LA-1992-611
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-15 |
| Publisert: | LA-1992-00611 |
| Stikkord: | Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lista jordskifterett - Agder lagmannsrett LA-1992-00611 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Syvert Brulid Motparter: 1. Gabriel G. Løland 2. Godtfred Vatland 3. Almar Vatland 4. Oskar Paulsen 5. Bernt Vatland 6. Johan E. Dugan 7. Gabriel Johannes Løland 8. Georg L. Åmot (Prosessfullmektig: Adv. Kristian G. Andersen). Motparter: 9. Trygve T. Steintland 10. Odd Omland 11. Adolf Steintland. |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann. 2. Lagdommer Trude Sæbø. 3. Eks.ord.lagdommer Bjørn A. Paulson |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
År 1993 den 8. juli ble lagmannsrett holdt i Kvinesdal kulturhus, vestibylen.
År 1993 den 15. juli ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien med de samme dommere til stede.
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik kjennelse og dom:
Lista jordskifterett påbegynte i 1984 jordskifte over all innmark og utmark på gården Steintland, gnr. 82 i Kvinesdal. Jordskiftet ble avsluttet 3. april 1992. Under jordskiftet ble det avsagt dommer i en rekke tvister. Det oppsto tvist bl.a. med brukere under gnr. 83, Vatland om gnr. 82 i det hele tatt hadde fiskerett i Galdalsvatnet. Denne tvisten ble avgjort i favør av gnr. 82 i dom 6. eller 11. mars 1992 der det ble fastsatt at bnr. 82 eiet fisket innenfor sine grenser. Det oppsto også tvist mellom brukerne på gnr. 82 innbyrdes om hvem av dem som hadde fiskerett i Galdalsvatnet. Jordskifteretten avsa dom i denne tvisten samtidig med den foran nevnte dom og med slik slutning:
"Steintslands fiske i Galdalvannet og elva eies felles av
a) De som var grunneiere i teiger ved vannet før denne sak kom opp og de som var grunneiere i teiger her før utskiftningen i 1914.
b) De bruk som hadde fullverdige bruk med innmarksteiger oppe på Steintland i 1914 og de bruk som seinere er fradelt disse fra disse som fullverdige jordbruk."
Den 20. mars foretok jordskifteretten fordeling av fiskeretten i Galdalsvatnet mellom de forskjellige bruk og eiere etter brukenes skyld. Fordelingen ble fastsatt slik:
A, bnr. 1 har 27,61% A, bnr. 2 har 7,10%
A, bnr. 7 har 0,96% A, bnr. 23 har 1,85%
A, bnr. 25 har 1,39% B, bnr. 13 har 4,36%
C, bnr. 9 har 7,79% E, bnr. 11 har 10,28%
E, bnr. 12 har 4,86% E, bnr. 18 har 0,47%
E, bnr. 28 har 0,71% E, bnr. 29 har 0,24%
F, bnr. 20 har 3,93% G, bnr. 21 har 1,37%
I, bnr. 38 har 2,21% J, bnr. 42 har 0,15%
K, bnr. 54 har 0,93% T, bnr. 24 har 0,92%
N, bnr. 40 har 5,19% V, bnr. 8 har 10,44%
W, bnr. 47 har 7,09% Y, bnr. 43 har 0,15%
Bokstavene i fordelingslisten står for de forskjellige eiere. Disse er følgende: A = Gabriel G. Løland, B og T = Syvert O. Brulid, C = Trygve T. Steinsland, E = Godtfred Vatland, F = Almar Vatland, G = Odd Omland, I = Bernt Vatland, J = Johan E. Dugan, K = Oskar Paulsen, N = Adolf Steinsland, V = Geir Vatland, W = Gabriel Johannes Løland og Y = Georg L. Aamot.
Syvert O. Brulid har påanket jordskifterettens dom om den interne fordeling av fisket i Galdalsvatnet mellom brukerne på gnr. 82, til Agder lagmannsrett. Anken er rettet mot alle de andre brukere under gnr. 82 som er gitt rett til fiske. Han hevder at han er eneeier til fisket utenfor sin eiendom bnr. 13, herunder utenfor to stykker som i sin tid ble frasolgt bnr. 13. Videre hevder han å ha enerett til fisket utenfor hele den strand som tilhørte hans eiendom bnr. 24 før en utskifting i 1914. Geir Vatland har inngitt tilsvar der han godkjenner at bnr. 13 har enerett til alt fiske utenfor hele den strand som idag er bnr. 13 og har videre bedt om å ble fritatt for videre deltagelse i rettssaken. Syvert Brulid har deretter i brev til lagmannsretten den 30. september 1992 frafalt anken overfor Geir Vatland. Ankesaken blir etter dette å heve i forhold til Geir Vatland. De øvrige ankemotparter med unntak av Trygve T. Steinsland, Adolf Steinsland og Odd Omland har tatt til motmæle ved å inngi tilsvar under saksforberedelsen gjennom felles prosessfullmektig, advokat Kristian G. Andersen, Flekkefjord. Ankeforhandling ble holdt i Kvinesdal 8. juli 1993. Syvert Brulid møtte som selvprosederende part og avga forklaring. Syv av ankemotpartene møtte eller var representert av slektninger. Av disse avga fem forklaring. Det ble videre avhørt seks vitner. Partene fremla en rekke dokumenter som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning det er av betydning for avgjørelsen.
Syvert Brulid har i det vesentlige anført følgende:
Bakgrunnen for at han har påkjært jordskifterettens dom er at jordskifteretten har kommet frem til en fordeling av fiskeretten som ikke lar seg praktisere og som medfører urimelige resultater. Således er f.eks. A (Gabriel S. Løland) tildelt 38,91 % uten å eie noen del av strandlinjen. Hans eiendom ligger inne på heia, og det har derfra bare i liten utstrekning vært fisket i Galdalsvatnet ettersom man har hatt tilstrekkelig med fiske i vannene på heia. Han viser også til at flere av ankemotpartene, således Oskar Paulsen, Almar Vatland og Godtfred Vatland, for jordskifteretten gjorde gjeldende at hver eiendom eiet fiskeretten nedenfor sin teig. For lagmannsretten har Odd Omland gitt uttrykk for det samme forsåvidt gjelder hans eiendom, og Geir Vatland har i sitt tilsvar anerkjent den ankende parts enerett. Også flere av vitnene har vært av den oppfatning at man bare kunne fiske utenfor egen strand. Dette har også formodningen for seg ettersom fisket må ha betydd meget for livbergingen i tidligere tider. Det tidligere rike fiske er fra 1970-årene i stor utstrekning blitt ødelagt av sur nedbør, hvilket kan ha medført at interessen og motivet for å beskytte fiskeretten ikke har vært som før. Bestemmelsen i delingsforretningen for lnr. 367i fra 1890 om felles fiskerett som jordskifteretten viser til, må forstås slik at det er tale om en felles utøvelse mellom de tre deler og ikke en felles rett med øvrige grunneiere.
Det gjøres gjeldende at eierne av bnr. 13 og 24 i hvert fall har hevdet enerett til fiske utenfor sine strender. De har i mer enn 50 år utnyttet fisket i den aktsomme gode tro at de hadde slik enerett. Det er ikke påvist at andre har fisket der utover hva som må anses som tålt bruk i naboforhold. Det bestrides at fiskeretten fulgte med ved utskillelsen av bnr. 54, Tverrli (Oskar Paulsens eiendom) fra bnr. 24 og utskillelsene av bnr. 43 (Aamots hytteeiendom) og jordstykket til Almar Vatlands eiendom fra bnr. 13. De utskilte parseller har heller ikke senere hevdet noen fiskerett. Ved sin oppfatning av forholdene omkring fiskeretten bygger den ankende part på opplysninger fra sin far, sin farmor og sin onkel, Ludvig Haugland.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Gnr. 82, bnr. 13 er eneeier av alt fiske i Galdalsvannet utenfor hele den strand som i dag er bnr. 13. Bnr.13 er også eneeier av fisket utenfor den strand som ligger nedenfor det jordstykke som ble solgt 28. mai 1950 og nedenfor bnr. 43.
2. Gnr. 82, bnr. 24 er eneeier av alt fiske i Galdalsvannet utenfor hele den strand som tilhørte bnr. 24 fram til 1914.
3. Ankemotpartene tilpliktes å erstatte de ankende parters saksomkostninger."
Ankemotpartene som har advokat Andersen som prosessfullmektig, har sammenfatningsvis anført følgende:
Bevisføringen i saken viser at det så langt tilbake som noen kan huske har vært en alminnelig oppfatning at fisket i vannet har vært felles, og en slik bruk har vært utøvet uten innsigelser. Oppfatninger i motsatt retning som enkelte av grunneierne kom med under behandlingen i jordskifteretten skyldes uvitenhet om tradisjonene på stedet. I delingsforretning fra 1890 for lnr. 367i (som nå ligger til Syvert Brulids eiendom bnr. 13) heter det at fiskeriet er felles med flere oppsittere. I utskiftningsforretningen fra 1914 for gnr. 82 finnes intet som tilsier at fiskeretten ikke var felles.
Det er ikke godtgjort at betingelsene for hevd av en særrett for Syvert Brulids eiendommer er oppfylt. Det kan vanskelig sies å ha foreligget en aktsom god tro hos Syvert Brulid eller hans rettsforgjengere. De kan ikke ha vært ukjent med den praksis som har vært fulgt med felles fiske. Tidligere eiere av bnr. 13, Gudrun og Ludvig Haugland, var av den oppfatning av fisket var felles.
Når det spesielt gjelder den oppfatning Odd Omland har gitt uttrykk for, må det tas hensyn til at hans eiendom støter til elva nedenfor utløpsosen for vannet og at det ikke er mulig å bruke båt fra hans eiendom og opp i vannet. Det har derfor ikke vært noen tradisjon for felles fiske for denne eiendom.
Det forhold at enkelte bruk ikke har utnyttet fiskeretten over lengre tid, er ingen bortfallsgrunn for deres rett. Når det fradeles et stykke som ligger til vann, er presumsjonen for at fiskeretten følger med. En annen løsning må uttrykkelig være avtalt. Det foreligger ikke opplysninger om at det er truffet slik avtale for noen av de tre stykker som er blitt utskilt fra bnr. 13 og 24 og som er gitt fiskerett ved jordskifterettens dom. For så vidt gjelder utskillelser fra bnr. 13 vises til vitneutsagn fra Gudrun Haugland, ektefelle av eieren av bnr. 13 ved utskillelsen, om at fiskeretten fulgte med ved salget.
Advokat Andersens parter har nedlagt slik endelig påstand:
"1. Lista jordskifteretts påankede dom stadfestes.
2. Syvert Bruli tilpliktes å erstatte ankemotpartene deres saksomkostninger."
Av de tre ankemotparter som ikke har prosessfullmektig møtte bare Odd Omland, eier av bnr. 21. Han oppga at tidligere eier av bnr. 21, Tobias Fjeld, hadde gitt uttrykk for at bnr. 21 hadde alt fiske utenfor sin eiendom. Odd Omland hadde forstått det slik at det var en gjengs oppfatning at bare eieren av bnr. 21 hadde fiskerett utenfor sin strand. Han hadde derfor overveiet å anke jordskifterettens dom. Odd Omland nedla ingen påstand.
Lagmannsretten skal bemerke: Anken gjelder to forhold. For det første er den rettet mot at jordskifteretten har fastsatt at fisket utenfor landområdet til gnr. 82 ligger i fellesskap mellom de fiskeberettigede bruk. Den ankende part hevder at han alene har fiskeretten utenfor bnr. 13 og utenfor den strandlinje som lå til bnr. 24 før utskiftingen i 1914. For det annet er anken rettet spesielt mot tre andre grunneiere som i sin tid har fått utskilt eiendom fra de to nevnte bruk, nemlig Oskar Paulsen som eier et strandstykke som er utskilt fra bnr. 24 (bnr. 54 Tverrli), Georg Aamot som i 1959 kjøpte en hyttetomt av daværende eier av bnr. 13 (bnr. 43) og Almar Vatland som eier et utmarkstykke som ble frasolgt bnr. 13 i 1950 til eieren av den tilstøtende naboeiendom (bnr. 20). Den ankende part gjør gjeldende at ingen av de tre fraskilte stykker har fiskerett utenfor sin strand og at han har enerett også på disse strekninger.
Anken berører ikke fiskeretten utenfor andre strandstrekninger enn de anken gjelder. For de øvrige deler av bnr. 82 er det således rettskraftig avgjort at fisket er felles og hvilke eiendommer som har del i det felles fiske. Dersom lagmannsretten kommer til at Brulid ikke har eksklusiv rett til fiske, slik han har nedlagt påstand om, må resultatet bli at fisket også for hans del er felles på den måte jordskifteretten har fastsatt. Det er altså ikke adgang til å avsi dom som går ut på at fiskeretten tilkommer en annen krets av berettigede enn det jordskifteretten har kommet til i sin dom. Fordelingen mellom de forskjellige bruk er heller ikke gjenstand for anke til lagmannsretten. Lagmannsretten nevner at det for jordskifteretten var tvist om fraskillelsen av utmarksstykket fra bnr. 13 til bnr. 20 i 1950 også omfattet eiendomsretten ut i vannet. Ved dom 6. eller 11. mars 1992 avgjorde jordskifteretten at grunnen i vannet fulgte med.
Lagmannsretten er enig med jordskifteretten i at utøvelsen av fisket som har ligget til gnr. 82 fra gammelt av har vært i fellesskap mellom brukene.
For det første har dette syn støtte i fremlagte dokumenter.I utskiftningsforretning fra 1883 for nabogården, gnr. 83, Vatland, som ligger på den andre siden av Galdalsvatnet, ble det fastsatt at fiskeriet skulle være felles som før og uberørt av utskiftningen. Dette skaper en sterk formodning for at heller ikke fisket på bnr. 82 har blitt delt ved utparsellering av nye bruk og at fiskeretten er blitt liggende i fellesskap. Denne antagelse støttes av ordlyden i en delingsforretning fra 1890 for daværende lnr. 367i der denne ble delt i tre eiendommer (senere bnr. 17, 28 og 29 under gnr. 82). I delingsforretningen heter det at "fiskeri er fælles med flere Opsittere efter Skyld". Ordlyden peker hen på at fellesskapet omfatter flere bruk enn bare de tre eiendommer som er oppstått etter delingen. I 1914 ble det foretatt utskiftning for gnr. 82. Av utskiftningsprotokollen fremgår det at det var uenighet mellom eierne på Steintlandsfjellet og eierne på Steintland om fiskeretten. De gamle brukene under gnr. 82 hadde sine bygninger oppe på heia. Steintlandsfjellet betegner det område som ligger nede ved vannet under en bratt fjellskrent ned fra heia og som er blitt frasolgt de gamle bruk. Eierne på Steintlandsfjell hevdet at de eiet fiskeretten ut for sin grunn, mens eierne på Steintland mente grunnen var frasolgt uten fiskerett. Jordskifteretten tok ikke stilling til uenigheten idet den fant at dette ikke var nødvendig for gjennomføringen av jordskiftet. Det som her er referert fra utskiftingen fra 1914 gir ikke grunnlag for å trekke noen slutning om fisket lå i felleskap mellom de berettigede eller ikke.
Også de opplysninger som er kommet frem gjennom parts- og vitneavhør gir sterkest støtte for det syn at alt fiske har vært felles. Det er nok delte meninger blant de som har forklart seg for lagmannsretten om hvorvidt fisket er felles eller ikke, men den overveiende oppfatning er at fisket ligger i fellesskap. De opplysninger man har om bruken, trekker imidlertid klart i retning av fellesfiske. Stangfiske og fiske med oter synes å ha foregått fritt rundt hele vannet, også utenfor det område som hører til gnr. 82. Men også garnfiske har etter det opplyste i stor utstrekning og uten innsigelser funnet sted hvor som helst på det område av vannet som ligger til gnr. 82. Det eneste opplyste eksempel på at det har vært reagert fra noen grunneier, er et tilfelle der en bruker på gnr. 83 trakk opp garn som var satt utenfor hans eiendom av en hytteeier fra gnr. 82. Når det spesielt gjelder Odd Omland og hans oppfatning om rettsforholdene for sin eiendom, påpekes at denne ligger langs elva nedenfor utløpsosen uten farbar forbindelse på elva med båt opp til vannet. Det kan derfor meget vel tenkes at det ikke har foregått fellesfiske utenfor hans eiendom som utenfor de eiendommer som ligger til selve vannet.
Lagmannsretten er etter dette blitt stående ved å måtte legge til grunn at det fra gammelt av har vært fellesfiske innenfor området som ligger til gnr. 82. Spørsmålet er dernest om Syvert Brulid og hans rettsforgjengere har hevdet en særrett til fiske utenfor sin strand. En slik hevd er utelukket fordi den påberopte bruk ikke er i strid hva de som utøvet fisket hadde rett til. Hva enten fisket skjedde på egen eller andres område innenfor gnr. 82, var utøvelsen rettmessig med hjemmel i den rett til fellesfiske som eiendommene hadde. Det vises i denne sammenheng til Falkanger, Tingsrettslige arbeider, 3. utg. 200 flg. For fullstendighetens skyld bemerkes at særrett til fiske utenfor den ankende parts eiendommer neppe kan oppnås ved at de øvriges fiskerett bortfaller ved frihevd. Det er tale om en felles fiskerett som gjelder hele det område som ligger til bnr. 82, og det kan neppe settes noe krav om at hver av rettighetshaverne i hevdsperioden skal utøve fiske utenfor hver av de øvrige berettigedes eiendommer for å bevare sin rett ubeskåret.
Lagmannsretten finner heller ikke å kunne gi anken medhold når det gjelder fiskerett for de tre utskilte deler som nå eies av Oskar Paulsen, Georg Aamot og Almer Vatland. Lagmannsretten er enig med ankemotpartene i at det ved fraskillelse av parseller som grenser mot vann, har presumsjonen for seg at retten til fiske i vannet følger med. Det påhviler derfor den ankende part å påvise at fiskeretten ikke fulgte med. Forsåvidt gjelder Paulsens eiendom, påberoper Brulid seg at han fra sin bestemor skal ha hørt at bruket ikke hadde fiskerett. Så lenge det ikke kan fremlegges klarere holdepunkter ved dokumenter eller på annen måte til støtte for den ankende parts oppfatning, må lagmannsretten legge til grunn at også Paulsens eiendom har fiskerett. Når det gjelder Aamots hytteeiendom og Vatlands utmarksstykke har Gudrun Haugland, som var gift med eieren av bnr. 13 ved utskillelsene, som vitne forklart at det ikke var meningen å holde tilbake fiskeretten. Kjøpekontrakten med Vatlands rettsforgjenger nevner da heller intet om dette, og jordskifteretten har avsagt dom for at det ved salget også medfulgte eiendomsrett til grunnen i vannet.
Anken har ikke ført frem, og spørsmålet om saksomkostninger reguleres av tvistemålsloven §180 første ledd. Etter denne bestemmelse skal den ankende part erstatte motpartenes saksomkostninger medmindre retten på grunn av særlige omstendigheter finner å kunne frita ham for erstatningsplikten. Lagmannsretten er kommet til at det i saken foreligger slike særlige omstendigheter. Resultatet av jordskifterettens avgjørelse med den fordeling av fiskeretten som er satt opp, bl.a. slik at eiendommer som ikke grenser til vannet har den betydeligste andel, vil kunne medføre ikke uvesentlige praktiske problemer. Spørsmålet om fiskeretten er felles eller ikke, kan dessuten by på en del tvil. Alt i alt må det sies at Brulid hadde slik grunn til å få saken prøvet for lagmannsretten at hver av partene bør bære sine omkostninger.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesaken heves forsåvidt gjelder ankemotparten Geir Vatland.
2. Forøvrig stadfestes jordskifterettens dom så langt den er påanket.
3. Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.