HR-2016-2344-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-11-18 |
| Publisert: | HR-2016-2344-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder revisors informasjonsansvar overfor tredjepart. Spørsmålet er om en sparebank som investerte i et aksjeselskap blant annet på grunnlag av et brev forfattet av selskapets revisor, kan kreve tapet av investeringen erstattet av revisoren, jf. revisorloven § 8-1. |
| Saksgang: | HR-2016-2344-A, (sak nr. 2016/166), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | HR-Revisjon AS Per Ola Klæt Galaasen Visse forsikringsgivere v/Lloyd's of (advokat Terje Granvang – til prøve) London v/Lloyd's generalagent i Norge Espen Komnæs mot Grue Sparebank (advokat Leif Petter Madsen) |
| Forfatter: | Bull, Arntzen, Ringnes |
| Lovhenvisninger: | revisorloven § 8-1, revisorloven § 5-2, revisorloven § 1-2, skadeserstatningsloven § 5-1, tvisteloven § 20-2 |
NORGES HØYESTERETT
Den 18. november 2016 avsa Høyesterett dom i
HR-2016-2344-A, (sak nr. 2016/166), sivil sak, anke over dom,
HR-Revisjon AS
Per Ola Klæt Galaasen
Visse forsikringsgivere v/Lloyd's of (advokat Terje Granvang – til prøve)
London v/Lloyd's generalagent i Norge
Espen Komnæs
mot
Grue Sparebank (advokat Leif Petter Madsen)
G I V N I N G :
(1) Dommer Bull: Saken gjelder revisors informasjonsansvar overfor tredjepart. Spørsmålet
er om en sparebank som investerte i et aksjeselskap blant annet på grunnlag av et brev
forfattet av selskapets revisor, kan kreve tapet av investeringen erstattet av revisoren,
jf. revisorloven § 8-1.
(2) Glåma Bygg AS, tidligere Flisa Bygg AS og heretter omtalt som Glåma Bygg, ble stiftet i
1988 med hovedkontor i Grue kommune. Selskapet drev virksomhet som
byggentreprenør.
(3) Inntil 2011 var Glåma Bygg heleid av Glåma Holding AS, hvor daglig leder i Glåma
Bygg, Geir Håvard Liengen, var majoritetseier. Valgt revisor for Glåma Bygg var fra
stiftelsen av selskapet HR-Revisjon AS ved statsautorisert revisor Per Ola Galaasen.
(4) Glåma Bygg hadde i henhold til regnskapet overskudd i 2007 og 2008, men underskudd i
årene 2009 til 2012. Egenkapitalen var positiv disse årene, men så lav som
505 348 kroner ved utgangen av 2010 i henhold til det reviderte regnskapet for det året.
(5) Grue Sparebank var selskapets faste bankforbindelse fra omkring 2001/2002. Per
20. juni 2011 hadde Glåma Bygg en samlet kredittramme i banken på 30 800 000 kroner,
og kredittrammen var i det alt vesentlige utnyttet.
(6) Glåma Bygg slet med dårlig lønnsomhet og manglende likviditet. Sommeren 2011 gikk
selskapet til banken for å finansiere videre drift. Banken vurderte tre muligheter: Avslag
på økt kredittramme, utvidelse av kredittrammen med 10 millioner kroner eller tilførsel av 2
ny aksjekapital. Et avslag ville føre til at Glåma Bygg gikk konkurs på grunn av
manglende likvider. Følgen av en konkurs ville bli tap av 75 arbeidsplasser, tap av lokal
kompetanse, følgetap for lokalt næringsliv og privatpersoner, og et betydelig økonomisk
tap samt omdømmetap for Grue Sparebank.
(7) Banken bestemte seg i styremøte 21. juni 2011 for å tegne aksjer i Glåma Bygg for
700 000 kroner med overkurs på 9 300 000 kroner. Banken hadde da under styremøtet
mottatt et brev forfattet av selskapets revisor Galaasen som lød slik:
"Vi viser til foreløpig regnskapsutkast for 2010. Regnskapet viser et underskudd på
kr. 6.203.021. I regnskapet er hensyntatt konsernbidrag fra morselskapet på
kr 2.700.000. Videre er det foretatt en nedvurdering av i hovedsak damprosjektet samt
en tilleggsavsetning på tap på fordringer på samlet kr. 3.000.000.
Det gjenstår endelig avstemming av leverandører fra selskapets side. Det er ikke foretatt
en endelig skatteberegning. Det gjenstår også arbeide knyttet opp mot endelig vurdering
av varer i arbeide. Etter en gjennomgang med selskapets ledelse i går forventes det at
det ikke ligger noen store overraskelser ved endelig gjennomgang av
regnskapsdokumentasjonen for 2010 og bilag i 2011 som kan påvirke 2010-regnskapet.
Vi forventer at vår revisjon vil være gjennomført i uke 27, forutsatt at selskapet da har
avsluttet sitt avstemmingsarbeide."
(8) Brevet var adressert til Glåma Bygg.
(9) I tillegg til revisors brev fikk Grue Sparebank seg forelagt et foreløpig resultatregnskap
for 2010 som viste et negativt årsresultat på 6 203 021 kroner og en positiv egenkapital på
429 645 kroner. Kundefordringene i balansen, som inkluderte varer i arbeid/prosjekter,
utgjorde 53 473 999 kroner i dette foreløpige regnskapet.
(10) Det fremgår av vedtaket i bankens styre og en aksjonæravtale som ble inngått, at banken
hadde til hensikt å selge aksjene så snart det var økonomisk forsvarlig.
(11) Grue Sparebank overførte 5 000 000 kroner til Glåma Bygg 23. juni 2011 og ytterligere
4 999 500 kroner 29. juni 2011.
(12) Aksjeemisjonen ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Glåma Bygg 11. juli 2011.
Der ble også det reviderte regnskapet for 2010 godkjent. Egenkapitalen var her korrigert
til 505 348 kroner og underskuddet til 6 127 318 kroner. Kundefordringer var oppført
med 51 056 973 kroner. Revisjonsberetningen for 2010 ble avgitt samme dag.
Beretningen ga uttrykk for at årsregnskapet ga et rettvisende bilde av selskapets
finansielle stilling per 31. desember 2010, og at regnskapet var i samsvar med lovens
regler og god regnskapsskikk.
(13) Den økonomiske utviklingen i Glåma Bygg ble ikke som man hadde håpet. Årsresultatet
for 2011 var et underskudd på 4 828 577 kroner. Egenkapitalen var økt til 5 676 271
kroner. De samlede kundefordringene var økt fra om lag 51 millioner kroner til i overkant
av 56 millioner kroner. Med unntak for skattetrekksmidler ble det igjen avgitt en "ren"
revisjonsberetning.
(14) Forholdene ble ikke bedre i 2012. I slutten av september 2012 gikk Grue Sparebank inn
med ytterligere 9 999 500 kroner i aksjekapital etter en ny rettet emisjon. 3
(15) Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et underskudd på 54 361 708 kroner. Revisor
hadde gjennomgått regnskapet, men avga ikke revisjonsberetning. Glåma Bygg begjærte
oppbud 18. mars 2013, og konkurs ble åpnet samme dag. Banken tapte sin investering.
(16) Grue Sparebank gikk deretter til søksmål mot statsautorisert revisor Galaasen,
HR-Revisjon AS og deres forsikringsgiver, Visse forsikringsgivere ved Lloyd's of
London ved Quality Broker AS, og krevde tapet erstattet. Banken anførte at revisor skulle
ha avdekket uriktige anslag over aktivert dekningsbidrag knyttet til ikke-fakturerte beløp
på prosjekter, i regnskapssammenheng omtalt som "varer i arbeid". Spesielt for
investeringen i 2011 hevdet banken at revisors brev 21. juni 2011 hadde vært avgjørende
for bankens beslutning om å investere.
(17) Sør-Østerdal tingrett, som var satt med fagkyndige meddommere, avsa 15. oktober 2014
dom med slik domsslutning:
"1. HR-Revisjon AS, statsautorisert revisor Per Ola Galaasen og Lloyd's of
London v/Quality Broker AS frifinnes.
2. Grue Sparebank dømmes til å erstatte sakens omkostninger til HR-Revisjon
AS, statsautorisert revisor Per Ola Galaasen og Lloyd's of London v/Quality
Broker AS med 1 180 237,80 –
enmillionetthundreogåttitusentohundreogtrettisju80/100 – kroner innen 2 – to
– uker fra dommens forkynnelse."
(18) Grue Sparebank anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten, som også
var satt med fagkyndige meddommere, avsa 9. november 2015 dom med slik
domsslutning:
"1. HR-Revisjon AS, statsautorisert revisor Per Ola Klæt Galaasen og Visse
forsikringsgivere v/Lloyds of London c/o Quality Bank [skal være Quality
Broker AS] dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse i
fellesskap å betale erstatning til Grue Sparebank v/styrets leder med kroner
12 000 000 – tolvmillioner –, med tillegg av avsavnsrente på 2,6 % av kroner
3 000 000 – tremillioner – fra 23. juni 2011 til 29. juni 2011, av kroner
6 000 000 – seksmillioner – fra 29. juni 2011 til 28. september 2012 og av
kroner 12 000 000 – tolvmillioner – fra 28. september 2012 til 31. januar 2014,
* likevel slik at Visse forsikringsgivere v/Lloyds of London c/o Quality Banks
[Brokers] ansvar begrenses til kroner 10 000 000 – timillioner – inkl.
avsavnsrenter.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke.
3. HR-Revisjon AS, statsautorisert revisor Per Ola Klæt Galaasen og Visse
forsikringsgivere v/Lloyds of London c/o Quality Bank [Broker] og Grue
Sparebank v/styrets leder dømmes til å dekke utgifter til fagkyndige
meddommere for tingretten og lagmannsretten med en halvpart på hver.
* og fra 31. januar 2014 til betaling skjer den alminnelige forsinkelsesrente etter
forsinkelsesrenteloven av kroner 12 000 000 – tolvmillioner –."
(19) I motsetning til tingretten kom altså lagmannsretten til at revisor, revisjonsforetaket og
deres forsikringsgiver var erstatningsansvarlige. Lagmannsretten mente imidlertid at
banken gjennom egen uaktsomhet hadde medvirket til skaden på en slik måte at
erstatningen skulle reduseres med om lag 40 prosent. 4
(20) HR-Revisjon AS, Per Ola Galaasen og Visse forsikringsgivere ved Lloyd's of London ved
Quality Broker AS anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Sistnevnte part har for
Høyesterett endret partsangivelsen til Visse forsikringsgivere ved Lloyd's of London ved
Lloyd's generalagent i Norge Espen Komnæs.
(21) I anken heter det:
"For Høyesterett aksepteres lagmannsrettens beskrivelse og vurdering av spørsmålene
om regnskapsfeil for begge år. Lagmannsrettens dom om uaktsom revisjon av 2011-
regnskapet ankes heller ikke. For tapet som følge av bankens investering i juni 2011 var
det ikke nødvendig å ta stilling til kvaliteten på revisjonen, da investeringen her skjedde
før revisjonsberetningen ble utferdiget.
Den del av lagmannsrettens dom som knytter seg til spørsmål om skadelidtes
påankes ikke.i dommen ca. 40 % ansvarsreduksjon) og lemping (nektet lemping)
Etter denne avgrensningen angripes lagmannsrettens dom når det gjelder spørsmålet
om ansvarsgrunnlag knyttet til Revisors uttalelse i brev 21. juni 2011."
(22) For Høyesterett er det fremlagt skriftlige forklaringer fra statsautorisert revisor Per Ola
Galaasen, styreleder Wenche Engen og daglig leder Hans Petter Gjeterud i Grue
Sparebank og tidligere daglig leder i Glåma Bygg, Geir Håvard Liengen. For øvrig står
saken, innenfor den avgrensning som den har fått i anken til Høyesterett, i det vesentlige i
samme stilling som for lagmannsretten.
(23) De ankende parter ‒ HR-Revisjon AS, Per Ola Galaasen og Visse forsikringsgivere ved
Lloyd's of London ved Lloyd's generalagent i Norge Espen Komnæs ‒ har i korte trekk
gjort gjeldende:
(24) Grue Sparebanks tapsbringende investering i Glåma Bygg i juni 2011 kan ikke bebreides
revisor.
(25) Revisor har ikke utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, jf. revisorloven § 8-1
første ledd. Han har ikke opptrådt i strid med god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2
andre ledd. Vilkårene for informasjonsansvar som følger av Rt. 2008 side 1078 og
Rt. 2015 side 556, er heller ikke oppfylt.
(26) Det første grunnvilkåret for informasjonsansvar er at den avgitte informasjonen er
villedende, og at dette skyldes uaktsomhet hos den som har avgitt informasjonen.
Revisors brev 21. juni 2011 inneholder ingen villedende opplysninger. Den kontroll i
tilknytning til posten "varer i arbeid" som kunne ha avdekket feil ved det foreløpige
regnskapet for 2010, var på tidspunktet for avgivelsen av brevet i juni 2011 ennå ikke
ferdig utført, og dette fremgår tydelig av brevet.
(27) Det andre grunnvilkåret for informasjonsansvar er at skadelidte har en rimelig og
berettiget grunn til å disponere i henhold til den avgitte informasjonen. Grue Sparebank
hadde ikke berettiget grunn til å benytte revisors brev som avgjørende grunnlag for å
investere i Glåma Bygg. Banken var kjent med selskapets svake økonomiske stilling og
den risiko som dermed knyttet seg til investeringer i selskapet. Den la ikke vekt på 5
forbehold og opplysninger i brevet og leste informasjon inn i det som kompetente lesere,
som styreleder og daglig leder i banken var, ikke kunne utlede av det.
(28) Det tredje grunnvilkåret for informasjonsansvar er at informasjonen er ment for skadelidte
eller i det minste en begrenset gruppe som skadelidte tilhører. At dette vilkåret er oppfylt,
bestrides ikke.
(29) De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. HR-Revisjon AS, statsautorisert revisor Per Ola Galaasen og Visse
forsikringsgivere v/Lloyd's of London v/Lloyd's generalagent i Norge Espen
Komnæs frifinnes mot å betale kroner 6 000 000, med tillegg av avsavnsrente
på 2,6 % fra 28. september 2012 til 31. januar 2014, og fra 31. januar 2014 til
30. november 2015 den alminnelige forsinkelsesrente etter
forsinkelsesrenteloven.
2. Grue Sparebank dømmes til å erstatte de ankende parters omkostninger for
Høyesterett."
(30) Ankemotparten – Grue Sparebank – har i korte trekk anført:
(31) Revisor og hans arbeidsgiver samt deres forsikringsgiver er solidarisk
erstatningsansvarlige for Grue Sparebanks tap ved egenkapitalinvesteringen i Glåma
Bygg i juni 2011 i henhold til revisorloven § 8-1.
(32) Revisor handlet uaktsomt ved avgivelsen av brevet 21. juni 2011, jf. revisorloven § 8-1
første ledd. Han opptrådte i strid med god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2
andre ledd. Vilkårene for informasjonsansvar er oppfylt.
(33) Da brevet 21. juni 2011 ble sendt, hadde revisor allerede foretatt omtrent alt han gjorde av
vurderinger omkring posten "varer i arbeid", som senere viste seg å være altfor høyt
verdsatt. En forsvarlig gjennomgang fra revisors side ville ha avdekket dette, og brevet
ble dermed misvisende og feilaktig med hensyn til den reelle økonomiske situasjonen i
Glåma Bygg på det tidspunktet.
(34) Revisor var godt kjent med selskapets økonomiske problemer og behov for umiddelbar
kapitaltilførsel. Han var også klar over at Grue Sparebank ville bygge på brevet i
forbindelse med sin beslutning om å tilføre selskapet kapital eller kreditt. Dersom revisor
i juni 2011 ikke hadde grunnlag for å uttale seg om selskapets regnskaper, burde han ha
tatt et klart forbehold om dette i brevet, alternativt latt være å uttale seg. Eventuelle
uklarheter i brevet må gå ut over revisor som forfattet det.
(35) Brevet ga Grue Sparebank en berettiget forventning om at det foreløpige regnskapet for
Glåma Bygg som forelå 21. juni 2011, i det alt vesentlige var korrekt, og at det dermed ga
et forsvarlig grunnlag for bankens beslutning om å skyte inn kapital i selskapet. Det var
avgjørende for banken at Glåma Byggs revisor ga denne bekreftelsen.
(36) Grue Sparebank har nedlagt slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. HR-Revisjon AS, statsautorisert revisor Per Ola Klæt Galaasen og Visse
forsikringsgivere v/Lloyd's of London v/Lloyd's generalagent i Norge Espen 6
Komnæs c/o Quality Broker AS dømmes til å betale Grue Sparebanks
sakskostnader for Høyesterett."
(37) Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(38) Revisorers og revisjonsforetaks erstatningansvar er regulert i revisorloven § 8-1, som
lyder slik:
"Revisor plikter å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under
utførelsen av sitt oppdrag.
Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en revisor som har utført oppdraget på
dets vegne."
(39) Vanlig ‒ simpel ‒ uaktsomhet er altså nok for å pådra revisor og revisjonsforetak ansvar.
Det er klart, og heller ikke bestridt, at § 8-1 ikke bare gjelder for avgivelse av
revisjonsberetning, men også for andre handlinger som revisor utfører i egenskap av
revisor.
(40) Det er i denne saken spørsmål om det foreligger et såkalt informasjonsansvar overfor
tredjepart. Vilkårene for å kunne ilegge et slikt ansvar ble oppstilt i Rt. 2008 side 1078
avsnitt 23 og oppsummert slik i Rt. 2015 side 556 avsnitt 43:
"For det første må informasjonen ha vært villedende, og dette må skyldes uaktsomhet
hos den som har avgitt informasjonen i en profesjonell sammenheng. For det andre må
skadelidte ha hatt en rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter
informasjonen. For det tredje må informasjonen ha vært ment for skadelidte eller i det
minste for en begrenset gruppe som skadelidte tilhørte."
(41) I denne saken er det erkjent fra de ankende parters side at det tredje vilkåret ‒ at
informasjonen er ment for skadelidte eller i det minste en begrenset gruppe som
skadelidte tilhører ‒ er oppfylt. Derimot bestrides det at første og andre vilkår er oppfylt.
(42) Som fremhevet i HR-2016-2264-A avsnitt 38, må vilkårene ses i sammenheng. Jeg kan
slutte meg til det sitatet fra Hagstrøm og Stenvik i "Erstatningsrett" (2015) side 60 som
førstvoterende der gir:
"Som en generalisering kan det sies at avgiver kan hefte for opplysninger som han
burde forstå at skadelidte legger særlig vekt på, dersom utsagnet de framgår av, både
når det gjelder innhold, utforming og fremsettelse, er slik at skadelidte hadde berettiget
grunn til å bygge på det og disponere i tillit til det."
(43) Da revisor utformet brevet 21. juni 2011 om det foreløpige regnskapet, visste han at
selskapet var i en vanskelig økonomisk situasjon. Han visste også at det ble arbeidet med
å styrke selskapets finansiering, og at brevet kunne bli videreformidlet til banken fra
styreleder i Glåma Bygg. Dette plasserer etter min mening revisor så nær banken som
mottaker av informasjonen at det skjerper kravet til aktsomhet. Det gjelder selv om man
skulle legge til grunn at han ikke konkret visste at banken overveide en aksjeinvestering,
noe partene er uenige om. Han må uansett ha skjønt at banken overveide en risikofylt
disposisjon, og at hans uttalelse kunne være viktig for bankens beslutning. 7
(44) Det første vilkåret for å ilegge informasjonsansvar reiser i realiteten to spørsmål, nemlig
om informasjonen i revisors brev 21. juni 2011 var villedende, og om dette skyldtes
uaktsomhet fra revisors side.
(45) For å kunne avgjøre disse spørsmålene er det nødvendig å vite noe om det som viste seg å
være den sentrale feilvurderingen i regnskapet, og om revisors arbeid i denne forbindelse
frem til 21. juni 2010.
(46) Det er posten "varer i arbeid" som her er sentral, nærmere bestemt anslagene over
restverdien i form av opptjente men ikke fakturerte arbeider på flere prosjekter som var
avsluttet eller nær avslutning. Lagmannsretten kom til at restverdien på disse prosjektene
var overvurdert med minst 10,2 millioner kroner i regnskapet for 2010. For Høyesterett
har de ankende parter akseptert denne konklusjonen, og at det foreløpige regnskapet som
revisors brev 21. juni 2011 knytter seg til, var feilvurdert med omtrent samme beløp.
(47) Etter å ha påpekt at revisor var klar over at Glåma Byggs tendens til å ha for optimistiske
kalkyler av økonomien i pågående prosjekter, skriver lagmannsretten følgende om
revisors arbeid med posten "varer i arbeid":
"Revisor har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han i forbindelse med
revisjonen av årsregnskapet 2010, gikk gjennom alle prosjektene sammen med daglig
leder, og vurderte holdbarheten av det enkeltes prosjekts dekningsbidrag.
På bakgrunn av den risiko revisor under planleggingsfasen mente forelå, var det etter
lagmannsrettens syn, ikke tilstrekkelig å kontrollere holdbarheten av selskapets
kalkyler kun gjennom samtaler med daglig leder. Dersom revisor skulle ha handlet i
tråd med god revisjonsskikk, burde han ha innhentet eksterne bevis, som støttet
holdbarheten av at kalkylene var rimelige. Revisjonen ledet riktig nok til en
nedjustering av balanseposten 'varer i arbeid' med 5,2 millioner kroner. Senere
gjennomgang av regnskapet, jf. lagmannsrettens vurdering ovenfor, viser imidlertid at
det skulle vært foretatt en betydelig ytterligere nedvurdering. Det er all grunn til å tro
at overvurderingene hadde blitt avdekket om revisor hadde bedt om dokumentasjon i
form av avtaler eller korrespondanse som kunne sannsynliggjøre forventet
dekningsbidrag. I så fall måtte revisor ha vurdert sannsynligheten for at Glåma Bygg
likevel hadde et krav. Han burde videre ha handlet med større grad av profesjonell
skepsis, herunder stilt kritiske spørsmål om ferdigstillelsesgrad og bakgrunnen for
analyser og ytterligere fakturering. At det dreide seg om ikke fakturerte fordringer, i
prosjekter som ifølge daglig leder var avsluttet eller tilnærmet avsluttet, må videre ha
gitt revisor indikasjoner på at grunnlaget for regnskapsføring ikke var til stede."
(48) Lagmannsrettens uttalelse synes å gjelde revisjonsarbeidet helt frem til
revisjonsberetningen ble avgitt 11. juli 2011. Som nevnt overførte Grue Sparebank
kjøpesummen for de aktuelle aksjene allerede 23. og 29. juni. Det er derfor ikke
årsakssammenheng mellom bankens tap på disse aksjene og den "rene"
revisjonsberetningen fra 11. juli. Men revisjonsarbeidet var uansett ikke kommet lenger
21. juni. Spørsmålet blir dermed om revisor på denne bakgrunn skulle ha tatt tydeligere
forbehold enn det han gjorde i brevet 21. juni 2011, eventuelt latt være å avgi noen
uttalelse, dersom han skulle unngå å komme i ansvar overfor Grue Sparebank.
(49) Jeg gjentar det avsnittet i brevet som blant annet omtaler "varer i arbeid":
"Det gjenstår endelig avstemming av leverandører fra selskapets side. Det er ikke
foretatt en endelig skatteberegning. Det gjenstår også arbeide knyttet opp mot endelig
vurdering av varer i arbeide. Etter en gjennomgang med selskapets ledelse i går 8
forventes det at det ikke ligger noen store overraskelser ved endelig gjennomgang av
regnskapsdokumentasjonen for 2010 og bilag i 2011 som kan påvirke 2010-regnskapet."
(50) De ankende parter har fremhevet at disse formuleringene ikke inneholder faktiske feil:
Det sies at det gjenstår arbeid knyttet til posten "varer i arbeid", og det gis bare uttrykk for
en forventning ‒ som i seg selv innebærer et forbehold om at den endelige konklusjonen
kan bli annerledes ‒ om at det ved en endelig gjennomgang av regnskapsdokumentasjon
for 2010 og bilag i 2011 ikke lå an til store overraskelser. Det er videre pekt på at bankens
styreleder var utdannet som statsautorisert revisor, og at også daglig leder i banken var
økonomikyndig ‒ altså kyndige lesere av denne typen informasjon.
(51) Spørsmålet er imidlertid om disse setningene lest i sammenheng og på grunnlag av
situasjonen som brevet skulle brukes i, likevel var egnet til å villede bankens styre.
(52) Her vil jeg først peke på at både setningen om "varer i arbeid" og de to foregående
setningene om avstemming av leverandører og skatteberegning bruker ordet "endelig" om
det som gjenstår. Det er nærliggende å oppfatte dette slik at det meste av revisors arbeid
på disse punktene allerede var gjort.
(53) Selv om siste setning om risikoen for "store overraskelser" direkte knytter seg til "endelig
gjennomgang av regnskapsdokumentasjonen for 2010 og bilag i 2011", noe som vel ikke
primært gjelder verdivurderingen av "varer i arbeid", er det likevel naturlig å lese
setningen i sammenheng med de foregående som en konklusjon som også gjelder disse
setningene.
(54) Dette må sammenholdes med at revisor var kjent med at brevet kunne bli brukt overfor
banken, og at den stod foran en vanskelig beslutning om videre finansiering av en
betydelig kunde i store problemer. Dersom det var meningen å gi uttrykk for at det
gjenstod viktig kontrollarbeid og følgelig betydelige usikkerhetsmomenter til posten
"varer i arbeid", som i denne sammenheng åpenbart var sentral for selskapets
fremtidsutsikter, ville det være naturlig å forvente at dette kom klart frem. Det må også
gjelde overfor økonomikyndige lesere som styreleder og daglig leder i Grue Sparebank.
I stedet gir brevet inntrykk av å ville berolige leserne med hensyn til hva sluttføringen av
revisjonsarbeidet kunne medføre, også for posten "varer i arbeid". Muligheten for en
feilvurdering av denne posten på rundt 10 millioner kroner i forhold til det foreløpige
regnskapet ligger ikke innenfor det en leser ville forestille seg som mulig etter å ha lest
brevet og det foreløpige regnskapet.
(55) Etter mitt syn var altså brevet villedende. Spørsmålet blir så om dette kan tilskrives
revisor som uaktsomt bedømt ut fra standarden i revisorloven § 8-1.
(56) I Rt. 2003 side 696 ‒ Ivaran-saken ‒ ble det på side 702 uttalt at det for revisorer gjelder
et strengt profesjonsansvar, men at det likevel er rom for en viss kritikkverdig adferd før
det blir tale om erstatningsbetingende uaktsomhet. Jeg legger dette til grunn.
(57) Spesielt for revisorer gjelder at de i sitt arbeid med klientenes årsregnskap nettopp skal
opptre som allmennhetens tillitsperson, jf. revisorloven § 1-2.
(58) Jeg peker videre på at selv om brevet 21. juni 2011 ikke var en formell
revisjonsberetning, gjaldt det revisors arbeid med Glåma Byggs årsregnskap og inneholdt
kommentarer til det foreløpige regnskapet. Det ble altså skrevet i tilknytning til den 9
pågående utførelsen av en av revisors kjerneoppgaver, der det er grunn til å forvente en
høy grad av nøyaktighet og forsiktighet i formuleringene.
(59) Gitt den kunnskapen som revisor hadde om hvordan brevet kunne bli brukt, mener jeg
derfor at det var uaktsomt av ham ikke å ta klarere forbehold om posten "varer i arbeid" i
brevet 21. juni 2011. Han burde ha skjønt at de formuleringene han valgte, lett kunne bli
oppfattet som at banken kunne se bort fra risikoen for store endringer i posten "varer i
arbeid".
(60) Det andre vilkåret for informasjonsansvar er som nevnt at skadelidte hadde en rimelig og
berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter informasjonen som ble gitt.
(61) Jeg har allerede nevnt at lagmannsretten reduserte de ankende parters erstatningansvar
med cirka 40 prosent med hjemmel i skadeserstatningsloven § 5-1 første ledd første
punktum. Lagmannsretten mente at banken, ut fra den kunnskapen den hadde om
utviklingen i Glåma Bygg, burde ha vært mer skeptisk til regnskapene og revisors
uttalelser. Det må imidlertid påpekes at lagmannsrettens vurdering gjelder bankens
investeringer både i 2011 og i 2012. Den siste investeringen skjedde på grunnlag av
regnskapet for 2011 og er ikke et tema for Høyesterett. Lagmannsretten uttaler i denne
forbindelse at bankens aktsomhet burde ha vært ytterligere skjerpet i forbindelse med
investeringen i 2012.
(62) Lagmannsrettens konklusjon på dette punkt er ikke anket til Høyesterett. Grue Sparebank
har erkjent at den skulle ha vært mer kritisk, også i 2011. Spørsmålet for Høyesterett er
om bankens egne kunnskaper om situasjonen i Glåma Bygg på investeringstidspunktet i
juni 2011 tilsier at det ikke kan bygges noe erstatningsansvar overhodet for revisor på de
forventninger som brevet hans skapte hos banken.
(63) Jeg nevner for ordens skyld at det ikke er anført at banken ville ha foretatt investeringen i
2011 uten brevet fra revisor.
(64) Også her må etter mitt syn rolleforventningen til en revisor ha betydning: Revisor er som
nevnt allmennhetens tillitsperson, og brevet 21. juni 2011 omtalte forhold som ligger
innenfor kjerneområdet for revisors arbeid. Da er det etter mitt syn lite rimelig å forvente
at banken ikke skulle kunne legge vekt på det.
(65) De ankende parter har pekt på at revisor i brevet bare ga uttrykk for at det ikke
"forventes" noen store overraskelser i det endelige regnskapet, og at banken, som visste at
den tok en risiko ved investeringen, ikke kan skyve denne risikoen over på revisor. Her
har imidlertid ikke revisor uttalt seg om den fremtidige økonomiske utviklingen for
Glåma Bygg. Han har uttalt seg om hva det endelige revisjonsarbeidet med regnskapet for
2010 måtte forventes å føre til. Risikoen for at denne forventningen ikke skulle slå til, er
det ikke rimelig å legge fullt ut på banken.
(66) Banken hadde videre foretatt egne undersøkelser og vurderinger om situasjonen i Glåma
Bygg og fremtidsutsiktene for bedriften. Resultatene av dette ble presentert på styremøtet
i banken 21. juni 2011, da investeringsbeslutningen ble truffet. Noen regulær "due
diligence" ble imidlertid ikke gjennomført. Det var det ikke tid til, og banken kan etter
mitt syn vanskelig kritiseres for det. 10
(67) Jeg er etter dette kommet til at også det andre vilkåret for informasjonsansvar er oppfylt.
Det tredje vilkåret er som nevnt ikke bestridt.
(68) Det har vært reist spørsmål om disse tre vilkårene er uttømmende, eller om det i tillegg
må foretas en konkret helhetsvurdering av om informasjonsansvar bør ilegges. Det er her
grunn til å minne om at informasjonsansvaret er et utslag av det alminnelige
skyldansvaret. Dermed skal man være varsom med å oppfatte de tre vilkårene som
uttømmende i enhver situasjon. Men slik denne saken ligger an, kan jeg ikke se at det er
rom for ytterligere konkrete vurderinger. Som nevnt blir lagmannsrettens reduksjon av
erstatningsbeløpet på grunn av skadelidtes medvirkning stående når anken forkastes.
(69) Anken har etter dette ikke ført frem. Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader
for Høyesterett, og jeg kan ikke se at det foreligger grunner fra å fravike hovedregelen i
tvisteloven § 20-2 første ledd. Det er fremlagt en omkostningsoppgave på 685 000 kroner
med tillegg av merverdiavgift, som legges til grunn.
(70) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler HR-Revisjon AS, Per Ola Klæt Galaasen
og Visse forsikringsgivere ved Lloyd's of London ved Lloyd's generalagent i
Norge Espen Komnæs én for alle og alle for én til Grue Sparebank 856 250 ‒
åttehundreogfemtisekstusentohundreogfemti ‒ kroner innen 2 ‒ to ‒ uker fra
forkynnelsen av denne dom.
(71) Dommer Arntzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(72) Dommer Ringnes: Likeså.
(73) Dommer Bårdsen: Likeså.
(74) Dommer Tønder: Likeså.
(75) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler HR-Revisjon AS, Per Ola Klæt Galaasen
og Visse forsikringsgivere ved Lloyd's of London ved Lloyd's generalagent i
Norge Espen Komnæs én for alle og alle for én til Grue Sparebank 856 250 ‒
åttehundreogfemtisekstusentohundreogfemti ‒ kroner innen 2 ‒ to ‒ uker fra
forkynnelsen av denne dom.
Riktig utskrift bekreftes: