HR-2016-660-U
Utseende
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2016-03-31 |
| Publisert: | HR-2016-00660-U |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om dommerhabilitet. Tiltalte har krevd at en tilkalt dommer i tingretten må vike sete ved behandlingen av en straffesak mot ham. Han har også gjort gjeldende at dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til den tilkalte tingrettsdommers habilitet. |
| Saksgang: | HR-2016-00660-U, (sak nr. 2016/607), straffesak, anke over kjennelse |
| Parter: | A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | straffeprosessloven § 388, domstolloven § 108 |
NORGES HØYESTERETT
Den 31. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy,
Indreberg og Falch i
HR-2016-00660-U, (sak nr. 2016/607), straffesak, anke over kjennelse:
A (advokat John Christian Elden)
mot
Den offentlige påtalemyndighet
avsagt slik
:
(1) Saken gjelder spørsmål om dommerhabilitet. Tiltalte har krevd at en tilkalt dommer i
tingretten må vike sete ved behandlingen av en straffesak mot ham. Han har også gjort
gjeldende at dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til den tilkalte
tingrettsdommers habilitet.
(2) A ble ved tiltalebeslutning 2. februar 2016 blant annet tiltalt for overtredelse av straffeloven
(1902) § 233 annet ledd jf. første ledd jf. § 49. Tiltalepunktet har følgende grunnlag:
"Mandag 22. juli 2013 ca kl 04:00, etter forutgående overveielser, antente han en privatbolig
i Borchgrevinksgate 59 i Hamar med åpen ild og bensin og/eller annet brennbart materiale
som akselerator, slik at huset brant ned til grunnen. Han forsøkte ved dette å ta livet av
4 personer:
a) sorenskriver B, som var bosatt på adressen, men ikke var til stede,
b) sorenskriverens ektefelle, C, som var bosatt på adressen, men ikke var til stede,
c) sorenskriverens datter D, som befant seg i kjelleren og ble reddet ut av naboer som kom
til, og
d) E, som befant seg i kjelleren og ble reddet ut av naboer som kom til."
(3) B er sorenskriver i Hedmarken tingrett. Straffesaken er derfor besluttet overført til 2
Sør-Østerdal tingrett. Sorenskriveren i Sør-Østerdal tingrett har besluttet at
hovedforhandlingen skal settes med forsterket rett og med tilkalte dommere. En av de tilkalte
dommerne er tingrettsdommer i Gjøvik tingrett, Cathrine Fossen.
(4) Tingrettsdommer Fossen redegjorde i det saksforberedende møtet for forhold av betydning for
egen habilitet. I referatet er følgende angitt:
"Tingrettsdommer Fossen kjente ikke til forhold som var egnet til å gjøre henne inhabil. Hun
ga opplysninger om sitt forhold til førstestatsadvokat Dymbe, politimester Bakke og advokat
Svalheim som hadde vært hennes kolleger i politi/påtalemyndighet for 8 år siden i
påtalemyndigheten før hun ble dommer. Hun opplyste om tidligere kollegaforhold til vitnene
7, 10, 17, 27, 37, 45, 61, 66 og 69 og 81 og 84 i bevisoppgaven. Hun har ingen privat omgang
eller kontakt med de nevnte. Hun opplyste videre at hun hadde vært til stede på et foredrag
for dommere i Hedmark, Oppland og deler av Akershus hvor sorenskriver B holdt innlegg
om hans opplevelse av Domstolsadministrasjonens og Justisdepartementets støtte til ham i
forbindelse med at hans bolig brant ned."
(5) Tiltale har ved sin forsvarer fremmet inhabilitetsinnsigelser mot tingrettsdommer Fossen.
Innsigelsene er begrunnet i at Fossen deltok på en regional samling for dommerne i
Eidsivating lagdømme i september 2014 hvor en del av dagsorden var den fornærmede
sorenskriverens opplevelser. I tillegg er det vist til det tidligere kollega/underordningsforhold
til aktører i påtalemyndigheten som deltar i saken samt kjennskap til flere vitner.
(6) Sorenskriveren i Sør-Østerdal tingrett avsa 13. mars 2016 kjennelse med slik slutning:
"Tingrettsdommer Cathrine Fossen er ikke inhabil til å gjøre tjeneste [som] dommer i
hovedforhandlingen i straffesak mot A".
(7) A anket kjennelsen til lagmannsretten. Det ble også gjort gjeldende at samtlige dommere i
Eidsivating lagmannsretten var inhabile. Lagmannsretten fant – under henvisning til
Rt. 2015 side 451 – at saken kunne behandles av Eidsivating lagmannsrett med unntak av
førstelagmannen og en annen dommer. Lagmannsretten avsa 21. mars 2016 kjennelse hvor
anken ble forkastet.
(8) A har anket kjennelsen til Høyesterett. Det gjøres gjeldende at lagdommerne var inhabile ved
behandlingen av anken over tingrettens habilitetskjennelse. Det er vist til at lagdommerne har
samme tjenestested som den fornærmede sorenskriveren. Sammenholdt med sakens spesielle
karakter og tilknytning til dommergjerningen, tilsier dette at samtlige dommere i Eidsivating
lagmannsrett viker sete.
(9) Videre er det vist til at Rt. 2015 side 451 – som gjelder habilitet for lagdommerne under
saksforberedelsen – ikke løser spørsmålet om tingrettsdommer Fossens habilitet. I
straffesaken er det et bevistema hvorvidt den fornærmede sorenskriverens hjem ble påtent. På
det aktuelle seminaret overhørte Fossen sorenskriverens oppfatning om dette, og
sorenskriveren redegjorde også – i lukket rom – for opplevelser, belastninger, oppfølgning
mv. etter brannen. Dersom tiltalte finnes skyldig, vil fornærmedes oppfatninger av saken være
i kjernen av reaksjonsspørsmålet. Tingrettsdommer Fossen sitter da med subjektiv
forkunnskap til den sak hun er satt til å dømme i. Dette sammenholdt med tingrettsdommerens
tilknytning til lokalt politi og påtalemyndighet, tilsier etter en samlet vurdering at
tingrettsdommer Fossen er inhabil. Det er nedlagt slik påstand:
"Tingrettsdommer Fossen viker sete, subsidiært at lagmannsrettens kjennelse oppheves." 3
(10) Påtalemyndigheten har inngitt bemerkninger og viser til at lagdommerne og sorenskriver B
ikke har samme tjenestested, selv om ting- og lagmannsretten er samlokalisert i samme
rettsbygning. For øvrig har påtalemyndigheten vist til vurderingene i Rt. 2015 side 451 samt
til ting- og lagmannsrettens kjennelser.
(11) Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(12) Ved avgjørelsen av om dommerne i lagmannsretten var inhabile til å ta stilling til
tingrettsdommer Cathrine Fossens habilitet, har utvalget full kompetanse. Når det gjelder
spørsmålet om Fossen er inhabil, kan utvalget derimot som utgangspunkt bare prøve
lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, se straffeprosessloven § 388 første
ledd nr. 2 og 3. Etter etablert rettspraksis kan imidlertid utvalget for så vidt gjelder forholdet
til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Grunnloven, også prøve den konkrete
subsumsjon, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.
(13) Ankeutvalget er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(14) Både for dommerne ved Eidsivating lagmannsrett og for tingrettsdommer Fossen må
spørsmålet om habilitet avgjøres etter domstolloven § 108 sammenholdt med Grunnloven
§ 95 og EMK artikkel 6 nr. 1. Vurderingstemaet er hvorvidt det foreligger omstendigheter
som knytter disse dommerne til partene eller saken på en slik måte at det slik forholdene
fremstår utad, kan reises tvil om dommernes nøytralitet og uavhengighet, jf. Rt. 2015 side 451
avsnitt 9.
(15) Når det gjelder spørsmålet om lagdommernes habilitet, viser ankeutvalget til Rt. 2015 side
451. Det var her spørsmål om dommerne i Eidsivating lagmannsrett var inhabile til å ta
stilling til om dommerne ved Sør-Østerdal tingrett var habile til å gjennomføre rettslig avhør i
straffesaken mot A. Utvalget kom til at to av dommerne på grunn av sin personlige kontakt
med fornærmede, sorenskriver B, eller forhold til en dommerkollega ved Hedmarken tingrett
var inhabile, men at de øvrige dommerne ved lagmannsretten var habile. De to dommerne
som ble kjent inhabile, har ikke deltatt ved avsigelsen av lagmannsrettens kjennelse i denne
saken. Ingen av de tre dommerne som har deltatt i avgjørelsen, har noen tilknytning til saken
eller noe forhold til tiltalte eller fornærmede som kan medføre inhabilitet. Utvalget viser til
vurderingene i Rt. 2015 side 451 og slutter seg til det som er uttalt der. Den omstendighet at
Hedmarken tingrett, hvor fornærmede er sorenskriver, og Eidsivating lagmannsrett har
kontorer i samme bygning, er klart ikke noen inhabilitetsgrunn.
(16) Det som er anført som grunnlag for inhabilitetsinnsigelsen mot tingrettsdommer Fossen, er at
hun tidligere har vært ansatt i politiet/påtalemyndigheten, og at hun har deltatt på et seminar
hvor sorenskriver B har redegjort for de belastninger han har vært utsatt for som følge av at
hans bolig brant ned, og hvordan han har opplevd saken og den oppfølgning han har fått.
(17) Utvalget finner det åpenbart at Fossens tidligere ansettelsesforhold i politi/påtalemyndighet
ikke medfører inhabilitet. Som lagmannsretten har vist til, er det nå ca. sju år og tre måneder
siden Fossen tiltrådte som dommer. Et ansettelsesforhold i politiet/påtalemyndigheten som
ligger så langt tilbake i tid, gir klart ikke grunnlag for å reise tvil om hennes nøytralitet eller
uavhengighet.
(18) Etter utvalgets oppfatning kan heller ikke Fossens deltakelse på regional samling for
dommerne i Eidsivating lagdømme i september 2014 virke inhabiliserende. Tingretten har lagt
til grunn at temaet for sorenskriver Bs innlegg under seminaret i særlig grad var hvordan blant 4
andre Domstoladministrasjonen håndterte situasjonen, herunder dens manglende
kriseberedskap, se tingrettens kjennelse side 12–13. Lagmannsretten har sluttet seg til
tingrettens vurdering, og Høyesterett må således legge dette faktum til grunn.
(19) Som utvalget har fremholdt i Rt. 2015 side 451 avsnitt 10, kan den omstendighet at en
dommer i forbindelse med fagseminarer har hatt sosial omgang med noen som er knyttet til
saken, normalt ikke medføre inhabilitet. Det kan heller ikke medføre inhabilitet at
sorenskriver B i sitt innlegg under seminaret la til grunn at hans bolig var påtent som en
reaksjon på hans dommergjerning. Da samlingen ble holdt, var det ingen siktet i saken.
Tiltaltes konkrete forhold kunne da uansett ikke ha vært noe tema. Deltakerne ble heller ikke
invitert til å ta stilling til hvorvidt sorenskriver Bs bolig faktisk var påtent som en reaksjon på
hans dommergjerning. Som tidligere nevnt, var temaet for Bs innlegg først og fremst hvordan
slike saker bør håndteres. Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at tingrettsdommer Fossens
deltakelse på seminaret knytter henne til straffesaken eller til tiltalte eller fornærmede på en
måte som gir grunnlag for å reise tvil om hennes nøytralitet eller uavhengighet.
(20) I anken til Høyesterett har tiltalte blant annet anført at Fossen ved å delta på den regionale
samlingen for dommere i Eidsivating lagdømme har fått opplysninger om hvilke belastninger
fornærmede er blitt påført, og en "forkunnskap til fornærmede" som "utad kunne oppfattes
som å solidarisere seg med ønsket om at en gjerningsmann må dømmes", og som "vil være
rett i kjernen når det gjelder reaksjonsspørsmålet". Dette er utvalget ikke enig i. Den
omstendighet at en dommer har fått opplysninger om hvilke belastninger fornærmede kan bli
påført ved en bestemt type straffbare handlinger, kan etter utvalgets oppfatning klart ikke
medføre at dommeren blir inhabil til å pådømme saker av den aktuelle karakter.
(21) Tiltalte har også anført at om de påberopte inhabilitetsgrunner ikke enkeltvis skulle lede til
inhabilitet, må i alle fall summen av dem gjøre det. Dette er utvalget ikke enig i. I tilfeller
hvor det er påberopt inhabilitetsgrunner som griper inn i eller har tilknytning til hverandre,
kan det være grunn til å foreta en samlet vurdering. De inhabilitetsgrunnene som er påberopt i
denne saken, har imidlertid ikke noe med hverandre å gjøre, og de må da vurderes hver for
seg.
(22) Anken må etter dette forkastes.
(23) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Anken forkastes.
Hilde Indreberg Jens Edvin A. Skoghøy Ingvald Falch
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: