Hopp til innhold

HR-2016-612-U

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2016-03-18
Publisert: HR-2016-00612-U
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder spørsmål om opplysninger i dokumentutdrag som ingen av partene har ført som bevis under hovedforhandlingen, må fjernes fra utdraget etter at forhandlingen er avsluttet.
Saksgang: HR-2016-00612-U, (sak nr. 2016/449), straffesak, anke over kjennelse
Parter: A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
Forfatter:
Lovhenvisninger: straffeprosessloven § 305, påtaleinstruksen § 26-1, grunnloven § 95, straffeprosessloven § 388


                                     NORGES HØYESTERETT




        Den 18. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg,
        Kallerud og Bergsjø i


        HR-2016-00612-U, (sak nr. 2016/449), straffesak, anke over kjennelse:

        A                                             (advokat John Christian Elden)


        mot

        Den offentlige påtalemyndighet


        avsagt slik





                                                
         :


(1)     Saken gjelder spørsmål om opplysninger i dokumentutdrag som ingen av partene har ført som
        bevis under hovedforhandlingen, må fjernes fra utdraget etter at forhandlingen er avsluttet.

(2)     Haugaland tingrett har til behandling en straffesak mot A og sju andre tiltalte. På vegne av A
        fremmet hans forsvarer begjæring for tingretten om at alle sider i dokumentutdraget som ikke

        dokumenteres under hovedforhandlingen, må fjernes ved forhandlingens avslutning.
        Tingretten avslo begjæringen ved beslutning 5. januar 2016. De tiltalte anket til Gulating
        lagmannsrett, som forkastet ankene ved kjennelse 22. januar 2016. A har anket til Høyesterett.
        Det er opplyst at de øvrige tiltalte har anmodet ham om å føre spørsmålet videre selv om de
        ikke selv anker.


(3)     A gjør i korte trekk gjeldende at straffeprosessloven § 305 må forstås slik at retten ikke skal
        beholde andre saksdokumenter enn de som er dokumentert i retten. Dette følger også av
        påtaleinstruksen § 26-1. Straffeprosessloven må forstås i lys av EMK artikkel 6 og
        Grunnloven § 95. A har nedlagt slik påstand:

              "Prinsipalt:

               Ved hovedforhandlingens avslutning skal rettens medlemmer kun ta med seg tilbudte
               dokumentbevis som faktisk er dokumentert for den dømmende rett.                                                         2

               Subsidiært:

                 Lagmannsrettens og tingrettens kjennelser oppheves."

(4)      Påtalemyndigheten har i korte trekk gjort gjeldende at ordningen hvor dommerne får med seg
         "bruttoutdrag" hvor udokumenterte opplysninger ikke er fjernet, ikke medfører brudd på
         kontradiksjonsprinsippet eller menneskerettigheter. Det følger av straffeprosessloven § 305 at

         dommerne ikke kan vektlegge slike opplysninger. Sletting og sladding i det elektroniske
         dokumentutdraget medfører risiko for feil og feiltolking.

(5)      Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:


               "Anken forkastes."

(6)      Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over en beslutning av tingretten.
         Anken gjelder forståelsen av straffeprosessloven § 305 jf. påtaleinstruksen § 26-1, innenfor
         rammen av kravet til rettferdig rettergang i Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6. Dette kan
         ankeutvalget prøve, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 3.


(7)      I saken her har lagmannsretten lagt til grunn at dokumentutdraget ikke vil inneholde
         bevismateriale som ikke lovlig kan dokumenteres. Utvalget forutsetter i det følgende at slike
         dokumenter ikke er omfattet av de "bruttoutdrag" det er spørsmål om dommere kan ta med
         seg etter hovedforhandlingen.


(8)      Det er elektronisk dokumentutdrag i saken, og det totale antall fremlagte dokumenter er svært
         stort. Det knytter seg særlige utfordringer til å rense slike utdrag for udokumenterte
         dokumenter eller deler av dokumenter. Det prinsipielle spørsmålet er imidlertid det samme
         som ved papirdokumenter.


(9)      Straffeprosessloven § 305 fastsetter at retten ved avgjørelsen av hva som anses bevist, bare
         skal ta i betraktning de bevis som er ført under hovedforhandlingen. Bestemmelsen skal sikre
         at tiltalte får rett til å forvare seg – det kontradiktoriske prinsipp – jf. EMK artikkel 6 nr. 3
         jf. nr. 1. Man må unngå at retten legger vekt på bevis domfelte ikke har hatt anledning til å

         imøtegå. Det er imidlertid ikke noen automatisk sammenheng mellom dette og at dommerne
         ikke kan ha tilgang til opplysninger som ikke har vært ført som bevis i retten.

(10)     I Rt. 1970 side 187 var spørsmålet om det i lys av den tilsvarende bestemmelsen i den gamle
         straffeprosessloven, var en saksbehandlingsfeil som måtte lede til opphevelse av en fellende
         dom at rettens formann hadde bedt om, og fått utlånt, sakens etterforskningsdokumenter etter

         avsluttet hovedforhandling. Anken førte ikke fram. Avgjørende var at rettens formann klart
         hadde opplyst at han og meddommeren utelukkende hadde bygd på opplysninger som var
         fremkommet under hovedforhandlingen. At dommeren tok med dokumentene ble ikke ansett
         som en saksbehandlingsfeil, men omtalt som en uheldig praksis.


(11)     Påtaleinstruksen § 26-1 annet ledd har som formål å motvirke en slik praksis. Den pålegger
         aktor å ta med de av sakens dokumenter som ikke er fremlagt i retten når saken kommer opp
         til doms. I forarbeidene, NOU 1984: 27 side 167, heter det at det under domsforhandlingene er
         viktig at rettens dommere bare har tilgang til dokumenter som er dokumentert under
         hovedforhandlingen.                                                        3

(12)     Dette betyr ikke at det er i strid med loven eller med det overordnede prinsipp om rettferdig
         rettergang, herunder rett til kontradiksjon, at dommere har tilgang til dokumenter som ikke har
         vært ført som bevis i retten. Rettergangen må bedømmes samlet, og det må vurderes konkret
         ut fra domsgrunnene og eventuelt andre opplysninger man måtte ha, om dommerne i strid med

         § 305 kan ha lagt vekt på bevis som ikke er ført i retten, og om det i tilfelle kan ha virket inn
         på avgjørelsens innhold.

(13)     Anken må etter dette forkastes.

(14)     Kjennelsen er enstemmig.


                                                S L U T N I N G :

         Anken forkastes.



                Knut H. Kallerud                 Hilde Indreberg                 Per Erik Bergsjø
                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)


         Riktig utskrift: