Hopp til innhold

HR-2015-1382-U

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts ankeutvalg - Beslutning
Dato: 2015-06-26
Publisert: HR-2015-01382-U - Rt-2015-836
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder straffutmåling for en voldtekt til samleie, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a og en voldtekt til seksuell omgang av en kvinne som var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus og søvn, jf. § 192 første ledd bokstav b.
Saksgang: HR-2015-01382-U, (sak nr. 2015/1092), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat Tor Haug) mot Den offentlige påtalemyndighet
Forfatter: Øie, Normann, Noer
Lovhenvisninger: straffeloven § 192, straffelovens § 192, straffeprosessloven § 323, straffeloven § 62, straffeloven § 344


                                      NORGES HØYESTERETT




         Den 26. juni 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Normann
         og Noer i


         HR-2015-01382-U, (sak nr. 2015/1092), straffesak, anke over dom:

         A                                              (advokat Tor Haug)

         mot


         Den offentlige påtalemyndighet


         truffet slik


                                          B E S L U T N I N G :

(1)      Saken gjelder straffutmåling for en voldtekt til samleie, jf. straffeloven § 192 første ledd
         bokstav a, jf. annet ledd bokstav a og en voldtekt til seksuell omgang av en kvinne som var
         ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus og søvn, jf. § 192 første ledd
         bokstav b.


(2)      A ble den 21. oktober 2014 satt under tiltale ved Salten tingrett for overtredelse av
         straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a og straffeloven § 192 første
         ledd bokstav b. Grunnlaget var beskrevet slik:

              "Natt til og utover formiddagen lørdag 14. juni 2014, på bopel i ---veien 0 på X i Y, førte A
              sin penis inn i vagina og/eller endetarmen til B, mens han holdt henne fast og/eller slo henne.
              C medvirket til handlingen ved at han holdt henne fast mens A forholdt seg som beskrevet.
              Deretter, mens B sov og/eller på grunn av beruselse og/eller utmattelse var ute av stand til å
              motsette seg, førte A sin finger inn i hennes vagina og endetarm, samt førte sin penis mot
              skjedeåpningen hennes."

(3)      Ved Salten tingretts dom 12. desember 2014 ble A dømt for overtredelsen av straffeloven
         § 192 første ledd bokstav b til fengsel i tre år og fire måneder. Retten fant det imidlertid ikke
         bevist at han hadde forholdt seg som beskrevet i tiltalen hva gjaldt voldtekt til samleie. Han
         ble videre dømt til å betale oppreisningserstatning med 120 000 kroner til fornærmede.


(4)      A og påtalemyndigheten anket til lagmannsretten. Begge parter anket over bevisbedømmelsen
         under skyldspørsmålet.


(5)      Hålogaland lagmannsrett avsa, etter at lagretten hadde svart ja på skyldspørsmålet for begge
         voldtektene, 27. mars 2015 dom med slik slutning:

                "1.       A, født 00.00.1981, dømmes for overtredelse av straffelovens § 192 første ledd
                          bokstav a jf. annet ledd bokstav a og straffeloven § 192 første ledd bokstav b, til en
                          straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag kommer 284 - tohundreogåttifire - dager
                          for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.

                 2.       A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 175 000 -
                          etthundreogsyttifemtusen - kroner, som forfaller til betaling innen 2 - to - uker fra
                          dommens forkynnelse.

                 3.       Saksomkostninger idømmes ikke."


(6)      A har anket dommen til Høyesterett og har anført at straffen er for streng. Det er anført at
         lagmannsretten ikke har lagt vekt på en rekke faktorer som bør få betydning for straffens
         lengde.


(7)      Påtalemyndigheten har anført at faktorene som anføres som formildende omstendigheter, ikke
         kan tillegges straffereduserende betydning.

(8)      Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet i tingretten for den ene voldtekten, jf.
         straffeloven § 192 første ledd bokstav a, mens han i lagmannsretten ble dømt for begge
         voldtektene. Anken gjelder straffutmålingen i sin helhet, og den kan bare nektes fremmet hvis
         det er klart at den ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum,
         og da ved en begrunnet ankenektelse, jf. § 323 andre ledd andre punktum.


(9)      Lagmannsretten har utmålt en samlet straff på fengsel i fem år for to voldtekter,
         jf. straffeloven § 62. Den ene voldtekten skjedde ved at tiltalte førte sin finger inn i
         fornærmedes vagina og endetarm, samt at han førte sin penis mot hennes skjedeåpning mens
         hun sov, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b. Den andre voldtekten skjedde ved at
         tiltalte førte sin penis inn i vagina og endetarm på fornærmede mens han holdt henne fast, jf.
         § 192 første ledd bokstav a.


(10)     Lagmannsretten har ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i Prop. 97 L (2009–2010) og den
         straffskjerpingen som har funnet sted i praksis etter lovendringen i 2010, jf. Rt. 2011 side
         1013 og Rt. 2012 side 1084. Straffen for voldtekten til samleie ble som utgangspunkt fastsatt
         til fengsel i fire år, mens lagmannsretten fant at straffen for voldtekt ved seksuell omgang ville
         være i overkant av tre års fengsel.

(11)     I skjerpende retning la lagmannsretten vekt på at tiltalte utnyttet fornærmedes sårbarhet og
         alkoholpåvirkning, og at fornærmede ble filmet. Lagmannsretten fant ingen formildende
         omstendigheter og uttalte for øvrig at tiltaltes personlige forhold "i en så alvorlig sak som her,
         måtte stå i bakgrunnen".

(12)     Utvalget bemerker at begge voldtektene har skjedd etter straffeskjerpelsen i 2010, og at det
         straffenivået lagmannsretten har angitt for samleie, er i tråd med Prop. 97 L (2009–2010),
         jf. side 19. Lagmannsrettens utgangpunkt er også i tråd med nyere praksis.


(13)     Utvalget slutter seg til lagmannsrettens vurdering når det gjelder betydningen av de
         straffskjerpende omstendighetene, og kan heller ikke se at det foreligger formildende forhold.
         De omstendigheter A har vist til, fremstår i det alt vesentlige som innvendinger mot
         lagmannsrettens bevisvurdering som ankeutvalget ikke kan prøve, og hans personlige forhold
         for øvrig vil heller ikke kunne tillegges særlig vekt i en så alvorlig sak som denne.

(14)     Det fremstår på denne bakgrunn som klart at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom de
         straffbare handlingene og straffen, jf. straffeloven § 344.


(15)     Ankeutvalget finner det etter dette enstemmig klart at anken ikke kan føre frem og at den bør
         nektes fremmet.


                                                S L U T N I N G :



         Anken tillates ikke fremmet.




                 Kristin Normann                   Toril M. Øie                   Ragnhild Noer
                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)


         Riktig utskrift: