Karenus Kristofer Thinn
Karenus Kristofer Thinn (født 19. desember 1850 på Østre Toten, død 24. mars 1942) var jurist og høyesterettsjustitiarius.
Han var mest kjent som "K.K. Thinn" og tok juridisk embetseksamen i 1874. Som nyutdannet arbeidet han som sorenskriverfullmektig. I 1878 ble han kontorsjef for Kristiania fattigkommune, før han i 1884 ble konstituert som assessor i Oslo byrett. I 1889 ble han utnevnt til statsadvokat i Trondheim og i 1891 ble Thinn lagmann i Hålogaland. I 1901 ble han lagmann i Borgarting og Agder. Året etter ble han utnevnt til ekstraordinær assessor (høyesterettsdommer).
I 1909 overtok han embetet som høyesterettsjustitiarius etter Einar Løchen. I forbindelse med utnevnelsen skrev Stavanger Aftenblad at «den nye justitiarius nyder stor anseelse som en dyktig og retsindig dommer og er vistnok for tiden vort lands mest fremragende strafferetsdommer».
Fra 1916 til 1920 var Thinn formann i voldgiftsrettene for arbeidstvister. I 1920 gikk han av som justitiarius, 70 år gammal, men pensjonerte seg allikevel ikke. Fram til 1929 arbeidet han som fullmektig hos Riksadvokaten.
Utmerkelser
Thinn ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Se også
Kilder
- Lokalhistoriewiki: Karenus Kristofer Thinn (Lokalhistoriewiki.no)