HR-2019-1392-U
| Instans: | Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2019-07-16 |
| Publisert: | HR-2019-1392-U |
| Stikkord: | Straffeprosess, Dommeres habilitet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om dommers habilitet, jf. Domstolloven (1915) § 117 annet ledd tredje punktum.
Bakgrunnen var at fornærmede i en straffesak var gift med konstituert førstelagmann i Agder lagmannsrett, Tone Kleven. Lagmannsretten forela spørsmåle om habilitet for samtlige dommere for Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterett kom til at bare konstituert førstelagmann Tone Kleven måtte vike sete. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2019-1392-U (sak nr. 19-105858STR-HRET), straffesak, habilitet |
| Parter: | A (advokat Augund Martin Krogh) mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Bull, Normann, Bergh |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §117, §119 |
(1) Saken gjelder spørsmål om habilitet, jf. domstolloven § 117 annet ledd tredje punktum.
(2) A har i anke over Nedre Telemark tingretts dom 22. mai 2019, der A ble dømt for overtredelse av straffeloven § 266 til en bot på 6 000 kroner, vist til at fornærmede i straffesaken er gift med konstituert førstelagmann i Agder lagmannsrett, Tone Kleven. Straffesaken gjelder skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd overfor Klevens ektefelle. A har bedt lagmannsretten vurdere om saken bør behandles ved en sideordnet domstol på grunn av dette forholdet.
(3) Agder lagmannsrett har ved brev 8. juli 2019 forelagt spørsmålet om habilitet for samtlige dommere for Høyesteretts ankeutvalg. Lagmannsretten viser i brevet til at konstituert førstelagmann Kleven er inhabil til å behandle saken, men ber ankeutvalget «vurdere om dette også gjelder de øvrige dommerne i Agder lagmannsrett, herunder om saken bør overføres til en sideordnet domstol, jf. domstolloven § 117 annet ledd, jf. § 119».
(4) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det er spørsmål om å vurdere habiliteten til alle dommerne i Agder lagmannsrett, jf. domstolloven § 117 annet ledd. Utvalget har full kompetanse i saken, jf. blant annet Rt-2015-254 avsnitt 5.
(5) Habilitetsspørsmålet må vurderes etter domstolloven § 108, som fastsetter at man ikke kan være dommer i en sak hvis det foreligger «særegne omstendigheter ... som er skikket til å svekke tilliten til» dommerens uhildethet.
(6) Det foreligger omfattende praksis fra Høyesterett om innholdet i denne bestemmelsen. Utgangspunktene er i HR-2019-899-A avsnitt 13 beskrevet slik:
«Bestemmelsen må forstås i lys av retten til en rettferdig rettergang ved en uavhengig og upartisk domstol etter Grunnloven § 95 første ledd, Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 1, jf. blant annet HR-2016-2311-P avsnitt 13 og HR-2018-451-A Gassled. Av sistnevnte avgjørelse fremgår det i avsnitt 11 at dette for det første innebærer at det 'ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren subjektivt sett ikke vil være i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn. For det andre må det ikke foreligge forhold som etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet, jf. HR-2016-681-A avsnitt 18'.»
(7) Det er sikker rettspraksis for at inhabilitet for en dommer i en kollegial domstol ikke medfører at de øvrige dommerne ved domstolen blir inhabile. I og med at domstollederen ikke står i noe overordningsforhold til de øvrige dommerne ved avgjørelsen av den enkelte sak, gjelder det samme om domstollederen skulle være inhabil. Utvalget viser til Rt-2015-254 avsnitt 9 med videre henvisninger.
(8) Høyesteretts ankeutvalg har i flere avgjørelser tatt stilling til habiliteten for de øvrige dommere i en kollegial domstol i en sak som gjelder trusler fremsatt overfor bestemte dommere ved den samme domstolen. At én eller flere kolleger i slike tilfeller er å anse som fornærmet i straffesaken, vil ikke generelt medføre inhabilitet for de øvrige dommerne, se blant annet Rt-2015-786 avsnitt 9 og HR-2016-422-U avsnitt 9. Det avgjørende vil være om det foreligger særlige forhold som gjør at det kan stilles spørsmål ved om kollegene vil stå fritt ved avgjørelsen, se Rt-2003-1588 avsnitt 9.
(9) I dette tilfellet er det ikke dommeren selv, men dennes ektefelle som er fornærmet i straffesaken. Saken gjelder skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd gjennom formuleringer i et brev sendt i forbindelse med ektefellens rolle som lege for A. Avslutningsvis i brevet har A referert til fornærmedes ektefelle på følgende måte: «Hjelper deg ikke ingenting denne gangen at kona de er 'dommer i Skien'.» Dette innebærer likevel ikke at handlingene kan anses rettet mot konstituert førstelagmann Kleven eller direkte gjelder henne. Utvalget viser i denne sammenheng til at det ikke er tale om handlinger av en svært alvorlig karakter. Straffen ble i tingretten, i samsvar med aktors påstand, satt til en bot på 6 000 kroner.
(10) Ankeutvalget kan i en slik situasjon ikke se at det foreligger særlige forhold som gjør at det kan stilles spørsmål ved om kollegene til fornærmedes ektefelle vil stå fritt ved avgjørelsen.
(11) Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at dommerne i Agder lagmannsrett, bortsett fra konstituert førstelagmann Kleven, ikke viker sete.
(12) Foreleggelsen fra Agder lagmannsrett kan ikke forstås som en søknad om overføring til annen domstol etter domstolloven § 119 uavhengig av ankeutvalgets standpunkt til habilitetsspørsmålet.
(13) Kjennelsen er enstemmig.
Dommerne i Agder lagmannsrett viker ikke sete.