HR-2011-929-A
Utseende
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-05-06 |
| Publisert: | HR-2011-00929-A - Rt-2011-657 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om fullbyrdelse av subsidiæ r fengselsstraff ved brudd på vilkår for samfunnsstraff, jf. straffeloven § 28 b første ledd bokstav a. |
| Saksgang: | HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein Vale) |
| Forfatter: | Indreberg, Normann, Webster |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 28, straffeloven § 227, ffeloven § 162, legemiddelloven § 31, straffeloven § 352, straffegjennomføringsloven § 58 |
NORGES HØYESTERETT
Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom,
A (advokat Frode Sulland)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein Vale)
G I V N I N G :
(1) Dommer Skoghøy: Saken gjelder spørsmål om fullbyrdelse av subsidiæ r fengselsstraff
ved brudd på vilkår for samfunnsstraff, jf. straffeloven § 28 b første ledd bokstav a.
(2) A, født 11. oktober 1971, ble ved Moss tingrett s dom 20. juni 2007 dømt for overtredelse
av straffeloven § 227 første straffalternativ, stra ffeloven § 162 første ledd,
legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24 første le dd og straffeloven § 352 a til
samfunnsstraff i 285 timer med en gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff på
ti måneder. Ved fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff skulle det gjøres fradrag på
15 dager for varetekt.
(3) A var tidligere domfelt og bøtelagt en rekke ga nger. Dommene er avsagt i perioden 1988–
2005 og gjelder i hovedsak vinningskriminalitet, legemskrenkelser og brudd på narkotika-
og løsgjengerlovgivningen. 2
(4) Den samfunnsstraff som A ble idømt ved Moss tin gretts dom 20. juni 2007, ble iverksatt
7. april 2008. Etter at domfelte ikke møtte til fas tsatt samtale med Oslo friomsorgskontor
8. mai 2008, besluttet friomsorgskontoret i brev 20. mai 2008 å stanse gjennomføringen
av samfunnsstraffen med virkning fra 9. mai 2008, jf. straffegjennomføringsloven § 58
tredje ledd. Ved begjæring 17. desember 2008 til Oslo tingrett krevde Kriminalomsorgen
region øst i medhold av straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd, jf. straffeloven
§ 28 b første ledd bokstav a dom for fullbyrdelse a v den subsidiære fengsselsstraffen.
(5) Oslo tingrett avsa 13. januar 2009 dom for at den gjenstående samfunnsstraffen skulle
omgjøres til seks måneders fengsel. Etter anke fra Kriminalomsorgen region øst ble denne
dommen opphevd ved dom av Borgarting lagmannsrett 16. april 2009, da straffeloven
§ 28 b ikke åpner adgang til å redusere den del av den subsidiære fengselsstraffen som
reflekterer den gjenværende del av samfunnsstraffen, jf. Rt. 2008 side 865. Etter dette bad
Kriminalomsorgen region øst 4. august 2009 Oslo tin grett om å behandle begjæringen av
17. desember 2008 på nytt. Tingretten avsa 10. september 2009 dom med denne
domsslutning:
”Subsidiær fengselsstraff ilagt A, født 11.10.1971, ved Moss tingretts dom av 20.06.2007
fullbyrdes med 9 – ni – måneder og 10 – ti – dager.”
(6) A anket til Borgarting lagmannsrett, som 18. november 2010 avsa dom med slik
domsslutning:
”Subsidiær fengselsstraff idømt ved Moss tingretts dom av 26.06.2007 fullbyrdes med
9 – ni – måneder og 25 – tjuefem – dager. Til fradrag kommer 15 – femten – dager for
utholdt varetekt.”
(7) Lagmannsretten fant at det var ”flere omstendigheter som tilsier at det verken er rimelig
eller tjenlig at domfelte skal sone 10 måneder i fengsel nå for forhold som ligger fire–fem
år tilbake i tid”. Når lagmannsretten likevel kom til at den subsidiære fengselsstraff måtte
fullbyrdes, var det fordi retten ikke så det ”som realistisk at domfelte er i stand til å
gjennomføre en relativt lang samfunnsstraff”.
(8) A har påanket lagmannsrettens dom til Høyestere tt.
(9) På bakgrunn av at de straffbare handlinger som domfellelsen gjelder, ikke er av de mest
alvorlige, og den tid som har gått siden de straffbare handlingene fant sted, har
forsvareren anført at det ikke vil være rimelig eller tjenlig at domfelte skal sone den
subsidiære fengselsstraff. Domfelte har over lang tid misbrukt rusmidler og bruker i dag
heroin for å holde seg frisk. Han er uten fast bopel og har siden 2005 hatt Stiftelsen Erlik
Oslo, som utgir gatemagasinet ”= Oslo”, som sitt faste holdepunkt. Stiftelsen Erlik Oslo
har i uttalelse 18. april 2011 stilt seg positiv til at domfelte kan utføre samfunnsstraff ved
stiftelsen, og dette er domfelte motivert til. Forsvareren har anført at soning i denne
situasjonen verken vil ha individualpreventiv eller allmennpreventiv virkning, men tvert
imot bare vil kunne føre til at domfelte igjen får kontakt med kriminelle miljøer. Dersom
Høyesterett skulle komme til at fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraffen ikke kan
unnlates, bør dette etter forsvarerens syn under en hver omstendighet begrenses til en del
av denne.
(10) Påtalemyndigheten har anført at domfelte ikke har de rette forutsetn inger for å
gjennomføre samfunnsstraff. Han er uten fast bopel, har gjentatte ganger unnlatt å møte til 3
fastsatte samtaler med friomsorgen, møtte ruspåvirket i tingretten ved første gangs
behandling av kriminalomsorgens begjæring om fullbyrdelse av den subsidiære
fengselsstraffen og har ikke avstått fra å begå nye straffbare handlinger. Den
22. desember 2009 ble han bøtelagt for et grovt tyveri begått samme dag, og ved siktelse
4. april 2011 er han av Oslo politidistrikt siktet for straffbare forhold begått i tidsrommet
april–november 2010. Disse lovovertredelsene påberopes ikke som grunnlag for
omgjøring av samfunnsstraff til fengselsstraff ette r straffeloven § 28 b første ledd bokstav
b, men som momenter ved vurderingen etter § 28 b fø rste ledd bokstav a. Selv om det er
gått lang tid siden dommen for samfunnsstraff ble avsagt, mener påtalemyndigheten at vi
her står overfor så alvorlige brudd på vilkår for samfunnsstraff at den subsidiære
fengselsstraff må fullbyrdes. Etter påtalemyndighetens syn er det ut fra forholdene i denne
saken ikke noe alternativ bare å omgjøre en del av samfunnsstraffen til fengselsstraff.
(11) Jeg er kommet til at domfeltes anke ikke kan føre frem.
(12) Hvorvidt subsidiær fengselsstraff som er fastsatt i dom for samfunnsstraff, ved brudd på
vilkår skal fullbyrdes, avgjøres av domstolene ette r begjæring av Kriminalomsorgen eller
påtalemyndigheten, se straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd, jf. straffeloven § 28 b.
Begjæringen må være brakt inn for retten innen tre måneder etter utløpet av
gjennomføringstiden, se straffeloven § 28 b fjerde ledd tredje punktum. Ved avgjørelsen
av om Kriminalomsorgens eller påtalemyndighetens begjæring av fullbyrdelse skal tas til
følge, har domstolene full kompetanse, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om lov om straff
(straffeloven), side 302–303, jf. Rt. 2007 side 635.
(13) I den foreliggende sak ble gjennomføring av sa mfunnsstraffen avbrutt ved Oslo
friomsorgs vedtak 20. mai 2008. Kriminalomsorgens begjæring om fullbyrdelse av den
subsidiære fengselsstraff er dermed fremsatt før ut løpet av gjennomføringstiden.
(14) Det fremgår av straffeloven § 28 b første ledd at fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff
ikke er en automatisk følge av vilkårsbrudd (”kan”) . I lovforarbeidene er det fremholdt at
samfunnsstraff ikke bør omgjøres til fengselsstraff ”ved bagatellmessige vilkårsbrudd”
eller hvor retten ”av andre årsaker mener at omgjør ing fremstår som lite rimelig eller
hensiktsmessig”, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), side 302. Dette synspunktet er fulgt opp i
rettspraksis, se Rt. 2007 side 635 avsnitt 7–10. Den klare hovedregel er imidlertid at
samfunnsstraffen helt eller delvis skal omgjøres ti l fengselsstraff når det er konstatert
vilkårsbrudd, og kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten begjærer omgjøring til
fengselsstraff, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), side 303, jf. Rt. 2007 side 635 avsnitt 9 og
Høyesteretts dom 1. april 2011 (HR-2011-694-A) avsn itt 10. Dersom samfunnsstraffen
ikke blir omgjort, må den gjennomføres i henhold ti l den opprinnelige dommen, eventuelt
med forlenget gjennomføringstid, se straffeloven § 28 b andre ledd andre punktum. Det er
ikke adgang til å redusere den del av den subsidiære fengselsstraffen som reflekterer den
gjenværende del av samfunnsstraffen, jf. Rt. 2008 side 865.
(15) Kriminalomsorgen har som grunnlag for begjæringen om fullbyrdelse av den subsidiære
fengselsstraffen påberopt følgende forhold:
(16) Da domfelte ble innkalt til iverksettelsessamtale 28. januar 2008, møtte han ruspåvirket.
Iverksettelsen ble da utsatt, og det ble avtalt nytt møte 25. februar 2008. Dette møtet ble
etter anmodning fra domfelte utsatt. I skriv av 4. mars 2008 ble domfelte innkalt til ny
iverksettelsessamtale 26. mars 2008. Uten å gi beskjed unnlot domfelte å møte til dette 4
møtet. Han ble da innkalt til innskjerpingssamtale 31. mars 2008. Til denne samtalen
møtte domfelte mer enn tre timer for sent, men samt alen ble likevel gjennomført.
(17) Møte for iverksettelse av samfunnsstraffen ble avholdt 7. april 2008. Domfelte møtte som
avtalt til denne samtalen, og samfunnsstraffen ble iverksatt samme dag. I møtet ble ”Krav
for gjennomføring av samfunnsstraff” gjennomgått og undertegnet av domfelte. Ett av
kravene var at domfelte skulle møte til samtaler me d friomsorgen fastsatt tid og sted.
Domfelte ble gjort særskilt oppmerksom på hvilke konsekvenser det kunne få dersom han
brøt noen av kravene.
(18) Etter at samfunnsstraffen var iverksatt, møtte domfelte til samtaler 10., 16. og 24. april
2008. Da han uten å ha oppgitt noen gyldig fraværsgrunn ikke møtte til møte 8. mai 2008,
besluttet Oslo friomsorgskontor 20. mai 2008 med virkning fra 9. mai 2008 å stanse
gjennomføringen av samfunnsstraffen.
(19) På bakgrunn av den tidligere innskjerpingssamtalen og friomsorgens problemer med å få
domfelte til å møte til iverksettingssamtale, finne r jeg det klart at domfeltes unnlatelse av
å møte til møte med friomsorgen 8. mai 2008 represe nterer et vilkårsbrudd som etter
straffeloven § 28 b første ledd bokstav a gir grunn lag for å omgjøre samfunnsstraffen til
fengselsstraff.
(20) Som tidligere nevnt, er imidlertid fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ikke en
automatisk følge av vilkårsbrudd. Dersom det ikke f innes rimelig eller tjenlig at den
subsidiære fengsselsstraffen blir fullbyrdet, kan retten bestemme at samfunnsstraffen
skal opprettholdes, eventuelt med forlenget gjennomføringstid, jf. Rt. 2007 side 635
avsnitt 7–10.
(21) Forsvareren har som begrunnelse for at begjæringen om fullbyrdelse av den subsidiære
fengselsstraff ikke bør tas til følge, blant annet anført at de forhold domfellelsen gjelder,
ikke er av de mest alvorlige, og at det har gått lang tid siden forholdene ble begått. Etter
min oppfatning kan det imidlertid ved vurderingen av om det skal treffes bestemmelse om
fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff, ikke legges vekt på karakteren av de straffbare
forhold eller på tidsforløpet frem til domfellelsen . Disse omstendighetene var relevante
ved vurderingen av om det skulle gis samfunnsstraff, men kan ikke tillegges vekt ved
vurderingen av om samfunnsstraff ved vilkårsbrudd skal omgjøres til fengselsstraff,
jf. Høyesteretts dom 1. april 2011 (HR-2011-694-A) avsnitt 16–17.
(22) Derimot må det ved vurderingen av om samfunnsstraff skal omgjøres til fengselsstraff,
kunne legges vekt på omstendigheter som har inntrådt etter dommen på samfunnsstraff.
Dette gjelder for eksempel dersom det uten at domfelte kan klandres, går urimelig lang tid
før dom på samfunnsstraff blir iverksatt, eller før det blir reagert på vilkårsbrudd. I den
foreliggende sak kan jeg imidlertid ikke se at det er noe å si på saksbehandlingstiden frem
til gjennomføringen av samfunnsstraffen ble avbrutt . Domfelte ble første gang innkalt til
samtale ved Østfold friomsorgskontor 4. desember 2007, men da domfelte var flyttet fra
Østfold til Oslo, ble saken 12. desember 2007 overført til Oslo friomsorgskontor. Den tid
som deretter gikk til samfunnsstraffen ble iverksatt, skyldes først og fremst domfelte selv.
Da domfelte 8. mai 2008 ikke møtte som avtalt til s amtale med Oslo friomsorgsskontor,
ble det raskt truffet beslutning om at gjennomførin gen av samfunnsstraffen skulle
avbrytes. Begjæring om omgjøring av samfunnsstraffe n til fengselsstraff ble fremsatt
17. desember 2008. Denne begjæringen burde ha vært fremsatt noe raskere. Også 5
saksbehandlingen for domstolene har totalt sett tatt noe lenger tid enn ønskelig. Slik
denne saken ligger an, kan jeg imidlertid ikke se at den tid som har gått fra
gjennomføringen av samfunnstraff ble avbrutt, til d et oppnås endelig dom i saken, kan få
betydning for utfallet.
(23) Avgjørende for meg er at de vilkårsbrudd som f oreligger, samlet fremstår som alvorlige,
og at de viser at domfelte ikke evner å gjennomføre den fastsatte samfunnsstraff. Etter
først å ha møtt beruset og deretter ikke å ha møtt til iverksettingssamtale, ble det
gjennomført en innskjerpingssamtale hvor domfelte b le foreholdt konsekvensene av ikke
å overholde fastsatte vilkår. Til tross for dette unnlot han å møte til samtale med
friomsorgen 8. mai 2008. I tillegg møtte han ruspåv irket ved første gangs behandling for
tingretten av kriminalomsorgens begjæring om omgjør ing av den gjenstående del av
samfunnsstraffen til fengselsstraff. Disse omstendighetene viser at domfelte mangler
nødvendige forutsetninger for å gjennomføre den fas tsatte samfunnsstraff. På denne
bakgrunn finner jeg at Kriminalomsorgens begjæring om fullbyrdelse av den subsidiære
fengselsstraff må tas til følge.
(24) Påtalemyndigheten har som momenter ved vurderingen av om vilkårsbruddene skal
medføre at samfunnsstraffen blir omgjort til fengse lsstraff, blant annet påberopt
bøteleggelsen for grovt tyveri 22. desember 2009 og Oslo politidistrikts siktelse 4. april
2011 for straffbare forhold begått i tidsrommet april–november 2010. Denne siktelsen
omfatter til sammen ni forhold: Tre tyverier, ett skadeverk, bruk av narkotika, en
ordensforstyrrelse og ved tre forskjellige anledninger bæring av kniv, saks eller gasspistol
på offentlig sted. Fem av forholdene er tilstått.
(25) Ny straffbar handling før utløpet av gjennomfø ringstiden for samfunnsstraff utgjør etter
straffeloven § 28 b første ledd bokstav b et selvst endig grunnlag for omgjøring av
samfunnsstraff til fengselsstraff. I den utstrekning slike handlinger er erkjent eller på
annen måte klarlagt, må de etter min mening også kunne tillegges vekt ved vurderingen
av om samfunnsstraff i medhold av § 28 b første led d bokstav a skal bli omgjort til
fengselsstraff ved vilkårsbrudd. Bøteleggelsen 22. desember 2009 og de erkjente
forholdene i Oslo politidistrikts siktelse 4. april 2011 bidrar således til å underbygge at det
ikke er grunnlag for å opprettholde samfunnsstraffen.
(26) Det fremgår av straffeloven § 28 b andre ledd første punktum at det ved omgjøring av
samfunnsstraff til fengselsstraff skal tas hensyn til samfunnsstraff som er gjennomført.
Når det tas hensyn til at A har gjennomført fem tim er samfunnsstraff, utgjør gjenstående
subsidiær fengselsstraff ni måneder og 25 dager. Ut fra forholdene i denne saken kan det
ikke ses å være grunnlag for å begrense fullbyrdelsen av den gjenstående subsidiære
fengselsstraff til bare å gjelde en del av denne. Til fradrag ved fullbyrdelsen kommer 15
dager for varetektsfengsel.
(27) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes. 6
(28) Dommer Indreberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(29) Dommer Normann: Likeså.
(30) Dommer Webster: Likeså.
(31) Dommer Gjølstad: Likeså.
(32) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: