LA-1992-830
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-15 |
| Publisert: | LA-1992-00830 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1992-00830 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Fung. statsadvokat Geir Sønstebø) mot A (Forsvarer: Adv. Tom E. Urdahl). Bistandsadvokat: Adv. Hans P. Pedersen. |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto. Ekstraord. lagdommer Martin Beer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, §352, §62, §95, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 13. september ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Arbeiderforeningen i Tønsberg i Vestfold lagsogn.
År 1993 den 14. og 15. september fortsatte forhandlingene.
Retten trakk seg tilbake. Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 13. oktober 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot
"I.
Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet 1970 til sommeren 1977 på sin daværende bopel på X, Y, ved flere anledninger befølte sin datter B f. 1964, i skrittet og stakk en eller flere fingre inn i skjeden hennes og/eller førte sin erigerte penis mot hennes skjedeåpning og gjorde samleielignende bevegelser, slik at han fikk sædavgang.
II.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med et barn under 14 år, ved at han i juli/august 1977 på sted som nevnt under post I, ved en anledning hadde samleie med sin datter B f. 1964.
III.
Straffeloven §207, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt seg som beskrevet der overfor sin datter B.
IV.
Straffeloven §207, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under post II, forholdt seg som beskrevet der overfor sin datter B."
Under hovedforhandlingen frafalt statsadvokaten post I og III i tiltalen. Frafallelsen har sammenheng med spørsmålet om forholdene i post I og III er å anse som selvstendige straffbare forhold i relasjon til forholdene i post II og IV og om det foreligger foreldelse for de punkter som er frafalt.
A er født xx.xx.1936. Han er ambulansesjåfør og bor i - - -vei i Z. Han er skilt fra sin ektefelle i første ekteskap. Hans ektefelle i annet ekteskap er død. Han har ingen å forsørge. Han har ingen formue og tjener omkring 200000 kroner i året. Han har delvis avtjent sin militære verneplikt. Han vedtok i 1970 en bot på 100 kroner for overtredelse av straffeloven §352 annet ledd. For øvrig er han ikke straffet tidligere.
Tiltalte har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et spørsmålskrift med to hovedspørsmål, som lyder slik:
"1. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med et barn under 14 år, ved at han ved en anledning i 1977 etter 23. juni på sin daværende bopel på X, Y, hadde samleie med sin datter B f. 1964?
2. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under spørsmål 1, forholdt seg som beskrevet der overfor sin datter B?"
Lagretten har besvart begge spørsmålene med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds 2. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §207 2. straffalternativ.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
I sitt første ekteskap hadde tiltalte 7 barn, hvorav 2 døde som små. Det må anses på det rene, bl.a. ved tiltaltes egen erkjennelse, at han hadde samleie med sin eldste datter, C født i 1956, mens hun var mindreårig. Dette forhold er foreldet. Fra begynnelsen av 1970-årene foretok han seksuelle overgrep, vesentlig ved beføling, overfor sin nest eldste datter, B, som er født i 1964. Overgrepene foregikk i sengen i foreldresoverommet mens tiltaltes daværende hustru var fraværende. Forholdet kulminerte med et samleie sommeren 1977, som er omhandlet i spørsmålsskriftet. Tiltalte ba B gå inn og legge seg i sengen. Etter en stund la han seg naken ved siden av henne. Hun lå med ryggen vendt mot ham. Han begynte å beføle henne i skrittet. Han tok av henne trusen, vendte henne om på ryggen og fikk henne deretter opp på seg. B ble liggende med brystet ned mot tiltalte og med et ben på hver side av ham, mens han selv lå på ryggen. Han støtte sin erigerte penis helt eller delvis inn i hennes skjede. Dette var meget smertefullt for B, og hun trakk seg straks vekk fra faren og falt ned på gulvet. Hun har siden ikke vært utsatt for seksuelle tilnærmelser fra tiltalte. Tiltalte ble pågrepet som siktet i saken 23. juni 1992 og ble holdt i varetektsarrest til den påfølgende dag.
I straffskjerpende retning legges vekt på at overgrepet har vært en opprivende opplevelse for B. Hun ble påført betydelig fysisk smerte da overgrepet skjedde, og opplevelsen har gitt henne en varig psykisk skade og redusert livskvalitet. Hun har for retten forklart at hun "ser" farens ansikt foran seg når hun har seksuell omgang, og at dette forhold i høy grad skaper problemer for hennes kjærlighetsliv. Dette har vedvart helt fram til nå, og vil sannsynligvis være noe hun må bære med seg resten av livet. Sterke almenpreventive hensyn trekker i retning av en relativt streng straff for et slikt tilfelle man her har å gjøre med.
Det særegne i den foreliggende sak er at det straffbare forhold på det nærmeste er foreldet. Det gjensto antagelig bare uker eller dager av foreldelsesfristen på 15 år da fristen ble avbrutt ved pågripelsen den 23. juni 1992. Blant rettens medlemmer er det ulik oppfatning om hvilken vekt dette moment må tillegges.
Flertallet - alle med unntak av ekstraordinær lagdommer Beer og lagrettemedlem Finnerud - er blitt stående ved å fastsette straffen til fengsel i ett år og to måneder, som gjøres betinget for en halvdel. Flertallet bemerker at det skal mye til for at det kan idømmes betinget straff for overtredelse av straffeloven §95 første ledds 2. straffalternativ. Etter Høyesteretts praksis kan det forhold at det er gått lang tid mellom overtredelsen og pådømmelsen tillegges bare en begrenset vekt. Det er i denne forbindelse vist til at det er normalt at ofre som er blitt utsatt for overgrep som barn, først blir istand til å fortelle om dette når de når voksen alder. I den foreliggende sak er imidlertid forholdet på grensen til å bli foreldet, og fornærmede har først fortalt om overgrepet til andre og gått til anmeldelse i en alder av 27 år og lenge etter at hun var blitt voksen. Etter flertallets mening må det derfor være rom i hvert fall for en delvis betinget reaksjon. Det vises i denne forbindelse til Rt-1993-239, der straffen på grunn av tidsforløpet ble gjort betinget i sin helhet for overtredelse av straffeloven §195 første ledds 1. straffalternativ. Almenpreventive hensyn er etter flertallets mening imidlertid til hinder for at straffen i den foreliggende sak kan gjøres betinget i sin helhet. Flertallet bemerker at straffeloven §62 første ledd er anvendt ved straffutmålingen. I den utmålte straff fragår 2 dager for varetektsfengsel.
Mindretallet er blitt stående ved at straffen bør settes til ubetinget fengsel i ett år og tre måneder. Mindretallet finner ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget. Mindretallet legger ikke samme vekt som flertallet på den tid som er gått siden overgrepet skjedde. Etter mindretallets oppfatning må almenpreventive hensyn i avgjørende grad tale mot enhver form for en betinget reaksjon.
Fra påtalemyndighetens side er det nedlagt påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade til fornærmede med inntil 60000 kroner. De tre juridiske dommere finner enstemmig at betingelsene for oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, er til stede og at oppreisningen passende kan settes til 50000 kroner. Ved utmålingen er særlig lagt vekt på at overtredelsen innebærer en krenkelse av tillitsforholdet mellom far og datter, at overgrepet ble utført på en krenkende og smertefull måte og at fornærmede er blitt tilføyet varig psykisk skade. Den tid som er gått siden overgrepet fant sted er ikke tillagt noen vekt. Tiltaltes økonomiske stilling kan bare ha en underordnet betydning ved utmåling av erstatningen.
Forsvareren har påpekt at tiltalte har bare 2 1/2 år igjen til oppnådd pensjonsalder på 60 år for ambulansesjåfører og at han vil miste sitt arbeid og derved en del av pensjonsgrunnlaget om han må sone straffen før han når pensjonsalder. Forsvareren har på denne bakgrunn anmodet retten om å anbefale at soningen utsettes. Spørsmålet om soning hører under påtalemyndigheten og fengselsmyndighetene, og retten forutsetter at rette vedkommende på vanlig måte i samsvar med de retningslinjer som gjelder, vurderer de forhold som forsvareren påpeker.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Slutning:
A, født xx.xx.1936 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds 2. straffalternativ og §207 2. straffalternativ, jfr. §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. 7 - syv - måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. I den ubetingede del av straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.
A dømmes videre til innen 2 - to - uker fra idag å betale 50.000 - femtitusen - kroner til B som erstatning for ikke økonomisk skade.