LA-1992-866
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse og dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-07 |
| Publisert: | LA-1992-00866 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr. 92-130 A - Agder lagmannsrett LA-1992-00866 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Mathisen Import AS v/styrets formann og Mathisen Engros AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Liv Clemetsen). Ankemotpart: Torgunn Heggebakk (Prosessfullmektig: Advokat Bernt K. Roald). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, formann, lagdommer Erling Strand, lagdommer Steinar Thomassen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §62, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Aksjeloven (1976) §13-8 |
Det ble avsagt slik dom og kjennelse:
Torgunn Heggebakk ble i februar 1991 ansatt som daglig leder i Mathisen Import A/S' nyåpnede forretning i Tønsberg. Etter at arbeidsforholdet ble brakt til opphør i begynnelsen av mai samme år reiste hun ved stevning til Tønsberg byrett 14. januar 1992 sak mot Mathisen Import A/S og Mathisen Engros A/S med krav om erstatning for usaklig oppsigelse, lønn for 9 dager samt feriepenger. De to saksøkte firmaene påsto saken avvist for så vidt den var påstevnet etter arbeidsmiljøloven. Mathisen Import A/S erkjente å skylde saksøkeren lønn og feriepenger med tilsammen kr 10622,-. Forøvrig påsto de saksøkte seg frifunnet.
Tønsberg byrett avsa 15. september 1992 dom i tvisten med slik domsslutning:
"1. Mathisen Import AS og Mathisen Engros AS dømmes til in solidum innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Torgunn Heggebakk med kr 22000,- - kronertjuetotusen - for tap av inntekt og kr 5000,- - kronerfemtusen - i oppreisning.
2. Mathisen Import AS og Mathisen Engros AS dømmes til in solidum innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale lønn, feriepenger, renter og inndrivningsomkostninger til Torgunn Heggebakk med kr 10622,- - kronertitusensekshundreogtjueto -.
3. Mathisen Import AS og Mathisen Engros AS tilpliktes in solidum innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Torgunn Heggebakk kr 15800,- - kronerfemtentusenåttehundre - i saksomkostninger."
Byretten fant at oppsigelsen av Heggebakk ikke var usaklig, men tilkjente henne likevel erstatning m.v. slik det fremgår av domsslutningen. De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og fullstendige påstander for byretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige forholdene, fremgår av dommen.
Mathisen Import A/S og Mathisen Engros A/S, begge med advokat Liv Clemetsen som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken ble angitt å gjelde dommen i sin helhet. Torgunn Heggebakk med advokat Bernt Roald som prosessfullmektig har imøtegått anken. Hun innga dessuten motanke i spørsmålet om det forelå usaklig oppsigelse og krevet erstatning for det. I prosesskriv 22. juni 1993 ble imidlertid motanken frafalt. Til sikring av sitt krav begjærte Heggebakk avsetningsforretning hos namsmannen i Oslo, med byrettens dom som tvangsgrunnlag. Avsetningsforretning ble holdt 25. november 1992 og avsetning ble gitt i varebeholdning samt i en motorvogn og i en postgirokonto. Avsetningsforretningen ble forgjeves påklaget til Oslo namsrett. Etter kjæremål til Eidsivating lagmannsrett ble de kjærende parter gitt delvis medhold. Begjæring fra de ankende parter om utsatt fullbyrdelse av byrettens dom ble ved Agder lagmannsretts kjennelse 26. mai 1993 ikke tatt til følge.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 3. og 4. august 1993. Lagmannsretten ble satt med to arbeidslivskyndige meddommere. Partene møtte, samme med sine prosessfullmektiger, og forklarte seg. Det ble avhørt 4 vitner, hvorav 2 var nye for lagmannsretten. Dessuten ble fremlagt en del skriftlig bevismateriale og som blir nevnt nedenfor i den utstrekning det har hatt betydning for resultatet.
Saken står for lagmannsretten i alt vesentlig i samme såvel faktiske som rettslige stilling som for byretten, jfr. dog nedenfor om delvis avvisning. Partenes anførsler er også i hovedsak de samme for begge rettene, med den begrensning som ligger i at spørsmålet om oppsigelsen var usaklig ikke er gjenstand for prøvelse av lagmannsretten. Den ankende part har i det vesentlige anført:
Ansettelseskontrakten var tidsbegrenset eller begrenset til salg av et bestemt varelager. Det var derfor unødvendig at det ble tatt inn noe i kontrakten om oppsigelsestid. Partene kjente hverandre på forhånd og det underliggende forhold er vesentlig for hva som ble avtalt. Ankemotparten var fullt innforstått med bakgrunnen for avtalen. Mathisen forholdt seg således til at det ikke trengtes noen oppsigelse. Ankemotparten fikk allerede i begynnelsen av april 1991 beskjed om at arbeidsforholdet ville opphøre 30. april, idet salget etter hvert ikke ga inntjening nok til dekning av hennes lønn. Ankemotparten var innforstått med dette. På dette tidspunkt hadde Mathisen innledet et samarbeid med Per Rosenquist om en ny virksomhet. Dette samarbeidet resulterte i en såkalt intensjonsavtale 8. mai 1991 mellom Rosenquist og Mathisens nye firma Mathisen Engros A/S, som var stiftet 17. april 1991. Mathisens hensikt var å stenge butikklokalene 30. april frem til den nye virksomheten kunne starte opp ca 10. mai samme år og i de samme lokalene som var benyttet av Mathisen Import A/S. Ankemotparten fikk også under vareopptelling 20. april beskjed om opphør 30. april. Sistnevnte dag fikk hun utbetalt lønn for april måned. Ankemotparten syntes det var uheldig å la lokalene være stengt frem til Rosenquist/Mathisen Engros A/S skulle starte opp og ba om å få arbeide frem til dette tidspunktet, noe Mathisen etter omstendighetene samtykket i. Umiddelbart etter 10. mai ga ankemotparten fra seg nøklene til lokalene og fjernet sine personlige eiendeler, og innrettet seg således på at arbeidsforholdet var avsluttet. Begge partene har således innrettet seg etter den forståelsen av det avtalte arbeidsforholdet at ytterligere oppsigelse ikke var nødvendig.
Etter ansettelsesavtalen var Mathisen Import A/S ankemotpartens arbeidsgiver og det skjedde intet som endret dette forholdet. Ankemotparten har også selv ansett dette firmaet som sin arbeidsgiver, jfr. hennes skriv 27. juni 1992 til firmaet. Begge advokatene som hun har kontaktet i anledning saken har også konsekvent omtalt Mathisen Import A/S som hennes arbeidsgiver, jfr. advokatfullmektig Onstads skriv 9. august 1991 til Arbeidsformidlingen og advokat Roalds skriv 31. oktober 1991 til Arbeidstilsynet. Påstanden om at også Mathisen Engros A/S har vært hennes arbeidsgiver er kommet sent inn i saken og først etter at Mathisen Import A/S var opphørt og ikke var betalingsdyktig.
Mathisen Import A/S og Mathisen Engros A/S er to forskjellige aksjeselskaper, med forskjellige arbeidsgivernummer, telefonnummer og konti. Firmaene benyttet riktig nok de samme lokalene i Tønsberg, men det kan ikke være avgjørende. Mathisen Engros A/S førte også et annet vareutvalg. Den omstendighet at det i den siste delen av ankemotpartens arbeidsperiode ble innsatt penger fra Mathisen Import A/S' omsetning på Mathisen Engros A/S' konto, skyldtes at banken hadde tatt pant i varelageret og at omsetningen derfor måtte holdes adskilt av hensyn til andre kreditorer. Mathisen Engros A/S representerte ikke noen overdragelse eller fortsettelse av virksomheten i Mathisen Import A/S, men var et nytt selskap med ny virksomhet. Ankemotparten har således ikke noe krav å gjøre gjeldende mot Mathisen Engros A/S.
I utgangspunktet må det foreligge en usaklig oppsigelse for å kunne tilstå erstatning, jfr. arbeidsmiljøloven §62, jfr. Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold, 337 flg. I spesielle tilfeller kan erstatning likevel gis, etter en rimelighetsvurdering, selv om oppsigelsen ikke er usaklig. Det er ikke noe klanderverdig forhold å bebreide Mathisen for i dette tilfellet og det foreligger heller ikke noen andre særlige forhold som kan begrunne noe erstatningskrav. Betingelsene for erstatning etter skadeerstatningsloven §3-5 er ikke til stede. Det foreligger heller ikke noe grunnlag for kravet om oppreisning.
Byrettens dom, domsslutningens punkt 2, erkjennes for så vidt gjelder Mathisen Import A/S. Forøvrig avvises alle krav fra ankemotparten. Det er etter dette nedlagt slik påstand:
"1. Mathisen Import A/S og Mathisen Engros A/S, begge v/styrets formann, frifinnes.
2. Mathisen Import A/S og Mathisen Engros A/S, begge v/styrets formann, tilkjennes saksomkostninger for byrett og for lagmannsrett."
Ankemotpartens anførsler kan sammenfattes slik:
Etter ansettelseskontrakten med Mathisen Import skulle ankemotparten være daglig leder av firmaets nyåpnede forretning i Tønsberg. Stillingen skulle være av korttidsvarighet, men var ikke tidsbegrenset. Kontrakten har uttrykkelig bestemmelse om én dags gjensidig oppsigelsestid. Det ble også faktisk gitt en muntlig oppsigelse. Arbeidsmiljøloven regler ble imidlertid ikke fulgt. Det bestrides at det ble gitt noen beskjed om arbeidsforholdets opphør før 8. eller 9. mai 1991. Hun fikk da underretning om at en omorganisering var på gang og at det ikke var behov for henne lenger. Fra siste halvdel av april 1991 fikk hun beskjed om at kassedagboken skulle føres på Mathisen Engros A/S og inntektene ved salget ble fra samme tidspunkt overført til nevnte selskaps konto. Dette selskapet ble stiftet 17. april 1991 med bl.a. detaljsalg som formål. Virksomheten i butikken hvor ankemotparten arbeidet ble ikke innstilt. Den ble videreført kontinuerlig på samme sted, under et annet navn, men med omtrent det samme vareutvalget, og Mathisen var hovedansvarlig i det nye selskapet Mathisen Engros A/S på samme måte som i det tidligere Mathisen Import A/S. Det som skjedde var således en overdragelse av virksomhet og ikke en nedleggelse og opprettelse av en helt ny, slik de ankende parter hevder. Kravet om solidaransvar for de to firmaene fastholdes.
Ankemotparten fikk ingen skriftlig melding om arbeidsforholdets opphør før etter gjentatte purringer. Hun ble derved påført tap ved at hun på grunn av manglende formell oppsigelse ikke fikk stønad fra Arbeidskontoret før fra 1. august 1991. Mathisen valgte bevisst ikke å gi formriktig oppsigelse og har opptrådt klanderverdig. Byrettens dom om erstatning og oppreisning må derfor stadfestes.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom av 15. september 1992 stadfestes.
2. Torgunn Heggebakk tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Torgunn Heggebakks motanke i spørsmålet om det foreligger en usaklig oppsigelse er som nevnt innledningsvis trukket tilbake og ankesaken blir således å heve for så vidt gjelder denne motanken.
Torgunn Heggebakks krav er rettet mot såvel Mathisen Import A/S som Mathisen Engros A/S, og det er gjort gjeldende at selskapene er solidarisk ansvarlige. Stevning ble tatt ut mot begge selskapene 14. januar 1992, og tilsvar ble gitt fra begge 9. mars 1992. Det ble i tilsvaret ikke nevnt noe om at Mathisen Import A/S da var under avvikling. Forholdet var imidlertid at selskapet 12. november 1991 ble meldt oppløst til Foretaksregistret, og kreditorvarsel ble sendt i henhold til aksjeloven §13-8. Ekstraordinær generalforsamling i selskapet ble holdt 19. juli 1992 og endelig sletting av selskapet ble da vedtatt. Melding om dette ble sendt Foretaksregistret 22. juli 1992 og selskapet ble registrert som slettet 12. august 1992.
Mathisen Import A/S var således oppløst da hovedforhandlingen i byretten pågikk 27. august 1992 og da dommen ble avsagt 15. september 1992. Etter det som er blitt opplyst for lagmannsretten, må det legges til grunn at det på slettingstidspunktet ikke fantes midler i selskapet til dekning av selskapets kreditorer. Spørsmålet er da om Torgunn Heggebakk hadde rettslig interesse av et erstatningssøksmål mot det oppløste selskapet. Hennes erstatningskrav er kompensasjon for påstått økonomisk tap. I tillegg er krevet oppreisning for krenkelse av ikke-økonomisk art, men også dette munner ut i et pengekrav. For byretten krevde hun oppsigelsen kjent ugyldig, men dette kravet ble bare benyttet som begrunnelse for erstatningskravet. Hun krevde ikke å få gjeninntre i stillingen. Saken gjaldt således i realiteten et rent økonomisk oppgjør. Lagmannsretten kan da ikke se at Torgunn Heggebakk hadde rettslig interesse av å få dom i søksmålet mot dette selskapet. Søksmålet skulle derfor ha vært avvist av byretten for så vidt det gjaldt nevnte selskap. Såvidt lagmannsretten kan se var det imidlertid ikke opplyst for byretten at selskapet var oppløst. Opplysning om dette ble først fremlagt av selskapets prosessfullmektig ved prosesskriv 18. januar 1993 (feildatert 18. januar 1992) til lagmannsretten. Byretten synes således ikke å ha vært klar over at søksmålsbetingelsene ikke var til stede, ved at saksøkeren manglet rettslig interesse av å få dom mot selskapet. Når det i ettertid bringes på det rene at søksmålsbetingelsene som nevnt var bortfalt allerede før hovedforhandlingen i byretten fant sted, må byrettens dom bli å oppheve for så vidt den gjelder Mathisen Import A/S og saken må i samme utstrekning avvises, jfr. Rt-1993-361. Det bemerkes at spørsmålet om ankemotpartens interesse av å få dom mot nevnte selskap ble av retten tatt opp under ankeforhandlingen, men begge partene fastholdt sine påstander. Spørsmål om søksmålsbetingelsene foreligger må lagmannsretten imidlertid avgjøre av eget tiltak.
Det gjenstår da for lagmannsretten å avgjøre om kravene mot Mathisen Engros A/S kan føre frem. I disse spørsmålene er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse med de endringer som følger av endret partsforhold, jfr. foran, og slik at det ikke er tale om noe solidaransvar. Lagmannsretten legger således til grunn at etter ankemotpartens arbeidsavtale med Mathisen Import A/S var arbeidsforholdets opphør avhengig av en oppsigelse, og at ankemotparten ikke fikk noen formriktig oppsigelse før etter gjentatte purringer.
Når det gjelder virksomheten fra de omhandlede butikklokalene i Tønsberg, er lagmannsretten også enig med byretten i at det som reelt sett skjedde var en fortsettelse av samme virksomhet fra Mathisen Import A/S til Mathisen Engros A/S, og at Torgunn Heggebakk må anses også å ha arbeidet for sistnevnte firma. Lagmannsretten viser for så vidt til byrettens begrunnelse som i det vesentlige tiltres.
Mathisens manglende oppfølgning av arbeidsmiljøloven krav om formriktig oppsigelse medførte at ankemotparten ikke fikk arbeidsledighetstrygd fra det tidspunkt hun oppsøkte arbeidskontoret. Byretten har skjønnsmessig satt dette tapet til kr 22000,- og tapets størrelse er ikke omtvistet i ankesaken. Etter det som kom frem under ankeforhandlingen må det legges til grunn at manglende skriftlig oppsigelse skyldtes en bevisst opptreden fra Mathisens side. Lagmannsretten er enig med byretten i at han har opptrådt på en slik klanderverdig måte at Mathisen Engros A/S må anses erstatningsansvarlig for ankemotpartens tap.
Lagmannsretten finner videre at det også er grunnlag for å gi oppreisning for den krenkelse av ikke-økonomisk art som ankemotparten er blitt påført. Det vises for så vidt til det som foran er nevnt om Mathisens bevisst klanderverdige opptreden og dessuten til de grove beskyldningene som ble rettet mot ankemotparten for illojalitet i tjenesten. Byretten fant ikke påstanden om slik illojalitet sannsynliggjort og påstanden ble ikke opprettholdt under ankeforhandlingen. Oppreisningskravets størrelse er ikke omtvistet i ankesaken.
Byrettens dom i forhold til Mathisen Engros A/S blir således å stadfeste så langt den er påanket.
Saksomkostningsspørsmålet for byretten blir i forhold til Mathisen Import A/S å avgjøre etter tvistemålsloven §175. Lagmannsretten finner at Heggebakk ikke bør pålegges å erstatte selskapets omkostninger, idet avvisningen skyldes omstendigheter som ikke kan legges Heggebakk til last, jfr. det som foran er nevnt om når opplysningene om selskapets sletting forelå. I byrettens dom er Mathisen Engros A/S gjort solidarisk ansvarlig for saksøkerens fulle saksomkostninger, og lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere dette selskapets ansvar. Det har hele tiden vært klart at det har vært dette selskapet som i realiteten har vært saksøkerens motpart, og lagmannsretten kan ikke se at den omstendighet at Mathisen Import A/S også har stått som saksøkt har medført noen økte saksomkostninger for de saksøkte. Det tilkjennes derfor ikke saksomkostninger i forbindelse med avvisningen. Byrettens saksomkostningsavgjørelse i forhold til Mathisen Engros A/S blir å stadfeste, jfr. foran.
Anken har vært forgjeves og lagmannsretten finner at Mathisen Engros A/S bør erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Lagmannsretten kan ikke se at den omstendighet at også Mathisen Import A/S har stått som part i ankesaken, og at ankemotparten ikke har trukket anken mot dette selskapet da det ble klart at selskapet var oppløst, har medført noen ekstra omkostninger. Ankemotpartens prosessfullmektig har oppgitt omkostningene til kr 19500,-, som er hans salærkrav. Den ankende part har ikke gitt bemerkninger til oppgaven og lagmannsretten legger den til grunn.
I motanken er ikke inngitt noe omkostningsoppgave og det foreligger for så vidt ikke noe omkostningskrav. Lagmannsretten kan forøvrig ikke se at motanken har medført noen ekstra omkostninger. Saksomkostninger i motanken tilkjennes derfor ikke.
Dommen og kjennelsen er enstemmig.
Slutning i dommen:
I.
1. Byrettens dom mot Mathisen Engros A/S stadfestes så langt den er påanket.
2. Mathisen Engros A/S dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 19500,- - kronernittentusenfemhundre - til Torgunn Heggebakk som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.
Slutning i kjennelse:
I.
1. Byrettens dom mot Mathisen Import A/S oppheves og saken avvises for så vidt den gjelder dette selskapet.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
II.
1. Ankesaken heves for så vidt gjelder Torgunn Heggebakks motanke.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.