LA-1992-417
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-11 |
| Publisert: | LA-1992-00417 |
| Stikkord: | Arverett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal skifterett Nr.: 91-00114 - Agder lagmannsrett LA-1992-00417 A - Høyesterett HR-1995-00006 A. Utfall: Lagmannsrettens dom stadfestes. |
| Parter: | Ankende part: Dorthea Simensen, Rakkestad. (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Olav Nome, Sarpsborg). Motpart: Torhild Kleppe Wendelborg, USA. (Prosessfullmektig: Advokat Helge Abrahamsen, Farsund). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann. 2. Lagdommer John Årseth. 3. Sorenskriver Jørn Ree |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1972) §49, Tvistemålsloven (1915) §180 |
År 1993 den 9. mars ble lagmannsrett holdt i Lyngdal sorenskriverkontor, Farsund, til behandling av tvistemål for Vest-Agder lagsogn.
År 1993 den 11. mars ble rett satt på ny på Lyngdal sorenskriverkontor i Farsund med de samme dommere.
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik dom :
Abraham Nordbys dødsbo står under offentlig skifte ved Lyngdal skifterett. Han etterlot seg ingen livsarvinger. Hans ektefelle Sigrid døde i 1978, og skifte etter henne ble gjennomført i 1979. Det oppsto tvist mellom Sigrids særkullsbarn - ialt 4 barn - på den ene side og en av Abrahams livsarvinger, kusinen Torhild Kleppe Wendelborg på den annen side, om hvem som er arvinger etter Abraham. Tvisten knytter seg til et dokument som er satt opp 22. mars 1986 av Martin Vaagsvold, Abrahams nabo. Dokumentet lyder slik:
"Abraham Nordby er hoss meg i dag og ber meg skrive for ham.
Han eiger bruksnr. 27 i Vågsvold gård 37.
Han eiger også en tei i Borhaug 36/89 (eller økonomisk kartverk).
Han vil at disse to eiendommer skal følges under ett og ikke bli solgt ut i støkkeri.
Han mener jorkvalliteten tilsier dette.
Han vil også at garen skal tilhøre i gård nr. 3.
Martin Vaagsvold. Abraham Nordby
Abraham Nordby ber meg tilføye at de verdier som eventuelt måtte bli etter hans bortgang skal deles på Sigri Norby's barn.
Vitne: Aud-Lill Vaagsvold. Martin Vaagsvold"
Tvisten ble overført til søksmåls former med Sigrids barn som saksøkere, og skifteretten - i rettsboken betegnet som herredsrett - avsa dom i tvisten 5. mars 1992 med slik slutning:
"1. Dokument, datert 22. mars 1986, legges ikke til grunn som Abraham Nordbys testament ved skifte av hans dødsbo.
2. I saksomkostninger til Torhild Wendelborg betaler Johanne Nilsen, Alberta Jacobsen, Dorthea Simensen og Solveig Andersen en for alle og alle for en 9500 - nitusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Skifteretten bygget sin avgjørelse på at kravet i arveloven §49 første ledd annet punktum om testators underskrift ikke var oppfylt for så vidt gjelder den del av dokumentet som fastsatte at Abrahams verdier skulle deles mellom Sigrids barn etter hans bortgang. Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for skifteretten og rettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.
En av saksøkerne for skifteretten, Dorthea Simensen, har påanket skifterettens dom til Agder lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Farsund 9. mars 1993. Den ankende part møtte sammen med sin prosessfullmektig. Ankemotparten møtte ikke og var representert av sin prosessfullmektig. Det ble avhørt 2 vitner og fremlagt noen dokumenter. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for skifteretten.
Dorthea Simensen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som ble fremført av saksøkerne for skifteretten, og det vises for så vidt til skifterettens dom. Hun hevder dessuten at kravet til underskrift er oppfylt etter annet alternativ i arveloven §49 første ledds annet punktum, bestemmelsen om testators vedkjennelse av sin underskrift. Det vises i denne sammenheng til at dokumentet ble lest opp for Abraham i sin helhet etter at Martin Vaagsvold og hans ektefelle hadde undertegnet som vitner og at Abraham godtok den utforming dokumentet hadde fått. Derigjennom må hans underskrift få virkning for hele dokumentet, også for passusen om hvem som skal være arvinger, selv om underskriften er påført dokumentet før denne passus ble skrevet. Den ankende part påpeker at dokumentet må leses i sammenheng og på bakgrunn av hele situasjonen ved opprettelsen.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Abraham Nordbys testament skrevet i Vågsvold 22. mars 1986, legges til grunn ved skifte etter Abraham Nordby, således at de verdier som var tilstede etter hans bortgang, deles likt på Sigrid Nordbys barn.
2. Torhild Kleppe Wendelborg dømmes til å betale sakens omkostninger."
Også Torhild Kleppe Wendelborg har i det vesentlige anført det samme for lagmannsretten som for skifteretten. I tillegg er bl.a. påpekt at dokumentets første del - ønsket om at eiendommen skal forbli udelt - ikke fremstår som en testamentarisk bestemmelse, og at dette svekker hele dokumentets karakter av å være en slik disposisjon.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lyngdal herredsretts dom av 5. mars 1992 stadfestes.
2. Torhild Kleppe Wendelborg tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsrettens medlemmer har ulike meninger om saken. Flertallet - førstelagmann Christiansen og lagdommer Årseth - stemmer for at skifterettens dom stadfestes, mens mindretallet - sorenskriver Ree - er av den oppfatning at anken må føre frem.
Flertallet kan fullt ut slutte seg til den begrunnelse skifteretten har gitt, og viser for så vidt til den påankede dom. Flertallet legger til grunn at Abraham Nordby hadde underskrevet første del av dokumentet - avsnittet om at hans eiendom skulle forbli udelt - før Martin Vaagsvold tok opp spørsmålet om hvem som skulle arve Abraham Nordby og passusen om dette spørsmål ble tilføyet. I forhold til arveloven §49 første ledds annet punktum er kravet om underskrift derfor ikke oppfylt når det gjelder testasjonen til fordel for Sigrids barn. Flertallet kan ikke se at det, slik som hevdet fra den ankende parts side, er rom for en anvendelse av vedkjennelsesalternativet i §49 første ledds annet punktum. Den her nevnte bestemmelse gjelder den situasjon at testator har underskrevet testasjonen uten at vitnene er til stede, og vedkjennelsen reparerer bare den omstendighet at vitnene ikke har vært til stede ved undertegningen og ikke det forhold at selve underskriften mangler.
Etter det resultat flertallet er kommet til, reguleres saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten av tvistemålsloven §180 første ledd. Flertallet er kommet til at den ankende part i medhold av hovedregelen i denne bestemmelse bør erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Erstatningen fastsettes i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave til 10.500 kroner, som såvidt skjønnes gjelder salær til prosessfullmektig. Flertallet finner ikke grunn til å endre skifterettens omkostningsavgjørelse.
Mindretallet, ser slik på saken:
Når det gjelder sakens faktum, herunder måten testamentet ble opprettet på, er mindretallet enig i den bevisvurdering flertallet legger til grunn og som også herredsretten bygger sin avgjørelse på. Mindretallet er likevel av den oppfatning at den fremgangsmåte som ble fulgt, tilfredsstiller de krav arveloven §49 stiller til at testator skal ha underskrevet testamentet, eller vedkjent seg underskriften, som bestemmelsen krever. Etter at første del av dokumentet var utferdiget og undertegnet av Abraham Nordby og Martin Vågsvold, var det at Vågsvold tok opp spørsmålet om Nordby også ville bestemme hvem som skulle arve ham. Dette svarte Nordby bekreftende på, og etter ønske fra Nordby ble det satt på et tillegg som etter sin egen ordlyd skulle være en tilføyelse. Her ble det bestemt at ved Nordbys død skulle hans avdøde kones barn arve ham.
Dokumentet ble deretter opplest i sin helhet med tilføyelsen, og de to vitnene ga sin påtegning. Nordby ga uttrykk for at det var slik han ønsket dette gjort og han tok senere dokumentet med seg hjem og oppbevarte dette som sitt testamente.
Første del av dokumentet og tilføyelsen ble skrevet mer eller mindre i sammenheng. Vitnet Vågsvold har opplyst at det hele skjedde mens de satt ved kjøkkenbordet hjemme hos ham, og slik mindretallet vurderer dokumentet må dette ses på som en samlet disposisjon. Tilføyelsen ble riktignok gjort først etter at Nordby hadde påført sin underskrift på dokumentet, men etter ønske fra ham. Dette innebærer at han etter mindretallets oppfatning i loven forstand har vedkjent seg sin underskrift overfor vitnene og derigjennom også tilfredsstilt de krav loven stiller.
Det kan dessuten ikke være tvilsomt at testasjonen ville stått seg formelt om selve tilføyelsen til dokumentet hadde skjedd før Nordby påførte dokumentet sin underskrift. At dette da skjedde i motsatt rekkefølge, er etter mindretallets oppfatning en feil som er uten praktisk betydning og det vil være å strekke formkravene for langt om dette skal føre til at testasjonen er ugyldig.
Når det gjelder de øvrige formkrav arveloven har til testamenter, er det mellom partene enighet om at disse er tilfredsstilt og mindretallet går derfor ikke nærmere inn på dette.
Når det gjelder omkostningsavgjørelsen, er det mindretallets oppfatning at hver av partene bør bære sine omkostninger for såvel skifterett som lagmannsrett.
Slutning :
Skifterettens dom stadfestes. Dorthea Simensen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 10500 - titusenfemhundre - kroner til Torhild Kleppe Wendelborg som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.