Hopp til innhold

HR-2016-1457-A

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2016-06-30
Publisert: HR-2016-01457-A
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder gjeninnsettelse i forvaring etter brudd på vilkårene for prøveløslatelse.
Saksgang: HR-2016-01457-A, (sak nr. 2016/615), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Oddbjørn Søreide)
Forfatter: Ringnes, Matheson, Endresen, Tønder, Øie
Lovhenvisninger:


                                             NORGES HØYESTERETT



         Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i

         HR-2016-01457-A, (sak nr. 2016/615), straffesak, anke over dom,



         A                                            (advokat Odd Rune Torstrup)

         mot

         Den offentlige påtalemyndighet               (statsadvokat Oddbjørn Søreide)



                                      S T E M M E G I V N I N G :

(1)      Dommer Ringnes: Saken gjelder gjeninnsettelse i forvaring etter brudd på vilkårene for
         prøveløslatelse.

(2)      A ble ved Gulating lagmannsretts dom 16. september 2008 dømt til forvaring med en
         tidsramme på 8 år og en minstetid på 5 år, jf. straffeloven 1902 §§ 39 c og 39 e. Blant
         annet ble han dømt for to legemsbeskadigelser under særdeles skjerpende omstendigheter
         – den ene med dødsfølge – og forsøk på ran. Han er også tidligere domfelt for vold.

(3)      Ved Stavanger tingretts dom 3. juli 2015 ble forvaringen forlenget med to år. Samtidig
         ble det bestemt at A skulle prøveløslates på følgende seks vilkår:

               "1.      Han skal følges opp av kriminalomsorgen i hele prøveperioden.

                2.      Han skal ta opphold i leiligheten i ----veien 00, Stavanger. Han kan ikke endre
                        bosted uten forhåndssamtykke fra Kriminalomsorgen region sørvest.

                3.      Han skal være i arbeid/sysselsetting. Vilkår om arbeid innebærer at det på
                        forhånd må være inngått avtale mellom friomsorgskontoret og arbeidsgiver
                        som sikrer nødvendig kontroll.

                4.      Han skal delta på avtalt behandlingsopplegg.

                5.      Han skal avholde seg fra bruk av alkohol eller andre berusende eller
                        bedøvende midler som ikke er foreskrevet ham av lege.

                6.      Han skal avstå fra straffbare handlinger."

(4)      A ble prøveløslatt 30. september 2015 i henhold til vedtak 28. september 2015 av
         Kriminalomsorgen region sørvest. Vedtaket presiserte også vilkårene for prøveløslatelsen.

(5)      Den 13. november 2015 ble A satt under tiltale for dom på gjeninnsettelse i forvaring.
         Grunnlaget for tiltalen lyder i hovedsak:

                "A har etter løslatelse på prøve brutt flere av prøveløslatelsesvilkårene, bl.a. unndratt
                seg oppfølging av kriminalomsorgen (vilkår 1), unnlatt sysselsetting (vilkår 3) og forbud
                mot bruk av alkohol og andre berusende eller bedøvende midler (vilkår 5).

                Gjeninnsettelse i forvaring anses nødvendig for å verne samfunnet."

(6)      Stavanger tingrett avsa 25. november 2015 dom med slik domsslutning:

                "A, født 00.00.1974, dømmes til gjeninnsettelse i forvaring etter prøveløslatelse i
                medhold av straffeloven (2005) § 46 første ledd bokstav a."

(7)      A anket til Gulating lagmannsrett, som 11. februar 2016 avsa dom med slik domsslutning:

                "Anken fra A forkastes."

(8)      A har anket dommen til Høyesterett.Anken gjelder lovanvendelsen.

(9)      A har i korthet anført at det i realiteten dreier seg om ett vilkårsbrudd, og at dette bruddet
         ikke kan anses alvorlig, sett i lys av hans livssituasjon og bakgrunn. Under enhver
         omstendighet skulle lagmannsretten foretatt en selvstendig vurdering av om
         vilkårsbruddet innebærer at det foreligger en reell og kvalifisert gjentakelsesfare.

(10)     Påtalemyndigheten har i korthet anført at det sentrale vilkårsbruddet er bruken av
         rusmidler, og at dette bruddet er alvorlig. Dersom gjeninnsettelse ikke kan skje etter dette
         alternativet, vil heller ikke vilkåret for å gjeninnsette på grunn av gjentatte vilkårsbrudd
         være oppfylt. Spørsmålet om gjeninnsettelse beror på en helhetsvurdering. Det kreves
         ikke at retten foretar en selvstendig vurdering av om vilkårsbruddet innebærer en reell og
         kvalifisert gjentakelsesfare.

(11)     Jeg er kommet til at anken må forkastes.

(12)     Allerede noen få dager etter prøveløslatelsen 30. september 2015 tok A amfetamin og to
         tabletter Sobril. Det går frem av lagmannsrettens dom at dette "hadde sammenheng med
         at han på vei hjem til en venninne sammen med denne, traff noen som tilbød ham
         amfetamin". Han møtte heller ikke på arbeid de tre første arbeidsdagene etter
         prøveløslatelsen. A ble deretter pågrepet og varetektsfengslet.

(13)     Lagmannsretten fant det utvilsomt at A hadde brutt vilkårene om å være sysselsatt og å
         avholde seg fra alkohol eller berusende eller bedøvende midler.

(14)     Spørsmålet om gjeninnsettelse i forvaring reguleres av straffeloven 2005 § 46. Jeg viser
         til at vilkårsbruddene skjedde etter lovens ikrafttredelse 1. oktober 2015, jf. straffeloven
         § 3. Det aktuelle alternativet er første ledd bokstav a, som viderefører § 39 g sjette ledd
         første punktum i straffeloven 1902. Bestemmelsen lyder:

                "Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at den prøveløslatte skal
                gjeninnsettes i forvaring, eller sette en ny prøvetid og nye vilkår dersom

                a) den prøveløslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, "


(15)      Det rettslige spørsmålet i saken er hva som ligger i at vilkårsbruddet skal være "alvorlig".

(16)      Jeg viser først til Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), hvor departementet på side 291 uttaler:

                "Departementet foreslår at alvorlig eller gjentatt vilkårsbrudd fortsatt skal kunne lede
                til gjeninnsettelse. For omgjøring av samfunnsstraff må vilkår være brutt mer enn én
                gang. Det følger av kravet om innskjerpingssamtale for vilkårsbrudd i disse
                prøvesituasjonene (se punkt 22.7.1). Gode grunner taler for at ordningen er annerledes
                ved gjeninnsettelse til forvaring. Forvaringsdømte ble på domstidspunktet ansett for å
                være farlige. Derfor bør det være adgang til å gjeninnsette etter ett alvorlig
                vilkårsbrudd."

(17)      I de spesielle motivene til bestemmelsen på side 445 heter det videre:

                "Uttrykkene 'alvorlig' og 'gjentatt' (bokstav a) tolkes i dag på samme måte som
                tilsvarende ordlyd om betinget dom (jf. Ot.prp. nr. 87 (1993-1994) side 113). Det må
                likevel skje i lys av den særlige situasjonen ved forvaring. Det er mer alvorlig å
                gjeninnsettes i forvaring enn til andre straffarter. På den annen side har en
                forvaringsdømt ofte et større farepotensial."

(18)      Disse uttalelsene synes å bygge på at samfunnsvernet er det sentrale hensynet når
          spørsmålet om gjeninnsettelse skal vurderes. Det er dette som begrunner at bare ett
          vilkårsbrudd kan være tilstrekkelig for gjeninnsettelse, i motsetning til det som gjelder for
          omgjøring av samfunnsstraff.

(19)      Jeg viser i denne sammenheng også til Kriminalomsorgens retningslinjer om
          gjennomføring av forvaring, datert 28. juni 2007. Formålet med retningslinjene er å
          utfylle regelverket om forvaring. I tilknytning til brudd på vilkår heter det:

                "Bruddet skal vurderes opp mot faren for gjentakelse av straffbare handlinger. Det må
                anses som alvorlig dersom bruddet gir grunn til å frykte nye straffbare handlinger av
                samme karakter som dem forvaringsdommen gjelder. Brudd på vilkår som har vært av
                vesentlig betydning for spørsmålet om prøveløslatelse må normalt anses som alvorlig.
                Etter omstendighetene kan brudd på vilkår om oppholdssted eller samkvem med
                bestemte personer være å anse som alvorlig brudd. Tilsvarende gjelder brudd på et
                eventuelt forbud om bruk av rusmidler."

(20)      Etter mitt syn angir retningslinjene her det som må være det sentrale vurderingstemaet;
          om det foreligger brudd på et vilkår som har vært av vesentlig betydning for spørsmålet
          om prøveløslatelse.

(21)      Dette må sees i lys av at forvaring er en tidsubestemt straff som anvendes i stedet for
          tidsbestemt fengsel, og som har som formål å verne samfunnet mot nye, alvorlige
          forbrytelser. Etter straffeloven 2005 § 40 andre ledd er grunnvilkåret for å idømme
          forvaring at det må være "en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et
          alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd", det vil si lovbrudd som krenker andres liv,
          legeme, helse eller frihet. Høyesterett har i flere avgjørelser uttalt at gjentakelsesfaren må
          være kvalifisert og reell, jf. Rt. 2012 side 1134 avsnitt 16, med videre henvisninger. Når
          det ikke lenger foreligger en reell og kvalifisert gjentakelsesfare og minstetiden er utløpt,
          har den forvaringsdømte krav på å bli prøveløslatt, jf. Rt. 2014 side 934, avsnitt 43.

(22)      Forholdsmessighetshensynet tilsier at den forvaringsdømte ikke skal sone i forvaring hvis
          risikoen for gjentakelse kan ivaretas med mindre inngripende midler. Aktuelle vilkår for
         prøveløslatelse vil derfor inngå som et moment ved vurderingen av om det er grunnlag for
         prøveløslatelse, jf. samme dom avsnitt 53:

                "Det avgjørende ved vurderingen av om det foreligger en nærliggende fare for
                gjentakelse som omhandlet i § 39c nr. 1 ved behandlingen av en begjæring om
                prøveløslatelse fra forvaring, er situasjonen slik den er ved prøveløslatelsen. Spørsmålet
                er om det på dette tidspunkt vil foreligge en 'reell og kvalifisert fare' for slik gjentakelse.
                De vilkårene som det er aktuelt å oppstille i en dom på prøveløsla,emå tas i
                betraktning ved denne vurderingen."

(23)     Foreliggende sak illustrerer det som nå er sagt. Hvis den forvaringsdømtes voldsatferd
         utløses av rus, må det vurderes om et vilkår om å avstå fra rusmidler kan avholde
         domfelte fra nye alvorlige forbrytelser, og derved gi grunnlag for prøveløslatelse.

(24)     Forsvareren har anført at det i tillegg til vurderingen av om bruddet er "alvorlig", skal
         foretas en selvstendig vurdering av gjentakelsesfaren når det tas stilling til om
         vilkårsbruddet skal medføre gjeninnsettelse.

(25)     Jeg er ikke enig i dette. Hverken lovteksten eller forarbeidene gir støtte for at det skal
         oppstilles et slikt tilleggsvilkår. Gjentakelsesfaren er et grunnvilkår for forvaring som må
         være oppfylt også ved gjeninnsettelse. Det betyr imidlertid ikke at det må foretas en ny og
         selvstendig vurdering av dette ved gjeninnsettelse, hvis det er på det rene at vilkåret er
         oppfylt. I vår sak hadde dette nylig vært vurdert av tingretten i forbindelse med dom på
         forlengelse, og det er ikke opplyst at det har skjedd noen endringer av betydning for
         denne vurderingen etter tingrettens dom. Lagmannsretten har for øvrig, slik jeg forstår
         dommen, lagt til grunn at det foreligger reell og kvalifisert fare for gjentakelse.

(26)     Hvor terskelen skal ligge for hva som er et "alvorlig" vilkårsbrudd, kan neppe angis
         generelt, og vil blant annet avhenge av vilkårets karakter og farerisikoen. I
         Kriminalomsorgens retningslinjer som jeg har gjengitt, er det uttalt at brudd på vilkår som
         har vært av vesentlig betydning for spørsmålet om prøveløslatelse normalt må anses som
         alvorlig. Jeg viser videre til Rieber-Mohn, Forvaring – en strafferettslig reaksjon,
         Juristkontakt 2003–5–35:

                "Spesielt med sikte på forvaringsdømte som etter omstendighetene vil kunne være
                særlig farlige for andres liv og helse, bør det neppe kreves mye før et vilkårsbrudd er
                'alvorlig' og bør lede til gjeninnsettelse. Et tilsvarende synspunkt kan anlegges på
                gjentatt vilkårsbrudd."

(27)     På bakgrunn av dette legger jeg til grunn at hvis det foreligger brudd på et vilkår som har
         vært sentralt for å ivareta samfunnsvernet, vil som regel også kravet om alvorlig
         vilkårsbrudd være oppfylt.

(28)     Jeg går etter dette over til den konkrete vurderingen av om det var grunnlag for
         gjeninnsettelse av A i forvaring.

(29)     Lagmannsretten kom til at han hadde brutt vilkårene om sysselsetting og kravet om at han
         skal "avholde seg fra bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler som
         ikke er foreskrevet ham av lege". Slik sysselsettingsvilkåret er formulert, kan det reises
         spørsmål ved om dette vilkåret er brutt.

(30)     Det helt sentrale bruddet knytter seg til vilkåret om at han skulle avholde seg fra alkohol
         og andre rusmidler. Det var dette som skulle ivareta samfunnsvernet, jf. Stavanger
         tingretts dom 3. juli 2015:

                "Retten finner, i samsvar med Høyesteretts uttalte praksis, at gjentakelsesfaren må
                være kvalifisert og reell og bygge på de momenter som retten her har vist til. A synes
                fortsatt å ha noe vei å gå før han anses forberedt på tilbakeføring til frihet vilkårsløst.
                Retten peker på … As tidlige debut og omfattende alkoholmisbruk … [noe er her falt ut
                i dommen]. I den rettspsykiatriske sakkyndiges uttalelse heter det 'han innser at han
                også vil trenge livslang oppfølging med tanke på å monitorere eventuelt tilbakefall med
                rus (alkoholmisbruk). Den sakkyndige anser det å holde seg unna alkohol er svært
                viktig for at observanden på ny ikke skal begå kriminelle handlinger, observanden sier
                seg enig i disse vurderingene'."

(31)     Ved den konkrete vurderingen må det etter mitt syn tas utgangspunkt i at As
         voldsutøvelse har vært utløst av rus. Jeg viser til forvaringsdommen fra Gulating
         lagmannsrett 16. september 2008, hvor det uttales at A "under ruspåvirkning har en
         urovekkende lav terskel for å ty til alvorlig vold". Lagmannsretten uttaler deretter:

                "Det har etter lagmannsrettens vurdering fremkommet under bevisføringen i saken at
                domfelte som nevnt har en urovekkende lav terskel når der gjelder å ty til meget
                alvorlig vold under ruspåvirkning. Tidvis synes det som han knapt har noen sperre for
                hvilke handlinger han da kan foreta seg. Under tiltalens post I ble en eldre, spe
                mannsperson slått og/eller sparket på en helt uforståelig måte. Og under tiltalepost III
                fortsatte domfelte å sparke skadelidte en rekke ganger med vernesko, mens han lå
                hjelpeløs på bakken. Lagmannsretten så ved selvsyn under denne fornærmedes
                vitneprov at det her må ha dreiet seg om meget grov vold."

(32)     Jeg kan ikke se at det har avgjørende betydning at vilkårsbruddet knytter seg til misbruk
         av narkotika, og ikke alkohol. Prøveløslatelsesvilkåret gjaldt "alkohol eller andre
         berusende" midler, hvilket også må omfatte narkotika. Misbruk av narkotika kan ha like
         fatale konsekvenser som bruk av alkohol.

(33)     Forsvarer har trukket frem at det dreide seg om et enkeltstående brudd, og at man ikke
         kan forvente at en person med As forhistorie og avhengighet, vil kunne klare å unngå
         noen sprekk. At det dreide seg om et enkeltstående brudd, er imidlertid i seg selv ikke
         avgjørende, jf. det jeg har gjengitt fra forarbeidene.

(34)     Det må foretas en totalvurdering, og det utslagsgivende for meg er – som lagmannsretten
         formulerer det – at As "kritikkløse og uforklarlige rusing rett etter prøveløslatelsen
         [fremstår] som en latent og reell risiko for at han vil kunne komme til å trappe opp
         rusingen…" og kan føre til "en utvikling som kan lede til nye alvorlige voldshandlinger
         tilsvarende de han ble dømt til forvaring for i 2008". Når han bare noen dager etter
         prøveløslatelsen kritikkløst inntar narkotika, reiser det alvorlig tvil om hans motivasjon
         for å oppfylle vilkårene.

(35)     Jeg er etter kommet til at anken må forkastes.

(36)     Jeg stemmer for denne dom:

                                                     D O M :

         Anken forkastes.


(37)     Dommer Matheson:                          Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                                   førstvoterende.

(38)     Dommer Tønder:                            Likeså.

(39)     Dommer Endresen:                          Likeså.

(40)     Justitiarius Øie:                         Likeså.

(41)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

                                                D O M :

         Anken forkastes.


Riktig utskrift bekreftes: