Hopp til innhold

HR-2016-558-U

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2016-03-09
Publisert: HR-2016-00558-U
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder særskilt anke over utmålingen av et forsikringsselskaps regresskrav etter at et bolighus ble totalskadet ved brann.
Saksgang: HR-2016-00558-U, (sak nr. 2015/2271), sivil sak, anke over dom
Parter: :
Forfatter:
Lovhenvisninger: straffeloven § 292, straffeloven § 272, straffeloven § 49, straffeloven § 62, skadeserstatningsloven § 4-3, straffeprosessloven § 435, skadeserstatningsloven § 4-1, skadeserstatningsloven § 4-2, tvisteloven § 30-3


                                       NORGES HØYESTERETT





         Den 9. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal,
         Endresen og Bergsjø i


         HR-2016-00558-U, (sak nr. 2015/2271), sivil sak, anke over dom:

         A                                               (advokat Helge Wesenberg)


         mot

         Frende Skadeforsikring AS                       (advokat Trond Werner Lunde)





         avsagt slik
                                                    D O M :

(1)      Saken gjelder særskilt anke over utmålingen av et forsikringsselskaps regresskrav etter at et

         bolighus ble totalskadet ved brann.

(2)      A ble ved tiltalebeslutning 30. januar 2014 tiltalt for grovt skadeverk, jf. straffeloven 1902

         § 292, jf. § 291, samt forsøk på tilsvarende skadeverk, jf. § 49. A ble også tiltalt for å ha
         fremkalt et forsikringstilfelle, jf. straffeloven 1902 § 272 første ledd. A tente på bolighuset
         som hun leide, slik at det ble totalskadet i brannen.


(3)      Nordhordland tingrett avsa dom 5. januar 2015 med slik slutning:

               "1.      A, født 00.00.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292
                        jf. § 291, straffeloven § 272 første ledd og straffeloven § 292 jf. § 291,
                        jf. straffeloven § 49, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i
                        1 – ett – år og 8 – åtte – måneder, hvorav 8 – åtte – måneder gjøres betinget med
                        en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.

                2.      A, født 00.00.1965, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å
                        betale erstatning til:

                        a) Frende Skadeforsikring AS med 3 499 321 –

                        tremillionerfirehundreognittinitusentrehundreogtjueen – kroner,

                        b) If Skadeforsikring NUF med 444 696 –
                        firehundreogførtifiretusensekshundreognittiseks – kroner,

                        c) Sparebank 1 Skadeforsikring AS med 34 000 – trettifiretusen – kroner."                                                           2




(4)       A anket til Gulating lagmannsrett, som 15. september 2015 avsa dom med slik slutning:

                "1.       A, født 00.00.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292
                          jf. § 291, straffeloven § 272 første ledd og straffeloven § 292 jf. § 291,
                          jf. straffeloven § 49, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i
                          1 – ett – år og 8 – åtte – måneder, hvorav 10 – ti – måneder gjøres betinget med en
                          prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.

                 2.       A, født 00.00.1965, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å
                          betale erstatning til:


                          a. Frende Skadeforsikring AS med kroner 3 499 321 –
                          tremillionerfirehundreognittinitusentrehundreogtjueen.

                          b. If Skadeforsikring NUF med kroner 444 696 – firehundreogførtifiretusen
                          sekshundreognittiseks.

                          c. Sparebank 1 Skadeforsikring AS med kroner 34 000 – trettifiretusen."

(5)       A har anket over størrelsen på erstatningsbeløpet tilkjent Frende Forsikring AS. Det er anført
          at lagmannsretten har bygget på uriktig rettsanvendelse. Lagmannsretten har vurdert skaden til

          gjenoppføringskost, og ikke omsetningsverdi per skadedato. Størrelsen på den erstatning
          skadelidte kan kreve, er ikke avhengig av hvilken type forsikringsordning skadelidte har.
          Videre er det ikke gjort fradrag i erstatningskravet for standardheving.


(6)       Frende Forsikring AS har anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Regresskravet er
          hjemlet i skadeserstatningsloven § 4-3, jf. § 4-2. Erstatningen ved totalskade skal baseres på
          gjenanskaffelsesverdi. Erstatning basert på omsetningsverdi, vil ikke gi skadelidte full

          erstatning for sitt tap. Det er uansett ikke grunnlag for å gjøre fradrag for standardheving i
          denne saken.

(7)       Høyesteretts ankeutvalg bemerker at særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav følger

          tvistelovens regler, jf. straffeprosessloven § 435.

(8)       Det følger av skadeserstatningsloven § 4-3 at forsikringsselskapets regresskrav overfor
          skadevolder ikke kan overstige den erstatning skadelidte selv kunne ha krevet av skadevolder.


(9)       Under henvisning til Høyesteretts dom i Rt. 2005 side 1726, der det ble lagt til grunn at det
          ved straffutmålingen for en brannstiftelse var eiendommens omsetningsverdi forut for
          brannen, som var det relevante uttrykk for skaden, har den ankende part i saken her gjort

          gjeldende at det også ved beregning av forsikringsselskapets krav må tas utgangspunkt i
          eiendommens omsetningsverdi.

(10)      Det er ikke grunnlag for en slik slutning. Skadelidtes krav må bestemmes ut fra de

          alminnelige bestemmelser i skadeserstatningsloven, slik disse er blitt fastlagt gjennom praksis.
          Det er ikke tvilsomt at skadelidte selv kunne krevet gjenanskaffelsesverdien erstattet, og det
          følger da av lovens system for det første at også forsikringsselskapet kan kreve slik erstatning,

          men også at forsikringsselskapet ikke kan fremme ytterligere krav mot skadevolder.

(11)      De nærmere vilkår for forsikringsdekningen er ikke opplyst i saken, og det må legges til grunn
          at regresskravet gjelder en fullverdiforsikring med nyverdiklausul, som i dag er det vanlige

          ved boligforsikring. Det huseier sikres ved disse ordningene er at erstatningen vil være                                                          3

         tilstrekkelig til gjenoppføring beregnet etter prisene på skadedagen, og det skal, som
         alminnelig regel, ikke gjøres fradrag i erstatningen som følge av at bygningen var gammel

         og/eller uhensiktsmessig. Dekningen går med andre ord utover det å erstatte den sikredes
         økonomiske tap. Det er heller ikke til hinder for utbetaling under forsikringen at
         gjenanskaffelsesprisen er lavere – det er for eksempel tilsvarende hus til salgs i nærområdet til
         en lavere pris.


(12)     Det kan med andre ord ikke uten videre legges til grunn at det er samsvar mellom den
         gjenanskaffelsesverdi skadelidte har krav på etter skadeserstatningsloven, og den
         gjenoppføringskostnad som skadelidte får utbetalt fra forsikringsselskapet.


(13)     Etter at lagmannsretten har gjennomgått dommen i Rt. 2005 side 1276, og har vist til at
         Høyesterett, under henvisning til en avholdt forsikringstakst, bygget på omsetningsverdi for
         tilsvarende bygning, begrunner lagmannsretten hvorfor forsikringsselskapets krav fullt ut kan

         fremmes i regressomgangen slik:

               "Tilsvarende begrensning til omsetningsverdi kan ikke ses å gjelde i Frendes
               forsikringsavtale med B. Her forelå det fullverdiforsikring av huset, og B hadde krav på å få
               gjenoppført tilsvarende hus. B forklarte for lagmannsretten at det var foretatt enkelte
               standardhevinger, men dette hadde han dekket selv.

               At B etter brannen har fått et nytt hus, kan ikke komme tiltalte til gode. Ved gjenoppføring
               av et hus kan det selvsagt ikke nyttes gamle, og dermed mindreverdige materialer. Etter
               skadeserstatningsloven § 4-1 skal erstatning for tingsskade dekke skadelidtes tap. Dette tapet
               kunne B krevd dekket av tiltalte, jf. skadeserstatningsloven § 4-2, og tilsvarende må det
               samme tapet danne grunnlag for regress fra Frendes side mot tiltalte etter § 4-3."

(14)     Lagmannsretten tar her uriktig utgangspunkt i forsikringsdekningen i stedet for å vurdere

         gjenanskaffelsesverdien etter alminnelige skadeserstatningsregler. Avgjørelsen bygger på feil
         rettsanvendelse og oppheves i medhold av tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav d.

(15)     Dommen er enstemmig.



                                              D O S S L U T N I N G :


         Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2 A, oppheves.




                Clement Endresen                Magnus Matningsdal                 Per Erik Bergsjø
                       (sign.)                         (sign.)                          (sign.)



         Riktig utskrift:      
                                       NORGES HØYESTERETT





         Den 9. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal,
         Endresen og Bergsjø i


         HR-2016-00558-U, (sak nr. 2015/2271), sivil sak, anke over dom:

         A                                               (advokat Helge Wesenberg)


         mot

         Frende Skadeforsikring AS                       (advokat Trond Werner Lunde)





         avsagt slik
                                                    D O M :

(1)      Saken gjelder særskilt anke over utmålingen av et forsikringsselskaps regresskrav etter at et

         bolighus ble totalskadet ved brann.

(2)      A ble ved tiltalebeslutning 30. januar 2014 tiltalt for grovt skadeverk, jf. straffeloven 1902

         § 292, jf. § 291, samt forsøk på tilsvarende skadeverk, jf. § 49. A ble også tiltalt for å ha
         fremkalt et forsikringstilfelle, jf. straffeloven 1902 § 272 første ledd. A tente på bolighuset
         som hun leide, slik at det ble totalskadet i brannen.


(3)      Nordhordland tingrett avsa dom 5. januar 2015 med slik slutning:

               "1.      A, født 00.00.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292
                        jf. § 291, straffeloven § 272 første ledd og straffeloven § 292 jf. § 291,
                        jf. straffeloven § 49, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i
                        1 – ett – år og 8 – åtte – måneder, hvorav 8 – åtte – måneder gjøres betinget med
                        en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.

                2.      A, født 00.00.1965, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å
                        betale erstatning til:

                        a) Frende Skadeforsikring AS med 3 499 321 –

                        tremillionerfirehundreognittinitusentrehundreogtjueen – kroner,

                        b) If Skadeforsikring NUF med 444 696 –
                        firehundreogførtifiretusensekshundreognittiseks – kroner,

                        c) Sparebank 1 Skadeforsikring AS med 34 000 – trettifiretusen – kroner."                                                           2




(4)       A anket til Gulating lagmannsrett, som 15. september 2015 avsa dom med slik slutning:

                "1.       A, født 00.00.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292
                          jf. § 291, straffeloven § 272 første ledd og straffeloven § 292 jf. § 291,
                          jf. straffeloven § 49, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i
                          1 – ett – år og 8 – åtte – måneder, hvorav 10 – ti – måneder gjøres betinget med en
                          prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.

                 2.       A, født 00.00.1965, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å
                          betale erstatning til:


                          a. Frende Skadeforsikring AS med kroner 3 499 321 –
                          tremillionerfirehundreognittinitusentrehundreogtjueen.

                          b. If Skadeforsikring NUF med kroner 444 696 – firehundreogførtifiretusen
                          sekshundreognittiseks.

                          c. Sparebank 1 Skadeforsikring AS med kroner 34 000 – trettifiretusen."

(5)       A har anket over størrelsen på erstatningsbeløpet tilkjent Frende Forsikring AS. Det er anført
          at lagmannsretten har bygget på uriktig rettsanvendelse. Lagmannsretten har vurdert skaden til

          gjenoppføringskost, og ikke omsetningsverdi per skadedato. Størrelsen på den erstatning
          skadelidte kan kreve, er ikke avhengig av hvilken type forsikringsordning skadelidte har.
          Videre er det ikke gjort fradrag i erstatningskravet for standardheving.


(6)       Frende Forsikring AS har anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Regresskravet er
          hjemlet i skadeserstatningsloven § 4-3, jf. § 4-2. Erstatningen ved totalskade skal baseres på
          gjenanskaffelsesverdi. Erstatning basert på omsetningsverdi, vil ikke gi skadelidte full

          erstatning for sitt tap. Det er uansett ikke grunnlag for å gjøre fradrag for standardheving i
          denne saken.

(7)       Høyesteretts ankeutvalg bemerker at særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav følger

          tvistelovens regler, jf. straffeprosessloven § 435.

(8)       Det følger av skadeserstatningsloven § 4-3 at forsikringsselskapets regresskrav overfor
          skadevolder ikke kan overstige den erstatning skadelidte selv kunne ha krevet av skadevolder.


(9)       Under henvisning til Høyesteretts dom i Rt. 2005 side 1726, der det ble lagt til grunn at det
          ved straffutmålingen for en brannstiftelse var eiendommens omsetningsverdi forut for
          brannen, som var det relevante uttrykk for skaden, har den ankende part i saken her gjort

          gjeldende at det også ved beregning av forsikringsselskapets krav må tas utgangspunkt i
          eiendommens omsetningsverdi.

(10)      Det er ikke grunnlag for en slik slutning. Skadelidtes krav må bestemmes ut fra de

          alminnelige bestemmelser i skadeserstatningsloven, slik disse er blitt fastlagt gjennom praksis.
          Det er ikke tvilsomt at skadelidte selv kunne krevet gjenanskaffelsesverdien erstattet, og det
          følger da av lovens system for det første at også forsikringsselskapet kan kreve slik erstatning,

          men også at forsikringsselskapet ikke kan fremme ytterligere krav mot skadevolder.

(11)      De nærmere vilkår for forsikringsdekningen er ikke opplyst i saken, og det må legges til grunn
          at regresskravet gjelder en fullverdiforsikring med nyverdiklausul, som i dag er det vanlige

          ved boligforsikring. Det huseier sikres ved disse ordningene er at erstatningen vil være                                                          3

         tilstrekkelig til gjenoppføring beregnet etter prisene på skadedagen, og det skal, som
         alminnelig regel, ikke gjøres fradrag i erstatningen som følge av at bygningen var gammel

         og/eller uhensiktsmessig. Dekningen går med andre ord utover det å erstatte den sikredes
         økonomiske tap. Det er heller ikke til hinder for utbetaling under forsikringen at
         gjenanskaffelsesprisen er lavere – det er for eksempel tilsvarende hus til salgs i nærområdet til
         en lavere pris.


(12)     Det kan med andre ord ikke uten videre legges til grunn at det er samsvar mellom den
         gjenanskaffelsesverdi skadelidte har krav på etter skadeserstatningsloven, og den
         gjenoppføringskostnad som skadelidte får utbetalt fra forsikringsselskapet.


(13)     Etter at lagmannsretten har gjennomgått dommen i Rt. 2005 side 1276, og har vist til at
         Høyesterett, under henvisning til en avholdt forsikringstakst, bygget på omsetningsverdi for
         tilsvarende bygning, begrunner lagmannsretten hvorfor forsikringsselskapets krav fullt ut kan

         fremmes i regressomgangen slik:

               "Tilsvarende begrensning til omsetningsverdi kan ikke ses å gjelde i Frendes
               forsikringsavtale med B. Her forelå det fullverdiforsikring av huset, og B hadde krav på å få
               gjenoppført tilsvarende hus. B forklarte for lagmannsretten at det var foretatt enkelte
               standardhevinger, men dette hadde han dekket selv.

               At B etter brannen har fått et nytt hus, kan ikke komme tiltalte til gode. Ved gjenoppføring
               av et hus kan det selvsagt ikke nyttes gamle, og dermed mindreverdige materialer. Etter
               skadeserstatningsloven § 4-1 skal erstatning for tingsskade dekke skadelidtes tap. Dette tapet
               kunne B krevd dekket av tiltalte, jf. skadeserstatningsloven § 4-2, og tilsvarende må det
               samme tapet danne grunnlag for regress fra Frendes side mot tiltalte etter § 4-3."

(14)     Lagmannsretten tar her uriktig utgangspunkt i forsikringsdekningen i stedet for å vurdere

         gjenanskaffelsesverdien etter alminnelige skadeserstatningsregler. Avgjørelsen bygger på feil
         rettsanvendelse og oppheves i medhold av tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav d.

(15)     Dommen er enstemmig.



                                              D O S S L U T N I N G :


         Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2 A, oppheves.




                Clement Endresen                Magnus Matningsdal                 Per Erik Bergsjø
                       (sign.)                         (sign.)                          (sign.)



         Riktig utskrift: