LA-1992-565
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-27 |
| Publisert: | LA-1992-00565 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr. 91-00063 - Agder lagmannsrett LA-1992-00565 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Amcatex Marketing A/S v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Petter Tenden) Ankemotpart: Fokus Bank A/S (Prosessfullmektig: Advokat Geirr Frønes). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann, lagdommer Erling Strand, lagdommer Tore-Jarl Christensen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §4-1, Godtroervervloven (1978) §1, Panteloven (1980) §3-13, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Avtaleloven (1918) §39, Konkursloven (1984) §135 |
År 1993 den 27. oktober ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien med de samme dommere som tidligere.
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik dom:
Ved stevning av 7/1 - 1991 til Tønsberg byrett reiste Fokus Bank A/S sak mot Amcatex Marketing A/S v/styrets formann med krav om erstatning på kr 70048,- med tillegg av renter fra 13/2 - 1989. Bankens begrunnelse for kravet var at Amcatex Marketing, under uriktig foregivende av å ha avtale med lederen i Nor-Tec om det, hadde fått ut varer fra Nor-Tecs varelager til dekning av eldre gjeld kort tid før selskapet gikk konkurs, og at tilegnelsen av varene skjedde til tross for at ledelsen i Amcating Marketing var kjent med - eller burde være kjent med - at banken under henvisning til varelagerpant hadde lagt ned forbud mot salg uten bankens samtykke.
Den 4/5 - 1992 avsa Tønsberg byrett dom i saken med slik domsslutning:
"1. Amcatex Marketing A/S v/Ambjørndalen dømmes til innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale til Fokus Bank A/S kr 20000,- - kronertyvetusen - med tillegg av 18 - atten - % rente p.a. beregnet fra 13. februar 89 og frem til betaling skjer.
2. Amcatex Marketing A/S v/Ambjørndalen dømmes innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale til Fokus Bank A/S kr 16736,- - kronersekstentusensjuhundreogtrettiseks - i saksomkostninger."
Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av dennes dom.
Amcatex Marketing, med advokat Petter Tenden som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.
Fokus Bank, med advokat Geirr Frønes som prosessfullmektig, har imøtegått anken og motanket.
Ankeforhandling ble holdt den 12. og 13/10 - 1993 i Tønsberg. Fra Amcatex Marketing møtte styrets formann og daglige leder, Olav Ambjørndalen, og avga forklaring. Det er videre avhørt 5 vitner.
Amcatex Marketing A/S (nedenfor benevnt Amcatex) har i hovedsak anført:
I telefonsamtale den 10/2 - 1989 inngikk Ambjørndalen avtale med daglig leder Tore Larsen i Nor-Tec om at han kunne hente varer til dekning av kr 13738,- som Amcatex hadde tilgode. Det ble ikke spesifisert hvilke varer som skulle utleveres. Tore Larsen sa at han skulle til Østerrike i forretninger noen dager, men at han skulle gi nødvendige instrukser til de ansatte om hva Amcatex kunne hente. Vitnet Henning Berg overhørte deler av denne samtalen og Ambjørndalen refererte hovedpunktene for ham mens samtalen pågikk, slik at også Tore Larsen måtte høre det som ble sagt til Berg. I sin vitneforklaring har Berg bekreftet at han overhørte samtalen på denne måten. Berg har videre forklart at en kontordame og to mannlige ansatte var til stede da han kom til Nor-Tec for å hente varene. De valgte ut det han skulle ha med seg - tre maskiner og en pappeske med forskjellig håndverktøy. Han fikk låne en tilhenger, og en av de ansatte ved Nor-Tec hjalp ham med å få de tunge maskinene opp på tilhengeren.
Larsen og Ambjørndalen er enige om at det fant sted en telefonsamtale mellom dem om gjelden før Larsen reiste til Østerrike, men de er sterkt uenige om hva som ble sagt. Det innrømmes at Amcatex har bevisbyrden for at det ble inngått avtale om å hente varer. Denne bevisbyrden hevdes å være oppfylt ved Ambjørndalens forklaring og ved vitneforklaringen til Berg, som overhørte hovedpunktene i samtalen. Det er større sannsynlighet for at Larsen i den stressede situasjon han var, har en erindringsforskyvning om det som ble avtalt enn Ambjørndalen og Berg. Avtalen er dessuten ikke av så uvanlig karakter som motparten hevder.
Amcatex hentet således varene på avtalemessig grunnlag, og ikke rettsstridig, som byretten har bygget sin avgjørelse på.
Både ved avtaleinngåelsen og da varene ble hentet, den 13/2 - 1989, var Amcatex i aktsom god tro om pantesituasjonen og Nor-Tecs rett til å disponere over varene. Selv om Nor-Tec hadde 6 - 9 måneder gamle regninger fra Amcatex på tilsammen kr 13738,-, hadde man i Amcatex ikke følelsen av at det var forestående konkurs i Nor-Tec. Det bestrides at noen i Nor-Tec hadde sagt til Berg eller andre i Amcatex at de var avskåret fra å kjøpe flere varer fordi banken i kraft av sitt pant hadde styringen over disposisjonene til Nor-Tec. Først i telefonsamtale med banken den 14/2 - 1989 og ved mottakelsen av bankens brev av samme dato, ble man oppmerksom på at den hadde tiltrådt pantet i Nor-Tecs varelager. Amcatex svarte banken i brev av 15/2 - 1989, der det uttales at man ikke var kjent med at Fokus hadde tiltrådt noe varelagerpant, og at varene var utlevert etter forutgående avtale med Tore Larsen. Brevet slutter med at man uttaler at man ikke har noe imot å levere gjenstandene tilbake, men forutsetter at salgsbeløpet deponeres på egen konto til saken er avgjort. Det kom ikke svar fra banken på dette brevet.
Som nevnt var Amcatex i god tro om pantesituasjonen da gjenstandene ble hentet. Det bestrides at banken likevel kunne kreve å få varene utlevert etter re-integra bestemmelsen i avtaleloven §39. Det foreligger ikke særlige grunner for at banken skal kunne gjøre det, slik vilkåret er etter §39 annet punktum.
Amcatex kan etter dette ikke være forpliktet til å erstatte banken varenes verdi.
Subsidiært, og til motanken, anføres at det økonomiske tapet som banken ble påført var vesentlig lavere enn kr 20000,-. Maskinene var høyst ukurante, og hadde diverse lyter etter å ha vært brukt på messer og til demonstrasjon. Først etter mye arbeid fikk Amcatex solgt dem for kr 11000,-, eks. merverdiavgift. Det fremholdes at man må ta utgangspunkt i den reelle salgsverdi varene hadde, og ikke i teoretiske utsalgspriser, slik banken gjør. Ved salg av varelager i en slik situasjon viser erfaring at man ikke oppnår mer enn ca 20 % av bokført verdi, det vil si av inntakskost. Det svarer i dette tilfelle til den salgssummen som ble oppnådd, kr 11000,-.
Amcatex Marketing har lagt ned slik påstand:
"Amcatex Marketing A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Fokus Bank har i hovedsak anført:
Byretten har vurdert riktig når den har kommet til at Amcatex er erstatningsansvarlig overfor banken. Det har formodningen mot seg at det over telefon ble inngått en avtale med Tore Larsen i Nor-Tec om at Amcatex kunne hente maskiner og verktøy fra Nor-Tecs lager, slik det hevdes. Det er riktig at Ambjørndalen nevnte gjeldspostene, men Larsen sa at spørmålet måtte bero til han kom tilbake fra Østerrike. I Østerrike skulle Larsen søke å oppnå moratorium hos en av selskapets største kreditorer, som det hadde kjøpt traktorer av. Deretter skulle man ta opp spørsmålet om fortsatt drift med banken. Å inngå avtale om utlevering av maskiner m.v. som påstått av Amcatex, ville være et klart tillitsbrudd overfor banken, og åpenbart ufornuftig i forhandlingssituasjonen med den. Banken hadde tatt bilder av lageret, og visste således hva det inneholdt av varer. Nor-Tec var pålagt å sende kopi av alle faktureringer til banken.
Samme dag eller dagen etter at varene var hentet hadde Tore Larsen en telefonsamtale med vitnet Liv Svanhild Eriksen, og fikk høre om det som var hendt. Han reagerte da meget skarpt, og sa at Eriksen straks måtte underrette banken. Eriksen har for lagmannsretten forklart at Larsens reaksjon var så spontan og voldsom at hun ble fortvilet. Det viste seg også at Berg hadde hentet helt andre varer enn de Amcatex leverte. Han hadde blant annet tatt så mye verktøy at verkstedet nærmest ble satt ut av funksjon. Selskapets mekaniker, vitnet Morten Abrahamsen, har forklart at skapet for håndverktøy var tomt. Han har også forklart at han ville fått beskjed av Larsen dersom Amcatex hadde fått lov til å hente maskiner eller utstyr.
For øvrig vises til det byretten har uttalt om at det har formodningen mot seg at det forelå en avtale om henting av varer.
Under enhver omstendighet kan man i Amcatex ikke ha vært i aktsom god tro når det gjaldt Nor-Tecs rett til å disponere slik over varelageret, og selskapet må være erstatningsansvarlig overfor banken også av den grunn. Selskapet hadde i lengre tid ikke fått betaling av Nor-Tec, til tross for mange purringer. Bankene tar nesten alltid varelagerpant, og kravet til aktsomhet skjerpes når skyldneren har betalingsvansker. Fokus Bank har i den sammenheng vist til Kåre Lilleholt: Godtroerverv og kreditorvern, side 143.
Dessuten hadde Morten Abrahamsen kort tid før jul 1988 fortalt salgskonsulent Henning Berg hos Amcatex at banken hadde tatt kontroll over selskapet, slik at det ikke kunne kjøpe flere varer. Abrahamsen har i sin forklaring for lagmannsretten sagt at han er helt sikker på at han fortalte Berg dette.
I Amcatex måtte man derfor, både ut fra den generelle situasjonen og særlig etter den underretning man hadde fått fra Nor-Tec, være kjent med at banken hadde tiltrådt varelagerpantet.I det minste kan Amcatex ikke ha vært i aktsom god tro som nevnt i lov om godtroerverv av løsøre §1 nr. 2, da varene ble hentet. Selskapet pliktet derfor å levere varene tilbake uten forbehold, slik banken krevet i brev av 14/2 - 1989, jfr. bobestyrerens brev av 4/4 - s.å. Likevel solgte Amcatex gjenstandene, etter det opplyste den 28/4 -1989, og må da erstatte banken dens tap etter skadeerstatningsloven §4-1. Det hevdes å være høyere enn kr 20000,-, som byretten la til grunn.
I motanken har Fokus Bank anført at det må tas utgangspunkt i hva banken kunne fått for gjenstandene ved salg. Det gjelder for det første maskinene - en Bamby snøfres, en Profi 2000 gressklipper og en Moti Combi snøfres. Eks. merverdiavgift var prisene for disse tilsammen kr 62748,-. Verdien av verktøyet var kr 7300,-. Ved verdivurderingen må det videre tas utgangspunkt i Larsens og Abrahamsens beskrivelse av maskinene. De var ikke rustne, bulkete eller skadet på noen måte, som påstått av Amcatex, men nye og ikke spesielt tungt omsettelige. Under hovedforhandlingen for lagmannsretten har imidlertid Fokus redusert påstandsbeløpet fra kr 70048,- til kr 60000,-, idet man ved salg fra banken neppe ville kunnet gi vanlig servicegaranti.
Under ingen omstendighet kan erstatningen bygge på hva Amcatex solgte for. Amcatex må antas bare å ha vært interessert i å få dekket sitt tilgodehavende hos Nor-Tec ved salget. Den oppgitte salgssummen, kr 11000,-, må betegnes som latterlig lav.
Fokus Bank har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt.
Amcatex Marketing A/S v/Ambjørndalen dømmes til å betale til Fokus Bank A/S kr 60000,- med tillegg av 18 % renter beregnet fra 13. februar 89 frem til betaling skjer.
2. Subsidiært.
Tønsberg byretts dom av 4. mai 1992 i sak 63/91 A stadfestes.
3. I begge tilfeller.
Amcatex Marketing A/S v/Ambjørndalen dømmes til å betale sakens omkostninger både for byretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er opplyst at Nor-Tecs hovedaktivitet var salg av landbruksmaskiner, særlig traktorer av merket Steyr fra Østerrike. De maskintyper denne tvisten gjelder, snøfresere m.v., var tilleggsprodukter. Amcatex leverte forskjellig rekvisita til traktorene, og var i den sammenheng en av Nor-Tecs mindre kreditorer.
Allerede fra første driftsår, 1985, gikk selskapet med stort underskudd, og den opprinnelige aksjekapitalen på kr 50000,- var snart tapt. Den 31/5 - 1988 skjøt de ansatte inn ytterligere aksjekapital på kr 498000,- , fordelt med kr 124500,- hver på Liv Svanhild Eriksen, Morten Abrahamsen, Bjørn Skauen og Tore B. Larsen.
Selskapet gikk imidlertid fortsatt med meget store underskudd, og ved skifterettens kjennelse av 25/2 - 1989 ble det etter begjæring fra Toll- og avgiftsdirektoratet åpnet konkurs. Av bostyrers innberetning av 10/4 - 1991 fremgår at det ble anmeldt 105 krav i boet på tilsammen kr 17195433,40. Boet ga verken dekning til prioriterte eller uprioriterte fordringer. Fokus Bank hadde pant i varelageret, pant i leieretten og factoringpant. Bobehandlingen ble innstilt under henvisning til konkursloven §135 etter at bl.a. varelageret var abandonert panthaver. Banken hadde alt i brev av 11/11 - 1988 meddelt Nor-Tec at man med hjemmel i den tinglyste varelagerpantobligasjon med øyeblikkelig virkning nedla forbud mot salg fra varelager uten samtykke, og på nærmere angitte vilkår, jfr. panteloven §3-13 annet ledd.
Nor-Tec var således håpløst insolvent da Larsen reiste til hovedleverandøren i Østerrike for å forsøke å få til en ordning som man kunne legge frem for banken med sikte på å få dens støtte til fortsatt drift. Det er opplyst at banken var informert om reisen og formålet med den, og at det også var banken som bekostet reisen for Larsen.
I en slik situasjon er det åpenbart at Nor-Tec var helt avhengig av ikke å miste tillit hos banken ved å forføye over varelageret i strid med bankens direktiver i brevet av 11/11 - 1988. Det har derfor formodningen sterkt mot seg at Larsen inngikk en avtale som påstått av Amcatex. Gjelden til Amcatex, kr 13738,-, og forretningsforbindelsen ellers, var heller ikke slik at den i den foreliggende situasjon ga grunn til en så ekstraordinær dekningsmåte. Det var ikke varer som Amcatex hadde levert som ble hentet, og det er særdeles påfallende at Larsen skal ha avtalt at man kunne hente håndverktøyet i verkstedet, slik at dette langt på vei ble satt ut av funksjon. Etter bevisførselen, blant annet vitneforklaringen til Liv Svanhild Eriksen, legger lagmannsretten til grunn at Larsen reagerte kraftig da han i telefon fra Østerrike fikk rede på at Amcatex hadde hentet gjenstandene, og at han ga beskjed om at banken straks måtte underrettes. Dette taler også mot at han inngikk avtale med Amcatex. I den telefonsamtalen som fant sted før Larsen reiste, ble gjelden til Amcatex nevnt, men lagmannsretten finner etter en samlet vurdering ikke bevist at det ble inngått noen avtale om dekning av den, bortsett fra at Larsen skal ha sagt at man fikk drøfte spørsmålet nærmere når han var tilbake fra Østerrike.
Amcatex må etter dette være forpliktet til å erstatte bankens tap, idet gjenstandene anses hentet under uriktig foregivende av å ha avtale med Larsen om det.
Lagmannsretten vil også bemerke at Amcatex ikke har vært i aktsom god tro med hensyn til at banken hadde pant i varelageret og hadde begrenset Nor-Tecs adgang til å disponere over det. Man hadde erfart at Nor-Tec over lengre tid ikke hadde vært i stand til å gjøre opp for seg. Ambjørnrud må ha forstått at Nor-Tec var på konkursens rand. Lagmannsretten legger i denne sammenheng også til grunn Abrahamsens forklaring om at han før jul 1988 sa til Henning Berg at Nor-Tec ikke kunne kjøpe mer av ham fordi de var sagt opp av banken. Abrahamsen har forklart at han er helt sikker på at han sa dette til Berg, og at Berg forsto hva det innebar. Etter lagmannsrettens oppfatning tilsa dette en spesiell undersøkelsesplikt for Amcatex, før man gikk til det skritt å dekke opp gammel gjeld på en så spesiell måte.
Erstatningsutmålingen må ta utgangspunkt i at banken skal ha dekket det økonomiske tap den har lidt ved at Amcatex hentet gjenstandene, slik at den ikke fikk solgt dem. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at maskinene bar noe preg av at de hadde vært på messer og at de hadde vært brukt til demonstrasjon. Det er derfor sannsynlig at også Nor-Tec måtte ha solgt dem til redusert pris. Videre legger lagmannsretten til grunn at maskinene på grunn av markedssituasjonen var vanskelige å omsette. I likhet med byretten finner lagmannsretten at det ikke er realistisk å ta utgangspunkt i de summene maskinene var kjøpt for, slik banken har anført. Ved salg av et varelager etter konkurs må gjenstandene ofte gå til betydelig reduserte priser, og det er sannsynlig at det ville vært tilfelle her, selv om banken nok ville fått mer for gjenstandene enn det Amcatex skal ha solgt for. Vurderingen av bankens tap må bli skjønnsmessig. Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten som byretten at erstatningsbeløpet passende bør settes til kr 20000,- med tillegg av renter.
Saksomkostninger.
Anken har etter dette vært forgjeves, og Amcatex Marketing bør tilpliktes å erstatte Fokus Bank dens saksomkostninger for lagmannsretten i denne delen av saken etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Prosessfullmektigen har oppgitt salæret i anken til kr 16000,-, og lagmannsretten finner å kunne legge dette til grunn ved fastsettelsen av erstatningen for saksomkostninger. Videre har han oppgitt de samlede utgiftene til kr 4185,-. Lagmannsretten finner skjønnsmessig at kr 3000,- av utgiftene bør belastes hovedanken, og resten motanken. Amcatex Marketing tilpliktes etter dette å erstatte Fokus Bank saksomkostninger i hovedanken med tilsammen kr 19000,-.
Motanken har ikke ført frem, og Fokus Bank bør erstatte Amcatex Marceting saksomkostningene i motanken etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Erstatningen fastsettes i samsvar med prosessfullmektigens omkostningsoppgave til kr 6533,- hvorav kr 6000,- er salær og resten utgifter.
Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse, og denne stadfestes. Selv om banken heller ikke fikk fullt ut medhold for byretten, er lagmannsretten enig i at Amcatex Marketing bør pålegges å erstatte banken saksomkostningene for byretten i det hele etter tvistemålsloven §174 annet ledd, fordi det anses å ha fremgått av omstendighetene at de vesentlige utgifter for byretten ble voldt ved de tvistepunkter Amcatex Marketing tapte.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste fullt ut.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Amcatex Marketing A/S dømmes til innen - 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Fokus Bank A/S saksomkostninger i hovedanken med - 19000,- nittentusen kroner.
3. Fokus Bank A/S dømmes til innen - 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Amcatex Marketing A/S saksomkostninger i motanken med - 6533,- sekstusenfemhundreogtrettitre kroner.