Hvordan henvise til en rettsavgjørelse?
I mange sammenhenger er det nødvendig å henvise til rettspraksis når du skal argumentere rettslig og her finner du informasjon om hvordan du går frem for å oppgi kilden.
Den riktige måten å henvise til en høyesterettsavgjørelse er å oppgi identifikatoren til avgjørelsen. Med identifikator menes enten HR-sakskode eller Rt-referanse.
For høyesterettsavgjørelser før 2016 er det fortsatt mest vanlig å henvise til Rt-referansen (f.eks. "Rt-1997-1001"). Også "Rt. 1997 side 1001" er en akseptert skriveform. For avgjørelser etter 2016 henviser man med HR-sakskoden (f.eks. "HR-2016-2554-P"). Noen rettsavgjørelser har fått et populærnavn, men det blir upresist å henvise med dem og det anbefales heller å bruke Rt-referanse/HR-sakskode.
Høyesterett startet med avsnittsnummer i 2003 og dersom henvisningen gjelder innholdet i en bestemt setning eller avsnitt, bør avsnittsnummeret oppgis, (f.eks. "HR-2016-2554-P avsnitt 67"). For avgjørelser før 2003 er det vanlig å oppgi sidenummer (f.eks. "Rt-1997-1081 side 1085").
Siden lagmannsretter og tingretter ikke har avsnittsnummer, må du bruke sidenummer for å henvise til noe konkret i dem.
Den tradisjonelle henvisningslæren
Den tradisjonelle henvisningslæren har vokst frem over tid og opphavet er hvordan jurister har brukt juridiske kilder i sin skriftlige argumentasjon.
Det har aldri eksistert en offisiell standard, men i 2006 ble det gjort et forsøk gjennom å lage den uoffisielle "Veiledning om henvisninger til juridiske tekster". Selv om Språkrådet henviser til denne, må den kunne sies å være utdatert. Dette fordi den ikke tar høyde for at man sluttet med Rt-referanser når Lovdata gjorde Norsk Retstidende digital fra 2016. Det innebærer at de fleste bare henviser med HR-sakskoder fra dette tidspunkt. I tillegg er den digitale skrivemåten (f.eks. Rt-1993-757) annerledes enn skrivemåten veiledningen bruker (f.eks. Rt. 1997 side 1001).
Eksempler
I HR-2005-202-A avsnitt 56 klargjorde Høyesterett at i spørsmål om oppreisningserstating måtte "...hans interesse av å bli beskyttet mot de økonomiske konsekvenser av handlinger som skyldes sinnssykdommen, holdes opp mot As behov for oppreisning for den krenkelse han har blitt utsatt for."
Prøvingsretten, som lenge hadde status som «sikker konstitusjonell sedvanerett» (jf. Rt-1976-1), ble i 2014 kodifisert i Grunnloven (1814) § 89.
Se også
Kilder
- Veiledning om henvisninger til juridiske tekster (PDF) (Rettspraksis.no)