LA-1991-865
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-01 |
| Publisert: | LA-1991-00865 |
| Stikkord: | Tingsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vest-Telemark herredsrett Nr.: 91-00009 - Agder lagmannsrett LA-1991-00865 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1994-00057K . |
| Parter: | Ankende part: Kjell Arve Sønderland, Hamresanden (Prosessfullmektig: Advokat Knut Øslebø, Kristiansand). Motpart: 1. Sveinung H. Sønderland, Treungen. 2. Olav H. Sønderland, Treungen (Prosessfullmektig: Advokat Lars Skjelbred, Skien). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Rygg, formann 2. Lagdommer Steinar Thomassen 3. Sorenskriver Harald Jølle med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §153, §180 |
År 1993 den 15. juni ble lagmannsrett holdt i rettslokalet i Gautefall Turisthotell til behandling av tvistemål for Telemark lagsogn.
År 1993 den 16. juni fortsatte forhandlingene.
År 1993 den 1. juli ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153.
Det ble avsagt slik dom :
I tvistemål reist av Kjell Arve Sønderland mot Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland, avsa Vest-Telemark herredsrett - dommerfullmektig Atle Roaldsøy med to fagkyndige meddommere - den 8. oktober 1991 dom med slik domsslutning:
"1. Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland frifinnes.
2. Kjell Arve Sønderland dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland kr 18.500 - attentusenfemhundre - i erstatning for saksomkostninger."
Om bakgrunnen for tvisten og enkelthetene i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for herredsretten og dennes vurdering av saken, vises til herredsrettens dom.
Kjell Arve Sønderland v/advokat Knut Øslebø har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett.
Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland v/advokat Lars Skjelbred har imøtegått anken og påstått herredsrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling i saken ble holdt på Gautefall 15. og 16. juni 1993. Etter begjæring fra Kjell Arve Sønderland ble lagmannsretten satt med to bygningskyndige meddommere. Alle partene møtte, og Kjell Arve Sønderland og Sveinung H. Sønderland forklarte seg. Det ble avhørt to vitner, som begge forklarte seg også for herredsretten. Det ble videre foretatt befaring til Østre Breivann, hvor den omtvistede hytta ble påvist og besiktiget.
Kjell Arve Sønderland v/advokat Øslebø har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Anken gjelder i det vesentlige herredsrettens rettsanvendelse.
Saken gjelder spørsmålet om ankemotpartenes festerett til hytta ved Østre Breivann er opphørt ut fra den tidsbegrensning som ble satt i vedtaket fra 1937, hvor det er sagt at Hans Sønderland - ankemotpartenes far og Kjell Arve Sønderlands farfar - skulle få "bruksrett so lenge hytta stend." Herredsrettens domsgrunner må forstås slik at festeretten er ansett å være i behold så lenge hytta ikke er kondemnabel og kan settes i brukbar stand. Dette hevdes å være uriktig rettsanvendelse. Det innebærer i virkeligheten en utvidelse av festetiden slik at den i praksis blir tilnærmet evigvarende. Det er om dette vist til Lid: Tomtefeste 248-249, Rådsegn 9 fra Sivillovbokutvalet 17-18 samt til avgjørelser i RG-1966-1 og RG-1966-424, RG-1978-376 og RG-1986-215.
Kjell Arve Sønderland avviser at hytteeierne kan ha blitt eiere av tomta, og har om dette henholdt seg til herredsrettens vurdering. Tomta er en del av eiendommen gnr. 36 bnr. 1, som Kjell Arve Sønderland overtok fra faren i desember 1990. Hvis det er riktig at tomta ble gitt som gave av Kveim i 1940-årene, må den være gitt til Hans Sønderland som daværende eier av gnr. 36 bnr. 1. Hytta ble oppført for bruk i forbindelse med fiske i Østre Breivann, og fiskeretten her tilligger gnr. 36 bnr. 1. Oppføringen ble finansiert med penger fra pelsdyroppdrett som ble drevet på gården. Eiendomsretten til tomta kan heller ikke anses tilfalt hytteeierne ved det som skjedde i forbindelse med jordskiftet over Nordgard Heimdal avsluttet i 1960, eller ved overenskomsten av 15. desember 1967 på skiftet etter Ranheid Sønderland. Som for herredsretten anføres det at Arthur Sønderland under enhver omstendighet er blitt eier av tomta i kraft av reglene om godtroerverv.
Kjell Arve Sønderland har nedlagt slik påstand:
"1. Festeforholdet til hytte i sameie mellom Arthur Sønderland, Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland beliggende ved Østre Breivatn under gnr. 36 bnr. 1 i Nissedal kommune er opphørt.
2. Etter utløpet av en frist på 4 måneder etter at rettskraftig dom foreligger, har Kjell Arve Sønderland rett til å ryddegjøre tomta.
3. Kjell Arve Sønderland tilkjennes saksomkostninger for begge instanser."
Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland v/advokat Skjelbred har i hovedsak anført:
Som for herredsretten hevdes det prinsipalt at hytteeierne har eiendomsrett til tomta, og at Kjell Arve Sønderland følgelig ikke har noen som helst rett til å kreve rettsforholdet bragt til opphør. Om grunnlaget for dette prinsipale syn er anført det samme som for herredsretten og som er gjengitt på 5 og 6 i herredsrettens dom. I tillegg er fremlagt som nytt dokument i ankesaken en overenskomst mellom Lilly Kveim og Ranheid Sønderland av februar 1959 om makeskifte i forbindelse med det da pågående jordskifte over Nordgard Heimdal. Overenskomsten påberopes som bevis for at hytta var tillagt et tomteareal før jordskiftet. Det samme fremgår for øvrig også av et tidligere fremlagt brev fra jordskiftedommer Buset til Lilly Kveim av 24. februar 1959, hvor "den gamle tomten ved Breivatnet" er omtalt. Den her omhandlede tomta ble gitt som gave av Kveim tidlig i 1940-årene, og den ble gitt som tomt til hytta og ikke til eieren av gnr. 36 bnr. 1. Betingelsene for godtroerverv fra Arthur Sønderlands side foreligger ikke.
Subsidiært har ankemotpartene vist til herredsrettens vurdering av hyttas aktuelle tilstand, sett i forhold til den tillatelsen som ble gitt til oppføring av den i 1937. Denne vurdering mener ankemotpartene er riktig. Hytta "stend" fortsatt, og en eventuell festerett kan således ikke anses som opphørt.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Punkt 1 og 2 i Herredsrettens dom stadfestes.
2. Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland tilkjennes saksomkostninger hos Kjell Arve Sønderland for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en annen begrunnelse. Etter lagmannsrettens mening må ankemotpartene frifinnes på det grunnlaget de prinsipalt har anført - at Kjell Arve Sønderland ikke er eier av tomta hvor hytta er oppført.
Fremlagte dokumenter fra jordskiftet over Nordgard Heimdal viser at det i skifteplanen ble utlagt tomter til blant annet "Ranheid Sønderland si hytte ved Østre Breivatn". De samme dokumentene viser også at det på forhånd tillå denne hytta et tomteareal på 4,7 da. Noe skriftlig om dette ervervet foreligger ikke, men det er opplyst og anses sannsynlig at tomtearealet ble gitt som gave av grunneieren Kveim kort tid etter at Kveim hadde kjøpt eiendommen av Nissedal kommune. Dette må ha skjedd få år etter at hytta var oppført - ifølge vitneutsagn en gang først på 1940-tallet.
Det som skjedde ved jordskiftet var at en del gamle slåtterettigheter som Ranheid Sønderland hadde i Lilly Kveims skog ble avløst med eiendomsgrunn. Verdien av disse slåtterettighetene ble slått sammen med det nevnte tomteareal på 4,7 da., og det ble utlagt et samlet areal til Ranheid Sønderland på ca 50 da i området omkring hytta. Hytteeierne var ikke parter i jordskiftet, og i skifteregnskapet er både hytta og tomtearealet ansett som tilhørende deres mor Ranheid Sønderland, som på dette tidspunkt også var eier av gnr. 36 bnr. 1 (som hun satt med i uskifte etter Hans Sønderland). Det fremgår følgelig ikke av jordskiftedokumentene om arealet på ca 50 da ble utlagt til Ranheid Sønderland i egenskap av eier av gnr. 36 bnr. 1 eller i egenskap av "eier" av hytta (i jordskiftemessig betydning). Men at arealet ble utlagt til erstatning for de avløste slåtterettighetene og den opprinnelige tomta på 4,7 da. er ikke tvilsomt.
Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at tomta på 4,7 da. før jordskiftet tilhørte hytteeierne og ikke var noen del av gnr. 36 bnr. 1. Hytta var ikke oppført på grunn som tilhørte eller hadde tilhørt gnr. 36 bnr. 1, og hvis hytta noengang har hatt samme eier som gnr. 36 bnr. 1 er det i tilfelle bare i et kort tidsrom etter at den ble oppført. Uansett om tomta ble gitt til Hans Sønderland, og uansett hvem som var eiere av selve hytta på gavetidspunktet, må meningen både fra Kveims og fra Hans Sønderlands side ha vært at tomta skulle tilfalle eierne av hytta og følge eiendomsretten til hytta. Det er således uten betydning for lagmannsrettens bedømmelse av eierspørsmålet om de tre brødrene allerede hadde overtatt hytta da tomta ble gitt og fikk tomta direkte av Kveim, eller om Hans Sønderland på gavetidspunktet var medeier og Kveim ga tomta til ham. Hvis det siste er riktig, må Hans Sønderland anses å ha overført tomta til sønnene samtidig med at de overtok selve hytta. Noe annet ville etter lagmannsrettens mening ha vært svært lite naturlig og ville formodentlig også vært i strid med Kveims hensikt med gaven. Det endrer etter lagmannsrettens mening ikke noe på dette at formålet med oppføringen av hytta var bruk i forbindelse med fiske i et vann som enten er en del av gnr. 36 bnr. 1 eller hvor gnr. 36 bnr. 1 har fiskerett.
Med dette som utgangspunkt kan jordskiftet åpenbart ikke forstås slik at tomta ved det som da skjedde ble overført fra hytteeierne til gnr. 36 bnr. 1. Jordskiftet må forstås på bakgrunn av at det ikke forelå noe tinglyst vedrørende hytta, at hytteeierne av den grunn ikke var parter i jordskiftet, og at deres mor Ranheid Sønderland i jordskiftemessig sammenheng er blitt ansett som eier både av hytta med tillagt tomt og av gnr. 36 bnr. 1. Om hele arealet på ca 50 da. må anses utlagt som tomt til hytta, tar lagmannsretten ikke stilling til. Det er tilstrekkelig å fastslå at i hvert fall den delen av dette arealet som den opprinnelige hyttetomta på 4,7 da. utgjør, ikke er blitt noen del av gnr. 36 bnr. 1 som følge av jordskiftet. Dette arealet må anses å tilhøre de samme personer som eide det før jordskiftet, nemlig de tre eierne av hytta.
Noe godtroerverv fra Arthur Sønderlands side når det gjelder dette arealet, kan det åpenbart ikke være spørsmål om.
Lagmannsretten går etter dette ikke inn på noen vurdering av det grunnlaget herredsretten har avgjort saken på. Slik lagmannsretten bedømmer saken opphørte festeforholdet i og med at hytteeierne ble eiere av tomta, og noen oppsigelsesrett foreligger således ikke uansatt hyttas tilstand. Den påankede dom er følgelig i resultatet riktig og blir å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem, og spørsmålet om saksomkostninger i ankesaken blir å avgjøre etter bestemmelsene i tvistemålsloven §180 første ledd. Overensstemmende med hovedregelen her bør Kjell Arve Sønderland pålegges å erstatte ankemotpartene saksomkostningene også for lagmannsretten - dog slik at partene er enige om å fordele omkostningene med fagkyndige meddommere med en halvpart på hver. Ankemotpartenes øvrige omkostninger er av advokat Skjelbred oppgitt til kr 29.951,-, hvorav kr 29.000,- er advokatsalær og kr 951,- utgifter. Oppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kjell Arve Sønderland til Sveinung H. Sønderland og Olav H. Sønderland kr 29.951,- - tjuenitusennihundreogfemtien 00/100 - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.