Hopp til innhold

HR-2011-1317-A

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2011-06-30
Publisert: HR-2011-01317-A - Rt-2011-1017
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder straffutmåling for voldtektsforsøk begått kort før endringen av straffeloven 25. juni 2010.
Saksgang: HR-2011-01317-A, (sak nr. 2011/449), straffesak, anke over dom
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Guttormsen) mot A (advokat Harald Stabell)
Forfatter: Endresen, Noer, Webster, Utgård, Matningsdal
Lovhenvisninger: Straffeloven § 192, straffeloven § 192, straffeloven § 51


                                            NORGES HØYESTERETT



         Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i

         HR-2011-01317-A, (sak nr. 2011/449), straffesak, anke over dom,


         Den offentlige påtalemyndighet             (statsadvokat Kirsti Guttormsen)

         mot


         A                                          (advokat Harald Stabell)



                                    S T E M M E G I V N I N G :


(1)      Dommer Endresen: Saken gjelder straffutmåling for voldtektsforsøk b egått kort før
         endringen av straffeloven 25. juni 2010.

(2)      Den 28. juli 2010 tok statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane ut til tiltale
         mot A, født 8. november 1972, for overtredelse av s traffeloven § 192 første ledd
         bokstav a, jf. § 49, for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell
         omgang. Grunnlaget for tiltalen er angitt slik:

              ”Søndag 16. mai 2010 kl. 03.45 i ----- -- i X i hen sikt å skaffe seg seksuell omgang med B
              gikk han til fysisk angrep på henne og forsøkte å r ive av henne klærne. Han mislyktes i
              sitt forehavende idet hun gjorde kraftig motstand.”


(3)      Sunnmøre tingrett avsa 19. oktober 2010 dom med slik domsslutning:

              ”1.      A, født 08.11.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd
                       bokstav a, jfr § 49, til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder.
                       Varetekt kommer til fradrag i straffen med 153 – etthundreogfemtitre –
                       dager.

                  2.       A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens for kynnelse å betale erstatning
                           for utgifter med kr 2 849 – totusenåttehundreogført ini – og oppreisning med
                           kr 80 000 – åttitusen –.”


(4)       Tiltalte anket over skyldspørsmålet og lovanvendelsen. Påtalemyndigheten anket over
          straffutmålingen. Anken over skyldspørsmålet ble fr emmet, og påtalemyndighetens anke
          kom da også til behandling.


(5)       Som det fremgår av det jeg har sagt innledningsvis, ble tiltalte i tingretten, i
          overensstemmelse med tiltalen, dømt for forsøk på o vertredelse av straffeloven § 192
          første ledd bokstav a. For lagmannnsretten ble det imidlertid stillet tilleggsspørsmål om
          den handling tiltalen omfattet, var forsøk på voldt ekt til samleie.

(6)       Lagretten besvarte de spørsmål som ble stillet bekreftende, og Frostating lagmannsrett
          avsa 11. februar 2011 enstemmig dom med slik slutning:

                 ”1.       A, født 8. november 1972, dømmes for overtredel se av straffeloven § 192
                           første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf § 49 til en straff av fengsel i 2 –
                           to – år og 9 – ni – måneder. Til fradrag i straffen kommer 269 –
                           tohundreogsekstini – dager for utholdt varetekt.

                  2.       A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens for kynnelse å betale erstatning
                           til B for påførte utgifter med 1 057,50 – ettusenog femtisju 00/50 – kroner.
                           Dette som et tillegg til pkt 2 i Sunnmøre tingretts dom av 19. oktober 2010.”


(7)       Påtalemyndigheten har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder
          straffutmålingen.

(8)       Jeg er kommet til at anken fører frem.

(9)       Det straffbare forhold er av lagmannsretten beskrevet slik:

                 ”Natt til 16. mai 2010 var fornærmede på utestedet Y i X. Hun hadde drukket noe
                 alkohol. På Y traff hun blant annet tiltalte som hun ikke kjente fra før. Hun avslo
                 tiltaltes invitasjon til å danse med henne. Hun forlot utestedet noen minutter før kl 0300
                 og gikk hjem alene til sin bolig i ------ -- i X sentrum. Da hun få minutter etter låste opp
                 inngangsdøren, ble hun oppmerksom på en mann som st o bak henne. Han sa ’hei B’, og
                 spurte om å komme inn. Hun svarte benektende på dette og han forsøkte å komme seg
                 inn. På grunn av at tiltalte satte foten i veien fikk hun ikke lukket døren bak seg. Tiltalte
                 skubbet henne inn gangen, videre inn i stua, slik at hun falt bakover og ble liggende i
                 sofaen.

                 ... Tiltalte tok deretter tak i fornærmede og tildelte henne minst to slag i ansiktet
                 med flat hånd. Han tok også kvelertak på henne. Fornærmede ble svært redd, hun ropte
                 på hjelp og begynte å gråte. Hun forsøkte å ringe e tter hjelp ved å gripe etter
                 mobiltelefonen, men tiltalte tok denne fra henne og kastet den på gulvet. Tiltalte rev tak
                 i kjolen til fornærmede, og dette førte til at kjol en sprakk opp i sømmen i brystpartiet.
                 Det er noe uklart hvorvidt han også tok tak i BH’en, men det er på rene at DNA-spor
                 fra tiltalte er funnet på BH’en. Han tok tak i strø mpebuksen hennes, men fornærmede
                 slo og sparket tilbake slik at han ikke fikk tatt den av. Tiltalte kneppet opp gylfen i
                 buksen og tok opp beltet, uten at buksen ble tatt av. Fornærmede har forklart at tiltalte
                 tok et nytt kvelertak på henne, og dette taket var enda hardere enn det første. Hun
                 tenkte da at ’nå dreper han meg’, hun forklarte at hun mistet bevisstheten et kort
                 øyeblikk, og da hun kom til seg selv igjen befant h un seg under bordet i spisestua.
                 Forsøket på voldtekt pågikk i flere minutter, og st oppet ikke før fornærmede satt under
                 spisestuebordet. Tiltalte ga da opp å fullbyrde handlingen som følge av motstanden.”


(10)     Av den videre beskrivelse lagmannsretten ga, fremgår det at fornærmede etter flere
         forgjeves forsøk, oppnådde telefonkontakt med sin k jæreste. Selv om hun ikke fikk
         snakket med ham, skjønte han at hun trengte hjelp, og han kom raskt til hennes leilighet.
         Først da kjæresten, sammen med en kamerat, kom til leiligheten, forlot tiltalte stedet. Det
         egentlige voldtektsforsøket varte bare noen minutte r, men fornærmede var i 45 minutter
         fanget i sitt eget hjem med den trussel som voldtektsforsøket representerte, hengende over
         seg. Lagmannsretten beskriver hennes tilstand slik:

                ”Da kjæresten ankom satt fornærmede fremdeles under spisebordet, hun var rød i
                halsen og på brystkassen, klaget over smerter i nakken og halsen og gråt hele tiden. Hun
                var dessuten svært sliten og livredd.”

(11)     Ved siden av de psykiske konsekvenser av voldtektsforsøket, har voldsbruken påført
         fornærmede fysiske plager. Disse er av lagmannsretten beskrevet slik:

                ”Det er dokumentert at fornærmede som følge av vold tektsforsøket har fått
                skadevirkninger av både psykisk og fysisk art. Fornærmede har ikke vært i arbeid etter
                overfallet, og opplyser at hun har konstante smerter i nakken med utstråling i armene.
                Av den grunn må hun også jevnlig benytte smertestillende medisiner. Hun har vært til
                utredning og MR ved -------- Hospital og skal gjennomgå en nakkeoperasjon i slutten av
                april 2011. Lagmannsretten legger til grunn at hun ikke hadde nakkeproblemer
                tidligere. Hun opplever at hele livet har blitt snudd på hodet og går til behandling hos
                psykiatrisk sykepleier.”

(12)     Jeg går så over til å behandle den rettslige situasjonen.


(13)     Ved lov 19. juni 2009 nr. 74 ble den spesielle del av straffeloven av 2005 sluttført.
         Minstestraffen for voldtekt til samleie ble øket ti l fengsel i tre år. Forarbeidene til loven
         inneholder klare uttalelser om behov for betydelig skjerpelse av straffenivået blant annet
         for voldtektssaker. Dette er så fulgt opp med konkret angivelse av straffenivå etter den
         nye loven. Utgangspunktet for straffutmålingen for voldtekt til samleie er satt til fengsel i
         fire år, og det er understreket at det kreves særlige formildende omstendigheter for å
         kunne fravike dette utgangspunktet jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 229. Det er gjort
         den tilføyelse at straffenivået ikke bør være under fengsel i fem år når det foreligger
         skjerpende omstendigheter. Til illustrasjon av hvilke saker det siktes til, er det blant annet
         vist til Rt. 2003 side 625.

(14)     Da loven ikke trådte i kraft straks, oppsto spørsmålet om den normering av straffenivået
         som var gjort, kunne hensyntas før lovens ikrafttre den.

(15)     Ved storkammeravgjørelsen i Rt. 2009 side 1412 kom Høyesterett til at det frem til
         forventet ikrafttredelsestidspunkt, som da var førs te januar 2012, måtte skje en gradvis
         økning i straffenivået fra det aktuelle nivå til de t nivå som var angitt i forarbeidene.

(16)     Da det blant politikerne var en forventning om at det nye strengere straffenivå skulle få
         anvendelse straks, skapte storkammeravgjørelsen et politisk behov for å fremskynde det
         høyere straffenivå, og ved lov 25. juni 2010 nr. 46 ble gjeldende straffelov av 1902
         endret, blant annet slik at minstestraffen for voldtekt til samleie ble hevet fra to til tre års
         fengsel. Prop. 97 L (2009–2010) følger også opp den normering av straffenivået som et år
         tidligere ble gjort ved vedtakelsen av de tilsvarende bestemmelser i 2005-loven. På et par
         punkter ble det angitt en ytterligere straffskjerpelse uten at dette er kommentert i
         proposisjonen. Det ene punktet er at det nå forutsettes at staffenivået for voldtekt der det
         foreligger skjerpende omstendigheter ikke bør være under fengsel i seks år, jf. side 19 i
         proposisjonen. Som i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) vises det til Rt. 2003 side 625 for
         ytterligere konkretisering. Da endringsloven trådte i kraft straks, innebærer det at denne
         ytterligere hevning av straffenivået tjener som utgangspunkt når den straffbare handling
         er foretatt etter lovens vedtakelse, jf. HR-2011-01016-A avsnitt 11.

(17)     I vår sak er imidlertid den straffbare handling foretatt før lovendringen ble vedtatt, og det
         følger da av de prinsipielle uttalelser i storkamme ravgjørelsen, Rt. 2009 side 1412, at det
         ikke allerede i vår sak kan tas hensyn til den ytterligere straffskjerping som forarbeidene
         til lovendringen i 2010 gir anvisning på.

(18)     I storkammersaken ble det imidlertid forutsatt at den vedtatte lovendring først ville tre i
         kraft 1. januar 2012. Som følge av lovendringen 25. juni 2010, ville det høyere straffenivå
         få anvendelse fra et tidligere tidspunkt enn forutsatt. For å søke å unngå et uønsket sprang
         i straffutmålingspraksis, har dette ført til at Høyesterett i flere saker har lagt til grunn at
         den økning i straffenivået som fulgte av Ot.prp. nr . 22 (2008–2009), nå måtte
         gjennomføres raskere, jf. Rt. 2010 side 1243, Rt. 2 010 side 1340 og Rt. 2011 side 172.

(19)     I vår sak ble den straffbare handling begått bare seks uker før det nye straffenivået får full
         anvendelse. Det følger da at det ved straffutmåling en må velges et utgangspunkt som ikke
         er mye lavere enn det som følger av normeringen i forarbeidene til straffeloven 2005,
         jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009). Det er de normeringer som er gitt i denne proposisjonen,
         som er relevante for straffutmålingen i saken her. I så måte skiller vår sak seg fra sak HR-
         2011-01316-A, (sak nr. 2011/597), som er votert tidligere i dag, og som gjaldt et tilfelle
         der handlingen ble begått etter 25. juni 2010.


(20)     Straffutmålingen vil alltid måtte bero på en konkret vurdering av de faktiske
         omstendigheter i den enkelte saken. De eksempler som lovgiver har benyttet seg av for å
         tydeliggjøre sitt syn på straffenivået, vil gi veiledning for denne vurderingen, og det blir
         domstolenes oppgave å innplassere den enkelte avgjørelse innenfor de rammer som er
         etablert ved de eksempler som er gitt.

(21)     Straffenivået for forsøk på voldtekt er ikke direkte omtalt i forarbeidene. Det kan
         imidlertid ikke sees å være noen grunn til å unnta disse tilfellene fra den generelle
         skjerpelse på dette området. Jeg legger da til grunn at straffenivået for forsøkstilfellene
         skal økes i samme forhold som straffenivået ellers.


(22)     En forsøkshandling kan vanskelig sammenlignes direkte med en fullbyrdet forbrytelse;
         det blir en abstrakt øvelse å kategorisere handlingen under den forutsetning at
         forbrytelsen var blitt fullbyrdet. Det kan likevel være til noen veiledning for
         straffutmålingen å se hen til hvilken strafferettslig bedømmelse som måtte blitt resultatet
         om en fullbyrdet voldtekt var begått med de straffskjerpende momenter som allerede
         forsøkshandlingen inkluderer.

(23)     Det er i det aktuelle tilfellet ikke straffskjerpende momenter i samme grad som i den
         meget alvorlige saken i Rt. 2003 side 625, som etter forarbeidene til 2005 loven ikke
         skulle straffes med mindre enn fem års fengsel. Det er samtidig klart at det er
         straffskjerpende sider ved forsøkshandlingen som gå r utover det som må ansees som et
         normaltilfelle, som skal straffes med fire års fengsel. Det er etter mitt syn særlig grunn til
         å fremheve at voldtektsforsøket klart har karakter av et overfall, og at det skjedde etter at
         tiltalte hadde trengt seg inn i fornærmedes bolig mot hennes vilje. Selve voldtektsforsøket
         hadde begrenset varighet, men tiltalte forlot ikke leiligheten etter voldtektsforsøket, og
         fornærmede levde i 45 minutter under den trussel som voldtektsforsøket og tiltaltes
         fortsatte nærvær representerte.

(24)     Det kan ikke anses straffskjerpende at voldtektsforsøket har gitt fornærmede slike
         psykiske plager som må påregnes som en konsekvens av en slik opplevelse. Dette er i
         samsvar med fast praksis innbakt i straffenivået. Fornærmede er imidlertid også blitt
         påført betydelige fysiske plager av den vold som bl e utøvet, og det må etter mitt syn anses
         straffskjerpende.

(25)     Samlet sett synes det nærliggende å si at voldtektsforsøket i grovhet ligger mellom den
         mer ordinære voldtekt og det graverende tilfellet i Rt. 2003 side 625.

(26)     Det er direkte angitt i straffeloven § 51 at forsøk straffes mildere enn den fullbyrdede
         forbrytelse, og det følger av tidligere praksis at straffenivået for forsøk ligger ikke
         ubetydelig lavere. I forarbeidene er det ingen indikasjon på at det har vært ønskelig å
         endre dette. Jeg viser ellers til de alminnelige bemerkninger om straffenivået ved forsøk
         på voldtekt i HR-2011-01316-A, (sak nr. 2011/597), som er behandlet tidligere i dag.

(27)     Det ville vært til betydelig praktisk nytte om det hadde vært mulig å angi nærmere hvor
         mye lavere straffen skal være i forsøkstilfellene, men forsøkshandlingene er av så vidt
         forskjellig karakter at det ikke lar seg gjøre å gi slik veiledning. Det vil blant annet måtte
         vektlegges i hvilken utstrekning forsøket omfatter fullbyrdelse av handlinger som kunne
         vært straffet etter alternative bestemmelser, varighet og intensitet av forsøket, og hva som
         er årsaken til at forsøket oppgis.

(28)     Etter en konkret vurdering er jeg kommet til at lagmannsretten har fastsatt straffen noe for
         lavt, og at straffen bør settes til fengsel i tre å r og tre måneder.

(29)     Jeg stemmer for denne

                                                  D O M :

         I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffe n settes til fengsel i 3 – tre – år og 3 –
         tre – måneder. Til fradrag i straffen kommer 408 – firehundreogåtte – dager for utholdt
         varetekt.


(30)     Dommer Noer:                                 Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                      førstvoterende.

(31)     Dommer    Webster:                           Likeså.

(32)     Dommar Utgård:                               Det same.


(33)     Dommer Matningsdal:                          Likeså.


(34)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

                                                 D O M :

         I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffe n settes til fengsel i 3 – tre – år og 3 –
         tre – måneder. Til fradrag i straffen kommer 408 – firehundreogåtte – dager for utholdt
         varetekt.


         Riktig utskrift bekreftes: