HR-2018-229-U

Instans:	Norges Høyesterett
Dato:	2018-02-06
Publisert:	HR-2018-229-U
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd og reiser særlig spørsmål om det er § 321 andre eller tredje ledd som kommer til anvendelse.
Saksgang:	HR-2018-229-U, (sak nr. 2018/154), straffesak, anke over beslutning
Parter:	A (advokat Bjørn Aksel Henriksen) mot Den offentlige påtalemyndighet
Forfatter:
Lovhenvisninger:	straffeprosessloven § 321, straffeprosessloven § 222, straffeprosessloven § 38, straffeprosessloven § 67

                                      NORGES HØYESTERETT




         Den 6. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal,

         Normann og Bergsjø i

         HR-2018-229-U, (sak nr. 2018/154), straffesak, anke over beslutning:


         A                                              (advokat Bjørn Aksel Henriksen)


         mot



         Den offentlige påtalemyndighet




         avsagt slik

                                                   

         :


(1)      Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre
         ledd og reiser særlig spørsmål om det er § 321 andre eller tredje ledd som kommer til
         anvendelse.


(2)      Ved tiltalebeslutning 19. juni 2017 ble A satt under tiltale for overtredelse av


              "I       For perioden fram til 1. oktober 2015:

                       Straffeloven (1902) § 219 første ledd
                       for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha øvet vold mot eller på annen måte
                       ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle.

                       For perioden fra og med 1. oktober 2015:

                       Straffeloven (2005) § 282
                       for ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller
                       gjentatt å ha mishandlet sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer.

                       Grunnlag:
                       I perioden 2012 til mars 2017 i ------veien 00 i X og andre steder, utsatte han sin
                       ektefelle B gjentatte ganger for vold, trusler eller annen krenkende atferd.


                       (…)                                                           2

                II
                          Straffeloven (2005) § 168
                          for å ha krenket forbud etter straffeprosessloven § 222 a eller § 222 b.

                          Grunnlag:
                          Ved flere anledninger i april 2017 på Østlandet krenket han ilagt besøksforbud av

                          23. mars 2017, ved å få en kamerat av seg til å kontakte B som forbudet skulle
                          beskytte, og be henne komme tilbake til ektemannen."

(3)      Under hovedforhandlingen i tingretten la aktor, en politiadvokat, ned påstand om at
         mishandlingen av ektefellen skulle omsubsumeres til straffeloven 1902 § 219 andre ledd og

         straffeloven 2005 § 283.

(4)      Follo tingrett avsa dom 6. november 2017 med slik domsslutning:


                "A, født 00.00.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 219 første ledd,
                straffeloven (2005) § 282 og straffeloven (2005) § 168 til fengsel i 2 – to – år og 3 – tre –
                måneder, jf. straffeloven (2005) § 79 bokstav a.

                Varetekt kommer til fradrag med 67 – sekstisyv – dager, jf. straffeloven 2005 § 83.

                A dømmes til innen to uker å betale oppreisningserstatning til B med 100 000
                – etthundretusen – kroner.

                Sakskostnader idømmes ikke."


(5)      A anket tingrettens dom og gjorde gjeldende at han hadde ubetinget ankerett i saken,
         jf. straffeprosessloven § 321 tredje ledd.

(6)      Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 18. desember 2017 ble anken nektet fremmet etter

         straffeprosessloven § 321 andre ledd.

(7)      A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Han har i
         korte trekk anført:


(8)      Lagmannsretten har forstått loven uriktig når den la til grunn at spørsmålet om henvisning av
         anken skulle avgjøres etter straffeprosessloven § 321 andre ledd. Det er på det rene at aktor i

         tingretten la ned påstand om at A skulle dømmes etter straffeloven 1902 § 219 andre ledd og
         straffeloven 2005 § 283 avhengig av når det straffbare forholdet skulle ha funnet sted.
         Straffeloven 2005 § 283 har en øvre strafferamme på fengsel i mer enn seks år. Tiltalte har da
         ubetinget ankerett, jf. Rt-2010-1652.


(9)      Lagmannsretten skulle videre ha satt en tilleggsfrist for støtteskriv for tiltaltes anke over
         straffutmålingen. Lagmannsrettens begrunnelse for straffutmålingen er dessuten mangelfull.


(10)     A har lagt ned slik påstand:

                "Lagmannsrettens beslutning oppheves."


(11)     Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet.

(12)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker:                                                        3

(13)     Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve,
         jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.

(14)     Etter straffeprosessloven § 321 tredje ledd har en domfelt ubetinget ankerett i saker "som

         angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år". Straffeloven 2005
         § 283 har en øvre strafferamme på fengsel inntil 15 år, og omfattes dermed av denne
         bestemmelsen.

(15)     Straffeprosessloven § 321 tredje ledd er ikke begrenset til utelukkende å gjelde tilfeller hvor
         tiltalebeslutningen omfatter et straffebud hvor øvre strafferamme overskrider fengsel inntil

         seks år, men kommer også til anvendelse når retten med hjemmel i straffeprosessloven § 38
         har omsubsumert til et straffebud hvor øvre strafferamme overskrider denne grensen,
         jf. Matningsdal: To-instansreformen side 65, Andenæs: Norsk straffeprosess, fjerde utgave
         ved Myhrer side 483 og Bjerke/Keiserud/Sæther side 1137.


(16)     Det er videre sikker rett at tredje ledd kommer til anvendelse selv om retten har nedsubsumert
         og anvendt et straffebud hvor øvre strafferamme ikke overskrider fengsel inntil seks år, men
         tiltalebeslutningen gjaldt et strengere straffebud, jf. bl.a. Rt-2009-1697 avsnitt 13. I
         Rt-2010-1652 kom imidlertid Høyesteretts ankeutvalg til at forholdet ble omfattet av andre
         ledd i et tilfelle hvor tiltalebeslutningen opprinnelig overskred grensen i tredje ledd, men hvor
         møtende aktor, som hadde tiltalekompetanse i saken, under hovedforhandlingen endret

         tiltalebeslutningen til et straffebud som ikke omfattes av tredje ledd.

(17)     I den foreliggende saken gjaldt ikke tiltalebeslutningen et straffebud hvor strafferammen
         overskrider fengsel inntil seks år. Tiltalebeslutningen ble heller ikke endret under
         hovedforhandlingen, idet møtende aktor, en politiadvokat, ikke hadde kompetanse til det,
         jf. straffeprosessloven § 67. Når da heller ikke retten har anvendt et straffebud som omfattes

         av tredje ledd, var det riktig av lagmannsretten å prøve anken etter andre ledd.

(18)     Ankeutvalget finner det enstemmig klart at det som for øvrig er anført i anken, ikke fører
         fram.


(19)     Kjennelsen er enstemmig.

                                                S L U T N I N G :

         Anken forkastes.



                 Kristin Normann               Magnus Matningsdal                Per Erik Bergsjø
                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)



         Riktig utskrift: