HR-2016-2507-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-12-09 |
| Publisert: | HR-2016-2507-A |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder utmåling av foretaksstraff for et oppdrettsselskap i en sak hvor det alvorligste straffbare forholdet var feilaktig rapportering av antall lakselus. Saken reiser særlig spørsmål om selskapet skal dømmes til rettighetstap. |
| Saksgang: | HR-2016-2507-A, (sak nr. 2016/1391), straffesak, anke over dom |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Inge Svae-Grotli) mot Nord Senja Laks AS (advokat John Egil Bergem) |
| Forfatter: | Noer, Bergh, Arntzen, Stabel, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | matloven § 28, dyrevelferdsloven § 37, aksjeloven § 19-2, straffeloven § 166, akvakulturanlegg § 13, akvakulturanlegg § 14, iakvakulturanlegg § 13, straffeloven § 48, straffeloven § 63, straffeloven § 34, straffeloven § 27, straffeloven § 152, nåværende § 112, straffeloven § 29 |
NORGES HØYESTERETT
Den 9. desember 2016 avsa Høyesterett dom i
HR-2016-2507-A, (saknr. 2016/1391), straffesak,anke over dom,
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Inge Svae-Grotli)
mot
Nord Senja Laks AS (advokat John Egil Bergem)
G I V N I N G :
(1) Dommer Noer: Saken gjelder utmåling av foretaksstraff for et oppdrettsselskap i en sak
hvor det alvorligste straffbare forholdet var feilaktig rapportering av antall lakselus.
Saken reiser særlig spørsmål om selskapet skal dømmes til rettighetstap.
(2) Nord Senja Laks AS hadde i 2012-2013– da de straffbare handlingene fant sted – 3
tillatelser for produksjon av oppdrettsfisk, hver på 945 tonn biomasse. Selskapet hadde
dessuten eget slakteri. Virksomheten fant sted i 3 fjorder på nord- og yttersida av Senja.
(3) På gjerningstidspunktet var selskapet eid av Norway Royal Salmon ASA med 66 prosent,
mens 2 andre selskaper eide resten. Det ene selskapet, som hadde 16 prosent av aksjene,
var eid av daværende daglig leder i Nord Senja Laks AS, A. Fra mars 2016 er Norway
Royal Salmon eneaksjonær.
(4) De straffbare handlingene fant sted i perioden fra juni 2012 til februar 2013 og ble foretatt
av den tidligere nevnte daglige lederen i selskapet, A. Domfellelsen av ham gjelder
overtredelse av straffeloven 1902 § 166, matloven § 28, dyrevelferdsloven § 37 og
aksjeloven § 19-2. 2
(5) Senja tingrett avsa dom 19. oktober 2015. A ble dømt i samsvar med tiltalen til en straff
av fengsel i 6 måneder. Tingretten la til grunn at straffen ville ligget på fengsel i 8
måneder uten As tilståelse.
(6) Også selskapet NordSenja Laks AS ble funnet skyldig etter tiltalen. Bortsett fra
overtredelsen av aksjeloven, var det de samme handlingene som dannet grunnlaget for
domfellelsen. Straffen ble satt til en bot på 5 millioner kroner. Det var da tatt hensyn til at
selskapet hadde gitt en uforbeholden tilståelse. I tillegg ble det inndratt 400 000 kroner i
utbytte. Økokrims påstand om et begrenset rettighetstap ble ikke tatt til følge.
(7) Tingrettens domsslutning for selskapets del lød slik:
"3. Nord Senja Laks AS, org. nr. 924 882 212, dømmes for
- en overtredelse av straffeloven § 166, første ledd (post I og V-B),
- en overtredelse av matloven § 28 første ledd, jf. § 14, tredje ledd, jf. forskrift
05.12.2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg § 13,
jf. § 8 første ledd (post II),
- en overtredelse av matloven § 28 første ledd, jf. § 14 tredje ledd, jf. tidligere
forskrift av 18.08.2009 nr. 1095 om bekjempelse av lakselus i
akvakulturanlegg § 14, jf. § 5, annet og tredje ledd (post III),
- en overtredelse av matloven § 28 første ledd, jf. § 14 tredje ledd, jf. tidligere
forskrift av 18.08.2009 nr. 1095 om bekjempelse av lakselus i
akvakulturanlegg § 14, jf. § 4 b annet ledd bokstav b og c, jf. § 4, annet ledd
(post IV)
- en overtredelse av matloven § 28 første ledd, jf. § 14 tredje ledd, jf. forskrift
av 05.12.2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus iakvakulturanlegg § 13,
jf. § 10 bokstav f (post V-A),
- en overtredelse av dyrevelferdsloven § 37 første ledd, jf. § 24 første ledd a og
b, jf. forskrift om drift av akvakulturanlegg av 17. juni 2008 nr. 822 (i kraft pr
01.05.2012)§ 69 jf. § 13 femte ledd bokstav c og § 54 annet og fjerde ledd (post
VI), alt sammenholdt med straffeloven § 48 a, til å betale en ubetinget bot til
statskassenstor kr5.000.000,-. Straffeloven § 63, annet ledd har kommet til
anvendelse.
4. Nord Senja Laks AS, org. nr. 924 882 212, dømmes til å tåle inndragning av et
beløp stort kr. 400.000 i medhold av straffeloven § 34, jf. § 37 d).
5. Nord Senja Laks AS idømmes ikkerettighetstap.
6. Saksomkostninger idømmes ikke."
(8) Økokrim anket tingrettens dom til lagmannsretten. Anken gjaldt straffutmålingen. A
erklærte motanke. Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 25. mai 2016 ble straffen for A
skjerpet ved at han i tillegg til fengselsstraffen ble fradømt retten til i 2 år å ha ledende
stilling i noe selskap som driver virksomhet med produksjon av akvatiske organismer. For
selskapets del ble anken fra Økokrim forkastet.
(9) Økokrim har anket lagmannsrettens dom. Anken gjelder reaksjonsfastsettelsen for Nord
Senja Laks AS.
(10) Aktor har for Høyesterett lagt ned påstand om at selskapet dømmes til en bot på 7
millioner kroner og rettighetstap i form av at selskapet fradømmes retten til å utnytte
2 nye konsesjoner for lakseoppdrett i et tidsrom på 2 år. Subsidiært, dersom det ikke
idømmes rettighetstap, er påstanden at selskapet ilegges en bot på 14 millioner kroner. 3
(11) Mitt syn på saken
(12) Jeg har som lagmannsretten kommet til at det ikke er grunnlag for å dømme selskapet til
rettighetstap. Når det gjelder boten, har jeg kommet til at den bør settes noe opp.
(13) Saken skal behandles etter straffeloven av 1902, jf. straffeloven 2005 § 3.
(14) Bakgrunnen for domfellelsene i saken er reglene om tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg.
Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg av 18. august 2009 krevde at det ble
satt i verk tiltak dersom det var mer enn 1 voksen hunnlus eller 5 lus i bevegelige stadier i
snitt per laks. Ved forskrift av 5. desember 2012, som trådte i kraft 1. januar 2013, ble
kravene skjerpet slik at grensen gikk ved 0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt per laks.
(15) For å sikre at reglene følges, var det fastsatt at antall lus skulle telles og rapporteres til
Mattilsynet minst hver 14. dag når sjøtemperaturen var høyere enn 4 grader. Fra 1. januar
2013 ble det innført krav om ukentlig rapportering.
(16) Det var daglig leder A som hadde ansvaret for å skaffe data om antall lakselus fra Nord
Senja Laks AS sine ulike lokaliteter og rapportere til Mattilsynet.
(17) Tiltalebeslutningen post I og post V-B gjelder at A leverte falske rapporter om antall
lakselus for 4 ulike lokaliteter. Dette skjedde 26 ganger ved at han – over en periode på
om lag 6 måneder fra august 2012 til februar 2013 – oppga lusetall til tross for at det ikke
var foretatt tellinger. I tillegg rapporterte han inn uriktige tall 18 ganger. Overtredelsene
er ansett som et sammenhengende straffbart forhold.
(18) Lagmannsretten viste til tingrettens beskrivelse av forholdet, hvor det sies:
"Dokumentene viser etter rettens vurdering at tiltalte A har operert med noe som
nærmest kan betegnes som et 'dobbelt bokholderi' der de virkelige lusetallene merket
med 'rosa' ikkehar blitt videreformidlet til kontrollmyndighetene. Formålet med denne
feilrapporteringen synes å ha vært at man har ønsket å gi inntrykk av at
lakselussituasjonen ved Nord Senja Laks AS var under kontroll. Etter rettens vurdering
er det således 'tatt grep' ved bedriften for å holde de reelle lusetallene skjult for
kontrollmyndighetene. Retten viser til at tiltalte A var vel kjent med
rapporteringskravene for lakselus.Retten viser i den forbindelse til at han allerede
hadde fått flere pålegg om rapportering. Blant annet den rapporteringen som fant sted
29.11.12 fant sted under pålegg om tvangsmulkt, se Mattilsynets varsel om pålegg datert
16.11.12 inntatt i utdraget på side 134.
Samlet sett finner retten således at tiltalte A har handlet vedvarende forsettlig over en
lengre periode med et klart formål om å skjule de reelle lusetallene ved Nord Senja Laks
AS for kontrollmyndighetene."
(19) Daglig leder A og selskapet Nord Senja Laks AS er for dette forholdet dømt for
overtredelse av straffeloven § 166 om falsk forklaring, hvor strafferammen er bøter eller
fengsel i inntil to år. De forhold som var henført under matloven § 28 første ledd, jf. § 14
tredje ledd, i tiltalebeslutningen post V-B, ble inkludert i domfellelsen etter § 166.
(20) Tiltalebeslutningens post II gjaldt at A i 2013 unnlot å sørge for at det til enhver tid ikke
var mer lakselus i anleggene enn tillatt. Dette gjaldt 3 lokaliteter, hvor det i slutten av
januar og begynnelsen av februar var i snitt mellom 1,7 og 8,33 voksne hunnlus 4
per laks, til tross for at grensen da var 0,5 lus per fisk. Det er lagt til grunn at A handlet
uaktsomt.
(21) Domfellelsen for tiltalebeslutningen post III gjelder at det ikke ble satt i verk nødvendig
lusebehandling på 2 lokaliteter. I den ene var det en uke høsten 2012 mer enn én hunnlus
per fisk i 3 merder. A handlet uaktsomt. I den andre var det en uke i november samme år i
snitt vel 12 lakselus i bevegelige stadier per fisk. A handlet her forsettlig.
(22) For forholdene i post II og III er A og Nord Senja Laks AS dømt for overtredelse av
matloven § 28 første ledd, første punktum og daværende tredje punktum jf. § 14 tredje
ledd, sammenholdt med tilhørende forskrifter. Anvendelsen av første ledd tredje punktum
skyldes at lagmannsretten fant at overtredelsene skjedde under særdeles skjerpende
omstendigheter. Strafferammen er derfor bøter eller fengsel i inntil 2 år.
(23) Domfellelsen for post IV og post V-A gjaldt for sein rapportering av lakselus i 2012 og
2013. For 3 lokaliteters del gjaldt det perioden fra juni til august 2012, mens det for en
annen lokalitets del gjaldt fra juni til november 2012. I tillegg ble det rapportert for seint
fra 3 ulike lokaliteter i de 2 første ukene i januar 2013. A handlet forsettlig.
(24) A og NordSenja Laks AS er for dette dømt for overtredelse av matloven § 28 første ledd
første punktum. Her forelå det ikke særdeles skjerpende omstendigheter, og
strafferammen er dermed bøter eller fengsel i inntil 1 år.
(25) Tiltalebeslutningens post VI gjaldt massedød av laks som følge av unnlatt overvåking og
ivaretakelse av fiskevelferd. Grunnlaget var i tiltalebeslutningen beskrevet slik:
"Mandag den 13. august 2012 i Lenvik kommune, dyttet/slepte daglig leder A en merd
med slakteklarfisk fra lokaliteten Finnvika Sør gjennom sjøen til slakteriet i Botnhamn,
og han plasserte samme dag merden utenfor slakteriet som slaktemerd. Merden var
kraftig begrodd forut for flyttingen og kunne derfor ikkelines opp, og måtte i stedet
krokes opp slik at den begrodde ytterveggen ble foldet i tre lag notlin, hvilket også
medførte at totalvolumet i merden ble vesentlig redusert. Plasseringensom slaktemerd i
grunt farvann, i oppkroket tilstand, med begrodde foldede yttervegger, uten
oksygenovervåkning og redusert volum, medførte redusert vanngjennomstrømming i
slaktemerden slik at ca. 16.000 av i alt ca. 28 000 fisk,den 13. og 14. august 2002 døde
som følge av oksygenmangel og miljøforholdene i merden. Mattilsynet ble ikkevarslet
om hendelsen."
(26) Lagmannsretten fant at A handlet grovt uaktsomt. Overtredelsen gjaldt dyrevelferdsloven
§ 37, jf. § 24 første ledd bokstav a og b med tilhørende forskrifter, hvor strafferammen er
bøter eller fengsel i inntil 1 år.
(27) Samlet sett er selskapet altså dømt for å ha oppgitt uriktig informasjon om antall lakselus i
anleggene, for å ha hatt mer lus per laks enn tillatt, for ikke å ha satt i verk nødvendig
lusebehandling og for å ha sendt inn rapporter om lusetallet for seint. Endelig gjelder
domfellelsen massedød av fisk i forbindelse med forberedelse til slakting.
(28) Nord Senja Laks AS ble som nevnt gitt en bot på 5 millioner kroner i lagmannsretten,
men ikke ilagt rettighetstap.
(29) Jeg ser først på spørsmålet om botens størrelse. 5
(30) Vilkåret for å dømme et foretak til straff, er at en straffebestemmelse er overtrådt av noen
som handlet på vegne av selskapet, jf. straffeloven § 48 a første ledd. Selskapet har
akseptert at vilkårene for foretaksstraff er oppfylt. Jeg er enig i dette og mener at
selskapet bør idømmes straff.
(31) Straffeloven § 48 b gir retningslinjer for utmålingen og lyder slik:
"Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålingen av
straffen overfor foretaket skaldet særlig tas hensyn til
a) straffens preventive virkning,
b) overtredelsens grovhet,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll ellerandre
tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt ellerkunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket ellernoen
som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt
straff."
(32) Ved vurderingen av straffenivået i vår sak tar jeg utgangspunkt i at lakselus er et
betydelig problem i norsk oppdrettsnæring. Lojal oppfølgning av rapporteringspliktene og
samvittighetsfullt arbeid for å holde lusebestanden nede er helt nødvendig. Både hensynet
til dyrevelferden, hensynet til å unngå smitte og forhindre utvikling av resistens og
hensynet til næringens renommé og inntjeningsevne tilsier at de som ikke følger
regelverket må straffes strengt. Jeg viser til Rt. 2015 side 44 avsnitt 28 flg. og til
Stortingsmelding nr. 16 (2014–2015) punkt 4.4.
(33) Ved utmålingen av boten overfor Nord Senja Laks AS er daglig leders overtredelse av
straffeloven § 166 om å gi falske opplysninger det mest graverende forholdet.
Lagmannsretten har begrunnet utmålingen av straffen for ham blant annet slik:
"Lagmannsretten leggeri straffskjerpende retning vekt på at det er tale om et
sammenhengende straffbart forhold som innbefatter et stort antall feilrapporteringer
over en betydelig tidsperiode. Videre leggerlagmannsretten betydelig vekt på at tiltalte
var kjent med at lakselus-situasjonen ved anlegget var ute av kontroll, og at de reelle
tallene var langt over tillatt grense. Tiltalte har dermed over tid forsettlig holdt alvorlige
brudd på forskriftenes bestemmelser om grenserfor antall lus skjult for
kontrollmyndighetene. Feilrapporteringen medførte at kontrollmyndighetene ble
hindret fra å iverksette nødvendige pålegg og tiltak overfor anlegget."
(34) Jeg viser til disse momentene. Det alvorlige er at det foregikk systematisk og bevisst
feilrapportering for å skjule den reelle lusesituasjonen. I tillegg omfatter domfellelsen
som nevnt blant annet at det ved en lokalitet var 12 lus per laks i snitt uten at det ble satt i
verk behandling, og at 16 000 laks omkom i forbindelse med den uaktsomme
håndteringen av slaktingen.
(35) Lovbruddene er foretatt av daglig leder, altså en sentral person i selskapets ledelse. Det
gjør selskapets ansvar større. På den annen side er det ikke påvist mangler ved selskapets
generelle retningslinjer for håndtering av lakselus.
(36) Jeg legger også vekt på at noen av selskapets lakselokaliteter lå i nærheten av Malangen,
som er en nasjonal laksefjord, og Målselva, et nasjonalt laksevassdrag, 6
jf. FOR-2009-06-22-961.Farenfor spredning til villaks var derfor klart til stede.
(37) Overtredelsene gjorde at selskapet slapp å betale for lusebehandling. Tingretten fant at
Nord Senja Laks AS sparte om lag 400 000 kroner på dette, og inndro et tilsvarende
beløp. Overtredelsene er slik sett begått for å fremme foretakets interesser. Men på lang
sikt er det klart at selskapet ikke ville ha noen fordel av ikke å ha kontroll på
lusesituasjonen.
(38) I formildende retning må det legges vekt på at selskapet tilsto alle forholdene i tiltalen.
Dette hadde betydning for behandlingen av saken. Jeg legger videre noe vekt på at det nå
har gått en god stund siden forholdene skjedde, og at daglig leder har sluttet i selskapet og
ble dømt til en streng straff.
(39) Ved utmålingen skal det ses hen til selskapets økonomiske evne, jf. straffeloven § 27 og
§ 48 b bokstav f. Oppdrettsnæringen har jevnt over hatt gode tider de siste årene, og det
gjelder også for Nord Senja Laks AS. I 2013 var selskapets omsetning på ca. 111
millioner kroner og årsresultatet 21 millioner. I 2014 og 2015 var omsetningen på
henholdsvis 133 og 187 millioner og årsresultatet 20 og 16 millioner kroner.
(40) Det har både i lovgivning og i rettspraksis skjedd en utvikling ved at miljøkriminalitet
straffes strengere enn tidligere, jf. HR-2016-1857-A om ulovlig ulvejakt, hvor det i
avsnitt 48 heter:
"Høyesteretts praksis viser at straffenivået for miljøkriminalitet er justert opp i tråd
med lovgivers signaler, slik det blant annet er kommet til uttrykk gjennom vedtakelsen
av straffeloven § 152b. Jeg viser til Rt. 2011 side 10 avsnitt 19-20, Rt. 2011 side 631
avsnitt 50, Rt. 2012 side 65 avsnitt 120,Rt. 2015 side 636 avsnitt 17 og HR-2016-1253-A
avsnitt 32. I flere av disse dommene er også myndighetenes miljøforpliktelser etter den
nåværende § 112 i Grunnloven trukket frem som begrunnelse for et skjerpet
straffenivå."
(41) Det er lite praksis fra Høyesterett om straffenivået ved idømmelse av foretaksstraff i saker
som denne. Dommen i Rt. 2015 side 44 gjaldt en produksjonssjef som ble dømt til 60
dager fengsel hvorav 30 dager betinget for brudd på straffeloven § 166 og matloven § 28.
Vår sak er imidlertid klart mer alvorlig enn denne. 2015-saken omfattet 7
feilrapporteringer, mens det i vår sak er 44 brudd på § 166. I tillegg var det i den andre
saken ikke mistanke om at lusetallet var høyere enn tillatt. Også overtredelsen av
matloven § 28 var mindre graverende enn i vår sak. Selskapet vedtok i den saken et
forelegg på 2,3 millioner kroner, uten at jeg kan se at det kan være styrende for bøtenivået
i vår sak.
(42) Formålet med bøtestraffen er at den skal virke atferdsregulerende. Boten må derfor settes
såpass høyt at den virker avskrekkende, jf. Ot.prp. nr. 27 (1990–91) punkt 8.5. Gitt
alvorligheten av forholdene, selskapets økonomi og bøtenivået i den saken som er nevnt
tidligere, har jeg kommet til at boten passende kan settes til 6 millioner kroner.
(43) Det neste spørsmålet er om selskapet i tillegg til boten skal dømmes til rettighetstap.Etter
straffeloven § 48 a tredje ledd er foretaksstraffen normalt bøter, men rettighetstap etter
§ 29 kan idømmes i tillegg.
(44) Økokrims syn er at selskapet bør fratas retten til – i 2 år framover – å ta i bruk 2 nye
oppdrettskonsesjoner som selskapet har fått, men som ennå ikke er tatt i bruk. Etter deres 7
syn gjør miljøhensyn og hensynet til næringen det nødvendig med en streng reaksjon, og
økonomien i næringen gjør at bot alene ikke vil ha en tilstrekkelig avskrekkende virkning.
(45) Straffeloven § 29 første og andre ledd gir hjemmel for å dømme noen til fullt eller delvis
rettighetstap, og lyder slik:
"Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikkettil
eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn
tilsierdet,
a) fratas stillingen,eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller
aktivitet.
Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som liggertil
stillingeneller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten
på bestemte vilkår."
(46) Lovens ordlyd slår altså fast at rettighetstap kan idømmes når straffedommen viser at den
domfelte er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet.
(47) Av forarbeidene går det fram at reglene først og fremst er motivert av hensynet til
samfunnsvernet. Dette ble understreket i Ot.prp. nr. 39 (1952) Om lov om endringer i
lovgivningen om rettighetstap. Etter å ha uttalt at allmennpreventive hensyn og hensynet
til individualprevensjon normalt ikke har tilstrekkelig styrke til å begrunne rettighetstap,
konkluderte departementet på side 5-6med at dette kan stille seg annerledes når det er
samfunnshensyn som står på spill:
"Det kan forekomme tilfelle hvor det er grunn til å statuere rettighetstap – ikkefor å
påføre den domfelte et onde – men for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det
kan ha at han fortsatt får adgang til å sitte i en bestemt stilling,drive en bestemt
virksomhet ellerutøve en annen av de her omhandlete rettigheter. Dette hensyn er det
som i de fleste tilfelle veier tyngst i retning av å pålegge rettighetstap."
(48) I forarbeidene til straffeloven av 2005 ble det foretatt en ny gjennomgang av reglene. Den
nye § 56 om rettighetstap ble språklig forenklet og omredigert, men departementet uttalte
at vilkårene for rettighetstap "i det vesentlige" skulle være de samme som etter dagens
§ 29, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–04) Om lov om straff (straffeloven) side 453.
(49) Anvendelsesområdet ble imidlertid noe utvidet, ved at det ble adgang til å idømme
begrenset rettighetstap og forbud mot å drive en aktivitet. Endringen tok imidlertid "ikke
sikte på en generell heving eller senking av dagens terskel for å reagere med
rettighetstap", jf. proposisjonen punkt 24.3.4.
(50) Ved vedtakelsen av den nye straffeloven av 2005 ble også reglene om rettighetstap i
straffeloven 1902 § 29 endret, slik at bestemmelsen med virkning fra 1. januar 2006 fikk
samme ordlyd som den nye § 56. Reglene er altså nå de samme i straffeloven 1902 § 29
som i straffeloven 2005 § 56.
(51) Aktor har anført at de momentene som er lovfestet i § 48 b om idømmelse og utmåling av
foretaksstraff, langt på vei gjelder tilsvarende ved anvendelse av rettighetstap overfor
foretak. Jeg er ikke enig i det. Den formålsbegrensningen for anvendelse av rettighetstap
som følger av § 29, og som er fremhevet i forarbeidene, må ha samme gyldighet i saker
hvor det er spørsmål om å ilegge et selskap rettighetstap. Dette følger også av 8
forarbeidene til reglene om foretaksstraff, jf. Ot.prp. nr. 27 (1990–91) side 33 hvor
departementet uttaler:
"Rettighetstap er en inngripende reaksjon som man etter kommisjonens syn bør være
varsom med å bruke. Det bør bare idømmes når samfunnsmessige hensyn tilsierdet.
Dette kan for eksempel være når en bedrift gjentatte ganger forsettlig ellergrovt
uaktsomt slipper ut større mengder med giftig avfall fordi bedriften ønsker å spare
utgiftene til renseanlegg."
(52) Departementet konkluderte på side 34 med at det bare "rent unntaksvis" burde være tale
om å idømme rettighetstap.
(53) Det er altså ikke en videre adgang til å anvende rettighetstap overfor foretak enn overfor
fysiske personer.
(54) Jeg tar dette som utgangspunkt for vurderingen av om Nord Senja Laks AS skal dømmes
til rettighetstap.
(55) Aktor har som nevnt lagt stor vekt på at selskapet søkte om og fikk 2 såkalte grønne
konsesjoner for oppdrett av laks – det vil si konsesjoner som forutsetter særlige
miljøvennlige løsninger – mens selskapet var under etterforskning. Mattilsynet anmeldte
selskapet 11. juni 2013, og konsesjonene ble tildelt i desember 2014 i konkurranse med
andre selskaper.
(56) Jeg er enig i at det kan synes paradoksalt at Nord Senja Laks AS ble gitt disse to
verdifulle tillatelsene til tross for at selskapet var under etterforskning for alvorlige
regelbrudd. Men det var ikke satt som vilkår for tildelingen at selskapet dokumenterte
hvordan det hadde håndtert lusesituasjonen tidligere – fokus var på om selskapet hadde
gode forslag til håndtering av lakselus framover. Det er derfor ingen årsakssammenheng
mellom tildelingen av nye konsesjoner og det domfellelsen gjelder.
(57) Rettighetstap må, som det går fram av gjennomgangen foran, begrunnes i faren for
framtidig misbruk. Jeg har kommet til at dette vilkåret ikke er oppfylt her. Daglig leder A,
som begikk de straffbare handlingene, sluttet i selskapet i mai 2015. Det er ikke funnet at
andre i selskapets ledelse utenom tidligere daglig leder har vært involvert i de straffbare
forholdene. Som nevnt er det heller ikke påvist svikt i selskapets rutiner eller
retningslinjer. Det er videre – ifølge lagmannsretten – ikke funnet alvorlige avvik i
virksomheten etter at de straffbare forholdene ble oppdaget. Selskapet har fremlagt
rapporter som viser god kontroll med lusemengden i dag.
(58) Jeg har på denne bakgrunn kommet til at selskapet ikke skal dømmes til rettighetstap.
(59) Jeg stemmer for slik
D O M :
I tingrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at boten settes til 6 000 000
– seksmillioner – kroner. 9
(60) Dommer Bergh: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(61) Dommer Arntzen: Likeså.
(62) Dommer Stabel: Likeså.
(63) Dommer Matningsdal: Likeså.
(64) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
I tingrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at boten settes til 6 000 000
– seksmillioner – kroner.
Riktig utskrift bekreftes: