LA-1992-918
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-15 |
| Publisert: | LA-1992-00918 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1992-00918. |
| Parter: | Førstestatsadvokat Bjørn A. Paulson mot A (advokat Øivind Elseth, Oslo, bistandsadvokat Per N. Pedersen, Holmestrand). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann. 2. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto. 3. Ekstraord. lagdommer Hans Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §49, §35, §39, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 11. januar ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Tønsberg Arbeiderforening i Vest-Agder lagsogn.
År 1993 den 12., 13., 14. og 15. januar fortsatte forhandlingene.
Det ble deretter avsagt slik dom :
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 9. november 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for å ha overtrådt
"Straffeloven §233, første og annet ledd, jfr. §49, for med overlegg å ha forsøkt å forvolde en annens død, ved at hun onsdag 8. juli 1992 ca kl. 23.15 i 2. etasje i - - -veien 32, X, med overlegg forsøkte å drepe sin mor B ved å slå henne flere ganger med stor kraft i bakhodet med en medbragt hammer på 850 gram, og deretter rettet en medbragt kniv med et ca 16,5 cm langt blad mot henne for å stikke med den, uten at drapet lyktes, men slik at moren ble påført 3 ca 1/2 cm dype kutt og et trykksår i hodet samt kraftig hjernerystelse av hammerslagene, og ble kuttet opp i hendene da hun i selvforsvar grep om knivbladet."
Tiltalen er her gjengitt slik den lyder etter en mindre tilføyelse foretatt av statsadvokaten før hovedforhandlingen.
Det er i tiltalen tatt forbehold om at det i forbindelse med straffesaken kan bli nedlagt påstand om sikring som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a - f for et tidsrom av inntil 5 år.
Tiltalte A er født xx.xx.1971. Hun bodde i Y i de første 13 årene av sitt liv, og deretter i X i 4-5 år. I tiden 1984 - 1991 har hun hatt flere kortvarige opphold i fosterhjem, men i det siste fosterhjemmet oppholdt hun seg fra oktober 1986 til februar 1991. Hun rømte da derfra og flyttet på hybel, først i Tønsberg, deretter i Sandefjord, og så på flere steder i Oslo, senest i - - -veien 24 B hvor hun bodde da hun ble pågrepet. Hun er fremstilt fra varetekt i Drammen kretsfengsel. Etter avsluttet 9-årig grunnskole har hun gått 3-årig videregående skole, samfunnsfaglinjen. Hun har hatt diverse kortvarige og tilfeldige jobber, men hadde vært arbeidsledig en tid da hun ble pågrepet. Hun er ugift og har ingen å forsørge. Hun er ikke tidligere straffedømt eller botlagt.
Ved åpningen av hovedforhandlingen erkjente hun seg skyldig i forsøk på forsettlig, men ikke overlagt drap. Under hovedforhandlingen har hun endret dette til å erkjenne at hun rent faktisk har begått den handling hun er tiltalt for, men ikke erkjent straffeskyld.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med ett hovedspørsmål som er i samsvar med tiltalebeslutningen, og et tilleggsspørsmål om hun handlet med overlegg. Lagretten har besvart begge spørsmålene bekreftende, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalen.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte hadde i relativ lang tid før drapsforsøket gått med planer om å drepe sine foreldre. Hun bar på en intens følelse av hat og bitterhet mot sine foreldre, særlig mot sin far, først og fremst fordi hun mente at hun fra 8 til 15 års alderen var blitt utsatt for seksuelle overgrep fra hans side, noe han alltid har benektet. Bitterheten rammet også moren fordi hun valgte å tro på sin mann og støttet ham. Opplysninger om påståtte seksuelle overgrep kom frem i 1986, og tiltaltes far ble siktet og satt varetektsfengslet en kort tid, men ble løslatt og saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Tiltalte følte at ingen ville tro henne, og dette smertet henne voldsomt. Utover vinteren og våren 1992 tok tankene om å drepe foreldrene etter hvert fastere form. Den 8. juli 1992 kjøpte hun en hammer og en kniv, med tanke på å bruke disse til å drepe foreldrene med, og reiste til deres hjem i X. Hun hadde også med en strømpebukse som hun hadde tenkt å bruke for tilfelle av det ble nødvendig å kvele noen av dem. Hun ringte på forhånd og forvisset seg om at foreldrene var hjemme. Våpnene hadde hun skjult innenfor klærne. Hun oppholdt seg i hjemmet sammen med dem i ca 3 timer, og forsøkte i løpet av denne tiden forgjeves å få dem med på en unnskyldning for det hun mente hun var blitt utsatt for. Hun hadde bestemt seg for å drepe dem, og for å få gjennomført dette måtte hun få en av dem opp i 2. etasje. Hun lokket derfor sin mor opp i 2. etasje under påskudd av å skulle se på noen gardiner, og begikk deretter ugjerningen slik som beskrevet i tiltalen.
Ved straffutmålingen tas i skjerpende retning hensyn til at respekten for liv må opprettholdes og almenpreventive hensyn tilsier derfor en streng reaksjon. I samme retning legges vekt på at drapsforsøket ble utført med særlig farlige våpen og på en brutal måte, og slik at det måtte oppleves som både fysisk og psykisk pinefullt for fornærmede, hennes mor. Det må betegnes som en tilfeldighet at forsøket ikke fikk dødelig utgang.
I formildende retning tas hensyn til at tiltalte har hatt en svært vanskelig barndom og oppvekst. Barndommen er beskrevet som kald og kjærlighetsløs. Hun følte seg mistilpasset på skolen, fordi hun ikke hadde lært å omgås andre, og følte seg mobbet. Etter det som er opplyst må retten legge til grunn at hun har hatt betydelige følelsesmessige problemer gjennom hele oppveksten. De oppnevnt sakkyndige har antatt at hun trolig fra barnealderen har vært "ensom og utrygg med et innefrosset følelsesliv, sulten på å bli verdsatt, elsket og respektert" og "synes hverken i hjemme- eller skolemiljø å ha fått de bekreftelser som kunne styrke hennes selvfølelse, og dette har skadet hennes personlighetsutvikling". Det er videre av de sakkyndige antatt at tiltalte "må uten tvil anses å være en psykisk alvorlig skadet person" og at "denne skaden kom til uttrykk allerede i tenårene, i form av ekstrem utagering og selvmordimpulser." Det må antas at hun har levd årevis i en sammenhengende psykisk krise. - Lagmannsretten viser til dette og tar hensyn til det ved straffutmålingen.
Tiltalte har beskrevet et omfattende og langvarig påstått seksuelt misbruk fra farens side, fra 8 års alderen og til hun var ca 15 år. De sakkyndige har lagt til grunn at i hennes bevissthet er de påståtte incestopplevelsene grunnleggende og sentrale for den oppståtte sjelelige skaden. Lagmannsretten viser til dette, men tar ikke standpunkt til forhold som påtalemyndigheten tidligere har vurdert og henlagt på grunn av bevisets stilling. De sakkyndige har også lagt til grunn "at for observanden har de meddelte opplevelser en realitets- og sannhetsverdi av stor tyngde." Lagmannsretten viser til dette og legger til grunn at de påståtte incestforholdene kan forklare hennes atferdsmønster, men da det ikke har vært noen egentlig bevisføring om forholdene, finner retten ikke å kunne legge noen avgjørende vekt på disse forholdene. Den forannevnte omsorgssvikten, og hennes bitterhetsfølelse overfor moren på grunn av at moren har stilt seg på farens side i incestanklagene, må også antas å være bakgrunnen for at tiltalte i sin bevissthet har handlet i berettiget harme. Lagmannsretten har med dette ikke tatt standpunkt til om harmen var objektivt berettiget.
Etter de sakkyndiges uttalelse må det også legges til grunn at tiltalte har positive utviklingsmuligheter, men hun har utvilsomt et betydelig behov for profesjonell hjelp hvis utviklingen skal gå i riktig retning. Foreløpig synes hun lite motivert for slik hjelp.
Lagmannsrettens flertall - som består av rettens formann, de to andre fagdommerne Rolf Harto og Hans Jacob Hallvang, samt meddommerne Per Kåre Haga og Gerd Almenning - finner at straffen etter en samlet vurdering bør settes til 4 års fengsel, i samsvar med aktors påstand. Mindretallet - som består av de to meddommerne Per A. Johannessen og Bjørg Graven - finner at straffen ikke bør settes høyere enn 3 års fengsel. De legger vekt på de samme momentene som flertallet, jfr. foran, men med en noe forskjellig vektlegging av de enkelte momentene.
Straffen blir etter dette fastsatt til 4 års fengsel. Til fradrag går 192 dager for utholdt varetekt i anledning saken, fra og med 8. juli 1992 til og med i dag.
Aktor har også nedlagt påstand om inndragning i medhold av straffeloven §35 av beslaglagt hammer og kniv. Det ble ikke tatt forbehold om dette i tiltalebeslutningen, men tiltalte har ikke hatt noe å bemerke til påstanden, og retten tar den til følge.
Det er ikke nedlagt påstand om sikring, slik det ble tatt forbehold om i tiltalen.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er avsagt med slik dissens som nevnt foran.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1971, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første og annet ledd, jfr. §49, til en straff av fengsel i 4 -fire- år, med fradrag av 192 dager for utholdt varetekt.
2. Hun dømmes til i medhold av straffeloven §35 å tåle inndragning av beslaglagt hammer og kniv til fordel for statskassen.