LA-1992-870
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-10 |
| Publisert: | LA-1992-00870 |
| Stikkord: | Panterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn namsrett Nr. 91-01214 - Agder lagmannsrett LA-1992-00870 A. Anket til Høyesterett, HR-1995-00092 B - Lagmannsrettens dom punkt 1 og 2 stadfestet. |
| Parter: | Ankende part: Elcon Finans AS (Prosessfullmektig: Advokat Jens Lind). Ankemotpart: Sølve Nærum (Prosessfullmektig: Advokat Espen Tøndel). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann, lagdommer Trude Sæbø, eks.ord. lagdommer Finn Elseth |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §3-14, §3-17, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3-16, Kredittkjøploven (1985) |
Det ble avsagt slik dom:
Skien og Porsgrunn namsrett avsa den 7. september 1992 dom med slik domsslutning:
"1. Salgspant tinglyst i personbil KT 44724, 29. november 89, kjennes ugyldig.
2. Utleveringsbegjæring fra Elcon Finans tas ikke tilfølge.
3. Elcon Finans A/S dømmes til innen 2 - to - uker etter denne doms forkynnelse å betale til Sølve Nærum, saksomkostninger med kr 24281,- tjuefiretusentohundreogåttien 00/100."
Saksforholdet og partenes anførsler for namsretten fremgår av namsrettens domsgrunner.
Elcon Finans A/S ved advokat Jens Lind har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Sølve Nærum ved advokat Espen Tøndel har imøtegått anken og har påstått namsrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Skien den 28. oktober 1993. Sølve Nærum møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner, som var nye for lagmannsretten. Videre ble det dokumentert skriftlige bevis, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har betydning for saken.
Den ankende part ved advokat Lind har i hovedsak anført:
Saken gjelder gyldighet av og rettsvern for salgspant i registrert motorvogn. Motorvognen, en Opel Vectra, ble kjøpt av Alf Harry Hansen i 1989. Bilkjøpet ble delvis finansiert av Elcon Finans A/S. I denne forbindelse ble det tinglyst salgspant i bilen. Under hovedforhandlingen for lagmannsretten har ankemotparten frafalt tidligere anførsler om at dette salgspant i hvert fall delvis var ugyldig.
Da Alf Harry Jensen kjøpte bilen, var han samboer med Laila Marigård, nå Deltchev. Sommeren 1989 ble samboerforholdet oppløst. I denne forbindelse ble de to enige om at Marigård, som var den eneste av de to som hadde førerkort, skulle overta bilen med påhvilende pantegjeld, mens Jensen overtok leiligheten med den gjeld som hvilte på denne. Omregistrering av bilen skjedde 15. august 1989. Den 10. november 1989 søkte Marigård Elcon Finans A/S om å få overta Jensens lån, som da sto til rest med kr 145231,-. Elcon Finans har ikke egne skjemaer for gjeldsovertagelse, og Marigård ble derfor bedt om å fylle ut et vanlig lånesøknadsskjema, idet Elcon Finans A/S ønsket å foreta kredittvurdering av Marigård som ny debitor. Hun ble godtatt som debitor, og fikk innvilget et lån som var lik restlånet til Jensen pluss omkostninger. Lånet ble gitt en løpetid som var lik den gjenstående løpetid på Jensens lån. Lånebeløpet ble brukt til å dekke Jensens lån. Videre ble det tinglyst nytt salgspant på Laila Marigårds navn den 29. november 89. Deretter ble pantet på Jensens navn slettet. Det bestrides ikke at pantet på Marigårds navn ble tinglyst etter at hun hadde fått bilen registrert på seg i forbindelse med oppløsning av samboerforholdet med Jensen. Den ankende part vil imidlertid hevde at det her ikke er tale om noe salg fra Jensen til Marigård, og at samtidighetskravet etter panteloven §3-17 ikke får anvendelse. Det er tale om et debitorskifte, hvor Marigård trådte inn i Jensens rettigheter og forpliktelser. I og med at Jensen og Marigård var samboere, var bilen innen hennes "formuessfære" også før den ble registrert på henne. Det er rent tekniske årsaker til at det formelt måtte opprettes et nytt lån med eget nummer for Marigård. Blant annet plikter Elcon Finans A/S hvert år å gi oppgaver til ligningsmyndighetene om betalte gjeldsrenter, og i denne forbindelse måtte Jensen og Marigård holdes fra hverandre. Realiteten er imidlertid at Marigård har overtatt Jensens gjeld. I og med at Elcon Finans A/S godtok dette, måtte han slettes som låntaker. Dersom Elcon Finans A/S ikke hadde godtatt Marigård som ny låntaker, ville forholdet vært at man hadde hatt Jensen som personlig debitor, og et gyldig salgspant i den bilen Marigård hadde overtatt. Det er imidlertid behov for praktiske ordninger når ekteskap og samboerforhold oppløses og gjenstandene skal fordeles.
Bakgrunnen for samtidighetskravet i panteloven §3-17 er at det ikke skal stiftes underpant i løsøre til sikkerhet for eldre gjeld. Det er det ikke tale om i denne saken.
Panteloven §3-16 forutsetter at en salgspanthaver kan samtykke i avhendelse av den pantsatte gjenstanden. Det eneste praktiske i slike tilfelle er at den nye eier overtar gjelden, og det er nettopp det som er skjedd her.
Videre vises til at kredittkjøpsloven forutsetter at kredittkjøperens rettigheter og plikter etter kredittkjøpsavtalen med kredittyterens samtykke kan overdras, slik at kredittkjøpsloven regler om summarisk utlevering kan gjøres gjeldende overfor tredjemenn som har trådt inn i kontrakten.
Endelig vises til en parallell fra et annet rettsområde, nemlig den såkalte "ombyttingslæren" i panteretten, jfr. Arnholm: Panterett side 193. Ombyttingslæren forutsetter at en ny obligasjon tinglyses senest samtidig med sletting av den gamle. I dette tilfellet ble pantet vedrørende Jensen først slettet etter at pant vedrørende Marigård var tinglyst.
Subsidiært, dersom retten skulle komme til at samtidighetskravet etter §3-17 ikke er tilfredsstilt, anføres at dette kravet bare har betydning for rettsvernet, og ikke gyldigheten av panteretten. Det vises her til Sandvik, Krüger og Giertsen: Norsk Panterett side 329. Det erkjennes at spørsmålet ikke er helt avklart, men panteloven §3-17 gjelder etter sin ordlyd rettsvernet, og det riktige må da være å legge den vanlige forståelse av ordet rettsvern til grunn.
Et eventuelt manglende rettsvern får bare betydning overfor godtroende kjøper. Det anføres at Sølve Nærum ikke kan anses som en godtroende kjøper, idet han visste om salgspantet da han kjøpte bilen. Riktignok fikk han opplyst av sin selger at pantekravet var innfridd, og det ble fremlagt for ham en stemplet bankgiro om overføring av det aktuelle beløp fra bilselgeren til Elcon Finans A/S. Det fremgår imidlertid av giroen at oppdraget ikke er fullført før kontoen er belastet. Dette skjedde aldri, enten fordi bilselgerens konto allerede var overtrukket, eller fordi selgeren - som senere er straffedømt - hadde stemplet giroen uten å levere den inn. Nærum burde imidlertid forvisset seg om at pengene var kommet Elcon Finans A/S ihende.
Ankemotpartens anførsel om at salgspantet er ugyldig fordi pengene ikke ble betalt fra Elcon Finans A/S direkte til Jensen som selger, men brukt til å dekke hans gjeld til Elcon Finans A/S, kan ikke føre frem. Det vises til at bilen ikke ble solgt fra Jensen til Marigård, men at Marigård trådte inn som debitor i stedet for Jensen i det låneforhold som allerede var etablert. For øvrig har pengene kommet Jensen til gode ved at hans gjeld til Elcon Finans A/S ble slettet. Det kan åpenbart ikke kreves at Elcon Finans A/S skulle ha sendt pengene til Jensen, som så igjen skulle sende dem til Elcon Finans A/S for å innfri lånet.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Elcon Finans A/S frifinnes med hensyn til påstand om at salgspant i motorvogn med reg.nr. KT 44724 er ugyldig.
2. Elcon Finans A/S' begjæring om utlevering av motorvogn med reg.nr. KT 44724 tas til følge og utleveringsbegjæringen fremmes.
3. Elcon Finans A/S tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Ankemotparten ved advokat Tøndel har i hovedtrekk anført:
Hovedspørsmålet i saken er om Elcon Finans A/S har gyldig salgspant i ankemotpartens bil. Det anføres at bilen ble solgt fra Jensen til Marigård. Det er ikke riktig at bilen var i Marigårds "formuessfære" før hun overtok den etter samlivsbruddet. Bilen var Jensens alene. Marigård måtte søke om nytt lån hos Elcon Finans A/S, og etter at dette var innvilget, ble det inngått salgspantavtale med henne, som ble tinglyst i løsøreregisteret. Dette var imidlertid etter at bilen var overtatt av Marigård, og samtidighetskravet etter panteloven §3-17 er derfor ikke oppfylt. Den såkalte ombyttingslæren tar sikte på kreditorskifte og spørsmål om opptrinnsrett i denne forbindelse. Det er derfor uten betydning at salgspantet i forhold til Jensen ble slettet etter at salgspantet i forhold til Marigård var tinglyst. Den ankende part har anført at panteloven åpner for overdragelse av en gjenstand med salgspant dersom panthaveren samtykker. Her var det imidlertid et vilkår fra Elcon Finans A/S' side at Jensen ikke skulle selge pantegjenstanden. Når han gjorde dette var det i strid med salgspantavtalen.
Rettsvirkningen av at formkravene i §3-17 ikke er oppfylt, må være ugyldighet. Det vises til Brækhus: Omsetning & kreditt 2 side 448. De beste grunner taler for å følge Brækhus' syn.
Subsidiært, dersom retten skulle komme til at §3-17 bare har betydning for rettsvernet, anføres at Nærum har vært i god tro. Han måtte kunne gå ut fra at pantekravet var innfridd ettersom han ble forevist en kvittering fra Carshop A/S som viste dette.
Dernest anføres at salgspantet er ugyldig også fordi bestemmelsen i panteloven §3-14 bokstav b ikke er oppfylt. Denne bestemmelsen bør tolkes strengt. Jensen fikk her ikke kjøpesummen utbetalt direkte til seg, idet Elcon Finans A/S brukte beløpet til å motregne sitt krav på Jensen. Det erkjennes at dette var en praktisk måte å gjøre det på i dette tilfellet. Behovet for praktiske ordninger må imidlertid vike for de hensyn som ligger bak bestemmelsen i §3-14 bokstav b, nemlig å hindre omgåelser.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Skien og Porsgrunn namsretts dom av 7. september 92 stadfestes.
2. Sølve Nærum tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke:
For lagmannsretten er det ikke bestridt at den aktuelle personbil med reg.nr. KT 44724 ble påheftet et gyldig salgspant til fordel for den ankende part da Alf Harry Jensen kjøpte bilen. Dette pantet hvilte fortsatt på bilen da Jensen og samboeren sommeren 1989 ble enige om at hun skulle overta bilen etter at de flyttet fra hverandre. Forholdet var altså at samboeren overtok en bil med panteheftelse, samt at Elcon Finans A/S fortsatt hadde et gjeldskrav mot Jensen. Dersom gjeldskravet ble misligholdt, ville Elcon Finans A/S kunne realisere pantet sitt. Lagmannsretten ser det slik at det som deretter skjedde, ikke kan karakteriseres som en stiftelse av nytt salgspant, men en overtagelse av pantegjeld. Ettersom samboeren skulle overta bilen med påhvilende gjeld, var det åpenbart ønskelig at Jensen ble kvitt sine forpliktelser, og Elcon Finans A/S godtok samboeren som ny låntaker. Når dette ble ordnet slik at det ble opprettet et lån med eget lånenummer på samboeren og tinglyst et salgspant i hennes navn i løsøreregisteret hadde dette åpenbart rent praktiske, tekniske årsaker. Etter rettens syn kan samtidighetskravet i panteloven §3-17 derfor ikke gjelde i forhold til den salgspantavtale samboeren Marigård rent formelt inngikk med Elcon Finans A/S, ettersom realiteten var at hun kom inn som ny låntaker i forhold til et allerede gyldig stiftet salgspant. Dersom man ikke skulle godta dette, ville det innebære at Elcon Finans A/S måtte holde fast ved at Jensen fortsatt skulle stå som låntaker, selv om bilen var overtatt av hans samboer, fordi Elcon Finans A/S ellers ville miste sin sikkerhet. Retten kan heller ikke se at denne løsningen innebærer noen fare for omgåelser.
Når man ser forholdet som overtakelse av pantegjeld, og ikke avtale om ny panterett i en salgsgjenstand, kan heller ikke bestemmelsen i panteloven §3-14 bokstav b om direkte utbetaling til selgeren få anvendelse. Ettersom det som i virkeligheten skjedde var at samboeren overtok Jensens pantegjeld, er det klart at det ikke skulle utbetales penger til ham.
Anken har etter dette ført frem, og saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Retten finner at saken var så tvilsom at ankemotparten hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten, slik at hver av partene i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd bør bære sine egne omkostninger. Det legges her vekt på at slik som gjeldsovertakelsen rent formelt ble ordnet, kunne det etter ordlyden i panteloven §3-17 synes som om samtidighetskravet ikke var oppfylt. Lignende spørsmål kan ikke sees å være avgjort i rettspraksis eller omtalt i teorien.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Elcon Finans A/S frifinnes for påstanden om at salgspant i motorvogn med registreringsnummer KT 44724 er ugyldig.
2. Elcon Finans A/S' begjæring om utlevering av motorvogn med registreringsnummer KT 44724 fremmes.
3. Saksomkostninger tilkjennes verken for namsrett eller lagmannsrett.