LA-1993-1001
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-31 |
| Publisert: | LA-1993-01001 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr 92-02653 A, gitt saksnr A92-02081 - Agder lagmannsrett LA-1993-01001. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Sigurd Dalene, Skien (Prosessfullmektig: Adv. Jon I. Lunde, Porsgrunn). Motpart: 1. Odd Ivar Thomasrud, Gressvik (Prosessfullmektig: Adv. Lars Skjelbred, Skien). Motpart: 2. Kåre Andersen, Skien (Prosessfullmektig: Adv. Nils Juel, Ulefoss). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, lagmann Ola Rygg, lagdommer Trude Sæbø |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §74, §180, §64, §65, §69, Odelsloven (1974) §75 |
Kjæremålet gjelder spørsmålet om avvisning av et intervensjonssøksmål.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 22. oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
1. Sak A92 - 02081: Intervensjonssøksmål fra Sigurd Dalene, avvises.
2. Sigurd Dalene dømmes til å betale saksomkostninger til Kåre Andersen v/ adv Juel med kr 1000,- ettusen 00/100 - og Odd Ivar Thomasrud v/adv. Skjelbred med kr 1500,- femtenhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Sakskomplekset er redegjort for i byrettens kjennelse. Det vises derfor til denne. I korthet gjelder saken gnr 246 bnr 9 i Skien. Kåre Andersen har i dag hjemmel til denne eiendommen. Sigurd Dalene har reist løsningssak ved stevning av 27. desember 90 (for oversiktens skyld betegnet som sak nr 1) mot Kåre Andersen og den tidligere eieren Ragnhild Thomasrud. Ved odelstakst av 27. november 1991 ble løsningssummen satt til kr 355000,- Det er begjært overtakst for lagmannsretten. Denne er foreløpig stanset.
Odd Ivar Thomasrud har også reist sak om odelsløsning av eiendommen gnr 246 bnr 9 i Skien ved stevning av 31. mars 1992, (sak nr 2).
Kåre Andersen har erkjent Odd Ivar Thomasruds odels- og løsningsrett, og disse partene har nedlagt felles påstand om at Kåre Andersen skal tilpliktes å utstede skjøte til Odd Ivar Thomasrud mot løsningssum kr 355000,-
Sigurd Dalene meldte seg som hjelpeintervenient i sak nr 2 7.5.1992.( Sak nr 3). Dette ble avvist ved kjennelse av Skien og Porsgrunn byrett. Denne er ikke påkjært. Sigurd Dalene reiste deretter 24. september 1992 intervensjonssøksmål etter tvistemålsloven §74 mot Kåre Andersen og Odd Ivar Thomasrud. (Sak nr 4).
Thomasrud påstod at dette søksmålet måtte avvises, og Thomasrud tok ut stevning mot Sigurd Dalene i medhold av tvistemålsloven §69 for det tilfelle at Dalene skulle få medhold i intervensjonssøksmålet, (sak nr 5). Thomasrud har også 24. mai 1992 reist intervensjonssøksmål i den sak som Sigurd Dalene først anla mot Kåre Andersen, sak nr 1, (sak nr 6). Dette søksmål har Sigurd Dalene påstått avvist på grunn av litispendens.
Skien og Porsgrunn byrett har behandlet spørsmålet om Sigurd Dalenes intervensjonsrett, dvs om intervensjonssøksmålet av 24. september 92 (sak nr 4) skulle avvises. Det er denne kjennelse som kjæremålet gjelder. Partene var enige om at dette skal avgjøres før eventuell hovedforhandling berammes. Opprinnelig var det berammet felles hovedforhandling for samtlige søksmål i mai 1993.
Den kjærende part, Sigurd Dalene, har ved sin prosessfullmektig, advokat Jon I. Lunde, i hovedsak anført: Kjennelsen fra Skien og Porsgrunn byrett må omgjøres fordi den bygger på feil lovanvendelse, bevisbedømmelse og subsidiært feil ved saksbehandlingen.
Den kjærende part bestrider Thomasruds rett til å løse odelsgodset fra Kåre Andersen, og ønsker å få prøvet om Thomasrud overhodet har løsningsrett. Lagmannsretten forstår anførselen slik at Dalene mener de to motpartene har akseptert at Dalene selv har løsningsrett. Det foreligger derfor ikke litispendens.
Det "krav... saken gjælder", jf tvistemålsloven §74, er for begge parter Thomasruds rett til skjøte iht odelsloven regler. Fastsetting av beløpet kommer i tilegg dersom løsningsretten er til stede, og Dalene har heller ikke noe rettslig grunnlag for å tre inn i en avtale mellom Thomasrud og Andersen når det gjelder kjøpesummen.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Sigurd Dalenes intervensjonssøksmål i sak nr 92-02653 A, gitt saksnr A92-02081, tillates fremmet.
2. Sigurd Dalene tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett.
Kjæremotpart nr 1, Odd Ivar Thomasrud, har ved sin prosessfullmektig, advokat Lars Skjelbred, i hovedsak gjort gjeldende:
Byrettens kjennelse er riktig både med hensyn til begrunnelse og resultat. Dalenes krav bygger på at han har odelsrett til eiendommen. Det har han allerede anlagt sak om, sak nr 1. I intervensjonssøksmålet anføres fra Dalenes side at Thomasrud ikke kan begrense løsningssaken til "Øykollstykket". Dette endrer ikke vurderingen. Det er vist til Eckhoff, Sivilprosess kap 4 §29, Litispendens, IV pkt B, 80 hvor det gis uttrykk for at angående en individuelt bestemt rettighet kan det ikke anlegges to forskjellige saker selv om det faktiske grunnlag som påberopes er forskjellig.
Når det gjelder fortolking av tvistemålsloven §74, er "den ting eller ret, saken gjælder" definert i påstanden. Det er vist til anførsel i prosesskrift av 27. mai 1993. Det heter i dette prosesskrift at hvis Dalene vil opprettholde intervensjonssøksmålet, innebærer det at han må betale løsningssum på kr 355000,- til Andersen og Thomasrud. Dalenes påstand oppfyller ikke kravet etter loven fordi verdifastsettelsen ikke er tvistegjenstand.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes
2. Odd Ivar Thomasrud tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Kjæremotpart nr 2, Kåre Andersen har ved sin prosessfullmektig advokat Nils Juel gitt uttrykk for at byrettens begrunnelse og resultat er riktig og er forøvrig enig i det som er fremholdt av kjæremotpart nr 1. Han har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes
2. Kåre Andersen tilkjennes saksomkostninger
Lagmannsretten ser saken slik: Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn byretten i det man finner at intervensjonssøksmålet må tillates fremmet.
Realiteten i sakskomplekset er retten til å løse eiendommen gnr 246 bnr 9 i Skien på odel. Det er fra den kjærende part hevdet at denne saken, sak nr 4, bare gjelder spørsmålet om Odd Ivar Thomasruds rett til å løse eiendommen på odel, ikke den kjærende parts egen rett, da denne ikke er bestridt.
Den kjærende part har neppe adgang på generelt grunnlag å anlegge sak for å bestride Thomasruds odelsrett. Den rettslige interesse må i utgangspunktet knytte seg til hans egen rettslige adgang til å overta gården på odel. I prosesskrift av 18. mai 1993, mens saken stod for byretten, ble også fra Sigurd Dalenes side gitt uttrykk for at sakens realitet dreier seg om hvorvidt det er Thomasrud eller Dalene som skal gis rett til hjemmelen til eiendommen. Påstanden er også i samme prosesskrift endret blant annet til at Kåre Andersen dømmes til å utstede skjøte til Sigurd Dalene. Lagmannsretten bygger derfor på at Dalene krever retten til eiendommen selv som grunnlag for intervensjonssøksmålet.
Når det gjelder vilkårene i tvistemålsloven §74, er "saken" i tvistemålsloven §74 forstand løsningssaken mellom Thomasrud og Andersen, som Dalene står utenfor. I følge Schei: Tvistemålsloven I 179 - 180 er §74 å forstå slik at intervensjonssøksmål også kan rettes bare mot den ene av sakens parter slik at Dalenes påstand her må aksepteres.
Dalene antas i utgangspunket å ha en valgrett når det gjelder måten han vil gjennomføre sitt løsningskrav på. Han kan vente til Andersen eventuelt har overført eiendommen til Thomasrud og så kan han deretter trekke inn Thomasrud som ny saksøkt i den løsningssaken som er stanset, jf tvistemålsloven §65 første ledd tredje punktum. Som alternativ til dette antas han å kunne reise intervensjonssøksmål etter tvistemålsloven §74.
Den løsningssak han har anlagt mot Andersen, sak nr 1, er etter lagmannsrettens mening ikke til hinder for dette. Den saken gjelder spørsmålet om Dalene har løsningsrett i forhold til Andersen. Intervensjonssøksmålet er basert på at han i forhold til begge motparter vil kreve eiendommen overført til seg. Tvisten i sakskomplekset gjelder med andre ord hvem som har best odelsrett av Dalene og Thomasrud. Dette er, slik lagmannsretten ser det, og i motsetning til byrettens syn, en annen tvistegjenstand enn spørsmålet om Dalene har løsningsrett i forhold til Andersen, sak nr 1. Uansett utfall av intervensjonssøksmålet vil Dalenes egen løsningssak mot Andersen bli uaktuell når det foreligger rettskraftig dom, idet prioritetstvisten mellom Dalene og Thomasrud da vil bli avgjort. Dalenes løsningssak mot Thomasrud blir også uaktuell i det tilfellet at intervensjonssøksmålet tillates fremmet. Lagmannsretten kan derfor ikke se at det vil kunne bli avsagt to bindende avgjørelser om ett og samme krav. Det oppstår med andre ord ikke litispendens, jf tvistemålsloven §64, om intervensjonssøksmålet fremmes.
Det kan ikke ses å ha betydning at Andersen og Thomasrud har avtalt en minnelig løsningssum. §74 ordlyd "... den ting eller ret, saken gjælder" må her anses å være odelsretten til eiendommen. Hvis Dalene vinner frem i intervensjonsspørsmålet og deretter avstår fra å gjennomføre odelsløsning, får odelsloven §75 anvendelse.
Lagmannsretten kan ikke se øvrige grunlag for å avskjære intervensjon i dette tilfellet, og finner derfor at vilkårene for intervensjonssøksmål etter tvistemålsloven §74 foreligger.
Kjæremålet tas etter dette til følge.
Den kjærende part har etter dette fått medhold og bør i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes saksomkostninger. Omkostningsoppgaver er ikke inngitt. I mangel av dette settes erstatningen for saksomkostninger til byretten til kr 1000,- og lagmannsretten til kr 750,- som kjæremålsmotpartene må betale in solidum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sigurd Dalenes intervensjonssøksmål i sak nr 92 - 02653 A, gitt saksnr A92 - 02081, tillates fremmet.
2. Kåre Andersen og Odd Ivar Thomasrud dømmes til å betale til Sigurd Dalene kr 1750 - ettusensyvhundreogfemti - innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.