HR-2015-486-U - Rt-2015-254
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2015-03-02 |
| Publisert: | HR-2015-00486-U - Rt-2015-254 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder anke over Nedre Telemark tingretts dom 29. september 2014, hvor A ble dømt for overtredelse av straffeloven § 242 andre og tredje ledd til fengsel i tre år. |
| Saksgang: | HR-2015-00486-U, (sak nr. 2015/419), straffesak, habilitet |
| Parter: | : |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | domstolloven § 117, straffeloven § 242, domstolloven § 106, domstolloven § 108 |
NORGES HØYESTERETT
Den 2. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal,
Kallerud og Bergsjø i
HR-2015-00486-U, (sak nr. 2015/419), straffesak, habilitet:
A (advokat Arne Lie)
mot
Den offentlige påtalemyndighet
avsagt slik
KJENNELSE:
(1) Førstelagmannen i Agder lagmannsrett, Dag Bugge Nordén, har i brev 2. mars 2015 forelagt
for Høyesteretts ankeutvalg spørsmål om alle dommerne i Agder lagmannsrett er inhabile til å
behandle sak nr. 14-171176AST-ALAG, jf. domstolloven § 117 andre ledd tredje punktum.
Saken gjelder anke over Nedre Telemark tingretts dom 29. september 2014, hvor A ble dømt
for overtredelse av straffeloven § 242 andre og tredje ledd til fengsel i tre år.
(2) Bakgrunnen for foreleggelsen etter domstolloven § 117 er at bistandsadvokaten, advokat
Sigurd Klomsæt, i telefaks til rettens formann av 2. mars 2015 – dagen før ankeforhandlingen
er berammet i lagmannsretten – har fremsatt begjæring om at samtlige dommere i Agder
lagmannsrett må vike sete som inhabile. Begrunnelsen er særlig at førstelagmann Nordén er
gift med tingrettsdommer Berit Nerva, som administrerte straffesaken i tingretten.
(3) I foreleggelsesbrevet til Høyesteretts ankeutvalg har førstelagmann Nordén vist til at det
forholdet som nå er gjort gjeldende som inhabiliserende for samtlige dommere, er godt kjent,
og at det ikke tidligere har vært fremsatt innsigelse mot dommerne. Førstelagmann Nordén
viser videre til at han ikke deltar i behandlingen av saken, og at forholdet ikke er egnet til å
svekke tilliten til hele lagmannsretten.
(4) Påtalemyndigheten er kjent med begjæringen, og slutter seg til førstelagmann Nordéns
merknader. 2
(5) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det har full kompetanse i anledning foreleggelsen fra
Agder lagmannsrett, jf. Rt. 2014 side 964 avsnitt 8 med videre henvisning.
(6) Da førstelagmann Nordéns ektefelle var dommer ved tingrettens behandling av saken, følger
det av domstolloven § 106 nr. 9 at han er inhabil som dommer i saken. Nordén deltar
imidlertid ikke ved behandlingen av ankesaken.
(7) Hvorvidt Nordéns inhabilitet medfører at de øvrige dommerne ved Agder lagmannsrett er
inhabile i saken reguleres dermed av domstolloven § 108, som fastsetter at en dommer er
inhabil "når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til
hans uhildethet".
(8) Etter praksis fra Den europeiske Menneskerettighetsdomstol – EMD – skal det i denne
sammenheng både foretas en subjektiv og en objektiv test. Den subjektive testen innebærer at
det må vurderes om dommerne i Agder lagmannsrett rent faktisk vil dømme upartisk i saken.
Det er klart ikke grunnlag for at de vil dømme partisk – heller ikke på det grunnlag at de
angivelig skal ha truffet en uriktig avgjørelse under saksforberedelsen om adgangen for de
etterlatte til å få behandlet et erstatningskrav under ankeforhandlingen.
(9) Avgjørende er dermed om det på grunnlag av en objektiv målestokk kan være grunn til å
trekke åpenheten og upartiskheten til dommerne i Agder lagmannsrett i tvil. Ankeutvalget
finner det klart at det ikke er grunnlag for en slik tvil. Som det fremgår av Rt. 2011 side 500
med videre henvisning er den klare hovedregelen at inhabilitet for en dommer i en kollegial
domstol ikke medfører at de øvrige dommerne ved domstolen blir inhabile. Da
domstollederen ikke står i noe overordningsforhold til de øvrige dommerne ved domstolen i
den enkelte sak, gjelder det samme om domstollederen skulle være inhabil. Til illustrasjon
kan det vises til Rt. 2001 side 244 hvor den påankete dommen i en privat straffesak var avsagt
av justitiarius i Skien og Porsgrunn byrett, men som hadde blitt førstelagmann i Agder
lagmannsrett da ankesaken stod til behandling der. Til tross for dette kom Høyesteretts
ankeutvalg til at de øvrige dommerne ved Agder lagmannsrett ikke var inhabile til å behandle
ankesaken.
(10) Da det heller ikke er opplyst at førstelagmannen eller hans ektefelle har noen personlig
interesse i sakens utfall, noe som etter omstendighetene kunne ha satt saken i en annen
stilling, har ankeutvalget etter dette funnet det klart at dommerne i Agder lagmannsrett ikke er
inhabile til å behandle ankesaken. Av den grunn er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på
betydningen av den fremsatte inhabilitetsinnsigelsen, jf. domstolloven § 108 andre punktum.
(11) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Dommerne i Agder lagmannsrett viker ikke sete i ankesak 14-171176AST-ALAG.
Knut H. Kallerud Magnus Matningsdal Per Erik Bergsjø
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift:
NORGES HØYESTERETT
Den 2. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal,
Kallerud og Bergsjø i
HR-2015-00486-U, (sak nr. 2015/419), straffesak, habilitet:
A (advokat Arne Lie)
mot
Den offentlige påtalemyndighet
avsagt slik
KJENNELSE:
(1) Førstelagmannen i Agder lagmannsrett, Dag Bugge Nordén, har i brev 2. mars 2015 forelagt
for Høyesteretts ankeutvalg spørsmål om alle dommerne i Agder lagmannsrett er inhabile til å
behandle sak nr. 14-171176AST-ALAG, jf. domstolloven § 117 andre ledd tredje punktum.
Saken gjelder anke over Nedre Telemark tingretts dom 29. september 2014, hvor A ble dømt
for overtredelse av straffeloven § 242 andre og tredje ledd til fengsel i tre år.
(2) Bakgrunnen for foreleggelsen etter domstolloven § 117 er at bistandsadvokaten, advokat
Sigurd Klomsæt, i telefaks til rettens formann av 2. mars 2015 – dagen før ankeforhandlingen
er berammet i lagmannsretten – har fremsatt begjæring om at samtlige dommere i Agder
lagmannsrett må vike sete som inhabile. Begrunnelsen er særlig at førstelagmann Nordén er
gift med tingrettsdommer Berit Nerva, som administrerte straffesaken i tingretten.
(3) I foreleggelsesbrevet til Høyesteretts ankeutvalg har førstelagmann Nordén vist til at det
forholdet som nå er gjort gjeldende som inhabiliserende for samtlige dommere, er godt kjent,
og at det ikke tidligere har vært fremsatt innsigelse mot dommerne. Førstelagmann Nordén
viser videre til at han ikke deltar i behandlingen av saken, og at forholdet ikke er egnet til å
svekke tilliten til hele lagmannsretten.
(4) Påtalemyndigheten er kjent med begjæringen, og slutter seg til førstelagmann Nordéns
merknader. 2
(5) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det har full kompetanse i anledning foreleggelsen fra
Agder lagmannsrett, jf. Rt. 2014 side 964 avsnitt 8 med videre henvisning.
(6) Da førstelagmann Nordéns ektefelle var dommer ved tingrettens behandling av saken, følger
det av domstolloven § 106 nr. 9 at han er inhabil som dommer i saken. Nordén deltar
imidlertid ikke ved behandlingen av ankesaken.
(7) Hvorvidt Nordéns inhabilitet medfører at de øvrige dommerne ved Agder lagmannsrett er
inhabile i saken reguleres dermed av domstolloven § 108, som fastsetter at en dommer er
inhabil "når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til
hans uhildethet".
(8) Etter praksis fra Den europeiske Menneskerettighetsdomstol – EMD – skal det i denne
sammenheng både foretas en subjektiv og en objektiv test. Den subjektive testen innebærer at
det må vurderes om dommerne i Agder lagmannsrett rent faktisk vil dømme upartisk i saken.
Det er klart ikke grunnlag for at de vil dømme partisk – heller ikke på det grunnlag at de
angivelig skal ha truffet en uriktig avgjørelse under saksforberedelsen om adgangen for de
etterlatte til å få behandlet et erstatningskrav under ankeforhandlingen.
(9) Avgjørende er dermed om det på grunnlag av en objektiv målestokk kan være grunn til å
trekke åpenheten og upartiskheten til dommerne i Agder lagmannsrett i tvil. Ankeutvalget
finner det klart at det ikke er grunnlag for en slik tvil. Som det fremgår av Rt. 2011 side 500
med videre henvisning er den klare hovedregelen at inhabilitet for en dommer i en kollegial
domstol ikke medfører at de øvrige dommerne ved domstolen blir inhabile. Da
domstollederen ikke står i noe overordningsforhold til de øvrige dommerne ved domstolen i
den enkelte sak, gjelder det samme om domstollederen skulle være inhabil. Til illustrasjon
kan det vises til Rt. 2001 side 244 hvor den påankete dommen i en privat straffesak var avsagt
av justitiarius i Skien og Porsgrunn byrett, men som hadde blitt førstelagmann i Agder
lagmannsrett da ankesaken stod til behandling der. Til tross for dette kom Høyesteretts
ankeutvalg til at de øvrige dommerne ved Agder lagmannsrett ikke var inhabile til å behandle
ankesaken.
(10) Da det heller ikke er opplyst at førstelagmannen eller hans ektefelle har noen personlig
interesse i sakens utfall, noe som etter omstendighetene kunne ha satt saken i en annen
stilling, har ankeutvalget etter dette funnet det klart at dommerne i Agder lagmannsrett ikke er
inhabile til å behandle ankesaken. Av den grunn er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på
betydningen av den fremsatte inhabilitetsinnsigelsen, jf. domstolloven § 108 andre punktum.
(11) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Dommerne i Agder lagmannsrett viker ikke sete i ankesak 14-171176AST-ALAG.
Knut H. Kallerud Magnus Matningsdal Per Erik Bergsjø
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: