HR-2011-2327-A - Rt-2011-1674
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-12-13 |
| Publisert: | HR-2011-02327-A - Rt-2011-1674 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmålet om et tilfelle av brudd p å rutiner for vaktbytte kan danne saklig grunn for oppsigelse. |
| Saksgang: | HR-2011-02327-A, (sak nr. 2011/1421), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Pål Magne Bakka – til prøve) mot B Air Transport AS (advokat Øyvind C. Svendsen – til prøve) |
| Forfatter: | Matheson, Endresen, Webster, Kallerud, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | arbeidsmiljøloven § 15-1, arbeidsmiljøloven § 17-3, arbeidsmiljøloven § 17-4, arbeidsmiljøloven § 15-7, tvisteloven § 30, tvisteloven § 20, tvisteloven § 20-8 |
NORGES HØYESTERETT
Den 13. desember 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-02327-A, (sak nr. 2011/1421), sivil sak, anke over dom,
A (advokat Pål Magne Bakka – til prøve)
mot
B Air Transport AS (advokat Øyvind C. Svendsen – til prøve)
G I V N I N G :
(1) Dommer Matheson: Saken gjelder spørsmålet om et tilfelle av brudd p å rutiner for
vaktbytte kan danne saklig grunn for oppsigelse.
(2) A var ansatt som Cabin Attendant – kabinpersonale – hos B Air Transport AS, heretter
omtalt som B, med base på X lufthavn.
(3) A var bosatt i Y. Hun hadde avtale med B om at hun kunne benytte gratis tjenestebilletter
til og fra arbeid. På lik linje med andre ansatte kunne hun for øvrig også reise med
selskapets fly, men da slik at hun måtte betale offentlig avgift knyttet til billetten.
(4) Ved en kontroll av de ansattes bruk av billettordningen i X den 20. mai 2009, oppdaget B
at A den 14. mars 2009 hadde tatt ut en tjenestebillett for å reise fra X til Y på et tidspunkt
hun hadde stand-by vakt i X. Stand-by vakt innebar at hun skulle være tilgjengelig for
arbeidsgiveren på Øn times varsel.
(5) A ble ved e-post fredag 26. juni 2009 innkalt av B til drøftelsesmøte etter
arbeidsmiljøloven § 15-1 på X lufthavn. Innkallinge n ble sendt ved kontortidens slutt den
dagen. Tidspunktet for møtet var satt til søndag de n 28. juni 2009 da hun hadde stand-by
vakt på flyplassen. I brevet ble det opplyst at selskapet ville drøfte spørsmålet om mulig
oppsigelse eller avskjed av henne, og at hun skulle få uttale seg i den anledning. Videre
ble det opplyst at selskapets direktør, C, og Senio r Operation Assistant, D, ville være til 2
stede. A ble informert om at hun hadde rett til å møte sammen med tillitsvalgt eller annen
rådgiver. Det ble ikke opplyst hva som var grunnlaget for at selskapet vurderte å bringe
ansettelsesforholdet til opphør.
(6) Grunnet feriefravær besvarte A innkallingen før st dagen etter; lørdag 27. juni. Hun pekte i
svaret på at brevet var sendt henne på en feriedag og anmodet om at møtet ble utsatt ”slik
at jeg får en rimelig sjans til å ta med meg en representant”.
(7) Drøftelsesmøtet ble først holdt den 11. august 2009. A møtte da sammen med de
tillitsvalgte E og F.
(8) Under møtet gjennomgikk B dokumentasjon vedrøre nde stand-by vakt og uttak av den
aktuelle billetten den 14. mars 2009. Videre ble det tatt opp at hun denne dagen hadde
arbeidet for biarbeidsgiver, G AS, i Y. I protokollen fra møtet heter det at A redegjorde
for hendelsesforløpet. A hevdet blant annet at hun, til tross for at hun var i Y, ville kunne
klare å komme på jobb i X på en times varsel.
(9) Den 21. august 2009 sendte B skriftlig oppsigelse til A med fratredelsestidspunkt den 30.
november 2009. I brev av 16. september 2009 ble oppsigelsen begrunnet slik:
”Oppsigelsen er begrunnet i brudd på arbeidsavtalen, herunder ulovlig fravær og grovt
illojal opptreden fra Deres side.
B Air Transport AS er av den oppfatning at De, gjennom ulovlig fravær, har gjort Dem
skyldig i brudd på arbeidsavtalen. Fraværet var videre et resultat av at De bevisst og
planmessig utførte arbeid for en annen arbeidsgiver , i et tidsrom hvor De var forpliktet
til å være tilgjengelig og stille Deres arbeidskraft til disposisjon for B Air Transport AS .
En konsekvens av det kritikkverdige forhold var at De urettmessig mottok betaling fra
B Air Transport AS , samtidig som De utførte arbeid og mottok lønn fra G AS. Videre
representerte forholdet en potensiell risiko for B Air Transport AS , all den tid selskapet
i den aktuelle perioden ikke hadde nødvendig stand- by kapasitet, i tilfelle av sykdom,
hasteoppdrag eller lignende.
De har også rettsstridig benyttet tjenestebilletter (ID S1) som kun kan brukes ved reise
til og fra tjeneste, til å gjennomføre privat reise.
Ovennevnte forhold representerer et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, og danner
saklig grunn for oppsigelse.”
(10) Etter forgjeves forhandlinger etter arbeidsmiljøloven § 17-3, tok A den 8. desember 2009
ut søksmål mot B ved Fjordane tingrett med krav om at oppsigelsen ble kjent ugyldig. Det
ble gjort gjeldende at det ikke var saklig grunn til å si henne opp. Hun fremmet også krav
om erstatning. A anførte i stevningen at hun – hva gjaldt den episoden som selskapet
hadde brukt som hovedgrunn for oppsigelsen – hadde sikret seg ved avtale med andre
ansatte slik at det ikke skulle oppstå problemer for arbeidsgiver dersom det ble behov for
å kalle ut stand-by vakten.
(11) Fjordane tingrett kom til at kravet om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig var for sent
fremsatt, jf. arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd første punktum. Tingretten avsa den
18. oktober 2010 dom med slik slutning:
”1. Påstanden om ugyldighet avvises. 3
2. B Air Transport AS frifinnes for erstatningskravet.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens fo rkynnelse å betale 192 581 –
hundreognittitotusenfemhundreogåttien – kroner i sakskostnader til B Air
Transport AS.”
(12) A anket tingrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet til Gulating lagmannsrett.
Lagmannsretten fant det – i motsetning til tingretten – bevist at A hadde avtalt vaktbytte
med en kollega. Retten kom likevel til at oppsigelsen var saklig, idet byttet ikke var
klarert med arbeidsgiveren slik rutinen var. Selskapet var ved dette blitt utsatt for risiko
for økonomisk tap. Gulating lagmannsrett avsa etter dette dom 26. mai 2011 med slik
slutning:
”1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A innen to – 2 – uker fra
dommens forkynnelse til B Air Transport AS 217.666 –
tohundreogsyttentusensekshundreogsekstiseks – kroner.”
(13) A har anket lagmannsrettens dom til Høyesteret t. Anken gjelder bevisbedømmelsen og
rettsanvendelsen. Anken over bevisbedømmelsen rette r seg i hovedsak mot
lagmannsrettens vurdering av at oppsigelsen ikke var begrunnet i utenforliggende hensyn.
(14) Høyesteretts ankeutvalg har tillatt anken over rettsanvendelsen fremmet. Anken over
bevisbedømmelsen er ikke tillatt fremmet.
(15) Den ankende part – A – har i korte trekk gjort gjeldende:
(16) Lagmannsretten har lagt terskelen for lavt når den kom til at hennes forhold ga saklig
grunn til å si henne opp. Den manglende klareringen av vaktbyttet var et enkeltstående
tilfelle. Avtalen hun gjorde med en kollega hindret at det ble skapt noen reell risiko for at
selskapet kunne påføres økonomisk tap som følge av kansellerte avganger.
(17) Personen hun byttet vakten med var ansatt i halv stilling. Det var derfor ingen risiko for at
vedkommende – om hun hadde blitt utkalt – kunne komme i konflikt med arbeids- og
hviletidsbestemmelsene i luftfarten.
(18) De 96 kronene i passasjeravgifter som A eventuelt skulle ha betalt ved uttaket av
tjenestebillett for reisen fra X til Y, er for bagatellmessig til at det kan inngå i
oppsigelsesgrunnlaget. A er for øvrig aldri blitt k revd for beløpet. Det ville vært naturlig
dersom selskapet hadde ment at forholdet til avgiftsmyndighetene gjorde det nødvendig å
reparere et eventuelt urettmessig uttak av tjenestebillett.
(19) Det var heller ikke illojalt at hun mottok løn n for stand-by tjenesten selv om hun etter
vaktbyttet ikke var disponibel for selskapet. Vedkommende hun gjorde avtalen med,
skyldte henne både tjenesten og godtgjørelsen fra e t tidligere bytte.
(20) Oppsigelse på grunn av et enkeltstående tilfelle av et ikke klarert vaktbytte, er et
uforholdsmessig reaksjonsmiddel. Saken burde vært avgjort med en advarsel. Reaksjonen
representerer en forskjellsbehandling av henne i forhold til en av selskapets flykapteiner
som bare fikk en advarsel for å ha uteblitt fra stand-by vakt fordi han hadde drukket
alkohol. Flykapteinens forhold var langt alvorligere enn hennes rutinebrudd. 4
(21) A har nedlagt slik påstand:
”1. Lagmannsrettens dom oppheves.
2. A tilkjennes sakens omkostninger for tingrett, lagmannsrett og Norges
Høyesterett.”
(22) Ankemotparten – B Air Transport AS – har i korte trekk gjort gjeldende:
(23) Selskapet betaler de ansatte full lønn under s tand-by vakt og vakttiden teller som ordinær
arbeidstid. Dette viser hvor viktig ordningen er for selskapets operasjoner.
(24) Selskapet må ha tillit til at ansatte som har stand-by vakt, faktisk er tilgjengelige i
vakttiden. Kravet om at et bytte av stand-by vakt må være meldt og godkjent av selskapet,
er godt kjent blant arbeidstakerne. Slik melding er en forutsetning for at ordningen skal
kunne fungere etter forutsetningene.
(25) As manglende klarering av vaktbyttet er av flere grunner et alvorlig brudd på
lojalitetsplikten i arbeidsforhold.
(26) Selskapet ble – slik lagmannsretten har slått fast – for det første utsatt for risiko for tap
gjennom kanselleringer som følge av den manglende k lareringen av vaktbyttet. Slik risiko
er alvorlig for selskapet. Høyesterett må ved prøvi ngen av saklighetskravet legge
lagmannsrettens bevisvurdering på dette punkt til grunn.
(27) For det annet ble selskapet ved den manglende klareringen fratatt muligheten til å føre
kontroll med at arbeids- og hviletidsbestemmelsene i luftfarten ble overholdt, slik
regelverket forutsetter.
(28) For det tredje har A ved sin handlemåte brutt med den tillit B må ha til at arbeidstakerne
etterlever selskapets rutiner. Tillitsbruddet er forsterket ved at A under saksbehandlingen
har gitt varierende forklaringer på hendelsen og ikke har beklaget den.
(29) I denne sammenheng har det ikke betydning at det er tale om et engangstilfelle. Behovet
for tillit til arbeidstakerne er særlig stort i luftfarten med de høye krav til sikkerhet som
gjelder på dette området.
(30) As flyreise til Y etter vaktbyttet var en privat reise, og ikke en tjenestereise. Hun hadde
derfor ikke rett til å benytte gratisbillett. Dessuten hadde hun heller ikke rett til å ta ut
lønn for vakten all den tid hun faktisk ikke var di sponibel for selskapet, men var opptatt
med annet lønnet arbeid. Også disse forholdene repr esenterer et mislighold av
arbeidsavtalen.
(31) B Air Transport AS har nedlagt slik påstand:
”1. Anken forkastes.
2. B Air Transport AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.”
(32) Jeg er kommet til at anken fører frem. 5
(33) B har i prosesskrift av 19. oktober 2011 erklært at selskapet aksepterer den
faktumbeskrivelsen som fremkommer av lagmannsrettens dom. Det skal ved Høyesteretts
behandling på denne bakgrunn legges til grunn at A hadde skaffet vikar da hun forlot
stand-by vakten. Spørsmålet er etter dette om henne s manglende klarering av vaktbyttet,
eventuelt i kombinasjon med uttaket av lønn og tjen estebillett, kan danne saklig grunn for
oppsigelse etter arbeidsmiljøloven § 15-7.
(34) Jeg ser først på spørsmålet om vaktbyttet i st rid med selskapets rutiner, gir slik grunn.
(35) Det er i gjeldende rett etablert en høy terske l for at en oppsigelse skal anses saklig
begrunnet etter § 15-7. I Rt. 2009 side 685 avsnitt 52 uttaler førstvoterende følgende om
den normen bestemmelsen gir anvisning på:
”Med utgangspunkt i oppsigelsesgrunnlaget og arbeidsavtalen gir bestemmelsen
anvisning på en konkret skjønnsmessig avveiing av v irksomhetens og den ansattes
interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet av veiing av begge parters behov, anses
rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør. Terskelen for å si opp en
ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner.”
(36) Ved min bedømmelse av om saklighetskravet er o ppfylt, tar jeg utgangspunkt i det
lagmannsretten på bakgrunn av ansettelsesavtalens punkt 10 om ”planlægning af flyve og
tjenestetid” og det tilhørende appendiks 2, har fun net bevist om hva som gjelder for stand-
by ordningen i selskapet.
(37) Det fremgår av dommen at stand-by vakt regnes som en ”flying day”. Dette innebærer at
slike vakter inngår i den alminnelige arbeidstid, og at arbeidstakeren gjennom sin
grunnlønn mottar full betaling for dette. På en ”fl ying day” skal arbeidstakeren kunne
stille uthvilt, uniformert og klar til tjeneste innen 60 minutter fra utkallingen.
(38) Videre slår lagmannsretten fast at B i stor utstrekning aksepterer vaktbytte. Forespørsel
om vaktbytte skal forelegges arbeidsgiveren direkte eller gjennom selskapets representant
i X; X Flyservice. Det er imidlertid arbeidsgiveren som gir aksept for vaktbytte i hvert
enkelt tilfelle, og etter at den som skal overta vakten er kontrollert i forhold til arbeids- og
hviletidsbestemmelsene i luftfarten.
(39) Om selve hendelsen som ligger til grunn for oppsigelsen, heter det i dommen:
”Oppsigelsen i denne saken bygger på en enkeltstående hendelse. Det er på det rene at A
den 14. mars 2009 hadde stand-by vakt hos B i X fra klokken 0500 til klokken 1700, at
hun på formiddagen samme dag, reiste med fly fra X til Y på tjenestebillett og at hun
etter ankomst Y utførte arbeid for sin biarbeidsgiv er, G AS på Z i Y. Det er uomtvistet
at A mottok lønn fra B den 14. mars 2009, samme dag som hun utførte arbeid, og
mottok lønn, fra G AS.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at A, om morgenen den 14. mars
2009, mottok henvendelse fra sin biarbeidsgiver, med spørsmål om hun samme dag
kunne arbeide for dem på grunn av sykdom hos en annen ansatt i selskapet. Det legges
videre til grunn at A bekreftet at hun kunne overta vakten, og at hun tok kontakt med
kollega H i B med spørsmål om hun kunne steppe inn dersom det skulle bli behov for
utrykning på stand-by vakten. Lagmannsretten legger til grunn at H var villig til dette,
… .” 6
(40) Lagmannsretten har funnet det bevist at A ikke klarerte det avtalte vaktbyttet med
arbeidsgiveren slik ordningen krever; dette til tross for at hun – i likhet med andre ansatte
– var klar over at bytte av vakter kollegene imellom, forutsatte tillatelse fra selskapet.
(41) Før jeg går nærmere inn på spørsmålet om det s aksforhold lagmannsretten har funnet
bevist danner saklig grunn for oppsigelse, vil jeg peke på at faktumbeskrivelsen i
dommen viser at den manglende klareringen av vaktbyttet ikke omfatter hele den oppsatte
vakttiden. Som sitatet fra lagmannsrettens dom viser, løp vakten fra klokken 05.00 til
klokken 17.00, men at hun først ”på formiddagen … re iste med fly fra X til Y” etter å ha
fått en forespørsel fra biarbeidsgiveren på morgene n. Billettkvitteringen viser at flyet hun
reiste med til Y hadde avgang fra X klokken 10.10. Jeg kan ut fra dette ikke se at B har
dekning for at A ”bevisst og planmessig utførte arb eid for en annen arbeidsgiver” slik
selskapet hevder i begrunnelsen for oppsigelsen. I tilknytning til dette er det naturlig å
nevne at lagmannsretten har slått fast at biervervet som sådan var tillatt i henhold til
ansettelseskontrakten.
(42) Jeg legger imidlertid straks til at formålet med en stand-by ordning selvfølgelig er å sikre
arbeidsgiverens behov for bemanning i vaktperioden. Dersom stand-by ordningen skal
oppfylle sitt formål, er det helt avgjørende at den etterleves nøye. En arbeidstakers
tilsidesettelse av stand-by plikter vil av den grunn etter omstendighetene kunne
representere et alvorlig brudd på arbeidsavtalen. Hvorvidt et slikt brudd kan begrunne en
reaksjon i form av oppsigelse, beror imidlertid på en konkret vurdering.
(43) Bs anførsel om at As forhold representerer et alvorlig plikt- og lojalitetsbrudd som gjør
oppsigelsen saklig begrunnet, er av selskapet – med utgangspunkt i lagmannsrettens dom
– under prosedyren for Høyesterett delt opp i tre e lementer som står i en viss innbyrdes
sammenheng. I fortsettelsen vil jeg vurdere disse elementene enkeltvis.
(44) Jeg ser først på spørsmålet om den manglende k lareringen av vaktbyttet medførte risiko
for at selskapet kunne bli påført økonomisk tap som følge av kansellerte avganger.
(45) Lagmannsretten har på dette punkt uttalt:
”As handlemåte representerte risiko for at arbeidsgiver kunne påføres økonomisk tap
som følge av kansellerte avganger mv.”
(46) Det er i uttalelsen ikke tatt stilling til hvor stor denne risikoen var. Jeg finner grunn til å se
noe nærmere på dette.
(47) Dersom det under vakten hadde oppstått behov for å tilkalle A, ville selskapet ha
kontaktet henne slik vaktordningen legger opp til. Bortsett fra i det tidsrommet hun satt på
flyet mellom X og Z på vei til Y, er det ingen holdepunkter for at selskapet som følge av
vaktbyttet ikke også ville ha kommet i kontakt med henne. Jeg forutsetter derfor at A ved
utkalling ville ha sørget for at H ble mobilisert i stedet for henne, slik de to var blitt enige
om. I og med at H arbeidet i halv stilling, ble det gjennom vaktbyttet heller ikke skapt
risiko for at hun ikke kunne ha utført arbeidet som forutsatt dersom det hadde blitt aktuelt
å kalle henne ut. Ettersom det etter dette må legges til grunn at A ved vaktbyttet sikret at
selskapets behov for mannskap kunne oppfylles, kan jeg ikke se at den manglende
klareringen av at byttet fant sted har utløst en ri siko som gir saklig grunn til oppsigelse. 7
(48) Jeg går så over til å vurdere om oppsigelsen er saklig begrunnet fordi selskapet gjennom
den manglende klareringen ble fratatt muligheten til å kontrollere om de ansatte etterlevde
arbeids- og hviletidsbestemmelsene i luftfarten.
(49) B har anført at det ikke har betydning at vedkommende som A byttet vakt med, var i halv
stilling slik at en utkalling av henne neppe ville kommet i konflikt med disse
bestemmelsene. Det er hensynet til respekten for kontrollordningen som sådan og
myndighetenes tillit til at selskapets kontrollsystemer er effektive, som er avgjørende.
(50) Etterlevelse av arbeids- og hviletidsbestemmelsene er viktig, ikke minst på områder med
store krav til sikkerhet, slik som i luftfarten. Det påligger arbeidsgiveren – her
flyselskapet – å sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir
overholdt, jf. lovens § 2-1. Særlige arbeidstidsbestemmelser for besetningsmedlemmer i
sivile luftfartøyer følger av forskrift 30. desembe r 2004 nr. 1817.
(51) Etter min oppfatning er det ikke tvilsomt at vi i denne saken står overfor et tilfelle der
arbeidstakeren har vanskeliggjort foretakets kontroll med at arbeidstidsbestemmelsene
etterleves. Ut fra det faktum lagmannsretten har funnet bevist, bærer imidlertid hendelsen
preg av å være en impulshandling. Det er heller ikke påvist at vanskeliggjøringen har
skapt noen risiko for mistillit fra tilsynsmyndighetens side.
(52) Situasjonen i foreliggende sak er i så måte ikke sammenlignbar med situasjonen i
Rt. 1992 side 1023 der en flykaptein var blitt sagt opp på grunn av en enkeltstående
tollovertredelse i tjenesten. Selv om tollovertredelsen i den saken ikke kunne anses som
alvorlig i forhold til flykapteinen personlig, ble overtredelsen ansett for å ha et helt annet
og alvorlig preg i forhold til selskapet ettersom den ble begått i tjenesten. Dette hadde
sammenheng med at det for selskapet var av vesentlig betydning å ha tollvesenets tillit, og
at dette var blitt innskjerpet overfor de ansatte.
(53) I saken her har B, etter det opplyste, verken før eller etter hendelsen gjennom instruks
eller annen meddelelse til de ansatte, innskjerpet eller minnet om de rutiner som gjelder
ved bytte av vakt. Dette trekker i retning av at selskapet ikke har ansett episoden som
særlig alvorlig i forhold til å kunne opprettholde myndighetenes tillit til selskapets
kontrollordninger, slik det har vært argumentert med. Jeg kan derfor heller ikke se at
vanskeliggjøring av kontroll med arbeidstidsbestemm elsene, ut fra de konkrete
omstendighetene, gjør oppsigelsen saklig begrunnet.
(54) Avslutningsvis ser jeg på hvorvidt As holdning og håndtering av saken etter at forholdet
ble tatt opp med henne, kan trekkes inn ved bedømme lsen av om det foreligger saklig
grunn til oppsigelse.
(55) B har for Høyesterett med utgangspunkt i Rt. 1 965 side 763 og Rt. 1993 side 300 gjort
gjeldende at det ved saklighetsvurderingen er relevant å se hen til hvordan arbeidstakeren
opptrer etter konfrontasjon med den hendelsen som arbeidsgiveren mener representerer et
mislighold. Selskapet har i denne forbindelse pekt på at A ikke har beklaget forholdet
eller tatt selvkritikk, og anført at dette underbyg ger fraværet av tillit til henne.
(56) De to rettsavgjørelsene det er vist til er ett er min oppfatning ikke treffende for
bedømmelsen av nærværende sak. Begge sakene gjaldt ledende ansatte som hadde gitt
uriktige forklaringer om de forhold som lå til grunn for oppsigelsen. Det var altså ikke 8
tale om etterfølgende forsøk – slik som her – på å ivareta egne interesser i
oppsigelsessaken.
(57) Uansett kan manglende tillit bare være saklig oppsigelsesgrunn under forutsetning av at
det foreligger grunnlag for tillitssvikten. Etter min mening kan fraværet av beklagelse
eller selvkritikk for et vaktbytte i strid med Bs rutiner, ikke gi grunnlag for at selskapet
ikke kan ha tillit til As utførelse av tjenestestil lingen som kabinpersonale. For at
etterfølgende forhold skal kunne begrunne mistillit , må det kreves at vedkommendes
opptreden fjerner grunnlaget for tillit til hvordan tjenestestillingen vil bli utført i
fremtiden. Jeg viser her til Rt. 2003 side 1702 der en SAS-kaptein uttrykte misbilligelse
over at han var blitt degradert til styrmann på grunn av forsettlig lavtflyging i strid med
regelverket. I avsnitt 59–61 heter det om dette:
”(59) A stod fast ved at han meinte at reaksjonen var for streng. Men særleg, og det tok
han opp i eit møte med flykaptein Leif A. Hattrem s om SAS trekte inn etter møtet
9. mars, var han ueinig i vurderinga av alvorsgraden på hendinga.
(60) Etter dette vart a sagt opp. Etter mitt syn måtte SAS ha rett til å krevje at A tok inn
over seg alvoret i hendingane. SAS hadde rett til å setje ein tryggingsstandard for
flygingane, også om denne skulle vere strengare enn det som følgjer av alminneleg norsk
lovgiving. a hadde sjølvsagt rett til å si eiga mei ning om den fare og risiko som flyginga
4. juli 1999 hadde innebore, men han måtte akseptere og ta inn over seg at det var den
tryggingsstandarden SAS sette, som skulle vere gjeldande. a hadde ingen rett til å setje
sin standard opp mot denne.
(61) Når a i denne situasjonen uttala at han ikkje hadde tillit til leiinga i SAS, er eg einig
i at det innebar ein risiko for at han også seinare ville forfølgje eigne vurderingar som
SAS ikkje måtte avfinne seg med.”
(58) As opptreden i nærværende sak skiller seg fra den etterfølgende gjenstridighet som
flykapteinen i SAS-saken viste overfor selskapets krav og rutiner av vesentlig betydning
for tjenestestillingen; en stilling som dessuten var en ledende stilling.
(59) Jeg nevner for øvrig at fraværet av beklagelse eller selvkritikk i en situasjon der
arbeidsgiver vurderer oppsigelse eller avskjed, nok bør ses i lys av at arbeidstakeren kan
være usikker på om dette vil bli brukt som en erkjennelse av at det er grunnlag for å
avslutte ansettelsesforholdet.
(60) Etter dette er jeg kommet til at As manglende klarering av vaktbyttet ikke gir saklig grunn
til å si henne opp, idet det etter en samlet avveining av begge parters behov ikke kan
anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør med utgangspunkt i
hendelsen. Dette gjelder enten de grunnlag selskapet har påberopt i denne forbindelse
bedømmes hver for seg eller samlet. Vurderingen har ikke voldt tvil. Skriftlig advarsel
burde vært et tilstrekkelig virkemiddel fra selskapets side.
(61) Jeg går så over til å vurdere om As uttak av lønn og tjenestebillett gjør at det likevel var
saklig grunn til å si henne opp. Etter min oppfatning må også dette spørsmålet besvares
benektende.
(62) Lagmannsretten har lagt til grunn at A etter et tidligere bytte hadde en vakt ”til gode” hos
den kollegaen som overtok for henne. Jeg kan ut fra dette ikke se at det er forhold ved
lønnsuttaket som kan ha slik vekt at oppsigelsen av den grunn er saklig begrunnet. Etter
min oppfatning bør det her – slik jeg tidligere har pekt på – også ses hen til at A innledet 9
sin vakt på ordinær måte uten å ha planlagt å forlate den. Lønnsuttaket bør i noen grad
også bedømmes i lys av dette.
(63) For så vidt gjelder uttaket av tjenestebillett, viser jeg til at hun hadde avtale med B om at
hun kunne reise gratis til og fra tjenestestedet. Etter min oppfatning må situasjonen som
oppstod, på denne bakgrunn i utgangspunktet bedømme s som en situasjon der hun hadde
gått av vakt. Hun var da berettiget til å reise tilbake til Y på tjenestebillett i henhold til
den avtalen hun hadde med selskapet om dette.
(64) Jeg kan ikke se at den manglende klareringen av vaktbyttet kan få som virkning at
billettordningen suspenderes. I så fall måtte man ha sett bort fra at det var skaffet vikar og
likestilt den manglende klareringen med et ulovlig fravær fra vakten. Som jeg har
redegjort for, er dette ikke situasjonen slik saken nå står. B har da heller ikke anført noe i
den retning. For Høyesterett er det snarere gjort gjeldende at de risiki den manglende
klareringen av vaktbyttet utløste for selskapet, ut gjør et hovedelement i
oppsigelsesgrunnlaget.
(65) Adgangen til å ta ut tjenestebillett kan heller ikke påvirkes av at hun på tilbakereisen
skulle utføre arbeid for biarbeidsgiveren på Z.
(66) Lagmannsrettens dom må etter dette oppheves, jf. tvisteloven § 30–3, jf. § 29–23
fjerde ledd sammenholdt med tredje ledd.
(67) Kravet på sakskostnader avgjøres for hver inst ans i den avgjørelsen som avslutter saken i
instansen, jf. § 20-8 første ledd. Med det resultat jeg er kommet til skal A tilkjennes
sakskostnader for Høyesterett, jf. tvisteloven § 20 -2 første ledd. Det er fremlagt oppgave
der slike kostnader kreves tilkjent med 189 223 kroner inklusive merverdiavgift.
Oppgaven legges til grunn.
(68) Det skal som følge av Høyesteretts opphevelse av lagmannsrettens dom, ikke skje noen
ny behandling i lagmannsretten av spørsmålet om opp sigelsen var saklig. Spørsmålet om
det foreligger grunnlag for erstatning er følgelig avgjort med dette. Lagmannsretten må
imidlertid foreta selve erstatningsutmålingen.
(69) Tvisteloven § 20-8 tredje ledd fastsetter at dersom kostnadsavgjørelsen avhenger av
utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, utsettes den til senere avgjørelse. Jeg kan
ikke se at den gjenstående erstatningsutmålingen i lagmannsretten kan gi grunnlag for å
utsette sakskostnadsavgjørelsen for de underliggend e retter.
(70) Med dette utgangspunktet finner jeg grunnlag for å treffe avgjørelse om at A tilkjennes
sakens kostnader også for lagmannsretten. Kostnader tilkjennes derimot ikke for
tingretten, idet avvisningen av ugyldighetspåstanden gjør at saken, også der Høyesteretts
resultat legges til grunn, for førsteinstansen må a nses dels vunnet, dels tapt, jf. tvisteloven
§ 20-2 annet ledd.
(71) Det er fremlagt oppgave der kostnader for lagmannsretten kreves tilkjent med 253 062
kroner inklusive merverdiavgift. Oppgaven legges til grunn.
(72) Jeg stemmer for denne 10
D O M :
1. Lagmannsrettens dom oppheves.
2. I sakskostnader for lagmannsretten og Høyesteret t betaler B Air Transport AS til
A 442 285 – firehundreogførtitotusentohundreogåttif em – kroner innen 2 – to –
uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Sakskostnader for tingretten tilkjennes ikke.
(73) Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(74) Dommer Webster: Likeså.
(75) Dommer Kallerud: Likeså.
(76) Dommer Matningsdal: Likeså.
(77) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Lagmannsrettens dom oppheves.
2. I sakskostnader for lagmannsretten og Høyesteret t betaler B Air Transport AS til
A 442 285 – firehundreogførtitotusentohundreogåttif em – kroner innen 2 – to –
uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Sakskostnader for tingretten tilkjennes ikke.
Riktig utskrift bekreftes: