HR-2011-1195-U
Utseende
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-06-14 |
| Publisert: | HR-2011-01195-U - Rt-2011-873 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om fastsetting av salær i sak med fri sakførsel. |
| Saksgang: | HR-2011-01195-U, (sak nr. 2011/861), sivil sak, anke over kjennelse |
| Parter: | Advokat Steinar Winther Christensen |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | rettshjelpsloven § 5, tvisteloven § 30-6, tidligere § 4, utkastets § 5, tvisteloven § 30-3, tvisteloven § 29-23, rettshjelpsloven § 27, forvaltningsloven § 36 |
NORGES HØYESTERETT
Den 14. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutval g bestående av dommerne Stabel, Møse og
Bull i
HR-2011-01195-U, (sak nr. 2011/861), sivil sak, anke over kjennelse:
Advokat Steinar Winther Christensen
avsagt slik
:
(1) Saken gjelder spørsmål om fastsetting av salær i sak med fri sakførsel.
(2) Advokat Steinar Winther Christensen søkte 12. a ugust 2010 om betinget fri sakførsel på vegne
av sin klient A i sak mot staten v/Pasientskadenemnda. I søknaden ble det opplyst at A var
innvilget rettshjelpsforsikring i If Skadeforsikring som dekket inntil 80 000 kroner. Søknaden
om fri sakførsel var derfor begrenset til å gjelde de utgifter som måtte overstige
forsikringssummen, samt As egenandel under forsikringen.
(3) Fri sakførsel ble innvilget ved Oslo tingretts brev 2. september 2010.
(4) Ved Oslo tingretts kjennelse av 19. november 2010 ble saken mellom A og staten
v/Pasientskadenemnda hevet som forlikt.
(5) Advokat Winther Christensen sendte 10. desember 2010 arbeidsoppgave til Oslo tingrett. Det
ble krevet salær for 10,5 timers arbeid, samt dekning av As egenandel under forsikringen på 19
200 kroner. Arbeidet på 10,5 timer kom i tillegg til 32 timers arbeid som allerede var dekket av
rettshjelpsforsikringen. Timeprisen for arbeidet dekket av rettshjelpsforsikringen var 2 500
kroner inkludert merverdiavgift. Ved brev 3. januar 2011 varslet Oslo tingrett om at retten
vurderte å avslå eller redusere salærkravet. Det ble opplyst at retten vurderte det slik at den
offentlige salærsats måtte benyttes for hele saken, og at rettshjelpsforsikringen i så fall ville
dekke all bistand i saken.
(6) Ved Oslo tingretts beslutning 18. januar 2011 ble advokat Winther Christensens salærkrav
avslått.
(7) Advokat Winther Christensen anket saken inn for Borgarting lagmannsrett, som 28. april 2011
avsa kjennelse med slik slutning: 2
”Anken forkastes.”
(8) Lagmannsrettens kjennelse var avsagt under dissens.
(9) Advokat Winther Christensen har i rett tid påanket lagmannsrettens kjennelse, og har i korte
trekk anført:
(10) Lagmannsretten har tolket rettshjelpsloven § 5 annet ledd feil. Verken lovens ordlyd,
forarbeidene eller Justisdepartementets rundskriv til rettshjelpsloven støtter den forståelse av
bestemmelsen som flertallet i lagmannsretten har lagt til grunn. Lagmannsrettens fortolkning
griper inn i et privatrettslig forhold. Det salærkrav som er benyttet overfor forsikringsselskapet,
er utelukkende en sak mellom partene og forsikringsselskapet. Det anføres at rettshjelpsloven §
5 annet ledd må forstås slik at den offentlige salærsats kun kommer til anvendelse for den del
av arbeidet som kreves dekket av det offentlige. En slik forståelse er lagt til grunn i Frostating
lagmannsretts kjennelse 1. november 2010 (LF-2010-160113).
(11) For egenandelen under rettshjelpsforsikringen anføres det at lagmannsrettens mindretall har
beregnet denne feil. Det som skal dekkes av det offentlige, er differansen mellom egenandelen
som faktisk er betalt under forsikringen, og egenandelen som ville ha påløpt i henhold til
rettshjelpsloven.
(12) Advokat Winther Christensen har nedlagt slik påstand:
”1. Advokat Steinar Winther Christensen tilkjennes salær og egenandel via ordningen med
innvilget fri sakførsel for tingretten med kr. 21.981,- med tillegg av renter.
2. Det offentlige tilpliktes å dekke sakskostnader til advokat Steinar Winther Christensen
med kr. 7.500,- med tillegg av rettens gebyrer for lagmannsretten og Høyesterett.”
(13) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve
lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(14) Spørsmålet saken reiser er om en bevilling til delvis fri sakførsel for den del av advokatutgifte r
som overstiger det som dekkes av søkerens rettshjelpsforsikring, krever at de totale
advokatutgiftene beregnes etter den offentlige salærsats.
(15) Rettshjelpsloven § 5 har følgende ordlyd:
”Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på
annen måte, herunder gjennom:
… private forsikringer som omfatter rettshjelp .…
Utgifter utover det som kan dekkes eller erstattes av andre ordninger, kan søkes dekket etter
denne lov.”
(16) Bestemmelsen innebærer en presisering av lovens subsidiære karakter, og kom inn ved
endringsloven til rettshjelpsloven 15. april 2005 nr. 17. Etter den tidligere § 4 annet ledd var
det i utgangspunktet ikke anledning til å gi fri rettshjelp der søkerens utgifter delvis var dekket
av rettshjelpsforsikring.
(17) I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), uttales det på side 53: 3
”Samtidig som utkastet fremhever rettshjelpslovens subsidiære karakter, foreslås det en ny
bestemmelse i utkastets § 5 annet ledd som presiserer at hvor andre ordninger bare delvis
dekker søkerens rettshjelputgifter, kan de overskyt ende utgiftene søkes dekket etter
rettshjelpslovens ordinære regler. Det samme vil gjelde eventuelle egenandeler…”
(18) Lagmannsrettens flertall har, blant annet med henvisning til uttalelser i Justisdepartementets
rundskriv G-2005-12, kommet til at den mest naturlige forståelsen av bestemmelsen er at krav
på dekningen etter ordningen med fri rettshjelp før st foreligger dersom salær beregnet etter
salærforskriften overstiger det som utbetales etter rettshjelpsforsikringen, etter fradrag for
egenandel. Flertallet uttaler blant annet:
”Ordlyden innebærer at det som kan kreves dekket som fri rettshjelp, er ”utgifter” utover det
som kan dekkes på annen måte. Det må således foretas en beregning av utgiftenes størrelse.
Etter flertallets syn er den mest naturlige forståelsen at denne beregningen må skje etter de
beregningsreglene som gjelder for fri rettshjelp, dvs. etter reglene om salærberegning i
salærforskriften. Det innebærer at krav på dekning etter ordningen med fri rettshjelp først
foreligger dersom salær beregnet etter salærforskriften overstiger det beløpet som utbetales
under rettshjelpsforsikringen. I denne sammenheng må det tas hensyn til eventuell egenandel,
slik at det er utbetalt forsikringsbeløp etter frad raget for egenandel som legges til grunn ved
beregningen.”
(19) Etter utvalgets oppfatning følger det av loven og forarbeidene at det som kan søkes dekket
gjennom den offentlige rettshjelpsordningen, er de utgifter som overstiger det som er utbetalt
eller kan kreves dekket gjennom den private forsikringsordningen. En naturlig forståelse av
dette, er at den offentlige salærsats bare får anvendelse på den del av utgiftene som omfattes av
bevillingen, og som altså overstiger forsikringsdekningen.
(20) Utvalget kan heller ikke se at noen annen løsn ing skulle være forutsatt i Justisdepartementets
rundskriv G-2005-12. Det uttales der i punkt 2.2.3:
”Utgifter utover det som dekkes av rettshjelpsforsikringen kan søkes dekket etter
rettshjelpsloven, jf. § 5 annet ledd. I slike tilfeller vil utbetalingen fra forsikringsselskapet
komme til fradrag i advokatens salærregning slik at det er det overskytende beløp som kan
søkes dekket etter rettshjelpsloven.
Advokaten må i disse sakene som i andre rettshjelpssaker fakturere etter den offentlige
salærsats. Dette gjelder både hvor det søkes om fri rettshjelp i forkant og hvor det søkes om
etterbevilling. I sistnevnte tilfelle må advokaten opplyse hvor mange timer som søkes dekket
som fri rettshjelp.”
(21) Forutsetningen for uttalelsen er at det som kan søkes dekket etter rettshjelpsloven, er ”det
overskytende beløp”. At det som søkes dekket må skj e etter den offentlige salærsats, kan
forstås som en presisering av at lovens § 3 første ledd om godtgjøring for bistand også
omfatter de utgifter som kan søkes dekket etter § 5 annet ledd.
(22) Lagmannsrettens kjennelse bygger derfor på uriktig lovtolking. Advokat Winther Christensen
har krevet at ankeutvalget treffer ny realitetsavgjørelse i saken, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-
23 fjerde ledd. Ved en slik avgjørelse må utvalget også ta standpunkt til beregningen av
egenandelen. Dette er et spørsmål bare lagmannsrett ens mindretall har vurdert. Utvalget finner
at dette spørsmålet bør vurderes av lagmannsretten. Dens kjennelse må derfor oppheves, jf.
tvisteloven § 29-23 tredje ledd.
(23) Advokat Winther Christensen har krevet dekning for sakskostnader av det offentlige, jf.
rettshjelpsloven § 27 femte ledd og forvaltningsloven § 36. Spørsmålet om sakskostnader bør
utstå til det er truffet realitetsavgjørelse i sake n, jf. forvaltningsloven § 36. 4
(24) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Spørsmålet om s akskostnader utstår.
Erik Møse Ingse Stabel Henrik Bull
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: