HR-2014-2014-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2014-10-16 |
| Publisert: | HR-2014-02014-A - Rt-2014-946 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om løslatelse på prøve fra forvaring. |
| Saksgang: | HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Fredrik S. Brodwall – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) |
| Forfatter: | Indreberg, Ringnes, Bull, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 39 |
NORGES HØYESTERETT
Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i
HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom,
A (advokat Fredrik S. Brodwall – til prøve)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard)
G I V N I N G :
(1) Dommer Tønder: Saken gjelder spørsmål om løslatelse på prøve fra forvaring.
(2) A ble ved Stavanger tingretts dom 10. mars 2006 funnet skyldig i grovt ran med døden til
følge – NOKAS-ranet. Tingretten utmålte straffen for A til forvaring med en tidsramme
på 16 år og med en minstetid på 10 år.
(3) Etter at han under tingrettens behandling nektet for å ha hatt noe med ranet å gjøre,
erkjente han i lagmannsretten straffeskyld. Han erkjente også å ha avfyrt skuddet som
førte til at politiførstebetjent B ble drept under ranet. Ved Gulating lagmannsretts dom
15. februar 2007 ble A funnet skyldig som i tingretten. Straffen ble satt til fengsel i 13 år.
(4) Etter anke fra påtalemyndigheten fastsatte Høyesterett straffen til forvaring med en
tidsramme på 16 år og med en minstetid på 10 år. To dommere stemte for en straff av
fengsel i 16 år.
(5) A begjærte seg 10. desember 2012 løslatt på prøve med virkning fra minstetidens utløp,
som var 6. september 2013. Han sonet da forvaringsstraffen ved Trondheim fengsel.
Kriminalomsorgen region nord anbefalte ikke prøveløslatelse. Påtalemyndigheten
fremmet deretter saken for tingretten, jf. straffeloven § 39 f andre ledd. 2
(6) Sør-Trøndelag tingrett avsa 16. desember 2013 dom med slik domsslutning:
"1. A, født 00.00.1966, prøveløslates fra forvaring etter straffeloven § 39 g.
2. Prøvetiden er på fem år. Det settes følgende vilkår for prøveløslatelsen:
- A skal ha kontakt med friomsorgen i X, Y distriktskontor.
Friomsorgen skal følge opp med avtalte så vel som uanmeldte
hjemmebesøk. Det skal i utgangspunktet være kontakt mellom
friomsorgen og A minimum en gang i uken. Frekvensen kan økes ved
behov.
- A skal bo i -------vegen Z. Han kan ikke forandre bosted uten
forhåndssamtykke fra kriminalomsorgen. Dette innebærer også at
han må søke kriminalomsorgen ved midlertidig endring av
bostedsadresse, som for eksempel overnatting på en annen adresse.
Domfelte må oppholde seg på bostedsadressen mellom kl. 23.00 –
06.00 for at vilkåret skal anses som overholdt.
- A skal være i 100 % sysselsetting på dagtid. Arbeidsplassen skal i
form av skriftlig avtale forplikte seg til umiddelbart å gi friomsorgen
beskjed dersom A uteblir fra arbeidet. Friomsorgen skal følge opp
med så vel avtalte som uanmeldte besøk ved arbeidsplassen. Endring
av arbeidsplass skal avklares med kriminalomsorgen.
- A skal motta behandling hos psykolog så lenge ansvarlig behandler
finner dette hensiktsmessig. Det skal inngås avtale mellom behandler
og friomsorgen som sikrer nødvendig kontroll."
(7) Som rettslig utgangspunkt ved løslatelsesvurderingen la tingretten til grunn at kravet til
gjentakelsesfare er det samme for å opprettholde forvaringen som det er for at forvaring
kan idømmes. Etter tingrettens mening forelå det på domstidspunktet ingen kvalifisert og
reell risiko for at A ville begå alvorlige, voldelige forbrytelser hvis han ble prøveløslatt på
slike vilkår som retten fastsatte. Begjæringen måtte derfor tas til følge.
(8) Påtalemyndigheten anket dommen til lagmannsretten. Under henvisning til domstolloven
§ 38 besluttet førstelagmannen i Frostating lagmannsrett at saken skulle overføres til
Eidsivating lagmannsrett.
(9) Eidsivating lagmannsrett avsa 13. juni 2014 dom med slik domsslutning:
"Begjæringen om prøveløslatelse tas ikke til følge."
(10) Dommen er avsagt under dissens. Om det rettslige utgangspunktet for vurderingen uttalte
flertallet:
"Flertallet . . . er kommet til at loven må forstås slik at begjæringer om prøveløslatelse
skal avgjøres ut fra en totalvurdering av omstendighetene i saken, og at en begjæring
skal avslås dersom løslatelse – eventuelt på nærmere fastsatte vilkår – ikke kan antas å
være sikkerhetsmessig forsvarlig. Flertallet er med andre ord ikke enig med tingretten i
at det er den samme vurderingen av samfunnsvern og gjentakelsesfare som skal foretas
ved prøveløslatelse fra forvaring som når forvaring idømmes. Og selv om flertallet
mener at det sentrale elementet i vurderingen vil være om en prøveløslatelse framtrer
som sikkerhetsmessig forsvarlig, innebærer flertallets standpunkt dessuten at dette
alene ikke automatisk gir den forvaringsdømte krav på å bli prøveløslatt."
(11) Flertallet kom, som tingretten, til at det ikke var noen nærliggende fare for at A skulle
begå ny alvorlig kriminalitet. Under henvisning til hans rolle under NOKAS-ranet og
hans tidligere kriminelle virksomhet, fant flertallet likevel at det knyttet seg en viss 3
usikkerhet til om det var forsvarlig å gi prøveløslatelse nå. Når hensyn ble tatt til at
redusert usikkerhet kunne oppnås ved å gjennomføre en gradvis "utslusing" fram mot
prøveløslatelse, kom flertallet til at det ikke var grunnlag for å ta hans begjæring til følge.
(12) Mindretallet var enig i tingrettens rettslige utgangspunkt om at løslatelse skulle skje med
mindre det var en nærliggende fare for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. Da heller ikke
mindretallet kom til at dette vilkåret var oppfylt, mente mindretallet at anken måtte
forkastes.
(13) A har anket til Høyesterett. Ved ankeutvalgets beslutning 12. august 2014 ble anken tillatt
fremmet.
(14) Anken har vært behandlet sammen med to andre saker om prøveløslatelse fra forvaring –
sak 2014/1448 C og sak 2014/1319 D.
(15) Jeg er kommet til at anken fra A fører fram.
(16) I sak 2014/1448 – som også gjaldt forvaring for deltakelse i NOKAS-ranet og som ble
votert tidligere i dag – har Høyesterett konkludert med at det er det samme krav til
gjentakelsesfare ved prøveløslatelse fra forvaring som ved spørsmål om forvaring skal
idømmes. Dette innebærer at prøveløslatelse skal nektes dersom det vil være en
nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som nevnt i
straffeloven § 39 c første ledd nr. 1. Dersom det ikke er slik nærliggende fare, skal
prøveløslatelse innvilges. Jeg viser til begrunnelsen for dette utgangspunkt som er gitt av
førstvoterende i sak 2014/1448. Jeg legger denne rettsforståelsen til grunn også i vår sak.
(17) For As del blir spørsmålet om det er en nærliggende fare for at han på nytt vil delta i
væpnet ran eller en forbrytelse som på annen måte har innslag av grov voldsutøvelse.
(18) Ved denne vurderingen er det naturlig å ta utgangspunkt i Høyesteretts vurdering av
straffutmålingen for A i NOKAS-dommen – Rt. 2007 side 1056 – som altså ga som
resultat at A ble idømt forvaring.
(19) Spørsmålet om forvaring for A drøftes i avsnitt 152 til 161. Førstvoterende tar
utgangspunkt i As rolle og handlemåte under NOKAS-ranet. I denne forbindelse
framheves hans manglende motforestilling mot å ta i bruk de farligste midler for
gjennomføring av ranet. Dette medførte at han skjøt og drepte politiførstebetjent B og
dessuten utsatte en rekke andre personer for stor fare ved å løsne flere skudd til tross for
at han visste at de var like ved. Videre trekkes fram at A siden tyveårsalderen har vært
straffedømt flere ganger for gradvis grovere kriminalitet – de to siste gangene gjaldt
henholdsvis grovt ran og ulovlig befatning med våpen som blant annet gjaldt pumpehagle,
en maskinpistol og et AG3 automatgevær. Med særlig henvisning til hans opptreden
under NOKAS-ranet uttalte førstvoterende at "[m]uligheten for at en langvarig
fengselsstraff vil endre på disse svært farlige sider ved As personlighet, er etter mitt syn
svært usikker". Flertallet kom på denne bakgrunn til at en langvarig fengselsstraff ikke
ville gi det tilstrekkelige samfunnsvernet.
(20) Når jeg nå skal ta stilling til om det i dag foreligger en nærliggende fare for at A på ny vil
begå en alvorlig forbrytelse, blir spørsmålet i praksis om det har skjedd en endring i de
forholdene som Høyesteretts flertall bygde på og som den gangen begrunnet valget av 4
forvaring framfor en langvarig fengselsstraff, jf. Rt. 2010 side 469 avsnitt 21 som
førstvoterende i sak 2014/1448 viser til.
(21) Etter å ha vært plassert ulike steder fra han ble pågrepet 12. mai 2004, har A fra juni 2008
sonet forvaringsstraffen ved Trondheim fengsel. Det framgår av dokumentasjonen at han
hele tiden mens han har vært ved Trondheim fengsel har deltatt i ulike
undervisningsopplegg – i de første årene med hovedvekt på faget Vg1 Media og
kommunikasjon, fra 2011 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Byggtekniske fag – alle
med eksamener. Fra august 2013 har han vært lærling innen tømrerfaget. Det er ingen
negative bemerkninger om hans oppførsel i forbindelse med skolegangen. Han er
betraktet som en ivrig elev. Han har nå fått ansettelse hos en entreprenør nær hans
hjemsted, noe han etter utdannelsen skulle ha gode faglige forutsetninger for å mestre.
(22) Jeg nevner videre at A fra juli 2010 har hatt jevnlig kontakt med psykolog. Av
behandlingsjournalen framgår at han blant annet gradvis har fokusert på tema som har
med hans kriminelle fortid å gjøre – hvilke elementer som har ledet opp til situasjonen
han nå befinner seg i, og hvilke risikofaktorer som må håndteres for å unngå at han
havner i samme situasjon etter endt soning.
(23) Han har også gått aktivt inn for å bearbeide følelser som knytter seg til drapet på
politiførstebetjent B. Blant annet har han ved flere anledninger stilt opp til samtaler med
Bs familie.
(24) I en oppdatert risikovurdering, datert 31. juli 2014, konkluderer psykolog Svein Øverland
ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel med at risikoen for at A skal begå nye
voldshandlinger, er lav til moderat.
(25) Jeg er på denne bakgrunn, i likhet med både tingretten og flertallet og mindretallet i
lagmannsretten, kommet til at det ikke lenger foreligger en nærliggende fare for at A på
nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som nevnt i straffeloven § 39 c første ledd nr. 1. Jeg
legger særlig vekt på at A har vist at han er villig til å bearbeide sine holdninger til
kriminalitet, noe som klart er egnet til å "endre på disse svært farlige sider ved As
personlighet", slik jeg foran refererte førstvoterende i NOKAS-dommen. Vilkåret for
fortsatt forvaring er da ikke til stede, og han må derfor gis medhold i kravet om å bli
løslatt på prøve.
(26) Også aktor er enig i at vilkåret "nærliggende fare for gjentakelse" ikke lenger er oppfylt.
Når han har opprettholdt påstanden om at A fortsatt skal holdes i forvaring, bygger han på
den samme rettslige normen og den samme forsvarlighetsvurderingen som
lagmannsrettens flertall. Dette er en annen rettslig norm enn den som Høyesterett kom
fram til i sak 2014/1448, og som også jeg har lagt til grunn i vår sak.
(27) Jeg er enig i de vilkårene som tingretten fastsatte som betingelse for løslatelse på prøve.
For lagmannsretten fremmet aktor forslag til følgende tilleggsvilkår:
1. Han skal motta behandling hos psykolog så lenge friomsorgen finner dette
hensiktsmessig.
2. Han skal ikke begå forbrytelser.
3. Han skal ikke ha noen form for kontakt med personer som ble dømt i
samme sak (NOKAS-dommen) eller deres familier. Han skal heller ikke ha 5
kontakt med personer han vet eller må forstå tilhører et kriminelt miljø
eller er straffet for alvorlig kriminalitet.
(28) Jeg er enig i disse tilleggsvilkårene, som også A har akseptert.
(29) Jeg stemmer for denne
D O M :
Tingrettens dom stadfestes med følgende tilleggsvilkår:
1. Han skal motta behandling hos psykolog så lenge friomsorgen finner dette
hensiktsmessig.
2. Han skal ikke begå forbrytelser.
3. Han skal ikke ha noen form for kontakt med personer som ble dømt i samme sak
(NOKAS-dommen) eller deres familier. Han skal heller ikke ha kontakt med
personer han vet eller må forstå tilhører et kriminelt miljø eller er straffet for
alvorlig kriminalitet.
(30) Dommer Indreberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(31) Dommer Ringnes: Likeså.
(32) Dommer Bull: Likeså.
(33) Dommer Tjomsland: Likeså.
(34) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Tingrettens dom stadfestes med følgende tilleggsvilkår:
1. Han skal motta behandling hos psykolog så lenge friomsorgen finner dette
hensiktsmessig.
2. Han skal ikke begå forbrytelser.
3. Han skal ikke ha noen form for kontakt med personer som ble dømt i samme sak
(NOKAS-dommen) eller deres familier. Han skal heller ikke ha kontakt med
personer han vet eller må forstå tilhører et kriminelt miljø eller er straffet for
alvorlig kriminalitet.
Riktig utskrift bekreftes: