HR-2016-1446-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-06-29 |
| Publisert: | HR-2016-01446-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder et gruppesøksmål med krav om at nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget for tariffestede, kollektive pensjonsordninger innenfor offshoresektoren. 2 |
| Saksgang: | HR-2016-01446-A, (sak nr. 2015/2019), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Maersk Drilling Norge AS Saipem S.P.A. Knutsen Offshore AS Transocean Offshore Norway Services AS Dolphin Drilling AS Norsk Offshore Catering AS Ocean Rig North Sea AS Odfjell Drilling Management AS Deep Sea Management AS OSM Offshore AS North Atlantic Crew AS Archer Norge AS Sodexo Mobile Units AS Songa Services AS Stena Drilling AS Island Offshore Crewing AS Island Offshore Subsea Crewing AS Saipem Drilling Norway AS (advokat Pål Tangen – til prøve) Norges Rederiforbund (partshjelper) (advokat Viggo Bondi) mot SAFE (advokat Bent Endresen) Industri Energi (advokat Alexander Lindboe – til prøve) Landsorganisasjonen i Norge (advokat Eyvind Mossige) (partshjelper) |
| Forfatter: | Ringnes, Indreberg, Kallerud, Falch, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | tvisteloven § 15-3, tvisteloven § 35-7, foretakspensjonsloven § 5-4, tvisteloven § 15-7, tvisteloven § 1-3, arbeidstvistloven § 6, skatteloven § 44, reglers § 5, lovforslaget § 2, lovforslaget § 3, lovutkastet § 13, tvisteloven § 20-2 |
NORGES HØYESTERETT
Den 29. juni 2016 avsa Høyesterett dom i
HR-2016-01446-A, (sak nr. 2015/2019), sivil sak, anke over dom,
Maersk Drilling Norge AS
Saipem S.P.A.
Knutsen Offshore AS
Transocean Offshore Norway Services AS
Dolphin Drilling AS
Norsk Offshore Catering AS
Ocean Rig North Sea AS
Odfjell Drilling Management AS
Deep Sea Management AS
OSM Offshore AS
North Atlantic Crew AS
Archer Norge AS
Sodexo Mobile Units AS
Songa Services AS
Stena Drilling AS
Island Offshore Crewing AS
Island Offshore Subsea Crewing AS
Saipem Drilling Norway AS (advokat Pål Tangen – til prøve)
Norges Rederiforbund (partshjelper) (advokat Viggo Bondi)
mot
SAFE (advokat Bent Endresen)
Industri Energi (advokat Alexander Lindboe – til prøve)
Landsorganisasjonen i Norge (advokat Eyvind Mossige)
(partshjelper)
G I V N I N G :
(1) Dommer Ringnes: Saken gjelder et gruppesøksmål med krav om at nattillegget skal
inngå i pensjonsgrunnlaget for tariffestede, kollektive pensjonsordninger innenfor
offshoresektoren. 2
(2) De ankende parter er 18 foretak som har arbeidstakere som arbeider på mobile
offshoreinnretninger, eller med plattformboring og forpleining på permanent plasserte
innretninger. Foretakene er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Norges Rederiforbund.
(3) Saken gjelder en tilleggspensjonsordning for ansatte mellom 60 og 67 år og en
tjenestepensjonsordning fra 67 år, som begge er kollektive ytelsespensjonsordninger. De
er fastsatt i to parallelle tariffavtaler – flyteriggavtalene – som er inngått med
fagforbundene Industri Energi – tidligere Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund
(NOPEF), og SAFE – tidligere Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS). Til sammen
er omtrent 7 500 arbeidstakere omfattet av de aktuelle avtalene.
(4) Pensjonsordningen for ansatte mellom 60 og 67 år kom inn ved tariffoppgjøret i 1992 og
fikk virkning fra 1. januar 1994. Grunnlaget var en særskilt avtale mellom Norges
Rederiforbund, Industri Energi og SAFE. Ordningen – som kalles NRT-ordningen – er en
alderspensjon, og skal sammen med pensjonen fra Pensjonstrygden for Sjømenn utgjøre
cirka 60 prosent av sluttlønnen etter 30 års medlemstid i ordningen.
(5) Tjenestepensjonsordningen fra 67 år ble innført ved tariffoppgjøret i 1998, med virkning
fra 1. juli 1999. Ordningen består av alderspensjon og uførepensjon og utgjør 60 prosent
av regulativlønn, med 30 års opptjeningstid for full pensjon.
(6) I tariffavtalen for 1998–2000 ble pensjonsbestemmelsene tatt inn i et særskilt bilag 4 til
tariffavtalene. Bestemmelsene som er relevante for tvisten, er beholdt uforandret i bilag 4
frem til i dag.
(7) For å gjennomføre de kollektive pensjonsordningene må foretakene – arbeidsgiverne –
inngå pensjonsforsikringsavtaler med forsikringsselskaper. Norges Rederiforbund har
inngått rammeavtaler med forsikringsselskaper som skal tjene som mal for disse avtalene.
Utkastene er blitt sendt til arbeidstakerorganisasjonene for kommentarer.
(8) Rammeavtalene og pensjonsforsikringsavtalene er revidert en rekke ganger, blant annet i
forbindelse med tilpasning av pensjonsordningene til lov 24. mars 2000 om
foretakspensjon og lov 21. desember 2005 om obligatorisk tjenestepensjon.
(9) Som grunnlag for beregning av premieinnbetalingene, innberetter foretakene de ansattes
lønn til forsikringsselskapene. Det har vært fast praksis at det er den tariffestede
regulativlønnen som rapporteres i denne sammenheng, og at inntekten fra nattillegget
ikke har vært inkludert.
(10) Arbeidstidsordningen for de ansatte er basert på at det arbeides døgnkontinuerlig skift
hver dag gjennom året. Av de omlag 7 500 arbeidstakere som omfattes av
gruppesøksmålet, arbeider omtrent 80 prosent skift med én uke dagarbeid og én uke
nattarbeid i løpet av de to ukene de står ombord. Et årsverk er 1 460 timer, og nattarbeidet
utgjør normalt halvparten av dette – 730 timer. Det er individuelle variasjoner, blant annet
som følge av når den ansatte mønstrer på, men over tid jevner det seg ut.
(11) Det utbetales et særskilt tillegg for nattarbeid. I flyteriggavtalene for perioden 2010 til
2012 var dette nattillegget fastsatt til 64 kroner. I punkt 7 andre ledd i tariffavtalene heter
det: 3
"Tillegget er en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning,
inklusive nødvendig tid for konferanse mellom arbeidstakerne ved skiftbytte."
(12) Leif Sande, som er forbundsleder i Industri Energi, har i bevisopptak for Høyesterett
redegjort nærmere for ulempene ved å arbeide om natten:
"Fra et arbeidsgivers synspunkt handler nattillegget om å få arbeidskraft til å dekke
nattskift. Fra et arbeidstakerståsted skal dette kompensere ulempene ved å jobbe natt.
Nattarbeidere lever kortere, og de har betydelig større helseproblemer enn
dagarbeidere. De skal også snu fra 14 dager nattarbeid til normal dagrytme når de
kommer hjem. Det tar flere dager for mange å komme inn i ny rytme. Disse ulempene
skal kompenseres ved tillegget."
(13) Nattilleggene kan utgjøre, med individuelle variasjoner, mellom fem og ni prosent av den
samlede årslønnen.
(14) Spørsmålet om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget ble reist av fagforeningen ved
Saipem SpA i 2006, og førte til diskusjoner med Norges Rederiforbund. Det kom opp
igjen i forhandlingene om ny tariffavtale i 2010, da SAFE satte frem krav om at
nattillegget skulle tas med i pensjonsgrunnlaget som et tillegg. Det fremgår av
meklingsmannens protokoll at spørsmålet om utvidelse av pensjonsgrunnlaget ble henvist
til det videre arbeid i pensjonsutvalget som var opprettet ved tariffavtale. Dette ble også
meklingsresultatet da SAFE gjentok kravet ved tariffoppgjøret i 2011, og mandatet til
pensjonsutvalget ble da forlenget.
(15) I første halvår av 2011 fremsatte Industri Energi, ved advokatene i LO, krav om at
Maersk Drilling Norge AS skulle behandle nattillegget som et fast tillegg til lønnen, og ta
det med i pensjonsgrunnlaget. Det påberopte rettsgrunnlaget var foretakspensjonsloven
§ 5-4 andre ledd bokstav a. Kravet ble avvist. Også Oddfjell Drilling AS og Saipem SpA
mottok slike krav.
(16) Industri Energi tok 28. november 2011 ut stevning mot 15 av de ankende parter.
Søksmålet var et gruppesøksmål på vegne av ansatte som er omfattet av flyteriggavtalen
med Norges Rederiforbund. SAFE tok ut stevning 20. april 2012 og begjærte inntreden
som part på saksøkersiden i medhold av tvisteloven § 15-3. SAFE trakk inn ytterligere
saksøkte.
(17) Stavanger tingrett avviste gruppesøksmålet 4. juli 2012. Gulating lagmannsrett opphevet
tingrettens kjennelse.
(18) Gruppesøksmål ble deretter fremmet som et utmeldingssøksmål etter tvisteloven § 35-7
ved tingrettens kjennelse 16. mai 2013. Rammen for gruppesøksmålet – gruppen – ble
fastsatt slik i slutningen:
"De rettssubjekter som fra 28.11.2008 arbeider eller har arbeidet i de saksøkte bedrifter
med lønns- og arbeidsvilkår nedfelt i overenskomster mellom Norges Rederiforbund og
LO/Industri og YS/SAFE og som er omfattet av kollektive tjenestepensjonsavtaler og
NRT-ordningen ihht. Bilag 4 i overenskomstene."
(19) Gulating lagmannsrett forkastet anken over kjennelsen.
(20) Stavanger tingrett avsa dom 3. april 2014 med slik domsslutning: 4
"1. Maersk Drilling Norge AS, Saipem S.P.A., Knutsen Offshore AS, Dolpin
Drilling AS, Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rig North Sea AS, Odfjell
Drilling Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS,
North Atlantic Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services
AS, Stena Drilling AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, Island Offshore
Crewing AS, Island Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway
AS, alle ved styrets leder, frifinnes.
2. Industri Energi og SAFE betaler en for begge og begge for en sakskostnadene
til de saksøkte ved styrets leder med kr. 286 741 –
kronertohundreogåttisekstusensjuhundreogførtien –.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 2 er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse."
(21) Tingretten la blant annet til grunn at pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene ikke omfattet
nattillegget, og at foretakspensjonsloven § 5-4 ikke gir arbeidstakerne individuelle
rettigheter. Tingrettens syn var videre at nattillegget er et varierende tillegg etter
foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a.
(22) Industri Energi og SAFE anket til lagmannsretten og anførte at rettsanvendelsen og
bevisvurderingen var uriktig.
(23) Gulating lagmannsrett avsa dom 29. juni 2015 med slik domsslutning:
"1. Maersk Drilling Norge AS, Saipem SPA, Knutsen Offshore AS, Dolpin
Drilling AS, Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rig North Sea AS, Odfjell
Drilling Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS,
North Atlantic Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services
AS, Stena Drilling AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, Island Offshore
Crewing AS, Island Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway
AS plikter å ta med nattillegget i gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag med
virkning fra 15. juni 2011.
2. Sakskostnader for tingrett og lagmannsrett tilkjennes ikke."
(24) Lagmannsretten kom til at nattilleggene er et fast tillegg og at det ikke kunne unntas fra
pensjonsgrunnlaget i medhold av avtaleverket.
(25) Maersk Drilling Norge AS med flere har anket lagmannsrettens dom i sin helhet til
Høyesterett. Anken gjelder primært lagmannsrettens rettsanvendelse.
(26) Norges Rederiforbund har erklært partshjelp til støtte for de ankende parter etter
tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav a.
(27) Landsorganisasjonen i Norge (LO) har erklært partshjelp til støtte for Industri Energi.
Erklæringen er fremsatt etter at anken ble fremmet, og Høyesteretts ankeutvalg har tillatt
LO å opptre som partshjelper etter analogi fra § 15-7 første ledd bokstav a,
jf. HR-2015-2075-U.
(28) Det er for Høyesterett fremlagt skriftlig forklaring fra ett vitne, og avholdt bevisopptak av
ytterligere tre vitner. Det er også lagt frem noen nye skriftlige bevis. I hovedsak står saken
i samme stilling som for lagmannsretten. 5
(29) De ankende parter – Maersk Drilling Norge AS med flere – har i hovedsak gjort
gjeldende:
(30) Arbeidstakerne har ikke noen avtalt rett på at nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
Det følger klart av ordlyden i tariffavtalene at grunnlaget for pensjonsinnbetalingene er
regulativlønnen, og tariffpartene har vært enige om denne forståelsen. En utvidelse av
pensjonsgrunnlaget slik ankemotpartene gjør gjeldende, vil også forrykke det økonomiske
balanseforholdet mellom partene i tariffavtalene.
(31) Tariffavtalene setter rammen for hva som kan avtales i bedriftenes
pensjonsforsikringsavtaler. Disse avtalene gir heller ikke grunnlag for at nattillegget
inngår i pensjonsgrunnlaget.
(32) Arbeidstakerne har ikke privatrettslige krav etter foretakspensjonsloven, jf. Rt. 2011 side
1611 Sunnmørsposten.
(33) Arbeidstakerne kan heller ikke gjøre krav gjeldende etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon – OTP-loven. Denne loven er ikke relevant, fordi minstekravene til
ytelsesbasert foretakspensjon etter lovens § 5 tredje ledd er oppfylt.
(34) Subsidiært anføres det at nattillegget er et varierende og midlertidig tillegg etter
foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a. Loven avløste TPES-forskriftene, som
ga partene stor grad av fleksibilitet med hensyn til klassifiseringen av lønnstilleggene.
Foretakspensjonsloven tok ikke sikte på å innskrenke denne fleksibiliteten. Nattillegget er
variabelt etter sin art, og tingrettens vurdering av dette er riktig.
(35) Gruppesøksmålet omfatter omtrent 7 500 arbeidstakere, og det er betydelige individuelle
variasjoner blant de 80 prosent av disse som arbeider nattskift. For den resterende
gruppen på 20 prosent som ikke – eller bare sporadisk – arbeider nattskift, vil en dom i
arbeidstakernes favør gi dem rettigheter de uansett ikke har krav på. Av denne grunn kan
det under ingen omstendighet avsies dom i arbeidstakernes favør.
(36) Maersk Drilling Norge AS med flere har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt
Stavanger tingretts dom 3. april 2014 stadfestes.
2. Subsidiært
For det tilfelle at nattillegget må medtas i pensjonsgrunnlaget, skal dette skje med
virkning fra domstidspunktet for Høyesteretts avgjørelse.
3. I begge tilfeller:
Ankende parter nr. 1-18 tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser."
(37) Partshjelperen – Norges Rederiforbund – har sluttet seg til den ankende parts anførsler og
har for øvrig i hovedsak gjort gjeldende:
(38) Domstolene må anvende de samme tolkningsprinsippene som Arbeidsretten ved
tolkningen av tariffavtaler. Det avgjørende i saken er at tariffpartene er enige om at
pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene ikke omfatter nattillegget. Domstolene er bundet
av denne enigheten. 6
(39) Ved tarifforhandlingene i 2010 og 2011 fremsatte SAFE krav om endring av tariffavtalen,
slik at nattillegget ble ansett som et fast tillegg. Tvisten er derfor reelt sett en
interessetvist, og kravet er ikke et rettskrav etter tvisteloven § 1-3 jf. § 1-4.
(40) Tariffavtaler står tilbake for preseptorisk lov, men foretakspensjonsloven har ikke denne
virkningen. Uansett kan motstrid med preseptorisk lov ikke føre til mer enn at den berørte
avtalebestemmelsen kjennes ugyldig. Dette følger av Arbeidsrettens praksis, som
domstolene må legge til grunn. Det kan ikke avsies realitetsdom for endring av
pensjonsgrunnlaget, slik lagmannsretten har gjort.
(41) Norges Rederiforbund har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt
Stavanger tingretts dom 3. april 2014 stadfestes.
2. Subsidiært
For det tilfelle at nattillegget må medtas i pensjonsgrunnlaget, skal dette skje med
virkning fra domstidspunktet for Høyesteretts avgjørelse.
3. I begge tilfeller:
Ankemotpartene dømmes in solidum til å erstatte Norges Rederiforbunds
saksomkostninger for Høyesterett."
(42) Ankemotparten – Industri Energi – har i hovedsak gjort gjeldende:
(43) Arbeidstakerne har et avtalerettslig krav på at pensjonsgrunnlaget skal fastlegges etter
foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a. Det følger av dette at nattillegget er et
fast tillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
(44) Utgangspunktet for fastleggelsen av avtalegrunnlaget er pensjonsforsikringsavtalene som
er inngått av arbeidsgiverne. Dette er tredjemannsavtaler som begunstiger arbeidstakerne.
Det følger direkte eller indirekte av ordlyden i avtalene at faste tillegg skal inkluderes, og
ordlyden er den samme som i foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a.
(45) Rammeavtalene bygger på samme forutsetning, og vilkårene for pensjonsordningene ble
revidert for å tilpasses foretakspensjonsloven og OTP-loven. Ikrafttredelsen av
foretakspensjonsloven var et veiskille i denne forbindelse. Det ble da innført en
preseptorisk lov som partene i arbeidslivet pliktet å innrette seg etter.
(46) Tariffpartene er enige om hva som ligger i lønnsbegrepet, men arbeidstakersiden har ikke
vært enig i at nattillegget er et varierende tillegg. Tingrettens uttalelse om dette er uriktig.
(47) Tariffavtalene står tilbake for preseptorisk lov, og foretakspensjonsloven er preseptorisk
og bindende for arbeidsgiverne.
(48) Arbeidstakernes krav på endring av pensjonsgrunnlaget etter foretakspensjonsloven
støttes av OTP-loven § 3 jf. § 2, som viser til foretakspensjonsloven.
(49) Nattillegget er et fast tillegg etter foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a.
Lagmannsretten har gjort en riktig vurdering av dette. Over tid – og etter en
gjennomsnittsbetraktning for arbeidstakerne som går nattskift – fremstår nattillegget som
et svært fast og forutberegnelig lønnselement. Regelmessigheten og formålet med 7
ordningen er avgjørende. Nattillegget utgjør også en ikke ubetydelig del av totallønnen
for mange; omtrent 54 000 kroner på årsbasis.
(50) Industri Energi har nedlagt slik felles påstand med SAFE og partshjelper
Landsorganisasjonen i Norge (LO):
"1. Anken forkastes.
2. Maersk Drilling Norge AS, Saipem SPA, Knutsen Offshore AS, Dolphin
Drilling AS, Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rig North Sea AS, Odfjell
Drilling Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS,
North Atlantic Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services
AS, Stena Drilling AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, Island Offshore
Crewing AS, Island Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway
AS dømmes in solidum til å erstatte Industri Energis og SAFE sine
sakskostnader for Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett med forfall
14 dager etter dommens forkynnelse.
3. Maersk Drilling Norge AS, Saipem SPA, Knutsen Offshore AS, Dolphin
Drilling AS, Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rig North Sea AS, Odfjell
Drilling Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS,
North Atlantic Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services
AS, Stena Drilling AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, Island Offshore
Crewing AS, Island Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway
AS dømmes in solidum til å erstatte Industri Energi, SAFE og partshjelper
LO sine sakskostnader for Høyesterett med forfall 14 dager etter dommens
forkynnelse."
(51) Ankemotparten – SAFE – har sluttet seg til Industri Energis anførsler og forøvrig i
hovedsak gjort gjeldende:
(52) Kravet om at nattillegget skal medtas i pensjonsgrunnlaget er et rettskrav, og ikke en
interessetvist. Industri Energi har behandlet kravet som rettskrav, jf. brevet fra LOs
juridiske kontor til Maersk Drilling Norge AS med flere. At SAFE også har satt frem krav
i tarifforhandlingene utelukker ikke at det også kan gjøres gjeldende for domstolene.
(53) Arbeidstakernes krav på endring av pensjonsgrunnlaget er videre hjemlet i OTP-loven
§ 3.
(54) Det følger av Rt. 2012 side 219 at domstolene kan avsi realitetsdom – det vil si dom for at
nattillegget inngår i pensjonsgrunnlaget – og ikke være henvist til å avsi dom for
ugyldighet av tariffavtalen.
(55) SAFE har nedlagt felles påstand med Industri Energi og Landsorganisasjonen i Norge
(LO).
(56) Partshjelperen – Landsorganisasjonen i Norge (LO) – har sluttet seg til anførslene fra
Industri Energi og SAFE. LO har særlig trukket frem at foretakspensjonsloven setter en
skranke for tariffpartenes adgang til i en tariffavtale å avtale eller ensidig fastsette
dårligere pensjonsvilkår enn det som følger av loven.
(57) Unntaksbestemmelsene i foretakspensjonsloven § 5-4 er uttømmende, og faste tillegg kan
da ikke unntas fra pensjonsgrunnlaget. Partene har ikke avtalefrihet over dette. 8
(58) Landsorganisasjonen i Norge (LO) har nedlagt felles påstand med Industri Energi og
SAFE.
(59) Jeg er kommet til at anken tas til følge.
(60) Det første spørsmålet i saken er om det er avtalt at nattillegget skal inngå i
pensjonsgrunnlaget. Industri Energi og SAFE – som jeg heretter omtaler som
fagforbundene – har anført at det primære avtalegrunnlaget er pensjonsforsikringsavtalene
som er inngått mellom arbeidsgiver og forsikringsselskapet.
(61) Fagforbundene gjør ikke gjeldende at disse avtalene er del av de ansattes individuelle
arbeidsavtaler. Arbeidstakernes rettigheter etter pensjonsforsikringsavtalene vil da være
avledet av det som er avtalt mellom arbeidsgiver og forsikringsselskapet, og
arbeidstakerens rettsposisjon i denne sammenheng er som begunstiget etter en
tredjemannsavtale, jf. Banklovkommisjonens utredning nr. 7 i NOU 2001: 24,
punkt 4.1.2. Etter mitt syn er det imidlertid tariffavtalene som er det primære
avtalegrunnlaget. Det avgjørende er hva som følger av disse avtalene, og
pensjonsforsikringsavtalene vil uansett ikke gi arbeidstakerne bedre rettigheter. Jeg viser i
denne sammenheng til følgende:
(62) Bestemmelser i tariffavtale anses som en integrert del av den enkelte arbeidstakers
ansettelsesbetingelser, og de er rettslig forpliktende for begge parter i arbeidsavtalen.
Dette følger av prinsippet om tariffavtalens ufravikelighet, som er fastsatt i
arbeidstvistloven § 6, jf. Aagaard med flere, Arbeidstvistloven, kommentarer og praksis
side 51 følgende. Det som er fastsatt om pensjon i flyteriggavtalenes bilag 4 legger med
andre ord den rettslige rammen for arbeidstakernes pensjonsordning, og bilaget danner
avtalegrunnlaget for arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivernes forpliktelser.
(63) Innholdet av tariffavtaler fastlegges etter en objektiv, språklig forståelse av ordlyden i
avtalene, jf. Rt. 2004 side 297 avsnitt 49:
"Da avtaler mellom fagforeninger og en arbeidsgiver regelmessig gjelder flere enn to
parter, må de fortolkes etter ordlyden ut fra en objektiv språklig forståelse. Det samme
må gjelde for protokoller og retningslinjer i denne sak."
(64) De aktuelle bestemmelsene i tariffavtalenes bilag 4 lyder:
"Norges Rederiforbunds tilleggspensjonsordning (NRT-ordning)
Det er fra 1. januar 1994 innført en tilleggspensjonsordning mellom 60 og 67 år for
ansatte om bord på de flyttbare innretningene. Den årlige alderspensjon vil sammen
med pensjonen fra Pensjonstrygden for Sjømenn utgjøre ca. 60 % av sluttlønnen etter
30 års medlemstid i ordningen. Rett til tilleggspensjon har ingen innvirkning på
sjømannens rett til å arbeide etter fylte 60 år.
Norges Rederiforbunds tjenestepensjonsordning
Partene er enige om å iverksette en tjenestepensjonsordning gjeldende fra 67 år.
Ordningen skal bestå av en alderspensjon og uførepensjon og utgjøre 60 % av
regulativlønn, og med 30 års opptjeningstid for full pensjon. En ny pensjonsordning
iverksettes fra 1. juli 1999." 9
(65) Jeg legger til grunn at det som her er fastsatt om grunnlaget for pensjonens størrelse ved
fratreden, også skal gjelde som basis for arbeidsgivers premieinnbetalinger til
pensjonsordningen. De sentrale begrepene er "sluttlønnen" og "regulativlønn", som i
praksis – slik jeg forstår det – betyr det samme.
(66) Lønnssystemet i tariffavtalene er basert på minstelønnssatser som fremgår av
lønnstabellene for de forskjellige lønnsgruppene, og særskilte timelønnssatser for blant
annet overtid, ulempetillegg og nattillegg.
(67) Den naturlige, språklige forståelsen av begrepet "regulativlønn" er at det viser til den
lønnen som fremgår av lønnstabellene i tariffavtalene. Timelønnssatsene for nattillegg og
de andre tilleggene er nettopp det formuleringen tilsier: Tillegg til minstelønnen, som
derved etter en ordlydsfortolkning ikke inngår i pensjonsgrunnlaget slik det er fastsatt i
bilag 4.
(68) Partene er også enige om at "regulativlønn" refererer til minstelønnen som er fastsatt i
lønnstabellene.Jeg nevner i denne sammenheng at det innen tariffretten gjelder et
prinsipp om at partene har rådighet over tariffavtalen og dermed over hvordan avtalen
skal forstås, jf. Stokke, Nergaard og Evju, Det kollektive arbeidslivet, 2. utgave side 133.
På side 136 uttales det:
"I tariffpartenes rådighet ligger også at partene har et 'fortolkningsmonopol', i den
forstand at dersom tariffpartene er enige om en viss forståelse av en bestemmelse i
tariffavtalen, skal denne forståelsen som alminnelig regel legges til grunn.
Tariffpartenes felles forståelse av avtalens bestemmelser er bindende for deres
medlemmer, på samme måte som tariffavtalen selv."
(69) Det uttales videre at også domstolene "som alminnelig regel [må] bygge på den forståelse
av tariffavtalen som partene er enige om".
(70) Slik jeg forstår det, er fagforbundene videre enige i at nattillegget opprinnelig ikke
inngikk i pensjonsgrunnlagene. Men det anføres at foretakspensjonsloven – som trådte i
kraft 1. januar 2001 – medførte en endret avtalesituasjon. Det er vist til at arbeidsgiverne
valgte et regelverk for pensjonsordningene som følger alternativet i lovens § 5-4 andre
ledd bokstav a, og at nattillegget dermed er omfattet av pensjonsgrunnlaget etter denne
bestemmelsen.
(71) Den aktuelle delen av bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 5-4 lyder:
"(1) Ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn
som medlemmet mottar fra foretaket.
(2) Regelverket kan fastsette at:
a) det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og
utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg,"
(72) I rammeavtalene som Norges Rederiforbund og forsikringsselskapene har utarbeidet som
mal for bedriftenes pensjonsforsikringsavtaler, og i de individuelle
pensjonsforsikringsavtalene, er det inntatt formuleringer som i hovedsak svarer til
ordlyden i § 5-4 andre ledd bokstav a – at det i pensjonsgrunnlaget skal sees bort fra
varierende eller midlertidige tillegg. I enkelte av pensjonsforsikringsavtalene er det 10
tilføyet at det "kan likevel ikke sees bort fra faste tillegg". Avtalene kan være relevante
ved tolkningen av tariffavtalene i den utstrekning de kan si noe om tariffpartenes
forståelse og praktisering av tariffavtalenes bestemmelser om pensjonsgrunnlag.
(73) Rammeavtalene skulle – slik jeg forstår det – helt fra den første ble utarbeidet i 1993,
ivareta to formål.
(74) For det første skulle avtalen sikre at pensjonsordningene gjennomføres innenfor det som
er avtalt i tariffavtalene.
(75) I brev 4. juni 1993 fra Norges Rederiforbund til fagforbundene og andre
arbeidstakerorganisasjoner var det foreslått at pensjonsgrunnlaget skulle settes til "fast
månedslønn i henhold til lønnstabell". I et senere utkast til minimumsavtale ble det i
innledningen presisert at avtalen var "i henhold til tariffavtalen mellom ASO [Norges
Rederiforbund] og arbeidstakernes organisasjoner".
(76) For det andre måtte ordningen utformes slik at den kunne oppnå skattefavorisering etter
den tidligere skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Kravene til pensjonsordningen for å
oppnå dette var fastlagt i forskrift om skattemessig behandling av private
tjenestepensjonsordninger – TPES-ordningen.
(77) Skattefordelen besto i at arbeidsgiver fikk fradrag for innbetalt premie, og den ansatte
fikk fradrag for sitt tilskudd til pensjonsordningen. Pensjonene ble skattepliktige på den
ansattes hånd først på utbetalingstidspunktene, og det ble ikke foretatt løpende
formuesbeskatning eller beskatning av avkastningen på midlene. TPES-reglene var gitt i
forskrift 28. juni 1968 og 27. oktober 1969. Et av vilkårene var at det skulle være et
rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser – inklusive ytelser fra folketrygden –
som de enkelte arbeidstakere var sikret når det tas hensyn til lønn og tjenestetid hos
arbeidsgiveren, jf. § 6 i 1968-forskriften. I § 6 i 1969-forskriften var det nærmere bestemt
hva som skulle medregnes i lønnen for å oppfylle dette kravet til forholdsmessighet:
"I lønnen medregnes provisjon, akkordtillegg, akkordavsavnsgodtgjørelse, feriepenger
svarende til lønnen i ferietiden og verdien av fritt hus og fri kost. Det kan herunder
regnes med gjennomsnittsverdien av slike ytelser i de siste 3 år. Verdien av andre
naturalytelser kan medregnes i den utstrekning de regnes som skattepliktig inntekt.
Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg kan det ses bort fra."
(78) Bestemmelsen i minimumsavtalen speilet denne forskriftsbestemmelsen:
"Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn, samt tillegg som skal være
med ifølge forskrifter til 'Regler om private tjenestepensjonsordninger' § 6, begrenset
oppad til det til enhver tid høyest tillatte pensjonsgrunnlag etter ovennevnte reglers § 5.
Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg medregnes ikke."
(79) Foretakspensjonsloven erstattet TPES-ordningen, og bestemmelsen i 1969-forskriften ble
videreført i § 5-4 andre ledd bokstav a. Også foretakspensjonsloven hadde som formål å
regulere vilkårene for å oppnå skattefavorisering etter skatteloven.
(80) Jeg legger etter dette til grunn at det er ordningen med skattefavorisering av
tjenestepensjonsordninger som har vært bakgrunnen for den særlige formuleringen i
rammeavtalene og pensjonsforsikringsavtalene om at det skal sees bort fra varierende
tillegg. Jeg finner ingen holdepunkter for at det – hverken ved opprettelsen av 11
pensjonsordningene eller etter ikrafttredelsen av foretakspensjonsloven – med dette var
tilsiktet å foreta en materiell endring av pensjonsgrunnlaget slik det er fastsatt i
tariffavtalenes bilag 4.
(81) I denne sammenheng viser jeg også til at Norges Rederiforbund sendte et forslag til ny
rammeavtale tilpasset foretakspensjonsloven til arbeidstakerorganisasjonene i 2002. Det
er heller ikke der uttalt noe som tyder på at meningen var å fravike det materielle
innholdet i tariffavtalene på dette punkt.
(82) Det jeg nå har sagt om partenes forståelse, underbygges av at SAFE ved
tarifforhandlingene i 2010 satte frem krav om at nattillegget skulle tas med i
pensjonsgrunnlaget som et tillegg. Dette resulterte i følgende skisse til protokoll fra
meklingsmannen:
" Under meklingen tok SAFE opp spørsmål om endringer i pensjonsgrunnlaget. Partene
er enige om at pensjonsutvalget fortsetter sitt arbeid og henviser også spørsmålet om
utvidelse av pensjonsgrunnlaget, som i dag er avtalt til regulativlønn, til det videre
arbeid i utvalget."
(83) Jeg leser dette som et uttrykk for at i hvert fall SAFE og Rederiforbundet hadde en felles
forståelse om at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalen.
(84) Videre legger jeg vekt på at det har vært fast praksis at foretakene bare har innberettet
regulativlønnen til forsikringsselskapene. Dette har fagforbundene vært kjent med, og må
derfor tas som uttrykk for en felles forståelse av tariffavtalens innhold på dette punkt.
(85) Jeg konkluderer etter dette med at det ikke er grunnlag for fagforbundenes anførsel om at
arbeidstakerne har et avtalebasert krav på at nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
(86) Det neste spørsmålet er om arbeidstakerne har et lovhjemlet krav på dette.
(87) Foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a inneholder som nevnt en bestemmelse
om at det ved beregning av lønn skal sees bort fra "varierende" tillegg. Jeg finner det
naturlig først å redegjøre for mitt syn på om nattillegget er et varierende tillegg, før jeg tar
stilling til om foretakspensjonsloven eller lov om obligatorisk tjenestepensjon –
OTP-loven – gir arbeidstakerne rettskrav overfor arbeidsgiver på endring av de
tariffbestemte pensjonsordningene.
(88) Det følger av § 5-4 andre ledd bokstav a at arbeidsgiver må inkludere tillegg som ikke er
varierende. Hva som er varierende er imidlertid ikke definert. Heller ikke de tidligere
TPES-forskriftene forklarte nærmere hva som ligger i dette. I NOU 1998: 1 Utkast til lov
om foretakspensjon er det i motivene til bestemmelsen på side 191 fremholdt:
"Etter annet ledd bokstav a kan skattepliktig lønnsinntekt defineres i ordningens
regelverk slik at overtidsgodtgjørelse og andre godtgjørelser som gis i tillegg til lønn,
ikke skal medregnes som lønn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. Formålet med
bestemmelsen er å forenkle fastsettelsen av alderspensjon."
(89) Under høringen møtte lovutvalgets forslag om å inkludere naturalutlegg sterk motstand.
Det ble fra flere høringsinstanser påpekt at det ville medføre store, økte
pensjonskostnader for bedriftene hvis tillegg som bilgodtgjørelse, fri avis og
forsikringsytelser ble inkludert i pensjonsgrunnlaget. Departementet valgte av den grunn å 12
gi bedriftene adgang til å unnta skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser.
Derimot var det nærmere innhold av hva som utgjør varierende tillegg ikke gjenstand for
høringsinnspill eller nærmere vurdering i proposisjonen. Den generelle begrunnelsen for
forslaget fremgår av Ot.prp. nr. 47 (1998–1999) side 112:
"Som det framgår under utvalgets forslag, har utvalget sett det som ønskelig å definere
lønnsbegrepet. Forholdsmessighetskravet tilsier at alle ansatte skal inkluderes og at
pensjonsytelsen skal stå i et gitt forhold til lønn. Uten en fast definisjon av
lønnsbegrepet, vil en kunne velge avgrensinger som gjør at grupper av ansatte ikke vil
tjene opp særlige pensjonsrettigheter på tross av forholdsmessighetsprinsippet. Fordi
pensjon og pensjonsnivå bør fastsettes slik at tilvendt levestandard i hovedsak kan
opprettholdes, bør det benyttes et lønnsbegrep som gir et godt uttrykk for disponibel
inntekt som yrkesaktiv."
(90) I de særlige motivene til § 5-4 heter det:
"Etter annet ledd bokstav a kan skattepliktig lønnsinntekt defineres i ordningens
regelverk slik at overtidsgodtgjørelse og andre godtgjørelser som gis i tillegg til lønn,
ikke skal medregnes som lønn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. Slike elementer
kan være skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Hvis alle eller noen av
disse elementene ikke skal medregnes som lønn, skal det gjelde for alle medlemmer.
Formålet med bestemmelsen er å forenkle fastsettelsen av alderspensjon."
(91) Bakgrunnen for lovreguleringen er – som det fremgår av det jeg har gjengitt fra
forarbeidene – at lønnsbegrepet som anvendes ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget,
skal gi "et godt uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv". Når loven da gir adgang
til å unnta varierende og midlertidige tillegg, må tanken være at slike tillegg har en
tilfeldig og ikke forutberegnelig karakter. Tillegg som inngår som et varig og fast element
i lønnsordningen, og som regelmessig opparbeides, vil derimot inngå som del av den
disponible inntekten som arbeidstakeren kan innrette seg etter over tid. Forarbeidenes
forutsetning om at pensjon og pensjonsnivå bør fastsettes slik at tilvendt levestandard i
hovedsak kan opprettholdes, tilsier at slike tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget.
(92) Jeg oppfatter videre at lovens uttrykk "varierende" tillegg – som altså må avgrenses mot
faste tillegg – ikke sikter mot variasjon i størrelsen på beløpene som kommer til
utbetaling. Dette ville for eksempel innebære at bonus- og provisjoner som beløpsmessig
kan variere fra år til år, uten videre kunne unntas fra pensjonsgrunnlaget, selv om dette er
en regelmessig del av totallønnen. Forenklingshensynet som er løftet frem i motivene til
§ 5-4, tilsier videre at variasjoner og avbrudd som følge av sykdom, permisjoner eller – i
offshorenæringen – forhaling og vedlikehold, ikke kan innvirke på klassifiseringen. Det
avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om
opptjeningen er regelmessig.
(93) Flyteriggavtalenes bestemmelser om ulempetillegg illustrerer disse generelle
synspunktene. Godtgjørelse for improvisert nattelosji, pålagte sikkerhetsmøter utenom
alminnelig arbeidstid, masketillegg ved sandblåsing og sprøytemaling og tillegg for
reise/venting ved transport mellom losji og arbeidssted, er alle eksempler på tillegg som
vil variere etter den konkrete arbeidssituasjonen, og som ikke kan forutberegnes over
lengre tid. Det samme gjelder for eksempel tillegg for reise/venting ved
verkstedsopphold.
(94) Nattillegget har en annen karakter enn disse typiske varierende tilleggene. Nattillegget
inngår i – og er en konsekvens av – arbeidstidsordningen og er ikke utslag av mer 13
tilfeldige endringer i arbeidssituasjonen og arbeidsoppgavene. Omtrent 80 prosent av
arbeidstakerne som er omfattet av flyteriggavtalene arbeider etter en fast skiftturnus,
vekselvis dag og natt. Etter mitt syn må nattilleggene for disse nattskiftene, basert på de
generelle retningslinjene jeg nå har gitt uttrykk for, anses som et tillegg som ikke er
"varierende".
(95) Ved den konkrete vurderingen av om nattillegget er et fast tillegg etter § 5-4 andre ledd
bokstav a, legger jeg også vekt på at tilleggene i gjennomsnitt utgjør en ikke-uvesentlig
del av lønnen – mellom fem og ni prosent. Jeg viser videre til protokolltilførelsen i
tariffavtalen for 2008, hvor det er bestemt at det ved lønnsfastsettelsen for individuelt
avlønnede lokalt bør tas hensyn til nattarbeid. Lovmotivene forutsetter at alle medlemmer
skal behandles likt, jf. det jeg har gjengitt tidligere. Hvis individuelt avlønnede får
nattillegget innregnet i pensjonsgrunnlaget, tilsier dette likhetshensynet at også de som
har regulativlønn får nattillegget medregnet.
(96) Jeg finner videre støtte for mitt syn i uttalelser fra Kredittilsynet – i dag Finanstilsynet.
Jeg viser særlig til en uttalelse datert 20. desember 2001 som gjaldt skifttillegg, og som i
hovedsak baserer seg på de samme momentene som jeg har lagt vekt på.
(97) Det er altså motstrid mellom tariffreguleringen av pensjonsgrunnlaget og det som følger
av foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a. Spørsmålet dette reiser, er om
tariffavtalenes begrensning til regulativlønn må stå tilbake for lovbestemmelsen, og
derved er uvirksomme.
(98) Det rettslige utgangspunktet er at tariffavtaler ikke kan stride mot lov, jf. Stokke,
Nergaard og Evju side 129:
"Bestemmelser i en tariffavtale som står i strid med lovgivning, vil ikke ha rettslig
bindende eller forpliktende virkning, verken for avtalens parter eller for deres
medlemmer. Og en domstol må av eget tiltak sette til side tariffavtalebestemmelser som
er uforenlige med lovregler. Slike avtalebestemmelser er for så vidt ugyldige og
uvirksomme."
(99) I relasjon til foretakspensjonsloven, må det imidlertid legges avgjørende vekt på at
Høyesterett i Rt. 2011 side 1611 Sunnmørsposten avklarte at overtredelse av
foretakspensjonsloven bare har offentligrettslige virkninger, og ikke medfører
avtalerettslig ugyldighet, jf. avsnitt 43:
"Jeg tilføyer at lovens § 2-5 første ledd, som sier at et livsforsikringsselskap bare kan
tegne foretakspensjonsordning med skattefordel i skattelovens forstand når ordningen
er i samsvar med loven, i så måte bare er en videreføring av de tidligere TPES-reglene,
jf. Ot.prp. nr. 47 (1998–1999) side 49. På side 50 fremgår videre, uten at departementet
kommenterer det særlig, at utvalget som foreslo denne videreføringen la til grunn at
dersom et selskap inngikk en avtale som helt eller delvis er i strid med regelverket, vil
dette bare få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens gyldighet ikke
påvirkes."
(100) Det gjenstår da å vurdere om arbeidstakerne kan gjøre krav gjeldende mot arbeidsgiver i
medhold av OTP-loven.
(101) Jeg tar utgangspunkt i lovens § 2: 14
"Foretak som angitt i § 1 første ledd skal ha pensjonsordninger etter
foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven som sikrer
arbeidstakere i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven her."
(102) De ankende parter faller innenfor foretaksdefinisjonen i § 1. Det følger da av § 2 at de
tariffestede foretakspensjonsordningene, så langt de gjelder alderspensjon, skal oppfylle
kravene "i loven her" – som i vår sak er minstekravene til ytelsesbasert foretakspensjon i
§ 5 tredje ledd.
(103) OTP-loven har et tosporet system for kontroll med at foretak oppfyller lovens krav.
Finanstilsynet er gitt tilsynskompetanse, herunder myndighet til å avgjøre om en
foretaksordning oppfyller lovens krav, jf. § 8 og § 2 fjerde ledd, og Ot.prp. nr. 10 (2005–
2006) side 54–55:
"Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at Kredittilsynet i
tvilstilfeller skal kunne avgjøre om et foretak omfattes av lov om obligatorisk
tjenestepensjon, og i tilfelle om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i
loven, men foreslår enkelte språklige endringer. Dette dreier seg om tolkningsspørsmål
som Kredittilsynet som tilsynsmyndighet vil ha gode forutsetninger for å ta stilling til.
Det vises til lovforslaget § 2 fjerde ledd.
Departementet slutter seg til at Kredittilsynet, i forlengelse av tilsynets eksisterende
oppgaver, skal kunne gi pålegg til foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha
pensjonsordning i samsvar med kravene i loven, om å rette på lovstridige forhold innen
en fastsatt frist, samt skal kunne ilegge foretaket en løpende mulkt. Kredittilsynets
kompetanse er begrenset til å pålegge foretaket å opprette pensjonsordning.
Kredittilsynet kan ikke pålegge foretaket å betale manglende innskudd til
pensjonsordningen for tiden som har passert. Hvis ikke foretaket betaler inn pliktig
innskudd tilbake i tid, kan arbeidstakeren kreve dom for kravet, jf. lovforslaget § 3."
(104) Som det fremgår her, suppleres denne offentligrettslige kontrollen av at arbeidstakeren
har et materielt rettskrav mot foretaket. Etter § 3 første ledd har således arbeidstaker "krav
på at tjenestepensjonsordning etableres i samsvar med loven her". Etter paragrafens andre
ledd kan arbeidstaker kreve at et foretak som har forsømt plikten til å opprette
tjenestepensjonsordning, skal foreta tilskudd i samsvar med minstekravene i loven.
(105) Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av Banklovkommisjonens utredning i
NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon. I Pensjonsmeldingen var det uttalt at
arbeidstakerne ville ha krav mot en bedrift som ikke opprettet pensjonsordning for sine
ansatte eller ikke betalte korrekte tilskudd. Til dette fremholdt kommisjonen på side 136:
"At dette må være et riktig synspunkt, fremgår av at så vel lønn som pensjonsinnskudd,
er en meget viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår som inngår i de enkelte
arbeidsavtaler og som arbeidstakerne på vanlig måte må kunne få håndhevet ved
domstolene. En antar at dette er forhold som bør komme klart til uttrykk i en lov om
obligatorisk tjenestepensjon, se lovutkastet § 13 annet ledd."
(106) I motivene til § 13 i utkastet ble det videre uttalt, jf. side 152:
"Annet ledd bekrefter at arbeidstakerne har en sivilrettslig adgang til å kreve dom for
at et foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med
minstekravene, skal opprette en slik pensjonsordning eller endre eksisterende ordning i
samsvar med minstekravene i loven. Foretaket kan også dømmes til å innbetale
innskudd som skulle ha vært innbetalt om de hadde oppfylt sin plikt til å ha
pensjonsordning. De alminnelige foreldelsesreglene vil gjelde." 15
(107) I proposisjonen ble bestemmelsen i § 3 kommentert slik, jf. Ot.prp. nr. 10 (2005–2006),
side 70:
"Første ledd første punktum fastsetter at arbeidstakere har rett til
tjenestepensjonsordning dersom foretaket har plikt til å ha dette, jf. § 2. Som en følge av
at de ansatte gis et materielt rettskrav, vil de ansatte i henhold til alminnelige
sivilprosessuelle regler og tvangsfullbyrdelsesloven kunne kreve dom for og
gjennomføring av krav på tjenestepensjon overfor foretaket."
(108) Spørsmålet i vår sak er om arbeidstakerne gjennom gruppesøksmålet kan få dom for
endring av pensjonsgrunnlaget. Ordlyden i § 3 første ledd trekker i retning av at det bare
kan gis dom for opprettelse av ordningen. I motivuttalelsene fra Banklovkommisjonen
som jeg har gjengitt, uttales det imidlertid at arbeidstakeren også kan kreve dom for at en
eksisterende ordning skal endres slik at den kommer i samsvar med OTP-loven. Jeg tar
ikke endelig stilling til dette tolkningsspørsmålet, men peker på at et krav som retter seg
mot innholdet i en pensjonsordning kan reise kompliserte økonomiske spørsmål, som
Finanstilsynet – med sin fagkompetanse – vil være best egnet til å vurdere, før dets vedtak
eventuelt bringes inn for domstolene.
(109) De aktuelle pensjonsordningene er opprettet før OTP-loven ble vedtatt. Kravene til
pensjonsordningenes innhold gjelder likevel, idet overgangsbestemmelsen i § 9 andre
ledd fastsetter at det innen utløpet av 2006 måtte gjennomføres endringer i samsvar med
de krav som følger av loven.
(110) Paragraf 5 tredje ledd oppstiller minstekravene som gjelder for ytelsespensjonsordningene
som er fastsatt i tariffavtalene:
"Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger enn 10 år fra opptjeningsalder skal
merverdien av dette vektlegges ved avgjørelsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne
sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med
innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4."
(111) Fagforbundene har ikke bestridt at foretakspensjonsordningene oppfyller dette kravet, og
det er da ikke grunnlag for et krav om at OTP-loven pålegger de ankende parter å ta med
nattillegget i gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag.
(112) Jeg er etter dette kommet til at kravet i gruppesøksmålet ikke kan føre frem.
(113) De ankende parter har krevd saksomkostninger for alle instanser. Saken har reist flere
uavklarte rettsspørsmål, og fagforbundene har fått medhold i sin tolkning av
foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd bokstav a. Jeg mener derfor at sakskostnader ikke
bør tilkjennes for noen instans, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav a.
(114) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, stadfestes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. 16
(115) Dommer Indreberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(116) Dommer Kallerud: Likeså.
(117) Dommer Falch: Likeså.
(118) Dommer Matningsdal: Likeså.
(119) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, stadfestes.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans.
Riktig utskrift bekreftes: