LA-1992-859
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-06 |
| Publisert: | LA-1992-00859 |
| Stikkord: | Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal namsrett Nr.: 92-00268 - Agder Lagmannsrett LA-1992-00859 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Gustav Olsen A/S, Mandal (Prosessfullmektig: H.r.adv. Helge Tofte, Kristiansand). Motpart: Widar Nilsen, Mandal (Prosessfullmektig: Adv. Steinar Skeie, Mandal). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommerne Gunnar Hanssen, Asbjørn Nes Hansen |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsbrevloven (1939) §29, Tvistemålsloven (1915) §176, §180 |
År 1993 den 6. juli ble rettsmøte holdt på Agder lagmannsretts kontor i Skien. Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder spørsmålet om rettsvern for overdragelse av andel i et båthuslag overfor overdragerens kreditorer.
Namsmannen i Mandal avholdt 8. april 1992 utleggsforretning til sikkerhet for et krav på 467.094 kroner som Gustav Olsen A/S har mot Kristian Skard. Utlegg ble tatt i bl.a. Kristian Skards andel i Båthuslag II, Kallhammeren, båthus nr. 30 B i Mandal. Widar Nilsen påklaget utlegget til Mandal namsrett, idet han hevdet at han var blitt eier av båthuset før utlegg ble tatt. Han gjorde gjeldende at Skard overdro til ham båthuset og en eldre båt til dekning av Nilsens tilgodehavende på vel 187.000 kroner for oppussing av Skards hus, og at han disponerte både båthuset og båten fra 1989. Han opplyser at han senere har videresolgt båten til sin far for 26.000. kroner.
Mandal namsrett avsa etter forutgående muntlig forhandling kjennelse i klagesaken med slik slutning:
"1. Utlegg foretatt av namsmannen i Mandal i Kristian Skards andeli Båthuslag II, Kallhammeren, båthus nr. 30 B, i Mandal, den 8. spril 1992, oppheves."
Namsretten har lagt til grunn at gjeldsbrevloven §29 første ledd kommer analogisk til anvendelse på forholdet, og at kravene etter denne bestemmelse er oppfylt ved at båtlagets formann og kasserer ble gitt muntlig meddelelse om overdragelsen av andelen før utlegget fant sted.
Gustav Olsen A/S har påkjært namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Det bestrides at det i det hele tatt var kommet til en avtale mellom Skard og Nilsen. Det var ikke engang avtalt hva som skulle betales for båthuset. Dersom man var kommet lenger enn til forhandlinger, ville andelen vært transportert på ordinært vis. Under enhver omstendighet burde det vært sendt varsel til laget på en måte som lar seg etterspore i ettertid. Den uklarhet som preger forholdet må gå ut over Widar Nilsen.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Gustav Olsen AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Widar Nilsen har i sitt tilsvar tiltrådt namsrettens vurdering når det gjelder både bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Til den muntlige forhandling for namsretten hadde Nilsen innstevnet tre vitner, som kunne bekrefte avtaleinngåelsen mellom Skard og Nilsen. Vitnene ble frafalt idet den muntlige avtale ikke ble bestridt fra den annen side. Det ble heller ikke bestridt at Nilsen hadde underrettet såvel formannen som kassereren i båthuslaget om overdragelsen. Fra den annen side ble det krevet at meddelelsen måtte foreligge i skriftlig form, hvilket Nilsen ikke kunne fremlegge da Skard, til tross for en rekke løfter, ikke oversendte slik bekreftelse til Nilsen.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. De kjærende part idømmes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2.500,-."
I prosesskrift 5. februar 1993 opplyste den kjærende parts prosessfullmektig at han ved henvendelse til lagets kasserer ble meddelt at meldingen om overdragelsen av andelen var kommet etter at utleggsforretningen var avholdt. Den kjærende part anmodet derfor om at kassereren ble avhørt. Kjæremotpartens prosessfullmektig anmodet i prosesskrift 15. februar 1993 om avhør av båtlagets formann og de tre vitner som ble frafalt for namsretten. På grunn av sykdom hos den dommer som da hadde saken til forberedelse i lagmannsretten, ble saken desverre liggende noen tid uten at det ble foretatt noe med den. Saken ble overtatt av en annen dommer, som 25. mars 1993 oversendte dokumentene til Mandal herredsrett med anmodning om bevisopptak til avhør av de fem påberopte vitner. Ved prosesskrift 24. juni 1993 meddelte prosessfullmektigen til Gustav Olsen A/S at representanter for båthuslaget nå hadde opplyst at beskjeden om overdragelse av andelen var kommet til laget i oktober/november 1991, altså før utleggsforretningen ble avholdt. Den kjærende part har etter dette trukket tilbake sin begjæring om bevisopptak. Widar Nilsens prosessfullmektig har over telefon meddelt at heller ikke han opprettholder begjæringen om bevisopptak. Saksdokumentene er mottatt i retur fra herredsretten den 30. juni 1993.
Lagmannsretten skal bemerke:
Den kjærende parts angrep på namsrettens kjennelse gjelder to forhold. For det første anføres at det ikke ble inngått noen endelig avtale mellom Skard og Nilsen før utleggsforretningen og for det annet gjøres gjeldende at avtalen ikke har rettsvern overfor Skards kreditorer.
Lagmannsretten kan ikke se at den første anførsel kan føre frem. Etter det som er opplyst, må lagmannsretten legge til grunn at Nilsen overtok både Skards båtplass og hans gamle båt allerede fra 1989. Båten har han solgt videre til sin far for 26.000 kroner, og lagmannsretten må legge til grunn at han i oktober/november 1991 meddelte båtlaget at andelen var overført. At det ikke ble satt noen verdi på aktiva som ble overført, kan etter omstendighetene ikke være avgjørende. Såvidt skjønnes har Skard ikke vært i stand til å betale det han skyldte Nilsen, og Nilsen har i mangel av annen dekning måttet nøye seg med båthuset og båten i stedet for vanlig betaling. I en slik forbindelse var det ikke grunn til å gå nærmere inn på verdien av de overførte aktiva.
Spørsmålet om kravene til rettsvern overfor overdragerens kreditorer ved overdragelse av selskapsparter er ikke lovregulert i norsk rett eller avklaret i rettspraksis. I teorien er det ulike meninger om hva som bør gjelde. Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern 215 er av den oppfatning at notoritetshensyn taler for å stille krav om notifikasjon til selskapet. Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper 135 uttaler at grunnlaget for en analogisk anvendelse av notifikasjonsregelen i gjeldsbrevloven §29 første ledd synes å være for tynt. Etter hans mening kunne adskillig tale for å kreve at overdragelsen er iverksatt, men formentlig er allerede avtalen tilstrekkelig. Som det fremgår foran legger lagmannsretten til grunn at det ble inngått en bindende avtale mellom Skard og Nilsen, at denne ble gjennomført før utleggsforretningen ble avholdt og at Nilsen forut for utleggsforretningen også ga meddelelse til laget om overdragelsen. De krav som kan stilles til notoritet og kreditorvern må etter dette anses oppfylt.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves og den kjærende part bør erstatte motpartens omkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene fastsettes til 1.500 kroner, idet påstandsbeløpet på 2.500 kroner overstiger det som er nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. §176 første ledd. Motpartens prosessfullmektig har inngitt bare to korte prosesskriv i anledning kjæremålet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent for namsretten fordi det ikke var nedlagt påstand om dette fra Nilsens side.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namsrettens kjennelse stadfestes.
Gustav Olsen A/S plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale til Widar Nilsen 1.500 - ett-tusenfemhundre - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.