HR-2016-1287-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-06-14 |
| Publisert: | HR-2016-01287-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder foreldelse av et krav om erstatning i kontraktsforhold. Spørsmålet er om et prosessvarsel etter tvisteloven § 15-9 bevarer den fristavbrytende virkningen av en forliksklage. |
| Saksgang: | HR-2016-01287-A, (sak nr. 2015/2367), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | EKA Nord AS (advokat Gorm Lyng – til prøve) mot BBL Prosjekt AS (advokat Kjetill Mellum) |
| Forfatter: | Falch, Noer, Stabel |
| Lovhenvisninger: | tvisteloven § 15-9, foreldelsesloven § 15, tvisteloven § 6-11, tvisteloven § 18-3, foreldelsesloven § 19, tvisteloven § 16-1, tvisteloven § 29-16, tvistemålsloven § 66, foreldelsesloven § 22 |
NORGES HØYESTERETT
Den 14. juni 2016 avsa Høyesterett dom i
HR-2016-01287-A, (sak nr. 2015/2367), sivil sak, anke over dom,
EKA Nord AS (advokat Gorm Lyng – til prøve)
mot
BBL Prosjekt AS (advokat Kjetill Mellum)
G I V N I N G :
(1) Kst. dommer Sæbø: Saken gjelder foreldelse av et krav om erstatning i kontraktsforhold.
Spørsmålet er om et prosessvarsel etter tvisteloven § 15-9 bevarer den fristavbrytende
virkningen av en forliksklage.
(2) I forbindelse med oppføringen av to boligblokker med til sammen 30 leiligheter i Bodø
oppsto tvist mellom byggherren EKA Nord AS – heretter EKA – og henholdsvis
Veidekke Entreprenør AS – heretter Veidekke – og BBL Prosjekt AS – heretter BBL.
Veidekke var totalentreprenør mens BBL var engasjert av EKA for å utføre blant annet
prosjektledelse.
(3) Boligblokkene ble overtatt 8. desember 2008. Den 2. desember 2011 tok EKA ut
forliksklage mot Veidekke med krav om blant annet prisavslag og erstatning. Den
7. desember 2011 tok EKA ut forliksklage mot BBL med krav om erstatning. Begge
forliksklagene avbrøt foreldelse av de respektive kravene, jf. foreldelsesloven § 15
nr. 2 bokstav a, jf. nr. 1.
(4) Saken mot Veidekke innstilte Bodø forliksråd 18. april 2012, jf. tvisteloven § 6-11 første
ledd. EKA tok 20. mars 2013 ut stevning for Salten tingrett, innen ettårsfristen i
tvisteloven § 18-3 andre ledd. Partene inngikk rettsforlik 10. desember 2013. 2
(5) Saken mot BBL innstilte Bodø forliksråd 21. mars 2012. EKA tok verken ut stevning
eller ny forliksklage innen ettårsfristen i tvisteloven § 18-3 andre ledd. Derimot
prosessvarslet EKA 20. mars 2013, altså innen ett år etter Bodø forliksråds innstilling,
BBL i søksmålet EKA samtidig innledet mot Veidekke, jf. tvisteloven § 15-9. EKA tok
2. desember 2014 ut stevning mot BBL. Stevningen ble tatt ut innen ettårsfristen etter
foreldelsesloven § 19 nr. 1, som regnes fra tidspunktet da saken mot Veidekke ble
avsluttet.
(6) Partene er uenige om hvorvidt EKAs krav mot BBL er foreldet.
(7) Salten tingrett besluttet å dele saken slik at spørsmålet om foreldelse ble behandlet først,
jf. tvisteloven § 16-1 andre ledd bokstav a. Partene samtykket i at spørsmålet om
foreldelse ble avgjort etter skriftlig behandling.
(8) Tingretten avsa 18. juni 2015 dom med slik domsslutning:
"1. Virkningen av forliksklage av 07.12.2011 fra Eka Nord AS overfor Bbl
Prosjekt AS er i behold ved prosessvarsel fra Eka Nord AS overfor Bbl
Prosjekt AS av 20.03.2012, jf. tvisteloven § 18-3, annet ledd.
2. Sakskostnader ilegges ikke."
(9) Tingretten kom til at de beste grunner taler for at prosessvarsel gis samme virkning som
stevning etter tvisteloven § 18-3 andre ledd, slik at den fristavbrytende virkning av
forliksklagen er i behold.
(10) BBL anket direkte til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg ga ikke tillatelse til direkte
anke og sendte saken til Hålogaland lagmannsrett. Etter anmodning fra begge parter
besluttet lagmannsretten skriftlig behandling, jf. tvisteloven § 29-16 femte ledd.
(11) Lagmannsretten avsa 28. oktober 2015 dom med slik domsslutning:
"1. Virkningen av forliksklage av 7. desember 2011 fra EKA Nord AS overfor
BBL Prosjekt AS er ikke i behold på grunnlag av prosessvarsel av 20. mars
2013, jf. tvisteloven § 18-3 andre ledd.
2. BBL Prosjekt AS tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten med 5 000
kroner.
3. BBL Prosjekt AS tilkjennes sakskostnader for tingretten med 5 000 kroner."
(12) Lagmannsretten kom til at fristavbruddsvirkningen av forliksklagen mot BBL ikke er i
behold, idet verken stevning eller forliksklage ble sendt innen ett år fra forliksrådet
innstilte behandlingen av saken, jf. tvisteloven § 18-3 andre ledd. Etter lagmannsrettens
oppfatning kunne ikke prosessvarselet som ble gitt 20. mars 2013, avhjelpe dette.
(13) EKA har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen.
(14) Den ankende part – EKA Nord AS – har i korte trekk gjort gjeldende:
(15) Lagmannsretten kom feilaktig til at tvisteloven § 18-3 andre ledd må tolkes slik at
fristavbrudd ikke kan opprettholdes ved å la forkynne prosessvarsel. Spørsmålet er ikke 3
omtalt i forarbeidene. Det er ikke noe som tilsier at lovgiver har tatt et bevisst valg om
ikke å nevne prosessvarsel som rettsbevarende prosesshandling i tvisteloven § 18-3 andre
ledd. Dette støttes av tvisteloven § 15-9, og også av at tvisteloven § 18-3 andre ledd ikke
er uttømmende i tilfelle hvor det inngås avtale om fristutsettelse eller hvor debitor
erkjenner kravet.
(16) Ordlyden i foreldelsesloven § 19 tilsier at prosessvarsel bevarer fristavbrudd når varselet
er gitt før foreldelse var inntruffet i forhold til BBL. Hensynene bak regelen om
fristavbrudd i foreldelsesloven § 19 er blant annet å unngå unødige søksmål. Det samme
hensyn gjør seg gjeldende også dersom foreldelse først er avbrutt ved forliksklage. Det er
ingen gode grunner til at en part skal være nødt til å anlegge sak for å opprettholde
fristavbruddsvirkning dersom et mindre inngripende og mer prosessøkonomisk
virkemiddel kan benyttes.
(17) EKA Nord AS har lagt ned slik påstand:
"1. Virkning av forliksklage av 7.12.2011 fra EKA Nord AS overfor Bbl Prosjekt
AS er i behold ved prosessvarsel fra EKA Nord AS overfor Bbl Prosjekt AS
av 20.3.2013.
2. Bbl Prosjekt AS dømmes til å betale EKA Nord AS sine sakskostnader for
tingrett, lagmannsrett og Norges Høyesterett."
(18) Ankemotparten – BBL Prosjekt AS – har i korte trekk gjort gjeldende:
(19) Lagmannsrettens dom er riktig. Tvisteloven § 18-3 andre ledd angir klart og uttømmende
hva som kreves for å bevare en forliksklages fristavbrytende virkning.
(20) Det er uten betydning at EKA kunne ha avbrutt foreldelsen ved å gi prosessvarsel i stedet
for å ta ut forliksklage 7. desember 2011. Prosessvarsel og rettslige skritt som nevnt i
foreldelsesloven § 15 og § 16 nr. 1 er to forskjellige spor som må følges opp på hver sin
måte etter de vilkår loven oppstiller. Det er uten betydning hva som ville vært situasjonen
om BBL hadde erkjent ansvar for kravet eller avtalt fristutsettelse med EKA.
(21) Foreldelsesloven § 19 og tvisteloven § 15-9 regulerer prosessvarsel overfor andre enn den
eller de som det er tatt rettslig skritt etter foreldelsesloven § 15 og § 16 nr. 1 overfor.
(22) BBL Prosjekt AS har lagt ned slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. BBL Prosjekt AS tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett."
(23) Jeg er kommet til at anken må forkastes .
(24) Etter foreldelsesloven avbrytes foreldelse normalt enten ved skyldnerens erkjennelse av
forpliktelsen eller ved at kreditor tar rettslig skritt mot skyldneren, jf. foreldelsesloven
§§ 14–18. Foreldelsesloven §§ 15–18 regulerer nærmere hvilke rettslige skritt som
avbryter foreldelse og når fristavbrudd inntrer ved de ulike rettslige skritt. 4
(25) Foreldelsesloven § 15 nr. 2 bokstav a bestemmer at når fordringen blir gjort gjeldende ved
domstol, skjer fristavbrudd blant annet ved forliksklage. Det er klart og ubestridt at EKAs
forliksklage mot BBL avbrøt foreldelsen av EKAs erstatningskrav mot BBL.
(26) EKA tok som nevnt ut forliksklage mot Veidekke 2. desember 2011. Det er ubestridt at
foreldelsen av kravet mot Veidekke dermed ble avbrutt. I stedet for å ta ut forliksklage
mot BBL den gang, kunne EKA ha prosessvarslet BBL, jf. foreldelsesloven § 19 nr. 1. I
så fall ville stevningen som EKA tok ut mot BBL 2. desember 2014, innen ettårsfristen
etter foreldelsesloven § 19 nr. 1, medført at EKAs krav mot BBL ikke var foreldet.
Spørsmålet er om løsningen blir en annen fordi EKA valgte å ta ut forliksklage
7. desember 2011, for deretter, innen ett år fra forliksrådets innstilling av saken, å
prosessvarsle BBL.
(27) Tvisteloven § 18-3 andre ledd regulerer nærmere den fristavbrytende virkning av
forliksrådsbehandling. Bestemmelsen lyder:
"Når foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphører denne virkningen dersom
stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett år fra forliksrådet
innstilte behandlingen av saken."
(28) Bestemmelsen, som viderefører det sentrale innholdet av tvistemålsloven § 66, gir etter
ordlyden kreditor ett år fra forliksrådet innstiller behandlingen av saken til enten å ta ut
stevning eller eventuelt å ta ut ny forliksklage, for at forliksklagens fristavbrytende
virkning skal bevares. Jeg nevner at Høyesterett i dom HR-2016-899-A har avgjort at
eventuell ny forliksklage innen ett år fra innstilling av behandlingen av den første
forliksklagen, er betinget av at vilkårene i tvisteloven § 6-11 femte ledd er oppfylt, se
avsnitt 49. Er ny forliksklage innen ett år utelukket fordi vilkårene i tvisteloven § 6-11
ikke er oppfylt, må kreditor altså etter ordlyden ta ut stevning hvis han vil bevare
forliksklagens fristavbrytende virkning.
(29) I forarbeidene til tvisteloven § 18-3 andre ledd uttaler Tvistemålsutvalget at "det er behov
for en regel om hvor lenge den fristavbrytende virkning av forliksrådsbehandlingen er i
kraft" i tilfeller hvor forliksrådet innstiller behandlingen av saken, jf. NOU 2001: 32 B
side 880. Utvalget uttaler videre på samme side:
"Når en sak blir innstilt, kan det av forskjellige grunner være ønskelig at partene har en
viss tid til å områ seg før saken bringes inn for de ordinære domstoler."
(30) Også foreldelsesloven § 22 nr. 1 inneholder en bestemmelse om varigheten av den
fristavbrytende virkning av blant annet forliksklage når den ikke leder til rettslig
avgjørelse. Om forholdet mellom tvisteloven § 18-3 andre ledd og foreldelsesloven
§ 22 nr. 1 uttaler utvalget, fremdeles på samme side:
"Når Tvistemålsutvalget … har funnet grunn til å videreføre en bestemmelse om dette i
tvisteloven, er det fordi foreldelsesloven § 22 ikke gir noen tilleggsfrist på
ett år når det er 'forsettlig' at saken ender uten rettslig avgjørelse. For å unngå
misforståelser, og at forsettsbegrepet må legges på strekk når klageren
trekker en sak fra behandling i forliksrådet, bør det være en eksplisitt bestemmelse som
regulerer denne siden ved foreldelsesspørsmalet i tvisteloven.
…
[Tvisteloven § 18-3 andre ledd] er … begrenset til å gjelde foreldelse. Med denne
begrensningen fremgår det også klarere, enn med en generell regel som tvistemålsloven
§ 66 andre ledd, at dette er lex specialis i forhold til foreldelsesloven § 22. Når 5
behandlingen av en sak er innstilt i forliksrådet, vil altså den fristavbrytende virkningen
av forliksklagen gjelde i ett år etter at forliksrådet innstilte behandlingen av saken."
(31) Meningen var altså å gi partene ett år fra forliksrådet innstiller behandlingen av
forliksklagen til å områ seg før saken bringes inn for de ordinære domstoler. Når det i
tvisteloven § 18-3 andre ledd, til forskjell fra i tvistemålsloven § 66, nevnes både stevning
og "eventuelt forliksklage", er det med tanke på den begrensede adgang tvisteloven § 6-11
femte ledd gir til å bringe saken inn for forliksrådet på ny før det er gått ett år,
jf. HR-2016-899-A.
(32) At tvisteloven § 18-3 andre ledd er lex specialis, er lagt til grunn blant annet i
Rt. 2013 side 1516 avsnitt 7 og i Rt. 2013 side 1303 avsnitt 17.
(33) Anvendt på vår sak tilsier lovens ordlyd og forarbeider klart at EKA hadde ett år på seg
fra forliksrådet innstilte behandlingen av forliksklagen til å ta ut stevning eller eventuelt
ny forliksklage for å bevare forliksklagens fristavbrytende virkning. Det har EKA altså
ikke gjort. For at anken skal føre frem, må en da komme til at tvisteloven § 18-3 andre
ledd – på tross av ordlyd og forarbeider – likevel kan tolkes slik at prosessvarsel
likestilles med stevning eller forliksklage, jf. foreldelsesloven § 19 nr. 1.
(34) Etter mitt syn er det ingen tvil om at tvisteloven § 18-3 andre ledd må tolkes i samsvar
med ordlyden slik at andre handlinger enn stevning eller ny forliksklage ikke bevarer
forliksklagens fristavbrytende virkning. Formålet med bestemmelsen har vært å regulere
hvilken tid partene har på seg til å gå videre med den rettslige prosessen på de måter
bestemmelsen nevner, hvis forliksklagens fristavbrytende virkning skal bevares. Et
prosessvarsel etter tvisteloven § 15-9 er ikke et ytterligere skritt i den igangsatte rettslige
prosessen.
(35) Ved samskyld kunne en riktignok tenke seg en regel om at prosessvarsel ble gitt samme
virkning som stevning eller eventuelt ny forliksklage i relasjon til tvisteloven § 18-3 andre
ledd. Det er imidlertid ingen holdepunkter for at lovgiver har ment at den klare ordlyden i
tvisteloven § 18-3 andre ledd skal suppleres med prosessvarsel i tilfeller med samskyld.
(36) EKA har til støtte for sitt standpunkt gjort gjeldende at tvisteloven § 18-3 andre ledd ikke
er uttømmende i tilfelle hvor det inngås avtale om fristforlengelse eller hvor debitor
erkjenner kravet. Tvisteloven § 18-3 andre ledd handler imidlertid som nevnt om hva som
kreves for å bevare den fristavbrytende virkning av en forliksklage når forliksrådet
innstiller behandlingen. Hva som på annet grunnlag måtte gjelde mellom partene, er uten
betydning for tolkningen av denne bestemmelsen. Det er derfor ikke nødvendig å gå
nærmere inn på betydningen av blant annet avtaler om fristforlengelse som inngås mens
fristen i tvisteloven § 18-3 annet ledd løper.
(37) Foreldelsesloven § 19 nr. 1 lyder:
"Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere
skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren,
før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er
fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen
1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte." 6
(38) Foreldelsesloven § 19 nr. 1 fastslår at prosessvarsel overfor en eller flere skyldnere i
samskyldforhold avbryter foreldelse, jf. ordene "skal fordringen anses rettidig påtalt". Det
er ikke en regel om bevaring av fristavbrudd som allerede er foretatt. Spørsmålet om
hvilke handlinger som bevarer forliksklagens fristavbrytende virkning når forliksrådet
innstiller behandlingen, er uttømmende regulert i tvisteloven § 18-3 andre ledd.
(39) Jeg tilføyer at bestemmelsen om prosessvarsel i tvisteloven § 15-9 ikke regulerer i hvilke
tilfeller prosessvarsel har rettslig betydning. Denne bestemmelsen er derfor uten
betydning for løsningen av saken.
(40) Sondringen mellom fristavbrytende handlinger og handlinger som bevarer virkningen av
fristavbrytende handlinger, innebærer at kreditor må ta stilling til om han vil avbryte
foreldelsen overfor en av flere skyldnere enten ved rettslig skritt eller alternativt ved
prosessvarsel når vilkårene for dette er oppfylt etter foreldelsesloven § 19 nr. 1. Valget
må tas før foreldelsesfristen er utløpt. Velger kreditor å ta ut forliksklage, må han følge
fremgangsmåten etter tvisteloven § 18-3 andre ledd. Velger kreditor å gi prosessvarsel,
må han følge fremgangsmåten etter foreldelsesloven § 19 nr. 1. Når situasjonen i vår sak
er at foreldelsesfristen løp ut 8. desember 2011, kunne EKA ikke avbryte foreldelse ved et
senere prosessvarsel selv om EKA opptrer innen ettårsfristen i tvisteloven § 18-3 andre
ledd. Foreldelsesloven § 19 nr. 1 gir ikke kreditor en tilleggsfrist for å avbryte foreldelse
ved prosessvarsel i tilfeller hvor han tidligere har avbrutt foreldelse ved forliksklage.
(41) Jeg kan ikke se at den rettstilstand jeg har gjort rede for, er urimelig eller virker som en
"felle" for kreditor. Ordlyden i tvisteloven § 18-3 andre ledd er klar. Det er ingen rettslige
holdepunkter for å anta at fristen for å gi prosessvarsel etter foreldelsesloven § 19 nr. 1 er
en annen enn den frist som ellers gjelder for å avbryte foreldelse. Den foreldelsesfrist som
gjelder for det enkelte krav, er den tid kreditor har på seg til å avgjøre om han vil ta
rettslig skritt overfor en skyldner eller om han heller vil gi prosessvarsel når vilkårene for
å avbryte foreldelse på denne måten er oppfylt.
(42) Ved å unnlate rettidig å foreta de skritt tvisteloven § 18-3 andre ledd krever for å bevare
forliksklagens fristavbrytende virkning, løp altså foreldelsesfristen overfor BBL ut
8. desember 2011. Da prosessvarselet ble gitt 20. mars 2013, var kravet således foreldet.
Anken må dermed forkastes.
(43) BBL har krevd sakskostnader for Høyesterett. I samsvar med hovedregelen i tvisteloven
§ 20-2 finner jeg at kravet må gis medhold. Det er innlevert en sakskostnadsoppgave på
61 500 kroner. Jeg finner kostnadene nødvendige.
(44) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler EKA Nord AS til BBL Prosjekt AS 61 500
– sekstientusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dom. 7
(45) Dommer Falch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(46) Dommer Bårdsen: Likeså.
(47) Dommer Noer: Likeså.
(48) Dommer Stabel: Likeså.
(49) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler EKA Nord AS til BBL Prosjekt AS 61 500
– sekstientusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dom.
Riktig utskrift bekreftes: