LA-1992-944
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-27 |
| Publisert: | LA-1992-00944 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1992-00944 M. |
| Parter: | Statsadvokat Kjetil Omholt, Skien, mot A (Forsvarer h.r.adv. Olav Hestenes, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Hanssen, formann. Eks.ord. lagdommer Anfinn Sunde. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §49, Løsgjengerloven (1900) §17, §227, §228, §229, §257, §258, §260, §326, §350, §352, §35, §37d, §393, §39, §54, §62, §63, Motorvognloven (1926) §15, §17, §29, Våpenloven (1961) §33, §8, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§68, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§69, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, §6, §9, Tolloven (1966) §164, §37, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 25. januar ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Skien i Telemark lagsogn.
År 1993 den 26. og 27. januar fortsatte forhandlingene.
Det ble deretter avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 16. desember 1992 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av:
"I.
Straffeloven §233 første ledd for å ha forvoldt en annens død.
Grunnlag: Torsdag 30. april 92 ca kl. 23.30 i sin bolig på X i Y, avfyrte A fra kort hold et skudd med et Winchester haglgevær mot B. B ble truffet i ansiktet og døde umiddelbart av skuddskade i hodet.
II.
Straffeloven §233 første ledd, jfr. §49, for å ha forsøkt å forvolde en annens død.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I, rettet A et haglgevær mot C. Fra en avstand av mindre enn 3,5 meter avfyrte A et haglskudd mot hodet til C, men drepte henne ikke fordi haglladningen skrenset høyre side av hodet hennes, og slik at hun fikk et ca 5 cm. langt kutt horisontalt i høyre tinningsområde og flere sår i øret.
III.
Straffeloven §260, første og tredje ledd, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I, tok A personbil - - - tilhørende B.
Han førte bilen til sin brors bopel og videre til bopel tilhørende D.
IV.
Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22, første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag: Til tid og på strekning som nevnt i post III, førte A personbil - - - mens han var påvirket av alkohol.
V.
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag: Til tid og på strekning som nevnt i post III, førte A personbil - - - til tross for at han ikke var innehaver av gyldig førerkort av noe slag. Straffeloven §62 første ledd, og eventuelt §63 annet ledd, kommer til anvendelse. Straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse i forhold til Holt herredsretts dom av 20. desember 91. I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor tiltalte som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom inntil 5 år. Det vil videre i forbindelse med straffesaken bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å tåle inndragning av et Winchester haglgevær, jfr. straffeloven §35, jfr. §37d første ledd. I forbindelse med straffesaken vil det dessuten bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) til C med inntil kr 50.000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5. Tiltalebeslutningens post I er utferdiget etter riksadvokatens ordre av 3. desember 1992."
A er født xx.xx.1931. Han er pensjonist og bosatt på X, men er for tiden i varetektsfengsel i Larvik. A er ugift og har ingen å forsørge. Han oppgir å ha ubetydelig formue, men fikk i fjor utbetalt en samlet uføretrygd på ca kr 90.000,-. Ut over grunnskole har A en del kurser. Han arbeidet som forskalingssnekker da han i 1983 ble uføretrygdet. A har ikke avtjent verneplikt. A er straffedømt tilsammen 15 ganger. Således ble han ved Kragerø forhørsretts dom av 10. april 1953 dømt til fengsel i 60 dager for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, §350 første ledd, §393 og motorvognloven §29, jfr. §15 første ledd. Han ble videre dømt ved Kragerø herredsretts den 23. oktober 1954 til fengsel i ett år og fem års sikring for overtredelse av straffeloven §260, §258, jfr. §257, jfr. §49, §227, §352 første ledd og §229 samt løsgjengerloven §17. A ble den 23. november 1955 dømt ved Skien forhørsrett til fengsel i ett år og seks måneder for overtredelse av straffeloven §260, §258, jfr. §257, §393 og motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd, jfr. §15 første ledd. Han ble dømt den 28. oktober 1957 ved Asker og Bærum forhørsrett til fengsel i seks måneder for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, §258, jfr. §257, jfr. §49 og §260 samt motorvognloven §29, jfr. §15 første ledd. A ble den 4. juni 1966 dømt ved Vest-Telemark herredsrett til fengsel i 27 dager for overtredelse av motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd. Ved Skien byretts dom av 18. mars 1966 ble han dømt for overtredelse av straffeloven §260, tolloven §164, jfr. §37, motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd, jfr. §15 første ledd og vegloven §68, jfr. §69 til fengsel i ett år. Han ble videre dømt ved Skien forhørsretts dom av 7. august 1967 til fengsel i 7 måneder for overtredelse av straffeloven §260 og motorvognloven §29, jfr. §17 annet ledd, jfr. §15 første ledd. Den 22. juli 1967 ble han dømt ved samme forhørsrett til fengsel i 6 måneder for overtredelse av straffeloven §260 og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd. Ved Gjerpen herredsretts dom av 17. juni 1971 ble A dømt til fengsel i 6 måneder for overtredelse av straffeloven §260 og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 og §24. Han ble den 3. mars 1972 dømt ved Skien byrett til fengsel i 90 dager for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 og §24. Den 14. juni 1973 ble han også dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 og §24, denne gang til fengsel i 120 dager. Den 13. september 1977 ble han ved samme byrett dømt til fengsel i 10 måneder for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §3, §6, §9, §22 og §24. Den 15. oktober 1981 ble A dømt for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd, §326 og løsgjengerloven §17 til fengsel i 40 dager. Den 27. oktober 1983 ble han dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 og §24 til fengsel i 6 måneder. Endelig ble han den 20. desember 1991 dømt for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og §227, løsgjengerloven §17 og våpenloven §33, jfr. §8 til betinget fengsel i 60 dager med en prøvetid på to år og en ubetinget bot på kr 3.000,-.
A er dessuten bøtelagt flere ganger.
A har erkjent seg straffeskyldig på alle punkter i tiltalebeslutningen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med fem hovedspørsmål som svarer til tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene.
Retten - de tre juridiske dommere - legger lagrettens kjennelser til grunn.
A blir etter dette å straffedømme for overtredelse av straffeloven §233 første ledd, §233 første ledd, jfr. §49 og §260 første og tredje ledd samt vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd og §24 første ledd. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse. Retten antar at også begge overtredelsene av vegtrafikkloven hver for seg ville ha ført til fengsel i dette tilfellet. De straffbare handlinger A nå er funnet skyldig er begått i prøvetiden fra Holt herredsretts dom av 20. desember 1991, slik at straffeloven §54 nr. 3 også kommer til anvendelse.
Når det gjelder straffutmålingen, legger retten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de uttrukne lagrettemedlemmer - følgende faktum til grunn:
A er født i Y, men har vært til sjøs og bodd bl.a. i Z før han kom tilbake til bygda i 1980. Han bosatte seg da på et tidligere småbruk ca 3 km fra X sentrum. Før A ble uføretrygdet i 1983 arbeidet han som anleggssnekker. I 1991 ble det konstatert at han har sukkersyke og dessuten lider av hjertekrampe.
A ble kjent med avdøde B i midten av 1980-årene. Høsten 1991 kjøpte A en 32 fots dorri av B for kr 15.000,-. Forutsetningen var at B skulle pusse opp båten våren 1992.
Den 30. april 1992 reiste A til Æ for å oppsøke B. Disse ble enige om å kjøpe inn utstyr til den avtalte båtpussen, og at B skulle påbegynne arbeidet. Det ble også bestemt at B skulle være med A hjem til Y i helgen slik at de der kunne ta seg en fest. Også Bs samboer, den fornærmede C, ble med hjem til A på X. Før de reiste fra Æ kjøpte de inn en kasse med eksportøl og to flasker vodka. De kjørte i Bs bil, en Ford Granada med registreringsnummer - - -. B kjørte mens A og C var passasjerer. De hadde dessuten med seg Cs hund. A og C drakk øl i bilen. De kom til X noe før kl. 17.00.
Ut over kvelden ble alle tre sittende å drikke og prate i As stue, som antas å være på ca 20 m2. Ved 23.30-tiden var det alt vesentlige av alkoholen drukket opp. På denne tiden var alle tre en del beruset. Det ble senere tatt blodprøver som viste at A kl. 03.40 hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,5 promille, at Cs promille kl. 05.00 var 1,6, og at B hadde en promille på 1,7. Inntil ca kl. 23.30 hadde alle tre hygget seg og stemningen vært god. A satt da ved spisebordet nær kjøkkendøren mens B og C satt i salongen få meter unna, B i en lenestol og C i en sofa.
På denne tiden fikk imidlertid C hodepine. A tilbød henne smertestillende tabletter, noe B motsatte seg. Dette førte til at A ble ergerlig og beskyldte B for å selge narkotiske tabletter til barn og ungdom i Æ. B, som var høy og kraftig benektet dette, ble sint, reiste seg og gikk mot A. Dette førte til at A gikk ut av stuen, gjennom kjøkkenet og ut i gangen der han klatret opp en stige og hentet sin ladde Winchester hagle fra loftet. Hagla er enkeltløpet med kaliber 12. A gikk inn i kjøkkenet igjen der han møtte B. A rettet haglemunningen mot Bs mage og ba han gå tilbake i stuen. B gikk tilbake og satte seg i den samme stolen. Han uttalte at A ikke turde å skyte mot ham samtidig som han forsøkte å reise seg. Idet B beveget seg skjøt A mot ham. Retten legger til grunn at A holdt hagla ved skulderen og siktet mot Bs hode som da bare var 2-3 meter unna munningen. Haglladningen traff B rett til høyre for nesen og førte til at han umiddelbart døde av skader i hjernen. Han ble liggende på magen på gulvet.
C, som satt i sofaen få meter unna, begynte å hylskrike da hun så hva som hadde skjedd. A ba henne slutte, noe hun ikke etterkom. A gikk da ut på kjøkkenet og fant fram en haglpatron som han ladet hagla med. Han ble stående oppreist ved spisebordet. Der hevet han hagla opp til skulderen siktet og trakk av. Haglladningen gikk litt til høyre for Cs hode, men likevel slik at hun fikk et ca 5 centimeter langt kutt i høyre tinningsområde og flere sår i øret av haglene. Hun fikk dessuten revet av en god del hår. Sårene blødde sterkt. Hun mistet bevisstheten en kort tid og ble liggende i sofaen.
A, som trodde at både B og C var døde, ladet hagla enda en gang. Han hadde tanker om å ta sitt eget liv, men gjorde ikke dette. I stedet tok han med seg den ladde hagla og Cs hund og kjørte fra stedet i Bs bil, som sto parkert ulåst på gårdsplassen. Med denne kjørte han først til sin bror på X og fortalte hva som hadde skjedd. Broren trodde imidlertid ikke på ham, hvoretter han forsøkte å kjøre videre. Etter en kort tid fikk han vanskeligheter med bilens gear og satte fra seg denne, hvoretter han oppsøkte D som tok seg av A og tilkalte lensmannen. A ble pågrepet og har sittet i varetekt fra 1. mai 1992.
Etter at A hadde forlatt stedet kom C til seg selv og ble klar over at B var død. Hun snudde ham på ryggen og la sengklær over ham før hun forlot stedet og tok seg fram til naboene E og F. Disse tok seg av henne og fikk tak i ambulanse som fraktet henne til sykehus. C opplyser at hun ikke lenger har nevneverdige fysiske plager fra skuddsåret, men at hun stadig har mareritt og andre psykiske plager.
Etter en samlet vurdering har retten funnet en straff av fengsel i 12 år passende. Den fastsettes som en samlet dom for de straffbare handlinger han ble dømt for ved Holt herredsretts dom av 20. desember 1991 og de han nå er kjent skyldig i, jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 272 dager for utholdt varetektsfengsel.
I straffutmålingsbildet danner drapet på B og drapsforsøket på C de helt dominerende trekk. Allmenpreventive hensyn gjør det nødvendig med en meget streng reaksjon overfor slike alvorlige voldshandlinger med skytevåpen som A har gjort seg skyldig i. Det må karakteriseres som et hell at ikke også C ble drept. Objektivt sett forelå det ingen form for provokasjon fra ofrenes side. Retten kan ikke se at det foreligger noe motiv for As voldshandlinger, men antar at de har sammenheng med mangelfull impulskontroll, særlig under påvirkning av alkohol som i dette tilfellet. Mot en slik bakgrunn er det lite rom for å vektlegge konkrete formildende omstendigheter selv om retten vil nevne at A, som har begrensede intellektuelle ressuser og klare mangler i personlighetsutviklingen, fra første stund har erkjent straffeskyld og påtatt seg ansvar for det som har skjedd. As somatiske sykdommer er ikke av en slik karakter at han er soningsudyktig.
De sakkyndige har konkludert med at A har mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Retten er enig i denne vurdering og finner dessuten at det på det nåværende tidspunkt ville ha foreligget en betydelig fare for gjentagelse av alvorlige voldshandlinger dersom A ikke hadde vært i fengsel. Han er tidligere dømt for trussler med våpen og voldshandlinger, senest ved Holt herredsretts dom av 20. desember 1991. Retten vil heller ikke se helt bort fra at det kan være fare for gjentagelse av voldshandlinger også på det tidspunkt A løslates, trolig i en alder av nærmere 70 år. På den annen side lider A av sukkersyke og hjertekrampe samtidig som hans allmentilstand må karakteriseres som dårlig. Det er grunn til å anta at hans helsetilstand vil forverre seg fremover mot løslatelsen med den følge av gjentagelsesfaren også av den grunn reduseres. Mot en slik bakgrunn antar retten at det vil være i best samsvar med Høyesteretts praksis ikke å ta sikringspåstanden til følge, selv om retten på dette punkt er i tvil.
Det er nedlagt påstand om at A dømmes til å tåle inndragning av drapsvåpnet, et Winchester haglgevær. A har akseptert dette. Påstanden tas til følge, jfr. straffeloven §35 sammenholdt med §37d første ledd.
Det er videre nedlagt påstand om at A dømmes til å erstatte C skade av ikke-økonomisk art med kr 50.000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5. A har ikke hatt innvendinger mot erstatningskravet. Retten - de tre juridiske dommere - tar påstanden til følge og fastsetter erstatningen skjønnsmessig til kr 50.000,-.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Under henvisning til straffeprosessloven §437 siste ledd er retten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de uttrukne lagrettemedlemmer - kommet til at saksomkostninger ikke bør pålegges. A skal sone en lang fengselsstraff og dessuten betale et betydelig erstatningsbeløp.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første ledd, §233 første ledd, jfr. §49, §260 første og tredje ledd og vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd og §24 første ledd 1. punktum - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 12 - tolv - år, som er en fellesstraff med Holt herredsretts dom av 20. desember 1991, jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i fengselsstraffen fragår 272 - tohundreogsyttito - dager for utholdt varetekt.
2. Påstanden om sikring tas ikke til følge.
3. A dømmes til å tåle inndragning av et Winchester haglgevær, jfr. straffeloven §35 sammenholdt med §37d første ledd.
4. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art til C med 50.000 - femtitusen - kroner, jfr. skadeserstatningsloven §3-5.
5. Saksomkostninger idømmes ikke."