en sms til en
bekjent som deretter varslet politiet. Hun tok fra tiltalte kniven mens han sov og gjemte
denne på badet. Deretter tok hun opp datteren, som hadde våknet, og leverte henne i
barnehagen, før hun fikk ringt politiet som i mello mtiden hadde forsøk å komme i
kontakt med fornærmede. Tiltalte ble etter kort tid pågrepet hjemme hos fornærmede
og erkjente i avhør voldtekt.”
(15) B ble altså tvunget til ubeskyttet fullbyrdet vaginalt samleie og til oralt samleie med
sædavgang i munn og ansikt. Elementene av grove trusler og frihetsberøvelse er
fremtredende: Fornærmede ble praktisk talt holdt fanget i sitt egen hjem over en periode
på fem timer. Hensynet til datteren satte henne i en spesielt fortvilet situasjon.
(16) Lagmannsretten fant ved straffutmålingen veiledning i Rt. 2006 side 828, justert i tråd
med anvisningene i Prp. 97 L (2009–2010). Jeg er enig i at det foreligger flere og tunge
skjerpende momenter, og at straffen for voldtekten bør ligge omkring seks års fengsel. 5
(17) Det fremgår av det jeg har gjengitt fra tingrettens dom at A tilstod voldtekten i det første
politiavhøret, men likevel slik at han husket lite. Hans tilståelse var egnet til å rydde av
veien bevisspørsmål som erfaringsmessig kan komme t il å stå sentralt i saker som dette.
Han sparte dessuten fornærmede fra frykten for ikke å bli trodd. Tilståelsen har også hatt
prosessøkonomisk betydning. Straffen for voldtekten bør etter mitt syn derfor reduseres
med ett år og tre måneder, fra et utgangspunkt på seks år, jf. straffeloven § 59 andre ledd.
(18) Det skal også utmåles straff for trusselen mot C, jf. straffeloven § 227 første
straffalternativ. Også hun hadde vært samboer med A. Tingretten skriver følgende om
grunnlaget for domfellelsen:
”Tiltalte og fornærmede, C, har begge forklart at de kranglet søndag 25. juli og at
tiltalte blant annet tok fornærmedes telefon, låste seg inn på badet og leste hennes
tekstmeldinger. De har også begge forklart at tiltalte fant en kjøkkenkniv på kjøkkenet
som han tok med seg opp på soverommet … Etter en samlet bevisførsel finner retten det
bevist at tiltalte brukte kniven til å true fornærmede til å bli med han opp på
soverommet. Retten finner det ikke bevist at tiltalte sa noe om at han skulle drepe
fornærmede, men legger til grunn at han holdt kniven mot fornærmede slik at dette i
seg selv i det minste innebærer en trussel om legemsbeskadigelse.”
(19) Det er tale om alvorlig knivtrussel mot en tidligere samboer i hennes eget hjem. A var
bare seks måneder tidligere dømt for vold mot henne , jf. Sør-Østerdal tingretts dom 25.
januar 2010. Jeg antar trusselepisoden bør medføre et påslag på omkring Øn måned i den
samlede straff, jf. også prinsippet i straffeloven § 62 første ledd.
(20) Fellelsen etter legemiddelloven får i denne saken liten selvstendig betydning.
(21) De straffbare forhold ble forøvet i gjennomfør ingstiden for den samfunnsstraff som var
fastsatt i Sør-Østerdal tingretts dom 25. januar 20 10. Lagmannsretten fant grunn til å
utmåle en fellesstraff med den subsidiære fengselsstraffen på 120 dager, jf. straffeloven
§ 28 b første og tredje ledd. Jeg er enig i at fell esstraff er på sin plass her. Det skal gjøres
et fradrag for de 55 timene med samfunnsstraff som er gjennomført, jf. § 28 b andre ledd.
A står da til rest med omkring to måneders fengsel fra denne forrige dommen, som i sin
helhet må inngå ved straffutmålingen nå.
(22) En samlet straff på fengsel i fem år er etter mitt syn alt i alt riktig. Anken bør derfor
forkastes.
(23) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes. 6
(24) Kst. dommer Akerlie: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(25) Dommer Normann: Likeså.
(26) Dommer Stabel: Likeså.
(27) Dommer Gjølstad: Likeså.
(28) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: