LA-1992-506
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-12 |
| Publisert: | LA-1992-00506 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett Nr.: 91-00234 - Agder lagmannsrett LA-1992-00506 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Steinar Pettersen. (Prosessfullmektig: Advokat Ranveig Sem). Ankemotpart: Den norske Bank v/styrets form., Grimstad. (Prosessfullmektig: Advokat Jo Rodin). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Birger Lassen. 3. Sorenskriver Dag Carlstedt |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §33, §36, Tvistemålsloven (1915) §153, §180, Aksjeloven (1976) §8-7 |
Torsdag 29. april 1993 ble lagmannsrett holdt i Statens Hus, rettssal nr. 2, Gjerpensgt. 16, Skien.
År 1993 den 30. april fortsatte forhandlingene.
År 1993 den 12. mai ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153.
Dom:
Saken gjelder gyldigheten av to erklæringer om spesifikasjon av pantobligasjoner datert 17. august 1987 og 29. februar 1988. I de to erklæringer fremgår det at to pantobligasjoner i gnr. 200 bnr. 766, Jørgen Bangs gate 25 i Grimstad, hver på 1 million kroner og datert henholdsvis 17. august 1987 og 29. februar 1988, skal tjene som sikkerhet for enhver forpliktelse Grimstad Bygg og Trelast A/S har eller måtte få til Den norske Creditbank (nå Den norske Bank). Steinar Pettersen eier Jørgen Bangs gate 25. Grimstad Bygg og Trelast A/S var et familieaksjeselskap hvor Steinar Pettersens far, Martin Pettersen var daglig leder og styreformann. Øvrige styremedlemmer var Steinar Pettersen og hans mor, Anny Pettersen. Både pantobligasjonene og pantsettelseserklæringene er undertegnet både av Steinar Pettersen som eier av den pantsatte eiendom og av alle styremedlemmer. Selskapet drev med handel av byggevarer på Naudenes. Denne virksomheten ble avviklet omkring 1986, og selskapet bygget og solgte 10 boligenheter på tomten der virksomheten hadde vært drevet. Det ble deretter besluttet å bygge ut også Jørgen Bangs gate 25, som Steinar Pettersen eiet, til 4 eller 5 eierleiligheter. De to foran nevnte pantobligasjoner ble utstedt i forbindelse med at Den norske Creditbank innvilget byggelån til utbygging av Jørgen Bangs gate 25.
Det er oppstått tvist mellom Steinar Pettersen og banken om rekkevidden av de to pantsettelseserklæringer. Steinar Pettersen gjør gjeldende at pantobligasjonene bare skulle dekke byggelånene for Jørgen Bangs gate og ikke ethvert mellomværende mellom banken og Grimstad Bygg og Trelastlager A/S. Han mener erklæringene må være utfylt med ordene "enhver forpliktelse" etter at de ble undertegnet. Han reiste sak ved Sand herredsrett med påstand om at banken var forpliktet til å slette pantobligasjonene. Herredsretten avsa dom i saken 31 mars 1992 med slik domsslutning:
"1. Den norske Bank A/S' obligasjoner i Jørgen Bangsgt. 25, Grimstad, tinglyst hhv. 20. august 1987 og 29. februar 88, hviler for ethvert engasjement Den norske Bank A/S har hatt med Grimstad bygg & Trelast A/S.
2. Steinar Pettersen betaler innen 14 -fjorten- dager til Den norske Bank A/S v/styret kr 43.520,- i omkostninger."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for herredsrettens og herredsrettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.
Steinar Pettersen har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder såvel bevisvurderingen som rettsanvendelsen. Ankeforhandling ble holdt i Skien 29. og 30. april 1993. Steinar Pettersen møtte sammen med sin prosessfullmektig og forklarte seg. Fra bankens side møtte bedriftskonsulent Per Johnsen sammen med bankens prosessfullmektig og ga forklaring. Det ble dessuten avhørt 7 vitner og fremlagt en rekke dokumenter som vil bli nevnt i den utstrekning det er av betydning for avgjørelsen av saken.
Steinar Pettersens anførsler kan sammenfattes slik:
Det fastholdes at erklæringene er ugyldige på grunn av innholdsforfalskning forsåvidt de angir at pantobligasjonene skal dekke enhver forpliktelse som Grimstad Bygg og Trelastlager A/S hadde eller kunne få til banken. Steinar Pettersen mener bestemt at både obligasjonene og erklæringene ble utfylt in blanco, og hans forklaring understøttes av Martin Pettersens vitneprov. Undersøkelsene fra den privat engasjerte skriftsakkyndige for lagmannsretten, Knut Berglia, viser at erklæringene fra 1987 og 1988 har vært utfylt ved henholdsvis 4 og 3 forskjellige operasjoner. Under et møte i banken høsten 1988 ble Steinar Pettersen presentert bare for pantobligasjonene og ikke erklæringene da han ba om dokumentasjon for at han hadde garantert for ethvert mellomværende. Erklæringene ble ikke fremlagt før 4 måneder etter at saken var brakt inn for bankklagenemnda. Obligasjonene og erklæringene ble undertegnet utenfor bankens lokaler og uten at vitnene som har bekreftet underskriftene på obligasjonene var til stede. Den erklæring som er datert i 1987 ble først undertegnet i forbindelse med utstedelsen av den andre erklæringen og pantobligasjon nr. 2 i 1988. Det foreligger også uttalelser i retning av at vedkommende saksbehandler i banken som behandlet lånesøknadene etterlot sine saker i noe uorden da han sluttet i 1988 på grunn av sykdom.
Alternativt anføres at erklæringene er ugyldige etter avtaleloven §33 eller de ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold. Banken som var den profesjonelle part i forholdet, burde ha forsikret seg om at Steinar Pettersen forsto hva erklæringene innebar. Banken måtte være klar over at Steinar Pettersen bare var en passiv deltager i selskapet. Han var den uprofesjonelle part, og dette setter store krav til bankens underretningsplikt. Det må legges til grunn at erklæringene ble undertegnet i februar 1988. På dette tidspunkt måtte banken være klar over at Grimstad Bygg og Trelast A/S ikke ville kunne dekke sine forpliktelser og at Pettersens garantistillelse derfor ble aktuell. Når banken under disse forhold får Steinar Pettersen til å stille sikkerhet for ethvert mellomværende banken har eller vil få til banken, må garantistillelsen være ugyldig.
Under enhver omstendighet er erklæringene ugyldige etter avtaleloven §36. Under den forutgående behandling av lånesøknadene har det verken fra bankens eller selskapets side kommet til uttrykk noen forutsetning om at pantsikkerheten skulle dekke annet enn byggelånene for Jørgen Bangs gate, og Steinar Pettersen hadde heller ingen forestillinger om at pantstillelsen skulle gjelde noe mer enn dette. Det er bankens ansvar å sørge for å orientere garantisten om at banken legger en annen forståelse til grunn. Det må tillegges vekt at banken har utformet erklæringene til sin egen fordel uten at Steinar Pettersen tilgodeses på noen måte. Vel er det så at Steinar Pettersen sammen med de andre styremedlemmene tidligere hadde undertegnet tilsvarende erklæringer for sikkerhet som skulle hefte for ethvert mellomværende, men dette dreiet seg om sikkerhet i selskapets egne eiendommer. Det er videre uten betydning at det i første lånesøknad var opplyst at Jørgen Bangs gate 25 skulle selges til selskapet. Et slikt salg er ikke kommet i stand.
Det hevdes videre at den del av belastningen på lånekontoen som gjelder Jørgen Bangs gate 25 er dekket. Ved gjennomgang av aktuelle fakturaer m.v. som den ankende part mener gjelder andre formål, gjenstår etter den ankende parts oppfatning 1.370.824,20 kroner i utbetalinger vedrørende Jørgen Bangs gate. Inn på konto er gått 1.820.200 kroner ved salg av leiligheter m.v., slik at blir et "overskudd" på 449.375,80 kroner til dekning av gjeld som ikke gjelder byggeprosjektet Jørgen Bangs gate. Under enhver omstendighet måtte det for banken, i større grad enn hva banken nå er villig til å innrømme, fremstå som åpenbart at en rekke belastninger ikke vedrørte Jørgen Bangs gate, og summen av disse belastninger utgjør mer enn det banken mener å ha til gode.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Den norske Bank AS' pantobligasjon i Jørgen Bangsgate 25, Grimstad, tinglyst den 20. august 1987, gir sikkerhet for lån gitt til utbygging av eiendommen Jørgen Bangsgate 25, Grimstad.
2. Den norske Bank AS' pantobligasjon i Jørgen Bangsgate 25, Grimstad, tinglyst den 29. februar 1988, gir sikkerhet for tilleggslån gitt til utbygging av eiendommen Jørgen Bangsgate 25, Grimstad.
3. Den norske Bank AS er forpliktet til å slette pantobligasjoner i Jørgen Bangsgate 25, Grimstad, tinglyst den 20. august 1987 og 29. februar 1988.
4. Den norske Bank AS dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Den norske Bank har i hovedsak anført følgende:
Det er ingen holdepunkter for å anta at ordene "enhver forpliktelse" er tilføyet i ettertid. De uoverensstemmelser den skriftsakyndige har påpekt gjelder andre deler av dokumentet, som datoer for bl.a. tinglysing og depotnummer, og det kan meget vel tenkes gode grunner for at disse data er påført i ettertid.
Heller ikke er det grunnlag for å fastslå ugyldighet etter avtaleloven §33 eller §36 eller etter ulovfestede regler om lojalitet i avtaleforhold. I forhold til alle disse regelsett må vurderingen skje på bakgrunn av at Steinar Pettersen er medlem av styret med forpliktelser som følger av bl.a. aksjeloven §8-7. Det vises også til at Steinar Pettersen er daglig leder av Norea Radio og har 2 1/2 års studier i regnskap og revisjon ved Telemark distriktshøyskole.
Når det spesielt gjelder avtaleloven §33 og den ulovfestede lojalitetsplikt fremhever banken at Steinar Pettersen i egenskap av kausjonist har plikt til å opptre aktivt ved å undersøke vilkårene for sikkerhetsstillelse og si fra om han ikke ville godta disse. For banken måtte en pantstillelse for alle mellomværender fremstille seg som kurant. Alle tidligere pantsettelser til sikkerhet for selskapets kreditt inneholdt den samme klausul. For banken fremtrådte sikkerheten for de nye lån på tilsvarende måte som de tidligere sikkerhetsstillelser. Garantisten var et av styrets medlemmer og ingen utenforstående tredjemann. I den første lånesøknad ble opplyst at eiendommen skulle selges til selskapet for 500.000 kroner, og det kom ingen beskjed til banken om at slikt salg likevel ikke ble aktuelt. Banken hadde ikke grunn til å regne med at det allerede ved utstedelsen av erklæringene var på det rene at sikkerheten ville bli aktuell. Vurderingen av dette forhold påligger i første rekke selskapet og Steinar Pettersen, som i egenskap av styremedlem hadde all grunn til å foreta nærmere undersøkelser og ut fra sin utdannelse og yrkeserfaring også hadde forutsetninger for dette.
Den ankende parts anførsler vedrørende avtaleloven §36 gjelder i realiteten en fortolkning av avtaleforholdet. Ordlyden i erklæringen er helt klar, og det skal da meget til for å fravike denne. Det kan ikke være avgjørende at sikkerhetens dekningsområde ikke er omtalt på forhånd når erklæringen er i samsvar med tidligere praksis. Det er heller ikke treffende å si at banken har risikoen for at kausjonisten har de samme forutsetninger som banken. Dette kan ihvertfall ikke gjelde når det foreligger en slik integrasjon mellom kausjonist og hoveddebitor som i den foreliggende sak.
Selv om den ankende part skulle få medhold i at sikkerheten ikke skal gjelde for ethvert mellomværende, kan hans påstand ikke tas til følge. Det er vel mulig at lånekontoen er belastet med en rekke utbetalinger som ikke vedrører byggeprosjektet i Jørgen Bangs gate. Banken har imidlertid ikke muligheter til å føre kontroll med dette forhold, men må stole på de betalingsanvisninger som kontoinnehaveren kommer med. Steinar Pettersen var som styremedlem i selskapet nærmere enn banken til å holde oppsikt med at utbetalingene fra kontoen gikk til de riktige formål. Banken er imidlertid villig til, dersom lagmannsretten kommer til at erklæringene ikke skal gjelde etter sin ordlyd, av kulansehensyn å se bort fra utbetalinger som i ettertid klart fremtrer som å ligge utenfor formålet med byggelånene. Etter fradrag av slike poster utgjør bankens krav subsidiært 486.178,90 kroner.
Banken har nedlagt slik påstand:
"1. PRINSIPALT
Herredsrettens dom stadfestes.
2. SUBSIDIÆRT
Den norske Bank AS frifinnes.
3. I BEGGE TILFELLE
Den norske Bank AS tilkjennes omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
I likhet med herredsretten finner lagmannsretten ikke grunnlag for å anta at de omtvistede pantsettelseserklæringer er utfylt i ettertid med hensyn til hvilke krav pantsikkerheten skulle hefte for. Det legges således til grunn at ordene "enhver forpliktelse" var inntatt i dokumentene da Steinar Pettersen underskrev disse. Den privatengasjerte sakkyndige, Knut Berglias granskninger av de to dokumenter tilsier ikke noe annet resultat. Han konkluderer riktignok med at de to dokumenter ikke har vært utfylt i en og samme skriveoperasjon. Dels har utfyllingen vært foretatt med samme skrivemaskin i flere operasjoner og dels har det vært benyttet forskjellige skrivemaskiner for de ulike deler av den maskinskrevne tekst. Det aller meste av den maskinskrevne tekst, herunder ordene "enhver forpliktelse", er imidlertid skrevet i en og samme operasjon. De avvik som er funnet kan i og for seg ha en naturlig forklaring. Avvikene i erklæringen fra 1987 gjelder depotnummer, datering, navnene til styremedlemmene i Grimstad Bygg og Trelast A/S og datoen for tinglysing av den pantobligasjon erklæringen gjelder. Sistnevnte dato er skrevet med en annen maskin enn den øvrige tekst, mens de andre avvik knytter seg til at de må være skrevet i en annen operasjon men med samme maskin som den øvrige tekst. Forsåvidt gjelder erklæringen fra 1988 knytter avvikene seg til at det med en annen maskin enn for den øvrige tekst er påført depotnummer, dato for erklæringen og vedkommende pantobligasjon samt tingslysingsdato for obligasjonen. Det kan tenkes nærliggende forklaringer på hvorfor de her nevnte avvikende data er påført formularet ved en annen operasjon enn den øvrige utfylling, og avvikene sannsynliggjør ikke at formularet ble undertegnet in blanco, slik Steinar Pettersen hevder. Lagmannsretten viser videre til at Steinar Pettersen i sin forklaring for lagmannsretten oppga at han ikke kunne huske om han leste gjennom dokumentene før han underskrev disse. Hans far, Martin Pettersen, forklarte at han selv ikke leste gjennom noen av dokumentene før underskrift idet han stolte på banken.
Lagmannsretten finner heller ikke grunnlag for å sette ordlyden i erklæringene til side etter avtaleloven §33 eller §36 eller på grunnlag av ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold. Lagmannsretten har lagt vekt på mer eller mindre de samme momenter i forhold til alle de her nevnte regelsett.
Det er riktig, som påpekt av den ankende part, at det verken av lånesøknadene eller tilsagnsbrevene fra banken fremgår at den sikkerhet som stilles, skal hefte for alle mellomværender selskapet har med banken. Av selskapets lånesøknad 22. februar 1988 vedrørende det siste lån på en million kroner, er det vist til en økning i likviditetsbehovet med et slikt beløp, og dette er forklart med bl.a. økning i utgiftene til den tidligere utbygging av selskapets eiendom på Naudenes. Allerede det som her nevnes, gir signal om at den omsøkte kreditt skal dekke andre formål enn utbyggingen av Jørgen Bangs gate. Det er fremlagt 4 tidligere pantsettelseserklæringer, utferdiget i 1984 og 1986 antagelig i forbindelse med Naudenesprosjektet, som er undertegnet av styret i selskapet, herunder av Steinar Pettersen. Også i disse erklæringene er det fastsatt at vedkommende pantobligasjoner skal hefte for enhver forpliktelse overfor banken. Det burde derfor ikke være ukjent for Steinar Pettersen at banken opererte med slike betingelser. De 4 tidligere erklæringer gjaldt riktignok pantobligasjoner i selskapets egen eiendom, mens dette ikke er tilfelle i den foreliggende sak. I selskapets første lånesøknad vedrørende utbyggingen av Jørgen Bangs gate 25, heter det imidlertid at selskapet skulle kjøpe eiendommen. Banken måtte etter dette kunne regne med at man kunne følge samme opplegg som ved kredittgivningen til utbygging av Naudenesfeltet. Det forhold at hjemmelshaveren tilhørte den familie som sto bak selskapet og dessuten var styremedlem, var egnet til å styrke banken i denne oppfatning. Det tilføyes at det er fremlagt ytterligere to erklæringer fra 1987 og 1988, undertegnet bare av Martin Pettersen, den ene på egne vegne og den andre på vegne av selskapet. Også disse to erklæringer gjelder "for enhver forpliktelse". Utformingen av de to omtvistede erklæringer faller således inn i et fast mønster i forholdet mellom banken og selskapet.
Den ankende part har fremhevet at banken er den profesjonelle part i forholdet mens han selv er en utenforstående, ikke-profesjonell garantist, og at dette må få betydning for gyldighetsspørsmålet. Lagmannsretten ser annerledes på dette. Steinar Pettersen kan ikke anses som utenforstående i forhold til de forpliktelser pantobligasjonene skal dekke ifølge de omtvistede erklæringer. Han er styremedlem i det selskap som er hoveddebitor i låneforholdet og må i denne egenskap i ikke liten grad identifiseres med hoveddebitor. Han kan heller ikke anses som en ikke-profesjonell avtalepartner, slik det blir gjort gjeldende fra hans side. Allerede stillingen som styremedlem i et selskap som driver utbygging på forretningsmessig basis, pålegger ham å sette seg inn i selskapets virksomhet og økonomiske stilling. Han er daglig leder for Norea Radio, og lagmannsretten må gå ut fra at dette er en stilling som medfører avgjørelser av økonomisk karakter og forutsetter evne til å innse konsekvensene av slike beslutninger. Til dette kommer at Steinar Pettersen har 2 1/2 års studier i økonomi og revisjon ved Telemark distrikshøyskole og derfor skulle ha særlige forutsetninger for innsikt i den slags transaksjoner saken gjelder.
Anken har vært forgjeves, og den ankende part bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten. Erstatningen fastsettes i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave til 31.500 kroner, hvorav 27.000 kroner gjelder salær og resten av beløpet reiseomkostninger og utarbeidelse av utdrag. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
Herredsrettens dom stadfestes.
Steinar Pettersen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Den norske Bank A/S 31500 - trettientusenfemhundre - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.