LA-1993-109
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-09 |
| Publisert: | LA-1993-00109 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr.: 92-00759 - Agder lagmannsrett LA-1993-00109 |
| Parter: | Statsadvokat Per Halsbog, Skien mot A (Forsvarer: Adv. Terje M. Andersen, Fredrikstad). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø. 2. Eks.ord. lagdommer Hans Jacob Hallvang med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171, §168, Straffeprosessloven (1981) §437 |
År 1993 den 8. mars kl. 10.15 ble rett satt i Tønsbergs Arbeiderforening, Vestfold lagsogn.
År 1993 den 9. mars fortsatte forhandlingene.
Det ble avsagt slik dom:
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 4. januar 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"Straffeloven §171 nr. 1, for mot bedre vitende for påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet å ha anmeldt en straffbar handling, som ikke er forøvet, eller å ha foretatt noe, som tilsiktet å vekke mistanke om, at en sådan var forøvet, ved at hun søndag 24. mars 1991 ca kl. 03.30 i X sentrum, meldte til politioverkonstablene Morten Skarpaas og Petter Svendsen at hun ca kl. 02.00 samme natt i - - -gaten i X ble slått i svime av en ukjent mannsperson og rispet på begge armer, hvorefter hun ble frastjålet sin svigerinne Bs minibankkort som hun ved anledningen disponerte for å foreta uttak for B, enda hun visste at noen straffbar handling ikke var begått mot henne. Tiltalte ble ved Tønsbers byretts dom av 17. september 1992 dømt overensstemmende med likelydende tiltalebeslutning av 6. april 1992. Straffen ble satt til fengsel i 6 - seks måneder -, som ble gjort betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt en ubetinget bot på kr 5.000,- - kronerfemtusen 00/100 -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager. Saksomkostninger ble ikke idømt.
Dommen ble forkynt for tiltalte 6. oktober 1992, og hun fremsatte rettidig rettsmiddelbegjæring av 6. oktober 1992, hvor hun prinsipalt begjærte fornyet behandling av saken ved lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 18. november 1992: "Lagmannsrettsbehandling tillates"."
A er født xx.xx.1966. Hun bor i - - - 5, Y, og er for tiden permittert fra stilling som kjøkkenassistent. Hun er skilt og forsørger ett barn. Hun får utbetalt ca kr 8.500 i måneden etter skattetrekk, og har ingen formue. Utover grunnskolen har hun ettårig grunnkurs på Østfold maritime videregående skole.
Hun er tidligere ustraffet.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen. 3 Tiltalte var den 23. mars 1991 på besøk hos sin bror og hans samboer, B, på Z. Litt før midnatt, etter å ha konsumert noe alkohol, fant tiltalte og B ut at de ville ta en tur på byen. De ble kjørt til X sentrum av en venninne av B, som etterpå dro hjem. De to damene var sannsynligvis innom et par serveringssteder i X før de havnet på restaurant Vægteren. B hadde ingen penger med seg, og ble påspandert av tiltalte. Da det nærmet seg stengetid, syntes B det var for galt at hun skulle bli påspandert hele kvelden. Hun hadde med seg sitt minibankkort, og hun og tiltalte ble enige om at tiltalte skulle gå til DnB's minibank tvers over gaten for Vægteren og ta ut kr 400, som de skulle bruke til drosje hjem. Ifølge tiltaltes forklaring ble koden til bankkortet skrevet på håndbaken hennes. B har i retten ikke kunnet huske dette, men antar at det må være slik. Tiltalte har forklart at hun forlot Vægteren ca kl. 02.00 og gikk over - - -gaten til DnB's minibank. I retten har hun ikke kunnet si sikkert om hun hadde rukket å stikke kortet inn i automaten eller ikke før hun fikk et slag i hodet bakfra. Til politiet har hun forklart at hun hadde stukket inn kortet og tastet koden, men ikke rukket å taste inn noe beløp. Hun mener at hun deretter ble dradd eller båret inn i baksetet på en bil og kjørt av gårde. Hun er ikke sikker på om det satt en eller to personer foran i bilen. Det neste hun husker er at hun lå på bakken på brygga - hun hørte vannet skvulpe. En mann med langt hår satt over henne og spurte etter bankkoden. Han rispet henne i venstre underarm, og sa han ville skjære av armen hvis han ikke fikk koden. Hun holdt over den skrevne koden med den andre hånden, og mannen rispet henne så i høyre underarm, og må ha fått tak i koden. Ransmannen eller mennene forsvant, og det neste hun husker er at hun så en rød bil med parklysene på. Hun begynte å gå, og kom til en bensinstasjon. Hun har i retten anslått at det tok 10 - 15 minutter fra hun ble alene til hun var på bensinstasjonen. Der traff hun en sikkerhetsvakt, og ba ham ringe etter drosje, da hun ville hjem til broren. Han ringte imidlertid til politiet, som kl. 03.25 fikk melding om at en kvinne var kommet til Texaco-stasjonen i - - -gate og hadde opplyst at hun var overfalt.
Det er i retten dokumentert at det angjeldende natt ble foretatt 10 uttak i DnB's minibank i - - -gaten på Bs konto. Det første uttak skjedde kl. 02.23 og var på kr 2.000. Videre ble det fortatt 9 uttak på kr 100 hver gang med få minutters mellomrom, det siste kl. 02.45. Kl. 02.37 ble det foretatt en saldoforespørsel, og kl. 02.46 ble det opplyst at kontoen var tom. Det blir registret i minibanken hver gang en kode blir tastet inn, selv om det ikke blir tastet inn noe mer.
I DnB's minibank ble det i dette tidsrom foretatt ett annet uttak, nemlig kl. 02.39 av C. C har som vitne i retten forklart at da han kom til minibanken, var det ingen kø der. Da han var ferdig med uttaket og snudde seg forå gå, sto det en kvinne der, som så ut til å vente på tur. Kvinnen var iført noe hvitt på overkroppen. Det skal bemerkes at det kl. 02.41 ble gjort uttak på Bs konto. Tiltalte var den aktuelle kvelden iført hvit pologenser, som kunne sees under den jakken hun hadde utenpå.
Videre har vitnene D og E, som denne kvelden hadde vært på diskotek i X, forklart at E skulle ta ut penger i minibanken til drosje hjem. De to gikk til DnB's minibank i - - -gaten. Der sto det en kvinne som, slik jentene oppfattet det, prøvde å få ut penger. Kortet hennes ble puttet inn og kom ut flere ganger. Jentene så ikke om det kom penger ut. De sto der 3 - 5 minutter, men ble så lei av å vente og gikk på skrå over gaten til Z sparebanks minibank, hvor E tok ut penger kl. 02.45. På samme tidspunkt ble det siste uttak gjort på Bs konto, hvor det også var uttak kl. 02.41, 02.42 0g 02.44. D og E har gitt en beskrivelse av kvinnen foran dem ved minibanken som etter rettens syn samsvarer bra med tiltaltes utseende og bekledning den aktuelle kvelden. D har også plukket ut tiltalte ved fotokonfrontasjon.
Retten finner det etter dette bevist at pengene på Bs konto er tatt ut av en kvinne som ligner svært på tiltalte både i utseende og kledesdrakt. Dette stemmer dårlig med tiltaltes forklaring om at hun ble overfalt før hun rakk å gjøre noe uttak. Dersom hennes forklaring skulle være riktig, må ransmannen ha stått i ledtog med en kvinne som var meget lik tiltalte. Dette er lite sannsynlig. Retten viser også til at D plukket ut tiltalte ved fotokonfrontasjonen. Riktignok kan denne kritiseres for så vidt som bildene kunne vært mer like i utformingen, men D gjenkjente tross alt tiltalte som kvinnen fra minibanken.
Retten vil for øvrig bemerke at etter tiltaltes forklaring i retten ble hun truet av overfallsmannen til å opplyse koden forholdsvis kort tid før hun kom til Texaco-stasjonen, hvorfra det ble ringt til politiet kl. 03.25. Uttakene på Bs konto ble påbegynt kl. 02.23, ca en time før dette.
Etter dette finner retten det bevist at tiltalte selv foretok uttakene på Bs konto, og at hennes forklaring til politiet om at hun ble overfalt og fratatt bankkortet før hun rakk å gjøre noe uttak, er uriktig. Retten antar at hun har funnet på historien for å skjule de urettmessige uttakene.
Hvordan tiltalte er blitt påført rispene på underarmene og hevelsen på høyre side av ansiktet, kan ikke retten vite noe sikkert om, ettersom tiltalte ikke har villet forklare sannheten om det som skjedde. Hun kan ha falt eller støtt mot noe, og eventuelt rispet seg i armene for å gjøre historien mer troverdig. Hun kan også ha blitt overfalt senere på natten etter å ha foretatt uttakene i minibanken, men det er i så fall tale om en annen straffbar handling enn den hun har forklart seg om til politiet. Retten finner det bevist at den straffbare handling hun har forklart seg om, ikke har skjedd, og at hun var klar over dette da hun forklarte seg om den til politiet.
Forsvareren har anført at tiltalte ikke har fortatt noen formell, underskrevet anmeldelse til politiet, og at hun da ikke kan straffes etter tiltalen. Retten viser her til Kjerschows kommentar til straffeloven §171 nr. 1, som for så 6 vidt angår forståelsen av "anmeldelse" viser til kommentaren til §168. Det heter her at anmeldelsen ikke behøver å inneholde noen begjæring eller påstand om straff, og heller ikke behøver å ha noen bestemt form eller være underskrevet. Retten finner etter dette at tiltaltes forklaring til politiet om det ran hun angivelig hadde vært utsatt for, må sees som en anmeldelse.
Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §171 nr. 1.
Når det gjelder straffutmålingen, finner lagmannsretten, i likhet med byretten, at straffen i samsvar med påstanden passende kan settes til seks måneders fengsel, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg bør hun idømmes en ubetinget bot på kr 5.000, subsidiært 15 dager fengsel.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §171 nr. 1 til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. I tillegg idømmes hun en ubetinget bot på kr 5.000 - kronerfemtusen -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.