Hopp til innhold

HR-2016-660-U

Fra Rettspraksis


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2016-03-31
Publisert: HR-2016-00660-U
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder spørsmål om dommerhabilitet. Tiltalte har krevd at en tilkalt dommer i tingretten må vike sete ved behandlingen av en straffesak mot ham. Han har også gjort gjeldende at dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til den tilkalte tingrettsdommers habilitet.
Saksgang: HR-2016-00660-U, (sak nr. 2016/607), straffesak, anke over kjennelse
Parter: A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
Forfatter:
Lovhenvisninger: straffeprosessloven § 388, domstolloven § 108


                                       NORGES HØYESTERETT




         Den 31. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy,

         Indreberg og Falch i

         HR-2016-00660-U, (sak nr. 2016/607), straffesak, anke over kjennelse:


         A                                              (advokat John Christian Elden)

         mot


         Den offentlige påtalemyndighet




         avsagt slik




                                                   
         :

(1)      Saken gjelder spørsmål om dommerhabilitet. Tiltalte har krevd at en tilkalt dommer i
         tingretten må vike sete ved behandlingen av en straffesak mot ham. Han har også gjort

         gjeldende at dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til den tilkalte
         tingrettsdommers habilitet.

(2)      A ble ved tiltalebeslutning 2. februar 2016 blant annet tiltalt for overtredelse av straffeloven

         (1902) § 233 annet ledd jf. første ledd jf. § 49. Tiltalepunktet har følgende grunnlag:

               "Mandag 22. juli 2013 ca kl 04:00, etter forutgående overveielser, antente han en privatbolig
               i Borchgrevinksgate 59 i Hamar med åpen ild og bensin og/eller annet brennbart materiale
               som akselerator, slik at huset brant ned til grunnen. Han forsøkte ved dette å ta livet av
               4 personer:

               a) sorenskriver B, som var bosatt på adressen, men ikke var til stede,

               b) sorenskriverens ektefelle, C, som var bosatt på adressen, men ikke var til stede,

               c) sorenskriverens datter D, som befant seg i kjelleren og ble reddet ut av naboer som kom
               til, og

               d) E, som befant seg i kjelleren og ble reddet ut av naboer som kom til."


(3)      B er sorenskriver i Hedmarken tingrett. Straffesaken er derfor besluttet overført til                                                           2

         Sør-Østerdal tingrett. Sorenskriveren i Sør-Østerdal tingrett har besluttet at
         hovedforhandlingen skal settes med forsterket rett og med tilkalte dommere. En av de tilkalte

         dommerne er tingrettsdommer i Gjøvik tingrett, Cathrine Fossen.

(4)      Tingrettsdommer Fossen redegjorde i det saksforberedende møtet for forhold av betydning for
         egen habilitet. I referatet er følgende angitt:


                "Tingrettsdommer Fossen kjente ikke til forhold som var egnet til å gjøre henne inhabil. Hun
                ga opplysninger om sitt forhold til førstestatsadvokat Dymbe, politimester Bakke og advokat
                Svalheim som hadde vært hennes kolleger i politi/påtalemyndighet for 8 år siden i
                påtalemyndigheten før hun ble dommer. Hun opplyste om tidligere kollegaforhold til vitnene
                7, 10, 17, 27, 37, 45, 61, 66 og 69 og 81 og 84 i bevisoppgaven. Hun har ingen privat omgang
                eller kontakt med de nevnte. Hun opplyste videre at hun hadde vært til stede på et foredrag
                for dommere i Hedmark, Oppland og deler av Akershus hvor sorenskriver B holdt innlegg
                om hans opplevelse av Domstolsadministrasjonens og Justisdepartementets støtte til ham i
                forbindelse med at hans bolig brant ned."

(5)      Tiltale har ved sin forsvarer fremmet inhabilitetsinnsigelser mot tingrettsdommer Fossen.

         Innsigelsene er begrunnet i at Fossen deltok på en regional samling for dommerne i
         Eidsivating lagdømme i september 2014 hvor en del av dagsorden var den fornærmede
         sorenskriverens opplevelser. I tillegg er det vist til det tidligere kollega/underordningsforhold
         til aktører i påtalemyndigheten som deltar i saken samt kjennskap til flere vitner.


(6)      Sorenskriveren i Sør-Østerdal tingrett avsa 13. mars 2016 kjennelse med slik slutning:

                "Tingrettsdommer Cathrine Fossen er ikke inhabil til å gjøre tjeneste [som] dommer i
                hovedforhandlingen i straffesak mot A".


(7)      A anket kjennelsen til lagmannsretten. Det ble også gjort gjeldende at samtlige dommere i
         Eidsivating lagmannsretten var inhabile. Lagmannsretten fant – under henvisning til
         Rt. 2015 side 451 – at saken kunne behandles av Eidsivating lagmannsrett med unntak av
         førstelagmannen og en annen dommer. Lagmannsretten avsa 21. mars 2016 kjennelse hvor

         anken ble forkastet.

(8)      A har anket kjennelsen til Høyesterett. Det gjøres gjeldende at lagdommerne var inhabile ved
         behandlingen av anken over tingrettens habilitetskjennelse. Det er vist til at lagdommerne har

         samme tjenestested som den fornærmede sorenskriveren. Sammenholdt med sakens spesielle
         karakter og tilknytning til dommergjerningen, tilsier dette at samtlige dommere i Eidsivating
         lagmannsrett viker sete.


(9)      Videre er det vist til at Rt. 2015 side 451 – som gjelder habilitet for lagdommerne under
         saksforberedelsen – ikke løser spørsmålet om tingrettsdommer Fossens habilitet. I
         straffesaken er det et bevistema hvorvidt den fornærmede sorenskriverens hjem ble påtent. På
         det aktuelle seminaret overhørte Fossen sorenskriverens oppfatning om dette, og

         sorenskriveren redegjorde også – i lukket rom – for opplevelser, belastninger, oppfølgning
         mv. etter brannen. Dersom tiltalte finnes skyldig, vil fornærmedes oppfatninger av saken være
         i kjernen av reaksjonsspørsmålet. Tingrettsdommer Fossen sitter da med subjektiv
         forkunnskap til den sak hun er satt til å dømme i. Dette sammenholdt med tingrettsdommerens

         tilknytning til lokalt politi og påtalemyndighet, tilsier etter en samlet vurdering at
         tingrettsdommer Fossen er inhabil. Det er nedlagt slik påstand:

                "Tingrettsdommer Fossen viker sete, subsidiært at lagmannsrettens kjennelse oppheves."                                                        3

(10)     Påtalemyndigheten har inngitt bemerkninger og viser til at lagdommerne og sorenskriver B
         ikke har samme tjenestested, selv om ting- og lagmannsretten er samlokalisert i samme
         rettsbygning. For øvrig har påtalemyndigheten vist til vurderingene i Rt. 2015 side 451 samt
         til ting- og lagmannsrettens kjennelser.


(11)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker:

(12)     Ved avgjørelsen av om dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til
         tingrettsdommer Cathrine Fossens habilitet, har utvalget full kompetanse. Når det gjelder
         spørsmålet om Fossen er inhabil, kan utvalget derimot som utgangspunkt bare prøve

         lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, se straffeprosessloven § 388 første
         ledd nr. 2 og 3. Etter etablert rettspraksis kan imidlertid utvalget for så vidt gjelder forholdet
         til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Grunnloven, også prøve den konkrete
         subsumsjon, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.


(13)     Ankeutvalget er kommet til at anken ikke kan føre frem.

(14)     Både for dommerne ved Eidsivating lagmannsrett og for tingrettsdommer Fossen må
         spørsmålet om habilitet avgjøres etter domstolloven § 108 sammenholdt med Grunnloven
         § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1. Vurderingstemaet er hvorvidt det foreligger omstendigheter
         som knytter disse dommerne til partene eller saken på en slik måte at det slik forholdene

         fremstår utad, kan reises tvil om dommernes nøytralitet og uavhengighet, jf. Rt. 2015 side 451
         avsnitt 9.

(15)     Når det gjelder spørsmålet om lagdommernes habilitet, viser ankeutvalget til Rt. 2015 side
         451. Det var her spørsmål om dommerne i Eidsivating lagmannsrett var inhabile til å ta
         stilling til om dommerne ved Sør-Østerdal tingrett var habile til å gjennomføre rettslig avhør i

         straffesaken mot A. Utvalget kom til at to av dommerne på grunn av sin personlige kontakt
         med fornærmede, sorenskriver B, eller forhold til en dommerkollega ved Hedmarken tingrett
         var inhabile, men at de øvrige dommerne ved lagmannsretten var habile. De to dommerne
         som ble kjent inhabile, har ikke deltatt ved avsigelsen av lagmannsrettens kjennelse i denne
         saken. Ingen av de tre dommerne som har deltatt i avgjørelsen, har noen tilknytning til saken

         eller noe forhold til tiltalte eller fornærmede som kan medføre inhabilitet. Utvalget viser til
         vurderingene i Rt. 2015 side 451 og slutter seg til det som er uttalt der. Den omstendighet at
         Hedmarken tingrett, hvor fornærmede er sorenskriver, og Eidsivating lagmannsrett har
         kontorer i samme bygning, er klart ikke noen inhabilitetsgrunn.

(16)     Det som er anført som grunnlag for inhabilitetsinnsigelsen mot tingrettsdommer Fossen, er at

         hun tidligere har vært ansatt i politiet/påtalemyndigheten, og at hun har deltatt på et seminar
         hvor sorenskriver B har redegjort for de belastninger han har vært utsatt for som følge av at
         hans bolig brant ned, og hvordan han har opplevd saken og den oppfølgning han har fått.

(17)     Utvalget finner det åpenbart at Fossens tidligere ansettelsesforhold i politi/påtalemyndighet

         ikke medfører inhabilitet. Som lagmannsretten har vist til, er det nå ca. sju år og tre måneder
         siden Fossen tiltrådte som dommer. Et ansettelsesforhold i politiet/påtalemyndigheten som
         ligger så langt tilbake i tid, gir klart ikke grunnlag for å reise tvil om hennes nøytralitet eller
         uavhengighet.

(18)     Etter utvalgets oppfatning kan heller ikke Fossens deltakelse på regional samling for

         dommerne i Eidsivating lagdømme i september 2014 virke inhabiliserende. Tingretten har lagt
         til grunn at temaet for sorenskriver Bs innlegg under seminaret i særlig grad var hvordan blant                                                         4

         andre Domstoladministrasjonen håndterte situasjonen, herunder dens manglende
         kriseberedskap, se tingrettens kjennelse side 12–13. Lagmannsretten har sluttet seg til
         tingrettens vurdering, og Høyesterett må således legge dette faktum til grunn.


(19)     Som utvalget har fremholdt i Rt. 2015 side 451 avsnitt 10, kan den omstendighet at en
         dommer i forbindelse med fagseminarer har hatt sosial omgang med noen som er knyttet til
         saken, normalt ikke medføre inhabilitet. Det kan heller ikke medføre inhabilitet at
         sorenskriver B i sitt innlegg under seminaret la til grunn at hans bolig var påtent som en
         reaksjon på hans dommergjerning. Da samlingen ble holdt, var det ingen siktet i saken.
         Tiltaltes konkrete forhold kunne da uansett ikke ha vært noe tema. Deltakerne ble heller ikke

         invitert til å ta stilling til hvorvidt sorenskriver Bs bolig faktisk var påtent som en reaksjon på
         hans dommergjerning. Som tidligere nevnt, var temaet for Bs innlegg først og fremst hvordan
         slike saker bør håndteres. Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at tingrettsdommer Fossens
         deltakelse på seminaret knytter henne til straffesaken eller til tiltalte eller fornærmede på en
         måte som gir grunnlag for å reise tvil om hennes nøytralitet eller uavhengighet.


(20)     I anken til Høyesterett har tiltalte blant annet anført at Fossen ved å delta på den regionale
         samlingen for dommere i Eidsivating lagdømme har fått opplysninger om hvilke belastninger
         fornærmede er blitt påført, og en "forkunnskap til fornærmede" som "utad kunne oppfattes
         som å solidarisere seg med ønsket om at en gjerningsmann må dømmes", og som "vil være
         rett i kjernen når det gjelder reaksjonsspørsmålet". Dette er utvalget ikke enig i. Den

         omstendighet at en dommer har fått opplysninger om hvilke belastninger fornærmede kan bli
         påført ved en bestemt type straffbare handlinger, kan etter utvalgets oppfatning klart ikke
         medføre at dommeren blir inhabil til å pådømme saker av den aktuelle karakter.

(21)     Tiltalte har også anført at om de påberopte inhabilitetsgrunner ikke enkeltvis skulle lede til
         inhabilitet, må i alle fall summen av dem gjøre det. Dette er utvalget ikke enig i. I tilfeller

         hvor det er påberopt inhabilitetsgrunner som griper inn i eller har tilknytning til hverandre,
         kan det være grunn til å foreta en samlet vurdering. De inhabilitetsgrunnene som er påberopt i
         denne saken, har imidlertid ikke noe med hverandre å gjøre, og de må da vurderes hver for
         seg.


(22)     Anken må etter dette forkastes.

(23)     Kjennelsen er enstemmig.

                                                 S L U T N I N G :


         Anken forkastes.


                 Hilde Indreberg              Jens Edvin A. Skoghøy                Ingvald Falch
                      (sign.)                          (sign.)                         (sign.)



         Riktig utskrift: