Hopp til innhold

HR-2011-1783-A

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2011-09-23
Publisert: HR-2011-01783-A - Rt-2011-1219
Stikkord:
Sammendrag: Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling ved domfellelse for grov narkotikaforbrytelse med et meget betydelig kvantum, jf. straffeloven § 162 tredje ledd. Spørsmålet er om la gmannsretten har stilt riktig krav til forsett, og om domsgrunnene er tilstrekkelige.
Saksgang: HR-2011-01783-A, (sak nr. 2011/1145), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat Trygve Staff) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Irlin Irgens)
Forfatter: Skoghøy, Kst dommer Arnesen, Endresen, Noer, Schei
Lovhenvisninger: straffeloven § 162, straffeloven § 35, straffeprosessloven § 352, straffeprosessloven § 376, straffeprosessloven § 40


                                            NORGES HØYESTERETT


         Den 23. september 2011 avsa Høyesterett dom i


         HR-2011-01783-A, (sak nr. 2011/1145), straffesak, anke over dom,


         A                                          (advokat Trygve Staff)

         mot

         Den offentlige påtalemyndighet             (statsadvokat Irlin Irgens)




                                    S T E M M E G I V N I N G :

(1)      Dommer Skoghøy: Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling ved
         domfellelse for grov narkotikaforbrytelse med et meget betydelig kvantum, jf.
         straffeloven § 162 tredje ledd. Spørsmålet er om la gmannsretten har stilt riktig krav til
         forsett, og om domsgrunnene er tilstrekkelige.

(2)      Halden tingrett avsa 9. desember 2010 dom med slik domsslutning:

              ”1.      A, født 17.05.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd
                       og tredje ledd første punktum til fengsel i 9 – ni – år.
                       I straffen fragår 226 – tohundreogtjueseks – dager for utholdt varetekt.

               2.      A dømmes i medhold av straffeloven § 35 andre l edd, jf. første ledd til å tåle
                       inndragning av en ryggsekk og to mobiltelefoner.”


(3)      A anket til Borgarting lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og
         straffutmålingen.

(4)      Lagmannsretten, som i medhold av straffeprosessloven § 352 var satt med lagrette, avsa
         13. mai 2011 dom med slik domsslutning:

                ”A, født 17. mai 1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 tredje ledd første
                punktum, jf første ledd, til en straff av fengsel i 8 – åtte – år. Til fradrag i straffen går
                381 – trehundreogåttien – dager for utholdt varetekt.”

(5)      Domfelte har anket til Høyesterett over lovanvendelsen under skyldspørsmålet og
         saksbehandlingen. Anken over lovanvendelsen er begrunnet med at lagmannsretten ikke
         har bygd på et riktig forsettsbegrep, mens anken over saksbehandlingen i hovedsak er
         begrunnet med at domsgrunnene ikke er tilstrekkelige til å konstatere at forsettsbegrepet
         er riktig anvendt. I tillegg har domfelte anført at det fremstår som uklart hvordan
         lagmannsretten har kommet frem til det kvantum heroin den har funnet bevist at domfelte
         har innført. På dette grunnlag har domfelte påstått lagmannsrettens dom med
         ankeforhandling opphevd.

(6)      Anken er tiltrådt av påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten har anført at domsgrunnene er
         så sparsomme at de etterlater tvil om forsettskravet er riktig forstått. Aktor har også
         fremholdt at det fremstår som uforklart hvordan lagmannsretten har kommet til at
         forsettet bare omfattet 2 kg heroin når det kvantum som ble funnet ved tollkontrollen,
         utgjorde 2,41 kg.

(7)      Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

(8)      Domfelte er rumener uten tilknytning til Norge. Torsdag 6. mai 2010 ca. kl. 13.05 ankom
         han Norge som passasjer på Eurolines buss fra Polen til Norge. Under kontroll på
         Svinesund tollsted fant tollerne 2 410 gram heroin som var skjult og sydd inn i fóret i
         ryggen på ryggsekken som domfelte hadde med seg. Senere analyse viste at heroinet
         hadde en styrkegrad på 38 %.

(9)      Lagretten ble stilt hovedspørsmål om tiltalte v ed den nevnte anledning var skyldig i å ha
         innført narkotika til Norge. Etter at dette var bes vart med ”ja”, ble lagretten stilt
         tilleggsspørsmål om den omhandlede overtredelse gjaldt et meget betydelig kvantum.
         Også dette ble besvart med ”ja”, og fagdommerne besluttet å godta lagrettens kjennelse,
         jf. straffeprosessloven § 376b.

(10)     Etter straffeprosessloven § 40 første ledd skal lagmannsrettens domsgrunner når en
         lagrettekjennelse legges til grunn for dommen, ”for skyldspørsmålets vedkommende bare
         bestå i en henvisning til kjennelsen”. Lagrettens kjennelse skal ikke begrunnes. Det følger
         imidlertid av langvarig praksis at det som ledd i straffutmålingen skal gis en beskrivelse
         av den handling som domfellelsen gjelder. Faktumbeskrivelsen skal ikke bare redegjøre
         for det objektive hendelsesforløp, men blant annet også ta stilling til hva som er funnet
         bevist når det gjelder subjektiv skyld. I den utstrekning det ikke finnes holdepunkter for
         annet, må faktumbeskrivelsen også tas som uttrykk for lagrettens syn, jf. Rt. 2009
         side 750 avsnitt 72–73, Rt. 2011 side 172 avsnitt 28 og 29, Rt. 2011 side 747 avsnitt 11
         og dom 21. september 2011 (HR-2011-1755-A) avsnitt 9, jf. avsnitt 15.

(11)     Lagmannsrettens dom inneholder en kort beskrivelse av det objektive hendelsesforløp.
         Når det gjelder hva tiltalte visste om stoffets art og mengde, uttaler lagmannsretten:

                ”Det er uklart hvor eksakt kunnskap tiltalte har hatt om det kvantum heroin han
                innførte. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte iallfall har
                vurdert og akseptert muligheten av at det var omkring 2 kg heroin han hadde i sekken.

                Straffutmålingen må derfor basere seg på et slikt kvantum. Dette er et noe mindre
                kvantum enn det tingretten fant bevist, og straffen må derfor settes noe ned i forhold til
                tingrettens dom.”


(12)     Det som uttales her, må forstås slik at lagmannsretten har ment å bygge på forsettsformen
         dolus eventualis. I straffeloven 2005 § 22 blir forsett definert slik:

                ”Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et
                straffebud

                a)       med hensikt,
                b)       med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker
                         gjerningsbeskrivelsen, eller
                c)       holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å
                         handle selv om det skulle være tilfellet.”


(13)     Straffeloven 2005 er ikke trådt i kraft, men definisjonen av forsett gir bare uttrykk for
         gjeldende rett under straffeloven 1902. Forsettsformen dolus eventualis er beskrevet i
         § 22 bokstav c. Den beskrivelse som her er gitt, samsvarer med de krav som er stilt
         i rettspraksis, se blant annet Rt. 2009 side 750 avsnitt 89–90, Rt. 2011 side 747
         avsnitt 13–14 og dom 21. september 2011 (HR-2011-1755-A) avsnitt 10.

(14)     Det er ikke gjort lydopptak eller foretatt protokollasjon av rettslederens rettsbelæring. Det
         foreligger heller ikke andre opplysninger om hva lagretten har lagt til grunn når det
         gjelder subjektiv skyld. Den omstendighet at det ikke ble forlangt protokollasjon av
         rettslederens rettsbelæring, gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at denne har vært riktig.
         Spørsmålet om hvilken skyld som er lagt til grunn f or domfellelsen, må da avgjøres ut fra
         lagmannsrettens bemerkninger om subjektiv skyld under straffutmålingen.


(15)     Det fremgår av det jeg har gjengitt fra lagmannsrettens dom, at retten bare har tatt stilling
         til første element i dolus eventualis-definisjonen: Tiltalte har vurdert og akseptert
         muligheten av at det var omkring 2 kg heroin i sekken. Dette er imidlertid ikke
         tilstrekkelig for å konstatere forsett i form av dolus eventualis. For at det skal foreligge
         forsett, må lagmannsretten også ha funnet det bevist at tiltalte har valgt å handle selv om
         det skulle være omkring 2 kg heroin i sekken. Så lenge tiltalte bare har innsett muligheten
         av at det var 2 kg heroin i sekken, men ikke positivt besluttet seg for å handle selv om det
         skulle være tilfellet, foreligger det bare bevisst uaktsomhet.


(16)     Den beskrivelse lagmannsretten har gitt av tiltaltes forsett, er etter dette ikke tilstrekkelig
         til å prøve om domfellelsen bygger på en riktig forståelse av forsettsbegrepet.
         Lagmannsrettens dom med ankeforhandling må da oppheves, jf. straffeprosessloven
         § 343 andre ledd nr. 8, jf. §§ 345 og 347. Jeg finner det da ikke nødvendig å gå inn på
         hvorvidt det var nødvendig å gi en begrunnelse for hvorfor tiltalte ble dømt for et mindre
         kvantum enn angitt i tiltalen.

(17)     Jeg stemmer for denne

                                                     D O M :

         Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.

(18)     Dommer Endresen:                          Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                   førstvoterende.

(19)     Kst. dommer Arnesen:                      Likeså.

(20)     Dommer Noer:                              Likeså.

(21)     Justitiarius Schei:                       Likeså.


(22)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


                                               D O M :


         Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.



         Riktig utskrift bekreftes: