LA-1992-507
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-19 |
| Publisert: | LA-1992-00507 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr.: 91-00633 - Agder lagmannsrett LA-1992-00507 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Tønsberg kommune v/ordføreren. (Prosessfullmektig: Advokat J. H. Christiansen, Tønsberg). Motpart: Ulf Sandland, Sannidal. (Prosessfullmektig: Advokat Truls A. Skjerve, Tønsberg). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen. 2. Lagdommer Åse Berg. 3. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §54, Tvistemålsloven (1915) §153, §172, §180 |
År 1993 den 2. mars ble lagmannsrett holdt i rettslokalet i Tønsberg Arbeiderforening til behandling av tvistemål for Vestfold lagsogn.
År 1993 den 19. mars ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153.
Det ble avsagt slik dom:
Saken gjelder gevinstbeskatning ved såkalt betydelig aksjesalg etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1, slik bestemmelsene lød før lovendring i 1991. Gods og Bil International A/S - heretter kalt International - ble stiftet i 1982 med 60.000 kroner i aksjekapital fordelt på 60 aksjer. Stiftere var Gods og Bil A/S - heretter kalt Gods og Bil -, Trond Helgesen og Ulf Sandland. Stifterne tegnet seg for 20 aksjer hver. I 1986 solgte Sandland 11 av sine aksjer til Helgesen for 400.000 kroner. Gods og Bil solgte samme år alle sine 20 aksjer til Sandland for 350.000 kroner. I 1988 solgte Sandland sine resterende 9 aksjer til Helgesen for 40.000 kroner.
Tønsberg ligningsnemnd traffødt xx.xx.1990 endringsvedtak slik at Sandland for både salgene i 1986 og 1988 ble inntektslignet for gevinstene for disse år. Vedtaket ble påklaget, men overligningsnemnda fastholdt avgjørelsen ved vedtak 19. desember 1990. Sandland reiste deretter sak mot Tønsberg kommune ved Tønsberg byrett, som 3. april 1992 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Inntektsligning for betydelig aksjesalg i inntektsårene 1986 og 1988 oppheves.
2. Tønsberg kommune dømmes til å betale saksomkostninger 21.650,- - tjueentusensekshundreogfemti - kroner til Ulf Sandland, Sannidal, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Byretten fant at det ikke forelå slik innbyrdes sammenheng mellom de to salg i 1986 eller mellom salget av de 11 aksjer i 1986 og de 9 aksjer i 1988 at bestemmelsen i skatteloven §54 annet ledd nr. 1 kunne komme til anvendelse. Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.
Tønberg kommune har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 2. mars 1992. Ulf Sandland møtte sammen med sin prosessfullmektig og ga forklaring. Gregar Berg-Rolness, Vestfold fylkesskattekontor, møtte med fullmakt fra Tønsberg kommune sammen med kommunens prosessfullmektig.. Det ble avhørt ett vitne og fremlagt en rekke dokumenter. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for byretten.
Kommunens anførsler kan sammenfattes slik:
Det fastholdes at det er slik sammenheng både mellom salgene i 1986 og mellom salgene fra Sandland i 1986 og 1988 av henholdsvis 11 og 9 aksjer, at betingelsene for å anvende skatteloven §54 annet ledd nr. 1 er til stede. Det hevdes at Helgesens hensikt var et systematisk oppkjøp av aksjene i International som oversteg mengdekravene i denne bestemmelse, og at Sandland, etter en slik objektivisert bedømmelse som nevnt på 151 flg. i Syversen m.fl., Aksjesalg og inntektsskatt (2. utg.), var klar over Sandlands hensikt med oppkjøpene.
Kommunen ser slik på den innbyrdes sammenheng mellom salgene av 11 aksjer fra Sandland og 20 aksjer fra Gods og Bil i 1986: Styret i Gods og Bil vedtok 25. juli 1986 å akseptere et tilbud fra Helgesen om å kjøpe selskapets 20 aksjer for 350000 kroner. På dette tidspunkt forelå også et tilbud fra Helgesen til Sandland om kjøp av 11 av Sandlands aksjer for 400.000 kroner. Det må legges til grunn at Sandland ikke hadde akseptert dette tilbud og at han først ble bundet da han 5. august 1986 fikk oppgjør for salget. Med de oversiktlige forhold innen selskapet må det antas at Sandland på dette tidspunkt var klar over Helgesens kjøp av de 20 aksjer fra Gods og Bil og forsto sammenhengen mellom de to kjøp. Det er her grunn til å legge særlig vekt på at de to salg lå svært nær hinannen i tid. De to salg i 1986 utgjør mer enn de 45 prosent av aksjene som kreves etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1 1. punktum.
Når det gjelder sammenhengen mellom Sandlands to salg av henholdsvis 11 og 9 aksjer i 1986 og 1988, påpeker kommunen at det allerede i 1986 var på tale å selge alle 20 aksjer, og at salget ble begrenset til 11 aksjer, som var tilstrekkelig til å gi Helgesen majoriteten i selskapet, etter at Sandland hadde forhørt seg på ligningskontoret om reglene for gevinstbeskatning av aksjer og hadde fått rede på at salg av 20 aksjer ville utløse slik beskatning. Den markante prisforskjell mellom salgene i 1986 og 1988 indikerer sterkt at det det er tale om ett sammenhengende forhold der det alt vesentlige av kjøpesummen ble betalt i 1986. Kort tid etter salget i 1986 var Sandland ikke lenger ansatt i International og hadde fratrådt styret. Godtgjørelsen for de 9 aksjer i 1988 svarer på ingen måte til den gevinst Helgesen oppnådde ved det salg av selskapets virksomhet som fant sted noen dager etter overdragelsen. Ser man salgene av de 11 aksjer i 1986 og de 9 aksjer i 1988 under ett, er 30 prosentkravet i §54 annet ledd nr. 1 1. punktum oppfylt.
Kommunen har nedlagt slik påstand:
"1. Tønsberg kommune frifinnes.
2. Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger både for byrett og lagmannsrett."
Sandlands anførsler kan sammenfattes slik:
Når det gjelder sammenhengen mellom salgene av de 11 og 20 aksjer i 1986, fastholdes at Sandland var bundet av sitt salg før Gods og Bil besluttet å selge sine aksjer til Helgesen. Han fikk forøvrig ikke vite om dette salget før ut på høsten 1986 etter at han selv hadde mottatt oppgjør fra Helgesen. Han hadde derfor ingen foranledning til å se noen sammenheng mellom de to salg før han overdro de 11 aksjer. Helgesen følte seg forøvrig presset av Gods og Bil til å kjøpe deres aksjer, og han hadde ingen tanker om slikt kjøp før han og Sandland inngikk avtale seg imellom.
Det er heller ingen tilstrekkelig sammenheng mellom salgene av 11 aksjer i 1986 og 9 aksjer i 1988. Allerede det relativt lange tidsrom mellom de to overdragelser taler mot en slik sammenheng. Den høye prisen i 1986 sammenlignet med prisen i 1988 skyldes at salget i 1986 skaffet Helgesen aksjemajoriteten og at selskapets økonomiske stilling ikke var like god i 1988 som i 1986. Aksjeervervet i 1988 kom i stand fordi de interessenter Helgesen dengang forhandlet med om overdragelse av virksomheten i International, satte som vilkår at han skulle ha alle aksjene. Salgssummen på 40000 står ikke i noe påtagelig misforhold til det nettoutbytte Helgesen oppnådde ved salget av virksomheten i International.
Sandland har nedlagt slik påstand:
"1. Tønsberg byrettsdom av 3. april 1992 stadfestes.
2. Tønsberg kommune v/ordføreren tilpliktes å betale sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten, og er blitt stående ved at det er en slik sammenheng mellom salgene av de 11 aksjer i 1986 og de 9 aksjer i 1988 at 30-prosentkravet i §54 annet ledd nr. 1 annet punktum er oppfylt. Dette er tilstrekkelig for å opprettholde overligningsnemndas vedtak for både 1986 og 1988. Forsåvidt er det derfor ikke nødvendig å gå inn sammenhengen mellom salgene i 1988 av de 11 aksjer fra Sandland og de 20 aksjer fra Gods og Bil, en sammenheng som forøvrig bare får betydning for ligningen for 1986.
Lagmannsretten vil imidlertid bemerke at mye kan tale for at betingelsene for gevinstbeskatning ikke foreligger i relasjon til de to salg som fant sted i 1986. Lagmannsretten viser til at Ulf Sandland i brev 2. juni 1986 til styreformannen i International, som også var medlem av styret i Gods og Bil, underrettet om at han hadde mottatt tilbud på 400.000 kroner for 11 av sine aksjer. Denne underretning, som skyldes en vedtektsbestemmelse om forkjøpsrett, er sannsynligvis foranledningen til at styret i Gods og Bil den 25. juni traff beslutning prinsipalt om kjøp av aksjer i International for å få aksjemajoriteten, subsidiært om salg av de 20 aksjer tilhørende Gods og Bil for 400.000 kroner. Den 15. juli besluttet styret å selge aksjene til Helgesen for 350.000 kroner. Skattyterens kunnskap om kjøperens hensikt med aksjeervervet må foreligge på avtaletiden, jfr. Syversen m.fl., Aksjesalg og inntektsskatt (2. utg.) 153. Det har formodningen for seg at Helgesen og Sandland allerede hadde inngått bindende avtale, eventuelt betinget av finansiering, da Sandland underrettet styreformannen i International om transaksjonen ved brevet 2. juni. På dette tidspunkt forelå ingen kjente planer om at Gods og Bil tenkte på å selge sine aksjer. At bindende avtale ikke forelå før oppgjør fant sted 5. august, slik kommunen hevder, er det ikke grunn til å anta. Det er heller ikke holdepunkter for at bindende avtale skulle være inngått i tiden mellom de to nevnte tidspunkter.
Som nevnt er lagmannsretten kommet til at den nødvendige sammenheng foreligger når det gjelder de to salg fra Sandland til Helgesen, og at betingelsen for gevinstbeskatning således foreligger for inntektsårene 1986 og 1988 etter §54 annet ledd nr. 1 annet punktum. De to disposisjoner må ses som en samlet overdragelse av en tredjedel av aksjene i selskapet som skaffet kjøperen flertallet av aksjene i selskapet, og etter en slik "objektivisert" bedømmelse av de ytre forhold som det gis anvisning på i Syversen m.fl., l.c.s. 151 må det antas at Sandland har forstått sammenhengen. Etter bevisføringen i saken må det legges til grunn at Helgesen opprinnelig ønsket å kjøpe alle aksjene til Sandland. Sandland opplyser at det var snakk om en kjøpesum på 500.000, mens Helgesen som vitne for lagmannsretten har forklart at han bød 400.000 for samtlige aksjer. At kjøpet ikke kom til å omfatte alle 20 aksjer, har, såvidt lagmannsretten kan forstå, utelukkende sin forklaring i at Sandland ved et besøk på ligningskontoret fikk opplyst at en slik transaksjon ville utløse gevinstbeskatning. Partene begrenset derfor salget slik at Sandland skulle unngå gevinstbeskatning mens Helgesen på sin side ble sittende med tilsammen 31 aksjer av selskapets 60 og dermed med aksjemajoriteten.
Den etterfølgende utvikling viser at Sandlands situasjon etter salget av de 11 akjer langt på vei og i det vesentlige ble den samme som om han hadde solgt alle aksjene. Fra stiftelsen av hadde han sittet i styret for International og vært ansatt i selskapet. Sommeren 1986 reiste han til Frankrike for å bestyre en avdeling selskapet hadde opprettet der. I løpet av høsten trådte han ut av styret. Avdelingen i Frankrike ble nedlagt etter kort tid, og Sandland sluttet deretter i selskapet. Både styrevervet og ansettelsen i selskapet må anses som utslag av hans stilling som aksjonær, og begge disse posisjoner falt bort kort tid etter salget av de 11 aksjer.
Lagmannsretten viser endelig til den store forskjell mellom overdragelsessummene i 1986 og 1988 som fordelt pr. aksje utgjør henholdsvis 36.363 kroner og 4.444 kroner. Selv om en del av forskjellen kan forklares med at kjøpet av 11 aksjer i 1986 skaffet Helgesen aksjemajoriteten, blir det likevel tilbake en uoverensstemmelse som vanskelig kan forklares på annen måte enn at det vesentlige av kjøpesummen for de resterende 9 aksjer i realiteten ble betalt allerede i 1986. Kjøpesummen på 40.000 kroner for de 9 aksjer står også i misforhold til kjøpesummen for de 20 aksjene fra Gods og Bil, som ble betalt med 17.500 kroner pr. stk. Kjøpet av disse aksjene var ikke nødvendig for å skaffe Helgesen aksjemajoriteten idet han allerede hadde sikret seg Sandlands 11 aksjer. Prisen på aksjene fra Gods og Bil kan nok i noen grad kan forklares med et ønske hos Sandland om å unngå at Gods og Bil utøvet sin forkjøpsrett i forhold til aksjesalget fra Sandland og med at selskapets økonomiske situasjon i 1988 ikke var like god som i 1986. Det er likevel en betydelig og uforklarlig forskjell i prisen for aksjene fra Gods og Bil og det aksjene fra Sandland ble ervervet for i 1988. De synspunkter lagmannsretten her gjør gjeldende underbygges i noen grad også av at kjøpesummen på 40000 kroner ikke står i rimelig forhold til hva det samtidige salg av virksomheten utbrakte på Helgesens hånd. Virksomhetens good-will ble betalt med 1.277.000 kroner og Helgesen fikk dessuten 200.000 kroner for å avstå fra konkurrerende virksomhet. Selv har Helgesen oppgitt at salget ga et nettoutbytte på 6-700.000 kroner for ham.
Anken har ført frem og saksomkostningsspørsmålet reguleres av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172. Lagmannsretten finner ikke at saken har frembudt slik tvil at det er grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd. Sandland bør etter dette erstatte kommunens saksomkostninger for begge instanser, som i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave fastsettes til 44.725 kroner fordelt med 16.300 kroner for byretten og 28.425 kroner for lagmannsretten. Beløpet for byretten gjelder i sin helhet salær til prosessfullmektig. Salær for lagmannsretten utgjør 15.800 kroner.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Tønsberg kommune frifinnes.
Ulf Sandland dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 44.725 - førtifiretusensjuhundreogtjuefem - kroner til Tønsberg kommune som erstatning for saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.