Hopp til innhold

HR-2013-2642-U

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2013-12-20
Publisert: HR-2013-02642-U - Rt-2013-1738
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder spørsmål om beslag av fast eiendom etter straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum kan begrenses til at politiet kan tinglyse en urådighetserklæring på eiendommen.
Saksgang: HR-2013-02642-U, (sak nr. 2013/2322), straffesak, anke over kjennelse
Parter: Den offentlige påtalemyndighet mot A Capitol Eiendom AS (advokat John Christian Elden) B (advokat Espen Henrik Johansen)
Forfatter:
Lovhenvisninger: straffeprosessloven § 203, straffeloven § 317, straffeloven § 35, straffeprosessloven § 208, straffeprosessloven § 170, straffeloven § 48


                                     NORGES HØYESTERETT




        Den 20. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og
        dommerne Falkanger og Normann i

        HR-2013-02642-U, (sak nr. 2013/2322), straffesak, anke over kjennelse:


        Den offentlige påtalemyndighet

        mot

        A

        Capitol Eiendom AS                           (advokat John Christian Elden)

        B                                            (advokat Espen Henrik Johansen)


        avsagt slik



                                               
         :


(1)     Saken gjelder spørsmål om beslag av fast eiendom etter straffeprosessloven § 203 første ledd
        annet punktum kan begrenses til at politiet kan tinglyse en urådighetserklæring på
        eiendommen.


(2)     Ved politiets beslutning 21. oktober 2013 ble det tatt beslag i Capitol Eiendom AS' eiendom i
        ---veien 222 på Xbru i Y, jf. straffeprosessloven § 203. Bakgrunnen er Oslo
        statsadvokatembeters tiltalebeslutning 18. oktober 2013 hvor Capitol Eiendom AS og
        Hamcon (Hells Angels MC Oslo Norway) er satt under tiltale for overtredelse av våpenloven
        § 33 første ledd annet punktum, jf. annet ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd, jf. straffeloven
        § 48a, og straffeloven § 317, jf. § 48a. Formålet med beslaget er å sikre at eiendommen kan

        inndras etter straffeloven § 35 annet ledd.

(3)     De tiltalte motsatte seg beslaget, og spørsmålet om opprettholdelse av beslaget ble brakt inn
        for retten, jf. straffeprosessloven § 208. Oslo tingrett avsa 30. oktober 2013 kjennelse med slik
        slutning:

              "Politiets begjæring om å opprettholde beslag i Capitol AS' eiendom i ---veien 222, 0000 Y,
              tas til følge ved at politiet kan tinglyse en urådighetserklæring på eiendommen."


(4)     Påtalemyndigheten anket samme dag over kjennelsen, og begjærte samtidig oppsettende
        virkning. Begjæringen om oppsettende virkning ble ikke tatt til følge.                                                          2


(5)      Som parter for lagmannsretten meldte også A og B seg. De er begge beboere i ---veien 222,
         0000 Y, og dermed rammet av begjæringen.


(6)      Borgarting lagmannsrett avsa 27. november 2013 kjennelse med slik slutning:

               "Anken forkastes."

(7)      Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovtolkingen og

         saksbehandlingen. Det er i anken og senere påtegning gjort gjeldende at det ikke er anledning
         etter straffeprosessloven § 203 til å begrense et beslags rettsvern til en tinglyst
         urådighetserklæring på eiendommen. Hensikten med et beslag av en gjenstand som antas å
         kunne inndras, er å sikre at eiendommen består i samme stand ved fullbyrding av dom på

         inndragning, som på beslagstiden. For å oppnå dette må rådigheten tas fra eieren, herunder
         legitimasjonen til å råde over eiendommen. Ved underinstansenes kjennelser oppnås bare vern
         mot eierens frivillige rettsstiftelser. Det betyr at eieren kan selge deler av bygningene,
         beskadige eiendommen, unnlate nødvendig vedlikehold eller la være å forsikre eiendommen.
         Videre kan eieren misligholde lån slik at kreditor tar utlegg i den faste eiendommen, og det

         kan gjennomføres tvangssalg av eiendommen. En urådighetserklæring beskytter heller ikke
         mot at eieren ved hjelp av en "vennligsinnet" tredjemann lager et uriktig gjeldsbrev, hvoretter
         "lånet" misligholdes og tjener som grunnlag for kreditorpågang. Det er ikke adgang til å nekte
         politiet å sikre vern av sitt beslag. Domstolen er henvist til enten å opprettholde beslaget eller
         å oppheve det.


(8)      Videre er det anført at både tingretten og lagmannsretten har tolket straffeprosessloven § 170a
         feil når det ved forholdsmessighetsvurderingen er tatt i betraktning hensynet til at de fem
         personene som er registrert i folkeregistrert med adresse ---veien 222, 0000 Y, må fravike
         eiendommen. Hensynet til disse må ivaretas gjennom husleieloven kapittel 9. At leietakerne

         får ny huseier er ikke et relevant moment når retten skal vurdere opprettholdelse av et beslag
         etter straffeprosessloven § 203, jf. § 170 a.

(9)      Til sist er det gjort gjeldende som en saksbehandlingsfeil at underinstansene har lagt til grunn

         at det er fem personlige leietakere som har bodd i eiendommen i flere år. Dette er ikke riktig
         og feilen representerer en uriktig faktisk forutsetning.

(10)     Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

               "Prinsipal påstand: Politiets beslutning om beslag av 21. oktober 2013 i gnr 000, bnr 00 i Y
               kommune opprettholdes.

               Subsidiært: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 27. november 2013 og Oslo tingretts
               kjennelse av 30. oktober 2013 oppheves."


(11)     Capitol Eiendom AS og A har inngitt merknader til påtalemyndighetens anke. Det er gjort
         gjeldende at påtalemyndighetens anke ikke kan føre frem. Selv om de materielle vilkår for
         beslag er til stede, er det ikke obligatorisk å benytte tvangsmiddelet. Det følger av lovens
         system at en ved bruk av tvangsmidler kan, og skal, vurdere om formålet kan oppnås ved

         mindre inngrep. En må dermed kunne gå fra det mer til det mindre inngripende, som å pålegge
         tinglysing av urådighetserklæring heller en konfiskasjon. Et tvangsmiddel skal ikke gå lengre
         enn formålet krever.                                                           3

(12)     Påtalemyndighetens anførsel om at det er uten betydning for forholdsmessighetsbetraktningen

         at eiendommen har leieboere, kan heller ikke føre frem. En konfiskasjon av eiendommen
         innebærer en betydelig ulempe for leieboerne, som utvilsomt er relevant i vurderingen etter
         straffeprosessloven § 170a.


(13)     Til sist er det anført at heller ikke påtalemyndighetens anførsel om at det foreligger en uriktig
         faktisk forutsetning ved at det ikke er fem personlige leietakere som har bodd i eiendommen i

         flere år, kan føre frem. Det kan ikke være en saksbehandlingsfeil at påtalemyndigheten, etter
         tingretten og lagmannsrettens behandling, påstår at det foreligger nytt faktum, som i høyeste
         grad er bestridt.


(14)     Capitol Eiendom AS og A har nedlagt slik påstand:

                "Prinsipalt: Anken avvises.
                Subsidiært: Anken forkastes."


(15)     B har ikke inngitt merknader til påtalemyndighetens anke innen den fristen som er satt herfra.


(16)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven
         § 388 til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.


(17)     Etter å ha slått fast at det foreligger skjellig grunn til mistanke for overtredelse av de forhold
         siktelsen gjelder, uttaler lagmannsretten om de rettslige utgangspunkter for å kunne
         beslaglegge eiendommen:


                "Lagmannsretten legger også til grunn at påtalemyndigheten i straffesaken vil nedlegge
                påstand om at eiendommen ---veien 222 inndras, jf. straffeloven § 35 første ledd. Dersom
                Capitol Eiendom AS blir ilagt foretaksstraff, jf. straffeloven § 48 a, vil det være grunnlag for
                å inndra eiendommen så fremt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den
                bestemmelse som setter straff for handlingen, jf. straffeloven § 35 første ledd første punktum.
                Det følger av straffeprosessloven § 203 andre punktum at en ting, herunder fast eiendom,
                som "antas" å kunne inndras, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken.
                "Antas" innebærer at en rimelig mulighet er nok, og det kreves ikke så mye som skjellig
                grunn, jf. Bjerke, Keiserud og Sæther op. cit. side 712.

                Det gjelder imidlertid et generelt forholdsmessighetsprinsipp ved bruk av tvangsmidler som

                beslag, jf. straffeprosessloven § 170 a, hvor det heter:

                     Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet
                     kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et
                     uforholdsmessig inngrep.

                Hovedspørsmålet i saken blir derfor om politiets krav om fravikelse av den beslaglagte
                eiendommen slik at politiet får den fysiske rådigheten over eiendommen, vil innebære et
                uforholdsmessig inngrep, eller om det kan anses tilstrekkelig at politiet har fått tinglyst en
                urådighetserklæring på eiendommen."


(18)     Det lagmannsretten her sier også om at det må gjelde et forholdsmessighetsprinsipp ved
         beslag, gir etter ankeutvalgets mening uttrykk for en riktig lovtolking.


(19)     Lagmannsretten har i forholdsmessighetsvurderingen lagt vekt på at dersom politiet får den
         fysiske rådigheten over eiendommen, må fem personlige leietakere og Hells Angels fravike
         den. Utvalget kan ikke se at dette er hensyn som er ekskludert fra den brede

         forholdsmessighetsvurdering som må foretas.                                                           4

(20)      Lagmannsretten uttaler videre blant annet:


                "Capitol Eiendom AS er tiltalt for to grove overtredelser av våpenloven, og hvor våpnene er
                funnet delvis i skjulte rom/og eller vegger. Overtredelsene er begått med under ett års
                mellomrom. Det er som nevnt heller ikke bestridt at de fem personlige leietagerne har nær
                tilknytning til Capitol Eiendom AS og Hells Angels. De er således ikke å anse som
                "utenforstående uskyldige" i forhold til handlingene som begrunner beslaget. Disse
                forholdene trekker i retning at eiendommen bør konfiskeres.


                Lagmannsretten er likevel kommet til at å konfiskere eiendommen ---veien 222 i dette tilfellet
                vil være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a. Lagmannsretten legger
                avgjørende vekt på at de personlige leietagerne har bodd i eiendommen i flere år og er
                folkeregistrert der. En konfiskasjon av eiendommen innebærer at de må flytte ut og skaffe
                seg ny bolig. Lagmannsretten viser også til at de to grove overtredelsene av våpenloven
                refererer seg til beslag på eiendommen i 2010/2011, og at politiet ikke fant våpen på
                eiendommen da de foretok ransaking av eiendommen 21. oktober 2013. Ved
                uforholdsmessighetsvurderingen er det også tatt i betraktning at det ikke er fremkommet
                opplysninger som tilsier at eventuelle etterfølgende kreditorbeslag, som vil få prioritet foran
                det inndragningskrav som måtte bli idømt, vil gjøre det vesentlig vanskeligere å få tvunget
                eiendommen ut av nåværende eiers rådighet. Dette må antas å være hovedformålet med et
                krav om gjenstandsinndragning. Hensynet til å hindre ny kriminell aktivitet på eiendommen
                vil langt på vei kunne ivaretas gjennom reglene om ransaking og beslag av andre ting enn

                den faste eiendommen."

(21)      Det er her fra lagmannsrettens side fortatt en bred forholdsmessighetsvurdering ut fra riktige
          rettslige utgangspunkter. Den konkrete avveiningen kan utvalget ikke prøve i den videre

          anken.

(22)      Det er anført at det var feil i saksbehandlingen når lagmannsretten legger til grunn at det er

          fem personlige leieboere i eiendommen siden det ikke er fremlagt leiekontrakter for dem.
          Ankeutvalget kan ikke se at det her er noen saksbehandlingsfeil. Det er ikke bestridt at de
          aktuelle personene er folkeregistret på adressen.


(23)      Anken må etter dette forkastes.


(24)      Kjennelsen er enstemmig.

                                                   S L U T N I N G :


          Anken forkastes.



               Aage Thor Falkanger                     Tore Schei                    Kristin Normann
                       (sign.)                           (sign.)                           (sign.)



          Riktig utskrift: