HR-2013-1368-A - Rt-2013-950
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2013-06-26 |
| Publisert: | HR-2013-01368-A - Rt-2013-950 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder straffutmåling ved nedlasting og besittelse av barnepornografi, jf. straffeloven § 204 a første ledd bokstav a. |
| Saksgang: | HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jo Christian Jordet) |
| Forfatter: | Normann, Kallerud |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 204, straffeprosessloven § 340, straffeloven § 59, straffelov § 204, straffelov § 60 |
NORGES HØYESTERETT
Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i
HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom,
A (advokat Bendik Falch-Koslung)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jo Christian Jordet)
G I V N I N G :
(1) Dommer Normann: Saken gjelder straffutmåling ved nedlasting og besittelse av
barnepornografi, jf. straffeloven § 204 a første ledd bokstav a.
(2) Statsadvokatene i Rogaland satte 21. september 2012 A under tiltale for overtredelse av
straffeloven § 204 første ledd bokstav a. Grunnlaget er beskrevet slik:
"I perioden fra 28. august 2011 til 3. september 2011 i -----veien -- i X, har han ved flere
anledninger gjort seg kjent med filmer som fremstiller seksuelle overgrep mot barn ved
å foreta planmessig søk på Internett. Han har gjort seg kjent med 28. stk. filmer med en
samlet spilletid på ca. 14 timer og 35 minutter, filmer som fremstiller barn i seksuelle
situasjoner med voksne, barn i seksuelle situasjoner med andre barn, barn i seksuelt
betont posering samt barn som utfører seksuelle handlinger med seg selv. For en
periode var han i besittelse av filmene. Gjennom fildelingsnettverk bidro han til
spredning av materiale."
(3) Stavanger tingrett avsa 23. november 2012 dom med denne domsslutning:
"1. A, født 30.05.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 204 a, første
ledd, litra a, til fengsel i 6 – seks – måneder. 2
2. Til fordel for statskassen inndras en ekstern harddisk, en Hitachi dekstar
harddisk og en Western digital harddisk.
3. Han tilpliktes å erstattes det offentliges sakskostnader med 5.000 – femtusen –
kroner."
(4) A anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen.
Lagmannsretten avsa 13. februar 2013 dom med slik domsslutning:
"Anken forkastes."
(5) Tiltalte har anket straffutmålingen videre til Høyesterett.
(6) Ved beslutning 31. mai 2013 ga ankeutvalget samtykke til avspilling av representative
scener fra de aktuelle filmene under ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 340
tredje punktum.
(7) Jeg er kommet til at straffen må skjerpes.
(8) Tiltalte er funnet skyldig i planmessig å ha skaffet seg et omfattende barnepornografisk
materiale av grov art.
(9) Forholdet ble avdekket etter at norsk politi foretok en aksjon mot 19 personer spredt over
hele landet, som var mistenkt for nedlasting og fildeling av barnepornografisk materiale
via fildelingsnettverket eDonkey. Den norske aksjonen var basert på opplysninger fra
dansk politi om 19 norske IP-adresser hvorfra brukerne hadde foretatt nedlasting og
fildeling av barnepornografiske filmer, og var en del av en felles europeisk aksjon.
(10) En av de 19 IP-adressene tilhørte tiltaltes samboer, og det ble foretatt en aksjon mot
tiltaltes og samboerens felles hjem som førte til at tiltaltes datautstyr ble beslaglagt.En
gjennomgang av dette avdekket at det var foretatt 31 nedlastinger av barnepornografiske
filmer. Tre av disse var lastet ned 2 ganger, slik at nedlastingen totalt dreide seg om
28 "unike" barnepornografiske filmer. Filmene hadde en varighet på totalt cirka 14 timer
og 35 minutter.
(11) Filmene fantes ikke på harddisken, men det ble avdekket at det dreide seg om de samme
filmene som dansk politi hadde fokusert på i forbindelse med aksjonen mot eDonkey.
(12) Lagmannsretten har gjengitt tingrettens beskrivelse av innholdet i filmene slik:
"Filmene viser grove overgrep mot barn helt ned mot ett-årsalder, og viser bl.a.
penetrering av skjede og analåpning, penetrering av skjeden til et lite barm som er
bundet fast, barn som slikker og suger en voksens penis, en katt som slikker et barns
skjede, barn i seksuell omgang med hverandre, barn som utfører seksuelle handlinger
med seg selv, m.v."
(13) Lagmannsretten fant det – som tingretten – bevist at tiltalte var klar over at han bidro til
spredning ved at filmene han lastet ned ble delt med andre i nettverket, men la til grunn at
lagringen hadde vært kortvarig, og at tiltaltes bidrag til spredning av materialet hadde
vært begrenset. 3
(14) Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a retter seg mot den som "produserer, anskaffer,
innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent
med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer
barn".
(15) Befatning med barnepornografi ble tidligere straffet etter den generelle
pornografibestemmelsen i straffeloven § 204. Ved endringslov 4. juli 2003 nr. 78 ble den
øvre strafferammen for overtredelse av § 204 utvidet fra to til tre års fengsel. Og ved
endringslov 20. mai 2005 nr. 29 ble det vedtatt et eget straffebud om barnepornografi.
Formålet var å tydeliggjøre at det materialet det er tale om, på flere måter skiller seg fra
hverandre. Det vises i den forbindelse til at "[k]jønnslege skildringar som gjer bruk av
barn, [ofte] attgjev … faktiske seksuelle overgrep mot barnet", jf. Ot.prp. nr. 37 (2004–
2005) side 1. Høyesterett har ikke behandlet straffutmåling for besittelse og
videreformidling av barnepornografi begått etter siste lovendring.
(16) Forsvarers hovedanførsel er at den utmålte straff sammenholdt med tidligere rettspraksis
er for streng. Påtalemyndigheten har på sin side gjort gjeldende at den utmålte straff er i
samsvar med praksis, men at straffenivået bør heves.
(17) Jeg ser først på om det er noe å utsette på den utmålte straffen sammenholdt med tidligere
rettspraksis.
(18) Den grunnleggende avgjørelsen om barnepornografi er Rt. 2002 side 1187. Jeg gjengir
hva Høyesterett uttalte der om straffverdigheten ved å ha befatning med barnepornografi:
"Pornografiske bilder av barn vil i praksis være produkt av overgrep mot barna, ikke
sjelden også gjentatte overgrep over tid ... Befatning med barnepornografi innebærer en
utnyttelse av dette. Slik befatning som direkte eller indirekte leder til produksjon av nye
bilder mv. er det derfor grunn til å slå strengt ned på i tråd med de allmenne
synspunkter om behovet for styrket vern av barn som er fremhevet av lovgiver … Når
det gjelder ren besittelse av barnepornografiske bilder, viser jeg til at begrunnelsen for
å innføre forbudet mot besittelse nettopp var at det ville kunne føre til at flere barn
kunne bli forskånet for det misbruket som finner sted som følge av produksjon, jf.
Ot.prp. nr. 20 (1991–1992) side 59 og Innst. O. nr. 54 (1991–1992) side 10. Etter mitt syn
må det legges til grunn at det er en viss sammenheng også ved etterspørsel av materiale
som det ikke betales for, selv om sammenhengen er klarere ved betaling."
(19) Disse betraktningene er også lagt til grunn i senere rettspraksis, jf. Rt. 2007 side 422
avsnitt 11. I den sistnevnte avgjørelsen oppsummerer Høyesterett i avsnitt 12 de relevante
momentene ved fastleggelse av straffenivået slik:
"Når det gjelder straffenivået ved besittelse av barnepornografi, vil dette bero på flere
momenter der særlig mengden av stoff, grovheten i skildringene, barnas alder,
varigheten av besittelsen og eventuell videreformidling av stoffet til andre vil ha
betydning."
(20) Disse generelle synspunktene danner også utgangspunktet for straffutmålingen i vår sak.
(21) Av den rettspraksis som foreligger på området, er det etter mitt syn Rt. 2002 side 1187
som best kan sammenlignes med vår sak. Domfellelsen gjaldt der en aktivitet som strakk
seg over en treårsperiode og omfattet besittelsen av cirka 7000 digitaliserte bilder og
191 såkalte videosnutter av til dels særdeles grov karakter. Flere av barna befant seg i en
tvangssituasjon, og det dreide seg om til dels helt små barn. 4
(22) Materialet har klare likhetstrekk med materialet i vår sak. Jeg viser til beskrivelsen av
dette som jeg har gjengitt fra lagmannsrettens dom, og tilføyer at minst ett av barna i vår
sak også befant seg i en tvangssituasjon, og at det til dels også her var helt små barn. I
tillegg ble det i minst ett tilfelle gjort bruk av dyr.
(23) Jeg finner det vanskelig å foreta en nøyaktig sammenligning av omfanget – cirka
7 000 digitaliserte bilder og 191 videosnutter i avgjørelsen fra 2002 og i vår sak filmer
med en samlet spilletid på cirka 14 timer og 35 minutter. Pornografisk materiale er i
praksis produkt av overgrep mot barn, og straffverdigheten henger nært sammen med
antall overgrep og hvor mange fornærmede det dreier seg om. Jeg nøyer meg derfor med
å vise til at det i begge saker handler om et omfattende barnepornografisk materiale.
(24) I 2002-avgjørelsen dreide det seg om ren besittelse. Tiltalte i vår sak var klar over at
filmene han lastet ned ble delt med andre i nettverket, og at han derfor har bidratt til
spredning av materialet. Han hadde på den annen side bare befatning med materialet noen
få dager, mens domfelte i den andre saken hadde utvist et vedvarende forsett over tre år.
(25) I Rt. 2002 side 1187 ble fengsel i syv måneder ansett som et passende utgangspunkt.
Tilståelsen sammenholdt med tidsbruken gjorde imidlertid at fem måneder av straffen der
ble gjort betinget.
(26) Ingen av de forhold som begrunnet at det der ble avsagt deldom, gjør seg gjeldende i vår
sak. Jeg er enig med tingretten og lagmannsretten i at tilståelsen her ikke kan tillegges
vekt, og viser til det lagmannsrettens har gjengitt fra tingrettens dom:
"Tiltalte har i retten erkjent straffeskyld for forholdet, og straffeloven § 59, annet ledd,
får i utgangspunktet anvendelse ved straffeutmålingen. Tilståelsen av de faktiske
den har til dels vært forbeholden. Det vises herunder til forklaringen omkring fildeling
og motivasjonen for handlingene. Tilståelsen har således hatt meget liten betydning
både for oppklaringen og iretteføringen av saken, og den kan etter rettens mening
derfor kun tillegges meget begrenset vekt."
(27) Jeg er videre enig med lagmannsretten i at saken ikke er blitt spesielt gammel, og at tiden
som er gått, ikke får betydning for straffutmålingen.
(28) Forsvarer har vist til at tiltalte er stefar for en gutt med Aspergers syndrom og ADHD, og
at tiltalte er en ressursperson for ham. Etter mitt syn har personlige forhold imidlertid liten
plass ved straffutmåling i denne type saker.
(29) Jeg kan etter dette ikke se at en ubetinget straff på fengsel i seks måneder er for streng.
Den øvre strafferammen i 2002 var dessuten to år, mens den nå er tre år.
(30) Jeg ser så på spørsmålet om straffenivået ved overtredelse av straffeloven § 204 a bør
heves. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om at straffen settes til fengsel i ni
måneder.
(31) Hevingen av det øvre straffenivået fra to til tre år i daværende straffelov § 204, var
begrunnet i at lovgiver fant det ønskelig at pedofile nettverk som utelukkende utvekslet
barnepornografisk materiale seg imellom uten å begå andre mer alvorlige handlinger, 5
skulle være omfattet av straffskjerpelsen i ny straffelov § 60 a, jf. Innst. O. nr. 118 (2002–
2003) side 6. Lovgiver må uansett ha ansett tre år som en riktig lengstestraff for befatning
med barnepornografi generelt.
(32) I tilknytning til arbeidet med ny straffelov uttalte departementet at det på enkelte områder
er ønskelig med en skjerpet straff, herunder ved befatning med barnepornografi, jf.
Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff side 125. Uttalelsen fikk tilslutning i Innst.
O. nr. 72 (2004–2005) side 26. Også i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 24 uttalte
departementet at det blant annet ved seksualiserte skildringer av barn er ønskelig med en
skjerpet straff. Straffenivået for overgrepsskildringer er imidlertid ikke nevnt i Ot.prp.
nr. 22 (2008–2009), der bestemmelsen i § 204 a foreslås videreført med mindre endringer.
I forbindelse med endringer i straffeloven 1902 som blant annet skjerper straffen for
seksuallovbrudd, gjør departementet rede for vurderinger om skjerpet straff som ble
foretatt i forbindelse med ny straffelov, og det vises til ønsket om å skjerpe straffen blant
annet for seksualiserte skildringer av barn, jf. Prop. 97 L side 8.
(33) Jeg oppfatter disse uttalelsene dithen at lovgivers intensjon er at straffenivået ved
befatning med barnepornografi bør heves.
(34) Jeg minner også om at formålet med å regulere barnepornografi i to forskjellige
straffebud, var å tydeliggjøre at pornografisk materialet som gjør bruk av barn, på flere
måter skiller seg fra materiale der voksne er involvert, jf. Ot.prp. nr. 37 (2004–2005)
side 1.
(35) Det bør etter mitt syn dessuten få betydning at det i nyere rettspraksis – på bakgrunn av
lovendringen 25. juni 2010 nr. 46 – er foretatt en merkbar heving av straffenivået for
seksuell omgang med barn. I denne forbindelse viser jeg til at Høyesterett ved utmåling
av straff for befatning med barnepornografi, også tidligere har vektlagt at straffen for
overgrep mot barn er skjerpet, jf. Rt. 2002 side 1187 på side 1191.
(36) Jeg er etter en samlet vurdering kommet til at straffenivået i saker som gjelder befatning
med barnepornografi bør heves, og at straffen her bør settes til ubetinget fengsel i åtte
måneder.Siden straffens størrelse ikke er nedfelt i lagmannsrettens dom, finner jeg det
mest hensiktsmessig å utforme en ny konklusjon på dette punkt.
(37) Jeg stemmer for denne
D O M :
Straffen for A settes til fengsel i 8 – åtte – måneder.
(38) Dommar Utgård: Eg er i det hovudsaklege og i resultatet einig
med førstvoterande.
(39) Dommer Øie: Likeså.
(40) Dommer Kallerud: Likeså.
(41) Justitiarius Schei: Likeså. 6
(42) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Straffen for A settes til fengsel i 8 – åtte – måneder.
Riktig utskrift bekreftes: