HR-2012-490-A - Rt-2012-393
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2012-03-05 |
| Publisert: | HR-2012-00490-A - Rt-2012-393 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om en incentivavtale som se lv inneholder en lempingsklausul, skal settes til side med grunnlag i § 36 i avtaleloven. |
| Saksgang: | HR-2012-00490-A, (sak nr. 2011/1274), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | I. Johan Benad Ugland (advokat Egil Jarslett – til prø ve) mot Sophienborg AS (advokat Rasmus Asbjørnsen) II. Sophienborg AS (advokat Rasmus Asbjørnsen) mot Johan Benad Ugland (advokat Egil Jarslett – til prø ve) |
| Forfatter: | Kallerud, Bull, Stabel, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | arbeidsmiljøloven § 66, aleloven § 33, avtaleloven § 36, dagjeldende § 66, tvisteloven § 20-2 |
NORGES HØYESTERETT
Den 5. mars 2012 avsa Høyesterett dom i
HR-2012-00490-A, (sak nr. 2011/1274), sivil sak, anke over dom,
I.
Johan Benad Ugland (advokat Egil Jarslett – til prø ve)
mot
Sophienborg AS (advokat Rasmus Asbjørnsen)
II.
Sophienborg AS (advokat Rasmus Asbjørnsen)
mot
Johan Benad Ugland (advokat Egil Jarslett – til prø ve)
G I V N I N G :
(1) Dommer Kallerud: Saken gjelder spørsmål om en incentivavtale som se lv inneholder en
lempingsklausul, skal settes til side med grunnlag i § 36 i avtaleloven.
(2) A ble i 1993 ansatt som økonomisjef i Andreas U gland & Sons AS. I 1999 ble selskapet
delt mellom Andreas Uglands sønner, og fra 2000 var A ansatt som administrerende
direktør i Johan B. Uglands selskap, J. B. Ugland H olding AS.
(3) I 2003 besluttet styret i J. B. Ugland Holding AS å øke selskapets satsing innenfor
shipping og stiftet selskapet J. B. Ugland Shipping AS. A var styreformann i dette
selskapet. 2
(4) Høsten 2005 ble det utviklet et incentivprogram for ledere i Johan B. Uglands selskaper.
A ble tilbudt å kjøpe 4 prosent av aksjene i selska pet hvor han var administrerende
direktør. Han aksepterte tilbudet, og partene inngi kk 30. august 2006 den avtalen som
tvisten for Høyesterett gjelder. Det fremgår av avt alens innledende punkt om ”bakgrunn”
at Ugland tilbød A å erverve aksjer ”som en del av incentivordningen rettet mot
nøkkelpersonell i Selskapet”.
(5) I samsvar med avtalen ble 8 aksjer i J. B. Ugland Holding AS overført til As selskap
Sophienborg Shipping AS, som var under stiftelse. Selskapet har senere skiftet navn til
Sophienborg AS, og benevnes heretter som Sophienborg. A eier alle aksjene i dette
selskapet og var selv daglig leder og styreformann. Det er uomtvistet at Sophienborg her
skal identifiseres med A.
(6) Aksjene skulle etter avtalen erverves til markedsverdi, som ble fastsatt til
18 287 570 kroner. Kjøpesummen ble gjort opp ved in nbetalinger 4. og 5. desember 2006,
for en vesentlig del gjennom lånefinansiering. Sophienborg fikk i mai 2007 utbetalt
1 840 000 kroner i aksjeutbytte.
(7) Punkt 3 i avtalen inneholder bestemmelser om tilbakekjøp av aksjene. Her er det
innledningsvis fastsatt at når A ikke lenger er ansatt i selskapet, har Ugland rett til å kjøpe
tilbake aksjene ”uavhengig av årsaken til at ansettelsesforholdet avsluttes”. Det er videre
bestemt at uansett om ansettelsesforholdet bestod skulle Ugland ha rett til å kjøpe tilbake
aksjene i perioden 1. juli – 31. desember 2011. I samme periode ga avtalen A rett til å
selge aksjene tilbake til Ugland. Ved tilbakekjøp skulle vederlaget settes til aksjenes
markedsverdi. Partene er enige om at et oppgjør basert på markedsverdien i annet halvår
2011 ville gitt Sophienborg en betydelig gevinst, etter det opplyste i størrelsesorden
omkring 40 millioner kroner.
(8) I siste avsnitt i avtalens punkt 3 er det tatt inn en særskilt lempingsklausul:
”Vederlaget for Aksjene skal likevel ikke settes til markedsverdi dersom avslutningen
av ansettelsesforholdet skyldes avskjedigelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 66. I et
slikt tilfelle skal vederlaget ved tilbakekjøpet se ttes til markedsverdi redusert med
10%.”
(9) I januar 2008 ble Uglands shippingvirksomhet solgt til et indisk selskap. Dette tilførte
J. B. Ugland Holding AS 1,1 milliarder kroner og er av lagmannsretten karakterisert som
”en særdeles god forretning”. A var involvert i salget, og lagmannsretten har lagt til grunn
at selskapets positive utvikling ”i betydelig grad” må tilskrives ham.
(10) Styret i J. B. Ugland Holding AS ble 11. desember 2008 informert om at A i forbindelse
med salget av shippingvirksomheten, uten Uglands vitende, hadde sørget for å få overført
om lag 3,6 millioner dollar i ”kommisjon”fra en tredjepart til sitt selskap Sophienborg og
til et selskap som tilhørte en annen ansatt. J. B. Ugland Holding AS anmeldte i mai 2009
A til politiet. A ble tiltalt, og senere domfelt både i tingretten og lagmannsretten, for grov
økonomisk utroskap mot J. B. Ugland Holding AS og grovt bedrageri overfor den
tredjepart som ble forledet til å utbetale beløpet. Straffen ble satt til fengsel i 3 år og 6
måneder. Han ble også idømt tap av retten til å dri ve næringsvirksomhet mv. for 3 år.
Dommen er rettskraftig, og en begjæring om gjenåpning er ikke tatt til følge. I
lagmannsrettens straffedom legges til grunn at A grovt har misbrukt ”den store tillit” han 3
hadde opparbeidet seg, og at det var dette tillitsforholdet som satte ham i stand til å
gjennomføre den økonomiske manipuleringen.
(11) Selv om saken for Høyesterett er begrenset til krav knyttet til incentivavtalen, utgjør
andre tvister mellom partene et bakteppe for vår sak. Jeg gir derfor innledningsvis en
oversikt over disse. Samtlige sivile tvister har vært forent til felles behandling i tingretten
og lagmannsretten.
(12) I motsetning til den andre ansatte som hadde mottatt ”kommisjon”, besørget ikke A
tilbakebetaling av det beløp som var overført hans selskap. Uglands krav om
tilbakebetaling ble endelig avgjort ved lagmannsrettens dom hvor det ble slått fast at A og
Sophienborg har plikt til å betale tilbake 2,4 millioner dollar til J. B. Ugland Holding AS.
(13) A mottok en bonus på 12,6 millioner kroner knyttet til salget av shippingvirksomheten.
Ved lagmannsrettens dom ble det endelig avgjort at A må betale denne bonusen tilbake.
Lagmannsretten mente at det var uredelig av ham å motta bonusen vitende om at han
allerede hadde forsømt sin arbeidsgivers økonomiske anliggende i forbindelse med
forretningen som utløste bonusutbetalingen, jf. avt aleloven § 33.
(14) I mai 2008 besørget A at J. B. Ugland Holding AS kjøpte aksjer i Acta Holding AS for
noe over 116 millioner kroner. Aksjene ble høsten s amme år solgt med et tap på over 100
millioner kroner. Ved lagmannsrettens dom – som også på dette punkt er rettskraftig – ble
A, i samsvar med Uglands påstand, dømt til å erstat te J. B. Ugland Holding AS 20
millioner kroner. Lagmannsretten fant at A i forbindelse med aksjekjøpet ikke hadde
innhentet nødvendig samtykke fra styreformannen ell er styret, og at investeringen gikk
langt utover de forretninger han kunne gjøre på ege nhånd.
(15) Styret i J. B. Ugland Holding AS besluttet høs ten 2008 å avslutte As ansettelsesforhold
fordi det hadde mistet tilliten til ham. Beslutningen ble meddelt A 18. november 2008, og
han fratrådte dagen etter. A tok ut stevning mot J. B. Ugland Holding AS med krav om
erstatning knyttet til avslutningen av arbeidsforholdet. Tingretten tok ikke kravet til følge.
A anket, men trakk anken under saksforberedelsen for lagmannsretten.
(16) Saken knyttet til incentivavtalen ble innledet ved stevning fra Sophienborg i mai 2009
med påstand om at Ugland var forpliktet til å kjøpe tilbake aksjene for en kjøpesum
begrenset oppad til 125 millioner kroner. Ugland tok til motmæle og hevdet at avtalen på
grunn av As utroskap mot selskapet måtte revideres slik at Sophienborg bare hadde krav
på tilbakebetaling av kjøpesummen fratrukket utbeta lt utbytte.
(17) For tingretten hevdet Sophienborg at Ugland hadde lovet A å betale 125 millioner for
aksjene ved tilbakekjøp. Tingretten kom til at det ikke var avgitt noe slikt løfte, og at
avtalen måtte settes til side på grunn av As grovt illojale og svikaktige opptreden, jf.
avtaleloven § 36. Etter tingrettens oppfatning hadde Sophienborg derfor ikke krav på
oppgjør etter aksjenes markedsverdi slik avtalen fa stsatte, men måtte nøye seg med å få
tilbakebetalt kjøpesummen med fradrag for utbetalt utbytte på aksjene.
(18) Aust-Agder tingrett avsa 6. mai 2010 dom, som for så vidt gjelder krav etter
incentivavtalen, har slik domsslutning:
”1. Sophienborg Shipping AS dømmes til å overdra s ine 8 aksjer i J. B. Ugland
Holding AS til Johan Benad Ugland eller en person eller et selskap utpekt av 4
Johan Benad Ugland, mot å motta et vederlag stort NOK 16.447.570, innen 2
– to – uker etter forkynt dom.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.”
(19) Sophienborg anket tingrettens dom til lagmannsretten. Anførselen om at Ugland hadde
lovet å betale 125 millioner kroner for aksjene ble frafalt, og påstanden for
lagmannsretten var at Ugland var forpliktet til å kjøpe tilbake aksjene for markedsverdi.
Lagmannsretten kom under noe tvil til at As forbrytelse overfor J. B. Ugland Holding AS
ikke ledet til at tilbakekjøpsbestemmelsen i incent ivavtalen ble satt til side.
Lagmannsretten la vesentlig vekt på at partene i avtaleteksten uttrykkelig hadde regulert
konsekvensene av at arbeidsforholdet ble avsluttet ved avskjed. At det forelå en åpenbar
avskjedsgrunn burde da etter lagmannsrettens syn ikke tillegges vekt utover det som
fulgte av avtalen. Sophienborg fikk dermed medhold i at Ugland hadde plikt til å kjøpe
tilbake aksjene til markedsverdi, men med et fradrag på 10 prosent fordi det forelå
avskjedsgrunn.
(20) Agder lagmannsrett avsa dom 9. mai 2011, som for incentivavtalens vedkommende har
denne domsslutning:
”1 Johan Benad Ugland er i h h t avtale 30 august 2006 mellom Johan Benad
Ugland og Sophienborg AS/A forpliktet til å kjøpe S ophienborg AS’ aksjer i J
B Ugland Holding AS i perioden 1 juni 2011 til 31 desember 2011. Vederlaget
settes til markedsverdien med fradrag på 10%, ref avtalens pkt 3 siste ledd.
Dersom enighet om markedsverdien ikke oppnås, fastsettes markedsverdien
ved skjønn, jf avtalens pkt 6.
2 Johan Benad Ugland betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse
666 237 – sekshundreogsekstisekstusentohundreogtrettisyv – kroner i
saksomkostninger for lagmannsretten til Sophienborg AS.”
(21) Johan B. Ugland har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken retter seg i
hovedsak mot lagmannsrettens rettsanvendelse knyttet til at incentivavtalen ikke ble
revidert i medhold av avtaleloven § 36 eller på grunnlag av læren om bristende
forutsetninger. Som nytt rettslig grunnlag for Høye sterett er anført at Ugland har hevet
avtalen på grunn av mislighold.
(22) Sophienborg har inngitt avledet motanke hvor det anføres at lagmannsretten feilaktig har
trukket fra 10 prosent i vederlaget for aksjene.
(23) A har avgitt en skriftlig erklæring for Høyest erett, og det er tatt opp skriftlige forklaringer
fra Ugland og et vitne. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for
de tidligere instanser.
(24) Den ankende part, Johan B. Ugland, har i det vesentlige gjort gjeldende:
(25) As grove utroskap mot arbeidsgiveren gjør det urimelig å opprettholde incentivavtalen.
Avtalens hensikt var å motivere A til innsats for selskapets beste, og den var bygget på
tillit. Det ville være støtende om han, etter grovt å ha misbrukt denne tilliten og beriket
seg på arbeidsgiverens bekostning, skulle få en betydelig gevinst ved tilbakesalg av
aksjene til Ugland. 5
(26) Bestemmelsen i avtalen om 10 prosent fradrag i vederlaget dersom As arbeidsforhold ble
avsluttet ved avskjed, er ikke en uttømmende regule ring av Uglands rett til avtalerevisjon.
Klausulen må forstås slik at den utelukkende bestemmer hvilket vederlag som skal betales
dersom det skjer tilbakekjøp i medhold av avtalens bestemmelser. Uansett er As forhold
så grovt at det er grunnlag for å sette bestemmelsen til side. At det i avtalen er gjort et
forsøk på å verne seg mot irregulær utvikling, kan ikke stille Ugland svakere enn om dette
ikke var gjort.
(27) Avtalen kan også settes til side på grunnlag av læren om bristende forutsetninger. Ugland
har dessuten i realiteten hevet avtalen på grunn av As mislighold.
(28) Det må ved restitusjonsoppgjøret gjøres fradra g for utbetalt aksjeutbytte med
1 840 000 kroner. Den ankende part finner det imidlertid rimelig at Sophienborg
tilkjennes en skjønnsmessig utmålt avsavnsrente fra innbetalingen av kjøpesummen. Det
er ikke grunnlag for å tilkjenne forsinkelsesrente.
(29) Dersom vederlaget for aksjene skal fastsettes til markedsverdi, må det under enhver
omstendighet gjøres et fradrag på 10 prosent siden det åpenbart forelå avskjedsgrunn.
(30) Johan B. Ugland har nedlagt slik påstand:
”Prinsipalt:
1. Sophienborg AS overdrar åtte aksjer i J. B. Ugland Holding AS til Johan
Benad Ugland, mot å motta NOK 16 447 570 med tillegg av en skjønnsmessig
utmålt avsavnsrente fra 4. desember 2006 til betaling skjer.
Subsidiært:
2. Sophienborg AS overdrar åtte aksjer i J. B. Ugland Holding AS til Johan
Benad Ugland, mot å motta NOK 16 447 570 med tillegg av den til en hver tid
gjeldende forsinkelsesrente beregnet av NOK 18 287 570 fra 4. desember 2006
til 14. mai 2007 og deretter av NOK 16 447 570 til betaling skjer.
Atter subsidiært:
3. Sophienborg er forpliktet til å overdra åtte aksjer i J. B Ugland Holding AS til
Johan Benad Ugland, mot å motta et vederlag som svarer til 90% av aksjenes
markedsverdi.
I alle tilfelle:
4. Johan Benad Ugland tilkjennes sakskostnader for alle instanser.”
(31) Ankemotparten, Sophienborg AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
(32) Det er ikke grunnlag for å sette incentivavtalen til side, verken i medhold av avtaleloven
§ 36 eller på grunn av bristende forutsetninger. Heving er ikke gjort gjeldende i tide, og
det er uansett ikke grunnlag for dette.
(33) Realiteten i Uglands revisjonskrav er at han ø nsker å ta fra A gevinsten som skyldes at
hans aksjer har steget betydelig i verdi. Dette til tross for at A gjennom sitt arbeid med
salget av shippingvirksomheten var sterkt delaktig i selskapets verdistigning. Settes
avtalen til side, innebærer det at A mister sine aksjonærrettigheter med tilbakevirkende
kraft. Resultatet blir i tilfelle at Ugland får en tilfeldig og utilsiktet gevinst i
størrelsesorden omkring 40 millioner kroner. 6
(34) Avtalen er balansert. Dens kjerne er kjøp av a ksjer til markedsverdi og rett til å selge dem
til samme verdi, med de muligheter for tap og gevinst dette gir. De etterfølgende forhold
A er domfelt for har ingen sammenheng med denne avtalen. A har oppfylt sin del av
aksjekjøpsavtalen ved at han betalte kjøpesummen, o g avtalen er gjennomført. Hans
løpende forpliktelser var knyttet til arbeidsavtale n, ikke til avtalen om aksjekjøp. Alt som
er skjedd etter at avtalen var inngått og kjøpesumm en betalt, er derfor irrelevant.
(35) Avtalen anviser selv hvordan oppgjøret skal skje dersom A avskjediges. Når avtalen har
en bestemmelse om hvordan det skal forholdes ved irregulær utvikling, er det ikke rom
for tilsidesettelse etter avtaleloven § 36.
(36) Det må tas i betraktning at de samlede konsekvensene for A er betydelige. Han er idømt
en lang ubetinget fengselsstraff og rettighetstap. ”Kommisjonen” på 2,4 millioner dollar
og bonusen på 12,6 millioner kroner må han betale tilbake. I tillegg kommer
erstatningsansvaret på 20 millioner kroner etter Acta-handelen og hans tapte anseelse. Det
må, slik lagmannsretten fremhever, tross alt trekkes en grense for hvilke konsekvenser
lovbruddene skal få for A.
(37) Avtalens klausul om 10 prosent reduksjon i vederlaget kommer ikke til anvendelse.
Bestemmelsen gjelder bare ved ”avskjedigelse i henhold til arbeidsmiljøloven § 66”. A
har ikke blitt avskjediget, og avtalen må forstås etter sin ordlyd.
(38) Sophienborg AS har nedlagt slik påstand:
”1. Johan Benad Ugland er i henhold til avtale 30. august 2006 forpliktet til å
kjøpe Sophienborg AS· aksjer i J. B. Holding AS til markedsverdi. Dersom
enighet om markedsverdien ikke oppnås, fastsettes markedsverdien ved
skjønn, jf. avtalen pkt 6.
2. Sophienborg AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og Høyesterett.”
(39) Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
(40) Jeg ser først på de sentrale faktiske omstendi ghetene av betydning for bedømmelsen av
om det er grunnlag for avtalerevisjon.
(41) Det er på det rene at tilbudet til A om å kjøp e aksjer i J. B. Ugland Holding AS
utelukkende hadde sin bakgrunn i hans lederposisjon i selskapet. Videre er det ubestridt at
Ugland tilbød A aksjer for å motivere ham til innsa ts gjennom en økonomisk belønning
dersom selskapet gikk godt. Selv om aksjeervervet måtte egenfinansieres, og det derfor
var knyttet risiko til kjøpet, må det kunne legges til grunn at muligheten for å komme inn
på eiersiden ble ansett som en betydelig fordel. Jeg fremhever også at det var avtalt at når
As arbeidsforhold ble avsluttet hadde Ugland en ubetinget rett til å kjøpe aksjene tilbake.
Arbeidsforholdet var således aksjekjøpsavtalens fundament og begrunnelse. Denne
tilknytningen er etter mitt skjønn et tungtveiende element ved vurderingen av om det er
grunnlag for revisjon av avtalen.
(42) As forbrytelse mot selskapet han ledet er det sentrale moment ved vurderingen av om
avtalen bør settes til side. Det heter om dette i l agmannsrettens
straffutmålingsbetraktninger: 7
”Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at det gjelder et grovt
økonomisk utroskap i størrelsesorden mer enn 18 mil lioner kroner, hvor tiltalte grovt
har misbrukt den store tillit han hadde opparbeidet seg, og som styret i JBUH hadde
gitt ham på grunn av hans solide arbeid og dyktighet over lengre tid som
administrerende direktør. Det var denne posisjonen som muliggjorde den økonomiske
manipuleringen, hvor ingen savnet de pengene som ble tilført ham … . Gjennom de
dokumentene som han sørget for ble laget ble de str affbare transaksjonene også
tilsynelatende kamuflert på en finurlig måte.”
(43) Det er åpenbart at Ugland ikke ville ha inngått avtalen dersom han hadde visst om, eller
tenkt seg muligheten av, at A ville begå et slikt grovt utroskap mot selskapet hvor han var
ansatt som administrerende direktør.
(44) Jeg går så over til betydningen av at avtalen selv har en lempingsklausul for det tilfelle at
ansettelsesforholdet skulle bli avsluttet ved at A ble avskjediget.
(45) Etter sin ordlyd gjelder bestemmelsen alle tilfeller av avskjed etter dagjeldende § 66 i
arbeidsmiljøloven, som omfattet grovt pliktbrudd og annet vesentlig mislighold av
arbeidsavtalen. Også avskjed på grunnlag av en slik grov forbrytelse mot selskapet som A
har gjort seg skyldig i, faller derfor inn under avtaleklausulen. Men det er etter min
mening naturlig å forstå dette punkt i avtalen slik at det primært tar sikte på å gi en
praktisk regel for de typiske avskjedsgrunner, for eksempel beruselse i tjenesten eller
brudd på interne instrukser. Også det fradraget som er fastsatt – 10 prosent – trekker i
retning av at et slikt ekstraordinært tilfelle som i vår sak ikke er ment uttømmende
regulert av bestemmelsen.
(46) Avtaleinterne lempingsklausuler vil trolig ofte heve terskelen for å anvende avtaleloven
§ 36 ved at det gjennomgående skal mer til for å revidere en avtale som selv fastsetter
konsekvensene av en irregulær utvikling. As forhold er imidlertid så grovt at avtalens
lempingsklausul i dette tilfellet utvilsomt må kunne suppleres med avtaleloven § 36. Jeg
behøver derfor heller ikke ta stilling til om lempi ngsklausulens ordlyd skal tolkes
utvidende slik at den kommer til anvendelse selv om A ikke formelt ble avskjediget.
(47) Ved den konkrete vurderingen av om aksjekjøpsa vtalen mellom Ugland og A bør lempes
i medhold av avtaleloven § 36 er det lite direkte veiledning å finne i forarbeidene,
rettspraksis eller juridisk teori. Så graverende forhold som dette omtales i liten utstrekning
i rettskildene knyttet til avtalerevisjon. Momenter som ellers gjerne trekkes inn i
vurderingen – for eksempel innrettelseshensyn, hensynet til forutberegnelighet i
avtaleforhold, om urimeligheten knytter seg til avtaleinngåelsen eller oppstår i løpet av
avtaleforholdet og om partene er profesjonelle forretningsdrivende – kan vanskelig gis
særlig vekt til fordel for en part som gjør seg skyldig i en slik grov utroskap som i dette
tilfellet. Med den nære knytning det er mellom incentivavtalen og ansettelsesforholdet, er
det etter mitt syn også lite treffende når A anføre r som argument mot revisjon at avtalen
var oppfylt og gjennomført, og at hans etterfølgend e forhold derfor er uten betydning. Det
som er gjenstand for revisjon er oppgjørsbetingelse ne ved opphør av avtalen.
(48) Etter mitt skjønn dominerer As grove forbrytel se og eklatante tillitsbrudd mot selskapet
han var satt til å lede ved helhetsvurderingen etter avtaleloven § 36. Det ville etter min
mening være urimelig og støtende om han etter et sl ikt pliktbrudd mot selskapet for å
oppnå egen vinning – som ledet til en langvarig ubetinget fengselsstraff – skulle bli
sittende igjen med gevinst av incentivavtalen; en avtale hvis formål var å spore ham til
ekstra innsats til selskapets beste. Det gjør forho ldet særlig graverende at A var den 8
øverste leder, nøt betydelig tillit og derfor hadde en særlig lojalitetsplikt overfor
selskapet, se nærmere bl.a. Terese Smith Ulseth, ”Daglig leders stillingsvern” (2006),
side 148.
(49) I hvilken utstrekning A har medvirket til selskapets gode resultat, er etter mitt skjønn av
liten betydning ved vurderingen av om han bør bli s ittende igjen med en gevinst etter
oppgjør av incentivavtalen. Slik jeg ser det, har d et også liten vekt i
rimelighetsvurderingen at Ugland ved tilsidesettelse av avtalen kommer i en bedre
posisjon enn om avtalen ble gjennomført etter sin o rdlyd. Det er intet urimelig ved at
Ugland, som en konsekvens av lemping på grunn av As forhold, får fordelen av den
senere verdistigningen på aksjene. Jeg minner her om at Ugland selvsagt ikke ville solgt
aksjene om han visste at A skulle begå utroskap mot selskapet.
(50) Jeg er etter dette kommet til avtalen må settes til side i medhold av avtaleloven § 36, med
den konsekvens at A ikke har krav på oppgjør for ak sjene i henhold til avtalen.
(51) Med det resultat jeg har kommet til, er det ikke nødvendig å gå inn på den ankende parts
anførsler om bristende forutsetninger og heving som grunnlag for å sette avtalen til side.
(52) Ved restitusjonsoppgjøret må kjøpesummen for a ksjene betales tilbake, og jeg er enig
med den ankende part i at det bør gjøres fradrag fo r utbetalt utbytte. I samsvar med den
ankende parts påstand fastsettes en avsavnsrente som kompensasjon for den kapital som
har vært bundet gjennom aksjekjøpet. Avsavnsrenten kan passende settes til 5 prosent og
knyttes til det beløp avsavnet til enhver tid utgjø r.
(53) Johan B. Ugland har etter dette vunnet saken fullstendig og bør tilkjennes sakskostnader
for alle instanser i tråd med hovedregelen i tvisteloven § 20-2. Det er krevd omkostninger
med i alt 1 560 827 kroner inkludert merverdiavgift. Jeg legger oppgaven til grunn. I
tillegg kommer ankegebyr for Høyesterett med 23 220 kroner.
(54) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Sophienborg AS er forpliktet til å overdra 8 aksjer i J. B. Ugland Holding AS til
Johan B. Ugland mot å motta 16 447 570 –
sekstenmillionerfirehundreogførtisyvtusenfemhundreo gsytti – kroner med tillegg
av 5 – fem – prosent rente av 18 287 570 –
attenmillionertohundreogåttisyvtusenfemhundreogsytti – kroner fra
4. desember 2006 til 14. mai 2007 og deretter av 16 447 570 –
sekstenmillionerfirehundreogførtisyvtusenfemhundreo gsytti – kroner.
2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler
Sophienborg AS til Johan B. Ugland 1 584 047 –
enmillionfemhundreogåttifiretusenogførtisyv kroner – innen 2 – to – uker fra
forkynnelsen av denne dom.
(55) Dommer Bull: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med 9
førstvoterende.
(56) Dommer Stabel: Likeså.
(57) Dommer Webster: Likeså.
(58) Dommer Tjomsland: Likeså.
(59) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Sophienborg AS er forpliktet til å overdra 8 aksjer i J. B. Ugland Holding AS til
Johan B. Ugland mot å motta 16 447 570 –
sekstenmillionerfirehundreogførtisyvtusenfemhundreo gsytti – kroner med tillegg
av 5 – fem – prosent rente av 18 287 570 –
attenmillionertohundreogåttisyvtusenfemhundreogsytti – kroner fra
4. desember 2006 til 14. mai 2007 og deretter av 16 447 570 –
sekstenmillionerfirehundreogførtisyvtusenfemhundreo gsytti – kroner.
2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler
Sophienborg AS til Johan B. Ugland 1 584 047 –
enmillionfemhundreogåttifiretusenogførtisyv kroner – innen 2 – to – uker fra
forkynnelsen av denne dom.
Riktig utskrift bekreftes: