LA-1992-741
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-25 |
| Publisert: | LA-1992-00741 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett Nr.: 91-00539 - Agder lagmannsrett LA-1992-00741 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1993-00633K . |
| Parter: | Ankende part: K. B. Kjemiske - H. Gislerud & Sønner. (Prosessfullmektig: Advokat Leif Kilde Evensen, Tønsberg). Motpart: Petro Oil Prosesskjemiske Verk A/S. (Prosessfullmektig: Advokat Aksel Haugsnes, Oslo). Ankende part: Petro Oil Prosesskjemisk Verk A/S. (Prosessfullmektig: Advokat Aksel Haugsnes, Oslo). Motpart: Iso Tank A/S. (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Holst, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Åse Berg, formann. 2. Lagdommer John Årseth. 3. Sorenskriver Guri Sunde |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
År 1993 den 16. mars ble lagmannsrett holdt i Statens Hus, Skien, til behandling av tvistemål for Telemark lagsogn.
År 1993 den 25. mars ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede.
Det ble avsagt slik dom :
Ved stevning av 15. oktober 1991 til Holmestrand herredsrett reiste Petro Oil Prosesskjemisk Verk A/S - heretter kalt Petro Oil - sak mot K.B. Kjemisk Haakon Gislerud & Sønner - heretter kalt K.B. Kjemisk - med krav om betaling av kr 131.000 med tillegg av renter. Kravet refererte seg til betaling for bortkjøring og destruksjon av et parti spesialavfall fra anlegget til K.B. Kjemisk. I tilsvaret påsto K.B. Kjemisk seg frifunnet under henvisning til at firmaet Iso Tank A/S - heretter kalt Iso Tank - som hadde bestilt tjenesten, var ansvarlig for betalingen. Dette foranlediget at Petro Oil trakk Iso Tank inn som saksøkt i saken.
Holmestrand herredsrett avsa den 3. juli 1992 dom i saken med slik domsslutning:
"1. KB Kjemisk Haakon Gislerud & Sønner v/Haakon Gislerud dømmes til å betale innen 14 - fjorten - dager til Petro Oil Prosesskjemisk Verk A/S kr 131.000 - etthundreogtrettientusen - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 26. november 1990 til betaling skjer.
2. KB Kjemisk Haakon Gislerud & Sønner v/Haakon Gislerud dømmes til å betale saksomkostninger til saksøkeren med kr. 16.000 - sekstentusen - .
3. Iso Tank A/S frifinnes uten tilkjennelse av saksomkostninger."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og herredsrettens avgjørelsesgrunner fremgår av herredsrettens dom.
K.B. Kjemisk har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Petro Oil har imøtegått anken samt påanket dommen i forhold til Iso Tank, domsslutningens pkt. 3. Sistnevnte anke er imøtegått av Iso Tank. Ankeforhandling ble holdt i Skien 17. mars 1993. Partene var representert ved sine daglige ledere, henholdsvis Haakon Gislerud (K.B. Kjemisk), Leif Grønaasen (Petro Oil) og Svein Erik Borge (Iso Tank). Partene samt ett vitne avga forklaring. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.
K.B. Kjemisk v/advokat Leif Kilde Evensen har i korthet anført:
Etter at det var konstatert at væsken som var levert, var forurenset og - i strid med forutsetningene - var ubrukelig til fremstilling av spylevæske, reklamerte K.B. Kjemisk umiddelbart overfor den svenske leverandøren, BTT AB - heretter kalt BTT. K.B. Kjemisk ble imidlertid bedt om å ta saken opp med Iso Tank som rette vedkommende. BTT hevdet at Iso Tank var ansvarlig, idet Iso Tank heftet for feilen som var begått av sjåføren som hadde hentet leveransen i Sverige. K.B. Kjemisk er enig i dette. I alle fall er K.B. Kjemisk helt uten skyld i det som skjedde. Den omstendighet at det ved mottakelsen ikke ble foretatt prøve av væsken, er uten betydning. Slik prøvetaking er ikke påbudt, og det var heller ikke spesielle forhold som tilsa at prøver burde tas ved dette mottaket. Riktignok hadde Gislerud merket seg at væsken luktet noe, men han var blitt beroliget ved sjåførens forsikringer om at papirene viste at det var riktig væske som var levert.
Iso Tank var ikke uten videre villig til å påta seg ansvaret for feilen som var begått, og Borge henviste til at saken var overlatt til firmaets forsikringsselskap. Etter gjentatte henvendelser fra Gislerud sa imidlertid Borge seg villig til å få væsken fjernet. Avtalen som da ble inngått, kan ikke forstås annerledes enn at det var Iso Tank som skulle bekoste bortkjøringen. Det var således ikke bare et formidlingsoppdrag Iso Tank påtok seg. Dette innebærer at Borge ikke handlet på bakgrunn av en fullmakt da han engasjerte Petro Oil. Dette ble heller ikke av Borge påberopt overfor Petro Oil. Regningen skulle derfor ha vært sendt til Iso Tank.
Den omstendighet at Gislerud undertegnet på SFTs skjema for deklarasjon av spesialavfall uten å ta betalingsforbehold, er uten betydning. Plikten til å fylle ut skjemaet er gitt ut fra forurensningshensyn, og løser ikke spørsmålet om hvem som har betalingsplikten i et tilfelle som dette. På bakgrunn av avtalen med Iso Tank, hadde K.B. Kjemisk ingen grunn til å ta betalingsspørsmålet opp med sjåføren som kom og hentet avfallet. Det er for øvrig en forutsetning for i det hele tatt å få fjernet spesialavfall, at skjemaet blir fylt ut og undertegnet av den som skal ha slikt avfall fjernet.
K.B. Kjemisk har nedlagt slik påstand:
"1. Den ankende part frifinnes.
2. Ankemotparten betaler sakens omkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten."
Petro Oil v/advokat Aksel Haugsnes har henholdt seg til herredsrettens dom som hevdes å være riktig.
Da Iso Tank bestilte avhenting og destruksjon av spesialavfallet som befant seg på lageret til K.B. Kjemisk, ble dette av Petro Oil oppfattet slik at Iso Tank kun opptrådte på vegne av K.B. Kjemisk. Det ble derfor antatt at regningen skulle sendes K.B. Kjemisk. Dessuten vises til forordet til spesialavfallsforskriftene der det fremgår at den som fjerner spesialavfall, kan kreve betaling av den som leverer avfallet. Dette fremgår også av deklarasjonsskjemaet som ble undertegnet av K.B. Kjemisk. Dersom det er andre som skal betale, må det tas uttrykkelig betalingsforbehold ved leveringen. Det er fast praksis at det i slike tilfeller blir gitt påtegning om dette under pkt. 13 på nevnte skjema. Det ble ikke gjort her, og K.B. Kjemisk plikter følgelig å betale regningen. I motsatt fall vil Iso Tank være ansvarlig for at betaling skjer.
Petro Oil har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. K.B. Kjemisk - Haakon Gislerud & Sønner v/Haakon Gislerud tilpliktes å erstatte sakens omkostninger for lagmannsretten.
3. Iso Tank AS v/styrets formann frifinnes uten tilkjennelse av saksomkostninger.
2. Subsidiært:
1. Iso Tank AS v/styrets formann tilpliktes å betale kr 131.000,- med tillegg av 18% rente p.a. fra 26. november 90 til betaling skjer.
2. Iso Tank AS v/styrets formann tilpliktes å erstatte sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
3. K.B. Kjemisk - Haakon Gislerud & Sønner v/Haakon Gislerud frifinnes uten tilkjennelse av saksomkostninger for noen rettsinstans."
Iso Tank v/advokat Ivar Holst har henholdt seg til herredsrettens dom og gjort gjeldende de samme anførsler som Petro Oil. Dessuten er det i korthet anført:
Hvis Iso Tank skal kjennes ansvarlig, må det være på det grunnlag at Iso Tank har foretatt selve bestillingen, og ikke som følge av et eventuelt speditøransvar. Det er her tale om et rent avtalerettslig spørsmål, nemlig hvem som har bestilt bortkjøringen.
Iso Tank har kun opptrådt på vegne av K.B. Kjemisk i forhold til Petro Oil, og plikter følgelig ikke å betale regningen. Det er to måter å se saken på. Enten har K.B. Kjemisk gitt Borge fullmakt til å kontakte Petro Oil, eller så må det anses å foreligge en kvasifullmakt, se Jo Hov: Avtalerett, 24.
Det var K.B. Kjemisk som hadde interessen av å kvitte seg med den forurensede væsken. Enhver som er i besittelse av slikt spesialavfall, plikter i henhold til spesialavfallsforskriftene å levere avfallet til destruksjon innen ett år.
Videre har det formodningen mot seg at Borge inngikk en slik avtale som Gislerud har påberopt. Iso Tank hadde fra første stund nektet ansvar for feilleveransen og hadde for øvrig overlatt saken til sitt forsikringsselskap. Det er derfor ikke sannsynlig at Borge sa seg villig til å bære omkostningene i forbindelse med bortkjøringen. Anmodningen fra Gislerud gikk kun ut på om Borge kunne hjelpe ham med å skaffe transport, hvilket Borge sa seg villig til. Dersom Gislerud mente at hans henstilling også gjaldt dekning av utgiftene til transporten, burde han ha nevnt dette uttrykkelig. Det ble imidlertid ikke gjort.
Også hensynet til et rimelig resultat tilsier at betalingsplikten bør hvile på K.B Kjemisk. Dette er vesentlig mer rimelig enn å legge tapet på Iso Tank, idet K.B. Kjemisk er nærmest til å forfølge kravet overfor BTT.
Iso Tank har nedlagt slik påstand:
"Iso Tank A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
Innledningsvis presiseres at denne sak ikke dreier seg om hvem som er ansvarlig for feilleveransen fra Sverige, og de erstatningskrav som i den anledning er fremsatt, men gjelder utelukkende spørsmålet om hvem som plikter å betale for oppdraget som Petro Oil påtok seg å utføre.
Det legges til grunn at Borge ble gjort kjent med feilleveransen kort tid etter at den var blitt oppdaget, og bedt om at væsken måtte bli fjernet. Gislerud hadde først reklamert overfor BTT, som imidlertid hadde henvist ham til Iso Tank under påberopelse av at feilen var begått av sjåføren som Iso Tank hadde engasjert i anledning transporten fra Sverige. Dette var bakgrunnen for at Gislerud mente at Iso Tank pliktet å få avfallet kjørt bort og destruert.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder hva som kan anses godtgjort at Borge påtok seg overfor Gislerud. Flertallet, lagdommer Åse Berg og John Årseth, legger til grunn at kravet først ble avvist av Borge. Etter sterk pågang fra Gislerud sa imidlertid Borge seg villig til å hente avfallet.
Det anses etter bevisførselen ikke tvilsomt at Gislerud oppfattet avtalen med Borge slik at den også innebar en aksept om å betale for bortkjøringen. Etter lagmannsrettens syn hadde Gislerud også grunn til å oppfatte avtalen slik. Det vises til at det er uomtvistet at det var dette Gislerud hadde krevet ved de tidligere henvendelsene. Borge hadde på denne bakgrunn all oppfordring til å si klart fra hvis Iso Tank ikke ville betale for avhentingen,men kun mente å påta seg et rent formidlingsoppdrag. Det har han ikke gjort overfor K.B. Kjemisk, og han har heller ikke overfor Iso Tank på noen måte presisert at han kun formidlet et oppdrag, selv om Iso Tank hevder å ha oppfattet situasjonen slik. Iso Tank anses etter dette ansvarlig for kostnadene i tilknytning til fjerningen av spesialavfallet.
Flertallet finner det ikke avgjørende for betalingsspørsmålet at Gislerud ikke tok betalingsforbehold da avfallet ble hentet. Heller ikke finnes det relevant i et tilfelle som dette å trekke inn gebyrbestemmelsene i spesialavfallsforskriftene eller veiledningen som er inntatt på baksiden av skjemaet for destruksjon av spesialavfall. Disse bestemmelser har betydning når ikke annet er avtalt. I denne sak er situasjonen den at det er en annen enn den som har avfallet på sitt lager som har påtatt seg å få avfallet fjernet, og som har bestilt avhenting. I et slikt tilfelle må den som påtar seg transportoppdraget, forholde seg til sin avtalepartner også når det gjelder betalingen, så fremt ikke annet er avtalt. Petro Oil skulle følgelig ha sendt regningen til Iso Tank, som plikter å betale, og ikke til K.B. Kjemisk. Den omstendighet at Petro Oil ved bestillingen etter det opplyste hevder å ha fått forståelsen av at Iso Tank kun opptrådte på vegne av K.B. Kjemisk, men uten å undersøke forholdet nærmere, endrer ikke resultatet.
Mindretallet, sorenskriver Guri Sunde, finner etter bevisførselen å måtte legge til grunn at Borge utelukkende påtok seg å være Gislerud behjelpelig med å få noen til å kjøre bort avfallet.
Borge har under ankeforhandlingen forklart at Gislerud telefonisk ba ham om hjelp til dette - og at han (Borge) derfor var av den oppfatning at han handlet på vegne av Gislerud når han bestilte bortkjøring og destruksjon hos Petro Oil.
Mindretallet finner ikke å kunne se bort fra Borges forklaring idet den virker sannsynlig sett på bakgrunn av flere forhold: Det forelå en ikke avgjort forsikringssak etter feilleveransen hos Gislerud -, dette taler klart mot at Borge ville påta seg noe som kunne gi inntrykk av en innrømmelse overfor Gislerud. Videre var det som skulle hentes et helt annet kvantum væske enn den feilleverte vare, nærmere ti ganger så meget. Endelig var avhenting på det daværende tidspunkt utelukkende i Gisleruds interesse. Han hadde behov for å få frigjort sitt produksjonsapparat.
Mindretallet kan således ikke se annet enn at spørsmålet om hvem som er ansvarlig overfor Petro Oil kan fremstille seg som meget tvilsomt.
Imidlertid vil mindretallet slutte seg til flertallets resultat idet det finner at Borge må ha bevisbyrden for å ha fått den fullmakt han påberoper og at han ikke fullt ut har maktet dette.
Begge ankene har etter dette ført frem.
Saksomkostningsspørsmålet reguleres av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Åse Berg og John Årseth, finner ikke at saken har frembudt slik tvil at det er grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd.
Petro Oil bør etter dette erstatte de nødvendige saksomkostninger K.B. Kjemisk har hatt for både byrett og lagmannsrett. Advokat Kilde Evensen har oppgitt sitt salær til kr 32.000 for lagmannsretten og kr 27.000 for byretten, til sammen kr 59.000. Flertallet finner salærkravet vesentlig for høyt, og finner at motparten ikke bør betale en høyere del av salærkravet enn kr 35.000. I tillegg kommer lagmannsrettens gebyr, kr 11.250. Saksomkostningene fastsettes etter dette til kr 46.250.
Når det gjelder anken fra Petro Oil, har advokat Haugsnes i sin omkostningsoppgave oppgitt at det vesentlige av arbeidet i saken relaterer seg til kravet mot K.B. Kjemisk, og at det minimalt knyttes opp mot det subsidiære kravet. Flertallet fastsetter etter dette saksomkostningene til kr 11.250, tilsvarende lagmannsrettens gebyr, idet det legges til grunn at anken ikke har ført til ekstra omkostninger for Petro Oil utover gebyret.
Mindretallet, sorenskriver Guri Sunde, finner at saken har frembudt slik sterk tvil at saksomkostninger ikke bør idømmes, jfr. ovenstående bemerkninger.
Dommen er avsagt med slik dissens når det gjelder saksomkostningsavgjørelsen som er nevnt ovenfor. For øvrig er dommen enstemmig.
Slutning :
1. K.B. Kjemisk - Haakon Gislerud & Sønner frifinnes.
2. Iso Tank A/S v/styrets formann dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 131.000 - etthundreogtrettientusen - kroner med tillegg av 18 % rente p.a. fra 26. november 1990 til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Petro Oil Prosesskjemisk Verk A/S v/styrets formann 46.250 - førtisekstusentohundreogfemti - kroner til K.B. Kjemisk - Haakon Gislerud & Sønner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Iso Tank A/S v/styrets formann 11.250 - ellevetusentohundreogfemti - kroner til Petro Oil Prosesskjemisk Verk A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.