HR-2017-2009-U

Instans:	Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse
Dato:	2017-10-24
Publisert:	HR-2017-2009-U
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjelder videre anke over kjennelse om forlengelse av varetektsfengsling.
Saksgang:	HR-2017-2009-U, (sak nr. 2017/1791), straffesak, anke over kjennelse
Parter:	A (advokat Svein Kjetil Svendsen) mot Den offentlige påtalemyndighet
Forfatter:	Bårdsen, Webster, Berglund
Lovhenvisninger:	straffeloven § 231, straffeprosessloven § 171, straffeprosessloven § 170, straffeprosessloven § 52

                                              NORGES HØYESTERETT




         Den 24. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen,
         Webster og Berglund i


         HR-2017-2009-U, (sak nr. 2017/1791), straffesak, anke over kjennelse:

         A                                              (advokat Svein Kjetil Svendsen)


         mot

         Den offentlige påtalemyndighet


         avsagt slik


                                             K J E N N E L S E :

(1)      Saken gjelder videre anke over kjennelse om forlengelse av varetektsfengsling.


(2)      A, født 00.00.1976, er siktet for overtredelse av straffeloven § 231 første ledd og § 263. Ved
         Jæren tingretts kjennelse 29. september 2017 ble han varetektsfengslet i to uker på grunnlag
         av gjentakelsesfare, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 3. Gulating lagmannsrett
         forkastet 4. oktober 2017 anke over kjennelsen.


(3)      Etter begjæring fra påtalemyndigheten om forlengelse av fengslingsfristen, avsa Jæren tingrett

         12. oktober 2017 kjennelse med slik slutning:

              "A, født 00.00.1976, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av
              påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 9. november 2017 kl. 17.00."

(4)      A anket kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 16. oktober 2017 avsa kjennelse med slik
         slutning:

              "Anken forkastes."


(5)      Anken til lagmannsretten gjaldt vurderingen av spørsmålene om skjellig grunn til mistanke,
         gjentakelsesfare og forholdsmessigheten av fortsatt varetektsfengsling.

(6)      A har anket videre til Høyesterett. Det anføres at lagmannsretten har bygd på uriktig
         lovanvendelse når det er lagt til grunn at det foreligger skjellig grunn til mistanke og at fortsatt
         varetektsfengsling ikke er et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170a. Til

         lagmannsrettens saksbehandling anføres det at begrunnelsen av mistankegrunnlaget er uklar,
         og at det ikke fremgår tilstrekkelig hva forholdsmessighetsvurderingen bygger på. Videre
         anføres at vurderingen av fengslingssurrogater er mangelfullt begrunnet.                                                         2


(7)      Det er lagt ned påstand om at A løslates.

(8)      Påtalemyndigheten har ikke inngitt merknader til anken ut over å vise til tingrettens og

         lagmannsrettens kjennelser.

(9)      Høyesteretts ankeutvalg bemerker at dette er en videre anke, hvor utvalgets kompetanse er
         begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven
         § 388 første ledd.


(10)     A gjorde i anken til lagmannsretten gjeldende at videre varetektsfengsling ville være
         uforholdsmessig ut fra hans livs- og helsesituasjon. Det ble vist til at han er diagnostisert med
         ADHD, angst og spiseforstyrrelser som han må medisineres for. Han har etter det anførte ikke
         mottatt nødvendige medisiner under varetektsoppholdet.


(11)     Lagmannsretten har ikke kommentert dette, men har som begrunnelse for at fortsatt fengsling
         ikke vil være uforholdsmessig begrenset seg til å vise til tingrettens begrunnelse, jf.
         straffeprosessloven § 52 første ledd annet punktum, jf. § 41 tredje ledd. Dette er ikke i seg
         selv en saksbehandlingsfeil. Men forutsetningen er at den begrunnelsen tingretten har gitt, er
         tilstrekkelig.


(12)     Tingretten la i sin kjennelse til grunn at siktede har ADHD og at han opplever fengslingen
         som belastende, men at dette ikke var tilstrekkelig til å gjøre fortsatt varetektsfengsling
         uforholdsmessig. For øvrig ble det vist til Gulating lagmannsretts tidligere kjennelse
         4. oktober 2017. I denne kjennelsen er det ved forholdsmessighetsvurderingen "sett hen til at
         siktede bruker medisiner og får hjelp av psykolog, men lagmannsretten forutsetter at han vil få
         nødvendige medisiner og annen helsemessig oppfølgning i fengselet".


(13)     I politiets påtegning 11. oktober 2017 hvor A ble begjært varetektsfengslet i ytterligere fire
         uker er ikke As behov for medisiner omtalt. Når heller ikke tingretten vurderte forholdet, ga
         det lagmannsretten en særlig oppfordring til å kommentere forsvarers anførsel om at A ikke
         får de medisinene han trenger. Siktedes helsesituasjon og mulighet for oppfølging under

         varetektsoppholdet er et forhold av betydning ved forholdsmessighetsvurderingen etter
         straffeprosessloven § 170a.

(14)     Lagmannsrettens begrunnelse er etter dette mangelfull, og kjennelsen må oppheves.

(15)     Kjennelsen er enstemmig.


                                                 S L U T N I N G:

         Lagmannsrettens kjennelse oppheves.



                 Bergljot Webster                 Arnfinn Bårdsen            Cecilie Østensen Berglund
                      (sign.)                          (sign.)                          (sign.)


         Riktig utskrift: