HR-2016-53-U
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-01-08 |
| Publisert: | HR-2016-00053-U |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder rettslig prøving av vilkårene for utlevering til Tyskland, jf. utleveringsloven § 17. |
| Saksgang: | HR-2016-00053-U, (sak nr. 2016/28), straffesak, anke over kjennelse |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (advokat Fredrik Verling) |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | utleveringsloven § 13, utleveringsloven § 14, straffeprosessloven § 388, utleveringsloven § 10 |
NORGES HØYESTERETT
Den 8. januar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne
Utgård, Stabel og Webster i
HR-2016-00053-U, (sak nr. 2016/28), straffesak, anke over kjennelse:
Den offentlige påtalemyndighet
mot
A (advokat Fredrik Verling)
avsagt slik
:
(1) Saken gjelder rettslig prøving av vilkårene for utlevering til Tyskland, jf. utleveringsloven
§ 17.
(2) Tyske myndigheter fremmet 20. november 2015 begjæring om utlevering av A, født
00.00.1978. Grunnlaget for begjæringen er at A, som er svensk statsborger, er besluttet
pågrepet av tingretten i Hannover siktet for grovt bedrageri.
(3) Påtalemyndigheten begjærte ved påtegning 9. desember 2015 til Bergen tingrett kjennelse for
at vilkårene for utlevering er til stede.
(4) Ved Bergen tingretts kjennelse 10. desember 2015 ble det lagt til grunn at vilkårene for å
utlevere A, er til stede.
(5) A anket til Gulating lagmannsrett, som 30. desember 2015 avsa kjennelse med slik slutning:
"Vilkårene for å utlevere A til Tyskland er ikke til stede."
(6) Lagmannsretten la til grunn at vilkårene for utlevering ikke var til stede fordi det ikke forelå
tilstrekkelig bevismateriale til at lagmannsretten kunne foreta en selvstendig prøving av om
vilkåret skjellig grunn til mistanke er oppfylt, jf. utleveringsloven § 13 nr. 5. 2
(7) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett. Anken er angitt å gjelde lovanvendelsen og
saksbehandlingen. Det er i korte trekk anført at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at det
er et absolutt krav etter utleveringsloven § 13 nr. 3, jf. nr. 5 at umiddelbart bevismateriale og
underdokumentasjon må vedlegges en utleveringsbegjæring. Videre har lagmannsretten begått
saksbehandlingsfeil ved at den ikke utsatte saken og innhentet det materialet den mente var
nødvendig for å ta stilling til begjæringen.
(8) Det er nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse 30.12.2015 oppheves."
(9) A har tatt til motmæle, og påstått anken forkastet. Det er i korte trekk anført at lagmannsretten
korrekt har lagt til grunn at utleveringsbegjæringen må vedlegges ytterligere bevis som viser
at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Det kan, sett hen til tidspresset som foreligger i en
sak som den foreliggende, ikke utgjøre en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke utsatte
saken og innhentet ytterligere dokumentasjon – en slik plikt må i dette tilfellet påligge
påtalemyndigheten, jf. utleveringsloven § 14 nr. 2.
(10) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke, og Høyesteretts
kompetanse er begrenset i samsvar med straffeprosessloven § 388. Anken er angitt å gjelde
lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling. Utvalget kan ikke prøve lovanvendelsen,
men oppfatter anken på dette punkt slik at den i realiteten gjelder lagmannsrettens generelle
lovforståelse. Dette kan Høyesterett prøve.
(11) Utleveringsbegjæringen bygger på utleveringsloven § 10 nr. 2, som lyder slik:
"I andre tilfelle kan utlevering skje når det i samsvar med lovgivningen i den fremmede stat
er avsagt beslutning om pågripelse eller fengsling eller annen beslutning som har samme
virkning og som bygger på en vurdering av om vedkommende er skyldig i lovbruddet.
Utlevering må i disse tilfelle ikke skje med mindre man finner at det er skjellig grunn til
mistanke om at vedkommende er skyldig."
(12) Lagmannsretten har korrekt forstått bestemmelsen slik at den pålegger retten en plikt til å
foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt det foreligger skjellig grunn til mistanke.
(13) Det følger av § 13 nr. 3 at det ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning skal vedlegges
original eller bekreftet avskrift av pågripelsesbeslutning eller annen beslutning som er
utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning og som forutsetter at det er skjellig
grunn til mistanke mot vedkommende for den straffbare handling. Det fremgår av
lagmannsrettens kjennelse at et slikt dokument, i form av arrestordre datert 28. august 2015
fra den lokale domstol i Hannover, er fremlagt.
(14) Lagmannsretten har imidlertid bygget sin avgjørelse på utleveringsloven § 13 nr. 5, der det
heter:
"Når ikke annet er bestemt i overenskomst med fremmed stat, skal det i tilfelle vedlegges
slike ytterligere bevis for vedkommende persons skyld som viser at det er skjellig grunn til
mistanke mot ham." 3
(15) Om dette sier lagmannsretten at siden det ikke er fremlagt noen form for bevismateriale fra
straffesaken i Tyskland, er det ikke mulig for en norsk domstol å foreta en reell prøving av om
vilkåret skjellig grunn til mistanke er oppfylt. Lagmannsretten har ut fra dette lagt til grunn at
"så lenge en bare har pågripelsesbeslutningen fra tyske myndigheter, og ikke noe
bevismateriale slik utleveringsloven § 10 nr. 2 forutsetter, kan det ikke foretas en selvstendig
reell prøving av om vilkåret skjellig grunn til mistanke er oppfylt".
(16) Utvalget oppfatter at lagmannsretten med dette mener at loven er slik å forstå at det alltid må
kreves slik ytterligere dokumentasjon. Dette er ikke en riktig rettslig forståelse.
(17) I Ot.prp. nr. 30 (1974-75) side 40 heter det at dette er en adgang for retten til å kreve
ytterligere bevis når den ikke finner det fremlagte materialet uttømmende, men at det ikke er
ment å være den normale fremgangsmåte. Utvalget viser her til Rt. 2009 side 594 avsnitt
31–38, se særlig avsnitt 31, 32 og 34. Det samme fremgår av Rt. 2014 side 680 avsnitt 11 med
videre henvisning til blant annet Rt. 2010 side 40 avsnitt 22–24. I avsnitt 26 forutsettes at
retten må foreta en selvstendig vurdering, men at avgjørelsen "fra en domstol i et land som
står Norge nær, rettslig og politisk, må tillegges stor vekt ved bevisvurderingen".
(18) Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.
(19) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Ingse Stabel Karl Arne Utgård Bergljot Webster
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: