HR-2012-926-A - Rt-2012-709
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2012-05-02 |
| Publisert: | HR-2012-00926-A - Rt-2012-709 |
| Stikkord: | Strafferett, Ran, Grovt tyveri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for ett ran og sju grove tyverier begått overfor eldre personer.
Straffen ble i tingretten satt til fengsel i ett år og ti måneder. Lagmannsretten reduserte straffen til fengsel i ett år og seks måneder, mens Høyesterett skjerpet straffen til fengsel i to år. |
| Saksgang: | Drammen tingrett 13.09.2011 - Borgarting lagmannsrett 23.01.2012 - Høyesterett HR-2012-00926-A (sak nr. 2012/281), straffesak, anke over dom |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Guro Hansson Bull) mot A (advokat Øystein Storrvik) |
| Forfatter: | Skoghøy, Falkanger, Bull, Noer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §62, §257, §268 |
(1) Dommer Skoghøy: Saken gjelder straffutmåling for ett ran og sju grove tyverier begått
overfor eldre personer.
(2) A, som er rumensk statsborger, ble av statsadvokatene i Oslo ved tiltalebeslutning 15. juli
2001 satt under tiltale ved Drammen tingrett for overtredelse av:
”I Straffeloven § 268 første ledd jf § 267 første ledd
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget
seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en
person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som
fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person
Grunnlag for følgende forhold eller medvirkning til dette:
Mandag 21. mars 2011 ca kl. 12.30 i svalgangen på eldrebolig i ----- gate -- i X,
i samvirke med andre, tok hun hardt tak rundt livet til B født i 1927, snudde
henne vekk fra hennes rullator, holdt henne fast og bemektiget seg kr 4000,-.
II Straffeloven § 257 jf § 258
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å
skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstand, idet 2
tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet fra person på offentlig sted
eller er av samfunnsskadelig art.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a)
Torsdag 17. mars 2011 kl. 10.30 i ----- vei -- i Y, i samvirke med andre, borttok
hun fra C født i 1927, en konvolutt inneholdende kr. 5000,-. Tyveriet er grovt
fordi det er forøvet fra person på offentlig sted og /eller er av samfunnsskadelig
art.
b)
Onsdag 23. mars 2011 kl. 10:25 i ------gate -- i Z, i samvirke med andre, borttok
hun fra D, født i 1932 et bankkort. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet fra
person på offentlig sted og/eller er av samfunnsskadelig art.
c)
Onsdag 23. mars 2011 kl. 10.30 i Z, benyttet hun det i post II b) beskrevne
bankkort og borttok fra Nordeas minibank på Æ kr 5400,- fra Ds konto.
Tyveriet er grovt fordi det er av samfunnsskadelig art.
d)
Fredag 25. mars 2011 ca kl. 11:45 i -------veien -- i Y, i samvirke med andre,
borttok hun fra E født i 1929, en lommebok inneholdende blant annet visa-kort,
mastercard, førerkort og kr 2000. Tyveriet er grovt fordi de er forøvet fra
person på offentlig sted og/eller er av samfunnsskadelig art.
e)
Fredag 25. mars 2011 i perioden fra kl 11:51 til kl 12:11 i Y, ved sju
anledninger, benyttet hun de i post II d) nevnte bankkort og borttok fra
DNB NORs minibanker på Ø og Å til sammen kr. 19.800,- fra Es konto.
Tyveriet er grovt fordi det er av samfunnsskadelig art.
f)
Mandag 9. mai 2011 ca kl. 12:25 i ------veien i Y, i samvirke med andre, borttok
hun fra F, født i 1916, en lommebok inneholdende bl.a. et DnBNOR bankkort
og kr. 2000,-. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet fra person på offentlig sted
og/eller er av samfunnsskadelig art.
g)
Mandag 9. mai 2011 kl. 12:32 i -------veien i Y, benyttet hun det i post II f)
beskrevne bankkort og borttok fra DNB NORs minibank på XX kroner 9.900,-
fra F sin konto. Tyveriet er grovt fordi det er av samfunnsskadelig art.”
(3) Ved Drammen tingretts dom 13. september 2011 ble A dømt i samsvar med
tiltalebeslutningen. Tingrettens dom har denne domsslutning:
”1. A, født 30.05.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 268 første ledd
jf § 267 første ledd og straffeloven § 257 jf § 258 til fengsel i 1 – ett – år og 10 –
ti – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd. Varetekt kommer til fradrag
med 106 dager per 13.09.2011.
2. A, dømmes til å betale erstatning til:
- B med kr 4 000 – firetusen –
- C med kr. 5 000 – femtusen –
- D med kr. 1 200 – ettusentohundre –
- E med kr. 4 400 – firetusenfirehundre –
- F med kr. 1 200 – ettusentohundre –
- DnBNOR med kr. 30 300 – trettitusentrehundre – 3
innen to uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.”
(4) A anket til Borgarting lagmannsrett over straffutmålingen. Lagmannsrettens avsa
23. januar 2012 dom med denne domsslutning:
”I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 – ett – år og 6 –
varetekt.”eder. Til fradrag kommer 238 – tohundreogtrettiåtte – dager for utholdt
(5) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.
(6) Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at grove tyverier fra personer på offentlig sted er
en kriminalitetsform som har vist betydelig oppgang den senere tid. En stor del av denne
kriminaliteten blir begått av utenlandske vinningskriminelle. Denne saken dreier seg om
systematiske anslag mot skrøpelige, forsvarsløse eldre – hovedsakelig kvinner.
Ranshandlingen ligger tett opp mot grovt ran, og de sju grove tyveriene har karakter av
organiserte og planlagte anslag mot eldre forsvarsløse personer. Det er maktpåliggende at
denne svært samfunnsskadelige virksomheten blir møtt med straffereaksjoner som virker
tilstrekkelig avskrekkende.
(7) Etter aktors oppfatning bør passende reaksjon være fengsel i to år. Da påtalemyndighetens
påstand for tidligere instanser har vært fengsel i ett år og ti måneder, har imidlertid aktor
ved nedleggelsen av påstand for Høyesterett – til tross for at det under saksforberedelsen
ble varslet at påtalemyndigheten ”ikke [vil] føle seg bundet av tidligere møtende aktors
straffepåstand” – ikke funnet å burde gå utover den påstand som tidligere har vært
nedlagt.
(8) Forsvarer har stilt spørsmål ved om det er riktig å betegne domfelte som ”mobil
vinningskriminell”. Under enhver omstendighet kan det ikke tillegges vekt at hun er
utlending, jf. Rt. 2010 side 449. Forsvarer har i denne forbindelse blant annet fremholdt at
utenlandske kurérer som bistår ved innførsel av narkotika, også driver en
grenseoverskridende virksomhet, men de straffes likevel ikke strengere enn norske
kurérer. Den omstendighet at etterforskningen blir vanskeliggjort ved at
gjerningspersonen raskt forlater landet etter at kriminaliteten er begått, kan ikke tillegges
vekt i skjerpende retning.
(9) Forsvareren er uenig med aktor i at ranshandlingen ligger på grensen til grovt ran. Etter
den gjerningsbeskrivelse som er gitt av tingretten, må den makt som ble utøvd ved ranet,
ha vært minimal, og forsvareren er enig med lagmannsretten i at handlingen ligger i det
nedre sjikt for hva som rammes av ransbestemmelsen.
(10) Mitt syn på saken
(11) Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge, og at det er grunn til å
utmåle en strengere straff enn det aktor har nedlagt påstand om.
(12) A er dømt for ett ran og sju grove tyverier. Handlingene er begått i tiden 17. mars–9. mai
2011 på X, i Z og i Y. Både tingretten og lagmannsretten har lagt til grunn at hun kom til 4
Norge for å begå vinningskriminalitet. Hun har ikke hatt arbeid eller vært bosatt i Norge,
og har heller ikke familie her.
(13) Etter at A hadde vært etterlyst av norske myndigheter via Interpol, ble hun pågrepet på
Gardermoen 30. mai 2011. Hun kom da til Norge fra Finland. Ved dom 12. mai 2005 er
hun dømt for organisert tyveri og forsøk på tyveri i Sveits, og etter det som er opplyst, er
hun mistenkt for tilsvarende kriminalitet i Finland og Irland.
(14) De handlinger A er dømt for ved tingrettens dom, kjennetegnes ved at hun sammen med
andre rumenere har gått systematisk til verks ved å velge ut eldre, skrøpelige personer
som hadde vært i banken, hadde handlet eller lignende og deretter fratatt dem penger
og/eller bankkort. De fornærmede er mellom 79 og 95 år, og med ett unntak – 95 år gamle
F – var de fornærmede avhengige av rullator. As rolle har i hovedsak vært at hun har
forsøkt å avlede fornærmedes oppmerksomhet ved å holde frem et kart og be om å bli vist
vegen, mens de andre har stjålet bankkort, penger mv. fra de fornærmede. Bankkortene er
deretter blitt misbrukt ved å ta ut penger fra minibanker. Utbyttet av det ran og de tyverier
domfellelsen gjelder, utgjør til sammen i underkant av 50 000 kroner.
(15) Domfellelsen for ran gjelder et tilfelle hvor A sammen med andre hadde fulgt etter en 84
år gammel skrøpelig kvinne som hadde vært i banken og tatt ut penger, til hennes bopel.
Da fornærmede var kommet frem til inngangsdøren, tok domfelte tak i henne og holdt
henne fast så det gjorde vondt, mens en av de andre som domfelte var sammen med, tok 4
000 kroner fra fornærmedes veske. Selv om maktutøvelsen var begrenset, er handlingen
etter min mening korrekt blitt bedømt som ran.
(16) For samtlige forhold gjelder at de er begått i de eldres nærmiljø på dagtid når de eldre må
kunne føle seg trygge. For en nærmere beskrivelse av de enkelte handlingene viser jeg til
tiltalebeslutningen.
(17) Aktor har opplyst at i Y og Z straffes tyverihandlinger av den karakter vi her står overfor,
med fengsel i 60–90 dager, og hun har anmodet om at Høyesterett angir hva som bør være
et normalt straffenivå for slike handlinger.
(18) Den type tyverier vi her står overfor, omtales gjerne som ”lommetyverier”. Disse er
imidlertid av svært forskjellig karakter, og straffen må utmåles ut fra de konkrete
omstendigheter i den enkelte sak. Det som særpreger vår sak, er at de enkelte tyveriene
ikke kan betraktes isolert, men inngår i en helhet, og jeg finner det derfor ikke
formålstjenlig å angi noe normalt straffenivå for hvert enkelt tyveri. Da ranshandlingen
må ses i sammenheng med tyveriene, finner jeg heller ikke grunn til å gå inn på hvilken
straff som burde ha vært utmålt for ranet dersom dette var blitt pådømt isolert.
(19) Ved straffutmålingen i denne saken må det tillegges vesentlig vekt at handlingene har
karakter av et organisert og planlagt anslag mot eldre, forsvarsløse personer. Det er ikke
tale om enkeltstående handlinger, men handlinger som inngår i en systematisk og godt
forberedt plan. Når det blir begått en rekke handlinger av denne karakter, skaper dette
ikke bare frykt hos dem som direkte blir rammet, men også i lokalsamfunnet og
befolkningen generelt – særlig blant eldre. Dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem, og
av allmennpreventive grunner er det nødvendig å reagere strengt overfor denne type
kriminalitet. 5
(20) Aktor har lagt stor vekt på at de forhold saken gjelder, er en variant av mobil
vinningskriminalitet. Med dette menes gjerne kriminalitet begått av personer som har
liten tilknytning til Norge, og som har kommet hit for å begå vinningskriminalitet, for
deretter raskt å forlate landet med utbyttet, jf. Høyesteretts dom i dag i sak 2012/179 (HR-
2012-00924-A) avsnitt 13. Ut fra denne definisjonen kan forholdene i vår sak betegnes
som en form for mobil vinningskriminalitet, men ved straffutmålingen er det – som det
fremgår av nevnte dom – likevel realiteten som er avgjørende, og ikke hvilken merkelapp
man kan sette på handlingene.
(21) I vår sak er utbyttet av kriminaliteten begrenset, og dette skiller denne saken fra mer
typiske tilfeller av mobil vinningskriminalitet. Planleggings- og organiseringselementet er
derimot stort sett det samme, og siden gjerningspersonene fort forsvinner ut av landet, vil
også den type kriminalitet vi her står overfor, by på etterforskningsmessige utfordringer.
Det viktigste elementet ved straffutmålingen i denne saken er imidlertid det systematiske
og planlagte anslag mot eldre mennesker.
(22) Etter en samlet vurdering finner jeg at straffen passende bør settes til fengsel i to år.
(23) Lagmannsretten har ved straffutmålingen tillagt ”noe vekt i formildende retning” at
domfelte for lagmannsretten erkjente å ha medvirket til de grove tyveriene. Etter min
oppfatning tilsier en slik tilståelse for lagmannsretten ikke noe fradrag i straffen.
(24) Jeg stemmer for denne
D O M :
(25) I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 – to – år. Til
fradrag i straffen går 339 – trehundreogtrettini – dager for varetektsfengsel.
(26) Dommer Falkanger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(27) Dommer Bull: Likeså.
(28) Dommer Noer: Likeså.
(29) Dommer Gjølstad: Likeså. 6
(30) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 – to – år. Til
fradrag i straffen går 339 – trehundreogtrettini – dager for varetektsfengsel.
Riktig utskrift bekreftes: